KRÅKSTAD KIRKE

Middelalderkirker er plassert på gamle kultsteder. Kirkestedet var sentral i bygda. Kråkstad ble hovedsognet etter reformasjonen, med kirken og prestegården som geistlig og kulturelt sentrum. Kirken er en av landets eldste, bygd på 1100-tallet (i tiden 1100 - 1250) og ble innviet på St. Paulusdagen den 29. januar; - viet til apostlene Paulus og Peter. Skipet er nær kvadratisk og koret ganske smalt. Murene ca 1,3 meter tykke. Senere fikk kirken takryttere. Den første kirken besto av bare kor og skip, og var uten tårn og uten vinduer, - kun en liten lysåpning, en glugge mot syd. Det var ikke stoler i kirken, og bare mørke jordgulvet. Kvinnesiden var mot nord. Kvinnene skulle beskytte mannen mot troll og onde makter som alltid kom nordfra.

I 1675 ble det rapportert om behov for en oppussing. Murene hadde begynt å revne og det var ikke ufarlig å gå over gulvet. Dessuten hadde kirken hatt besøk av innbruddstyver som hadde ødelagt døren inn til koret og brukket opp kollektbøssen.

Kråkstad kirke er en av to sognekirker. Etter reformasjonen i 1537 ble den hovedkirke.  

Kråkstad kirke Tegnet av Olav Skogseth, Østlandets Blad

Da kommunen overtok kirken i 1882, ble det igjen endringer og restaurering. Inventaret var skiftet ut og kirken fikk et tårn etter modell av Såner kirke (som brant ned i 1996). En noe mindre omfattende restaurering ble gjennomført i 1929 - 1930. Da fikk kirken nye glassmalerier i vinduene i skip og kor, laget av Per Vigeland. Maleriene er gitt som en gave fra Laura Brække rundt 1950.
 Den gamle og enkle døpefonten i kleberstein er fra middelalderen og står nå i Siggerud kapell. Den ble noe skadet under brannen i 1801, men er omhyggelig restaurert og pusset opp ved hjelp av kulturmidler. Døpefonten i Kråkstad kirke er i granitt og av nyere dato, gitt i gave for ca 100 år siden. I taket henger en modell av skipet "Edle". Modellen er ca 100 år gammel, og ble gitt til kirken av Knut Vårli i 1980.
Alteret er en kopi av Olavssantemensalet i Trondheim ved Arthur Gustavsen.
Alterbildet er malt i 1882 av Christen Brun (1882) etter en original av Adolf Tidemand, og viser døperen Johannes som døper Jesus. Rundt talerstolen er det malerier som viser de fire evangelistene Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Kirken har ca 200 sitteplasser og er fredet.
Det gamle gravkapellet fra 1908 er forlengst revet.
Kråkstad kirke har endelig fått et nytt orgel (innviet første søndag i advent 2001). Orgelet har kostet 1,7 millioner kroner, og en stor del av dette har menigheten selv samlet sammen. I tillegg har kirken blitt pusset opp utvendig og fremstår nå hvit og fin - så god som ny. 
Se mer: 50 hus i Follo (s94) Av Olav Skogseth, Menighetsbladet nr 1/2002 s2, Kalender 2003 desember, ØB 09.12.2003 s41 (konfirmanter 29.12.1919), 12.04.2003 s37 (interiør 1923), 17.06.2003 s45 (konfirmanter 1928)

Reidun Hjemdal og Aud Turid Remmmem har gjenoppdaget noen perlekranser og et blikkskjold i klokketårnet i Kråkstad kirke. Den spesielle skikken med perlekranser var kortvarig, fra slutten av 1800-tallet til ca. 1900. Fruene har fått perlekransene restaurert og plassert i egne glassmontre. 
Se mer: Folloliv uke 11/2006, Follominne 2006 s 13-15

VÅPENHUSET 

=kirkesvalen eller tårnfoten = tilbygg til kirken hvor våpen ble plassert før man gikk inn i kirkeskipet for å overvære gudstjenesten. Dette var vanlig i kirkeparadenes tid fra 1828 og helt fram til 1847. Det våpenhuset som ble reist i 1854 og revet i 1882 danner i dag basis for Kråkstad-tårnet. I følge Martin Østlid (Kråkstad I) hadde Kråkstad kirke i katolsk tid en søndre og en vestre inngang. Han antyder sannsynligheten av den søndre inngang som mennenes og med våpenhus her på sørsiden. Først i 1713 foreligger sikre opplysninger om et våpenhus ved vestre inngang. Brannen i 1801 raserte kirken såpass at alt trevirke ble borte. Allerede året etter var gjenreisningen fullført. Det gikk bare 53 år før "svalen" ble flyttet som tilbygg til Kråkstad skole. Da kirken i 1882 var gjenstand for en hovedrestaurering, var det å rive ned igjen "svalen" som var satt opp i 1854. I dag danner den basis for tårnet som forøvrig bærer årstallet 1887.

Kråkstad prestegård Tegnet av Olav Skogseth, Østlandets Blad

PRESTEGÅRDEN
Inne i prestegårdshagen står en mystisk BAUTASTEIN av granitt med et innhogget kors. Den antas å være en pilegrimsstein fra tidlig kristen tid. Disse ble plassert på strategiske punkter langs pilegrimsrutene til Nidaros.
Ved folketellingen i 1801 er det registrert 21 personer på prestegården, - de fleste hørte til tjenerstaben. På husmannsplassen var det i alt 26 beboere. Prestegården i Kråkstad hadde rundt år 1880 ni husmannsplasser under seg: Smedsrud, Håbet østre og vestre, Haugen, Myra, Vollebekk nordre, søndre og vestre. I forrige århundre lå det ca 1000 mål jord til gården.

Presteboligen er en prektig embetsbolig på, fredet, restaurert og vedlikeholdt under tilsyn av Riksantikvaren. 14. februar 1770 brant den gamle bygningen etter lynnedslag. Prestefamilien reddet seg så vidt ut. På slutten av 1700-tallet var Hørbye, først far så sønn, prester i Kråkstad fram til 1825. (Begge satt også på stortinget.) Hørbye fikk satt opp ny hovedbygningen i empirestil i 1771. Et typisk eksempel på den tids embetskultur på Østlandet. ( Narvestadhuset på museet i Mysen og kommandantboligen på Vardøhus festning er identiske bygninger. I peisstangen på kjøkkenet er risset inn årstallet 1771.
esten alle materialene kom fra området omkring prestegården. Til og med spikrene i vegger og tak ble smidd i ei smie tilknyttet gården.
Hovedbygningen består av to hus som er bygd sammen til 250m2 i to etasjer. Bare det ene huset har kjeller. Bygningen har 26 rom med i alt 29 vinduer. Prestegårdene huset tidligere arbeidsfolk for alle slag gårdsarbeid. Dessuten var bygningen sentral i bygda, og tjente som losji (hotell) for embetsfolk på gjennomreise. Biskopen hadde alltid et eget rom stående ledig for sine besøk.
I 1882 ble det bestemt at "overflødig eiendom" kunne selges. Det betydde i praksis de 9 husmannsplassene. I perioden fram til århundreskiftet ble disse solgt fra. Kråkstad skole og alle boligene omkring er bygd på Prestegårdens grunn. Omfattende restaureringer i årene 1985 - 1989, - blant annet nytt bindingsverk på sydveggen. En av de i alt 9 ovnene er av myrmalm og støpt ved Odalen Jernstøperi (1770). "Det blå rommet" er også kalt bisperommet (= kontoret). (Den blå fargen holder insektene borte!) Ovnen i "Det blå rommet" er fra Bærums Verk (støpt 1802). Fram til 1. verdenskrig sto det et stort hus i hagen ut mot veien. Siste oppussing av bygningen ble foretatt i 1978.
Konfirmanter fra 1922.
Se mer: Kalender 2006 omslaget

Ved høymesse den 17. mai 1925 ble sogneprest Th. Fretheim innsatt i embetet av konstituert prost N. A. Dahl.
De siste sogneprestene har vært: Brekke (1947 -), ... Andreas Notø, Eivind Larsen, Karl Gervin, Yngvar Nilsen (1992 -) og Kurt Hjemdal (1998 -).
Se mer: Menighetsbladet for Ski og Kråkstad nr 1/2003 s2+6

TELTHUSET
TELTHUS = militært forrådslager, arsenal = lager for våpenteknisk materiell. Muligens det eneste i Follo som har beholdt sin gamle plassering nær kirkestedet. Bygningen er oppført i laftet tømmer og er senere blitt panelt.  VÅPENHUS, kirkesvalen eller tårnfoten = tilbygg til kirken hvor våpen ble plassert før man gikk inn i kirkeskipet for å overvære gudstjenesten. Intet holdepunkt for at stabburet fra 1600-tallet på kirkebakken er bygget i militær hensikt, men sannsynlig at det har vært benyttet til lagring av militært materiell for å avlaste kirketårnet i Ski. Telthuset ble brukt fram til 1882, - da ble utstyret flyttet til kirkeloftet.
Det har flere ganger vært foreslått å flytte bygningen tilbake på linje med stallene. Telthuset ble fredet i 1991 sammen med hovedbygningen.

Telthuset ved Kråkstad kirke Tegning av Olav Skogseth, Østlandets Blad

Slike oppbevaringssteder markerte gjerne et mobiliseringssentrum. Av trafikkmessige hensyn ble huset i 1957 flyttet noen meter i nordvestlig retning. Ottar Opsand sørget for dette. Reparasjonen ble utført av Kråkstad Bruk. Det var i tiden etter 1720 at det ble vanlig å sette opp slike telthus. Tidligere ble militærutstyr oppbevart i kirkene, ofte i samme rom som menigheten var forsamlet. Kirkeloftet kunne egne seg som lagerplass, men i Ski ble tårnet benyttet til formålet. I 1882 ble det flyttet til kirkeloftet? 
(etter to avisartikler i ØB nr. 134 og 29. nov 1957)

Se mer: Follominne 1954-59 s25-41 Omring eksersisen på kirkebakkene, telthus i Follo og forholdet mellom krigsmakten og kirken Av Erling Strand, Menighetsbladet for Ski og Kråkstad nr 4/2002 s2,

[Til toppen]     Siden er sist oppdatert: 07.02.07   <<= Tilbake en side