Kråkstad / Glenne
Her kan du se et kart 11 over området
- Kråkstad-sangen
- er skrevet av Anton Schou. Teksten
kan du se her.
- Grønlia
- =Vaal Plads (Grønlien) 260 m SØ for Stensrud. Plassen
tilhørte Vål. Her bodde i 1865 Torkild Amundsen med kone,
4 barn og svigermor.
- plass
- =Vaal Plads (Lier) Her bodde i 1865 Peter Eriksen med
kone, datter, svigersønn og en "innerst" fra
Kråkstad. Plassen tilhørte Vål. Plassen er nedlagt
og hustuften knapt synlig i skogkanten.
- Vål
- Vaal betyr "ryddet ved å brenne skog". Vål var
kirkegods i middelalderen, og lensmannsgård fra 1820.
Gården var en tid eid av kompanisjef, kaptein Blichfelt.
Han var stortingsmann og formann i matrikkelkommisjonen.
Familien Navestad overtok gården i 1903.
To gravhauger og to gravrøyser fra jernalder ved
gårdsveien 500 m V for våningshuset.
- Gabriels kapell
- lå 100 m SV for Vallebekk. Stedet heter Gabrielsbråten,
og her skal det være spor etter en kirke fra det 11. eller
12. århundre. Denne kirken (kapellet) var oppkalt etter
engelen Gabriel. Da Kråkstad kirke ble bygget, ble Gabriels
kapell revet, og steinen brukt ved oppføringen av den
nåværende kirken.
Dette er vel bare en legende. Lite trolig at et kapell har
vært plassert slik i terrenget. Stedet er mest sannsynlig
et forlengst nedlagt bruk, der en av eierne har båret
navnet Gabriel. Skogbunnen i området tyder på tidligere
dyrket mark.
- Oldtidsgravene
- Løsfunn i Kråkstad
- Se: Follominne 1952-53 s 40-41
- Haugsten
- med gravhaug fra jernalder 200 m S for våningshuset
på gården.
- Gryteland lille
- eller Nord-Gryteland var fullgård og kirkegods fra
middelalderen, og tilhørte Halvardskirken i Oslo; men ble
senere lagt til klokkeren i "Vår Frelsers kirke",
som hadde bygselretten. Brukerne kan følges fra omkring
1700.
Se mer: Bygdebok for Kråkstad I s 32.
- Gryteland store
- ble trolig ryddet tidlig i yngre jernalder (500-600 e.
Kr). Funn av jordbruksredskaper tyder på bosetting allerede
for mer enn 4000 år siden. Se mer:
- gravrøyser
- fra jernalder; 700 m og 270 m ØSØ for store Gryteland;
og ei 130 m SSØ for Bernhus.
- Bernhus
- en idyllisk plass i skogen (foto).
- steinsetting
- (nr 18 på kartet) ved Bernhus i prestegårdsskogen, på
militært område. En ring av 9 store kampesteiner. Et
sjeldent gravminne.
Her et foto (Anne-Sophie Hygen fra boka Kulturminner og
skogbruk) som viser en annen steinring uten
forstyrrende vegetasjon.
- hulvei
- Det er funnet spor etter en hulvei over Harestad >
Glenne > Bernhus.
- gravfelt
- 8 hauger fra jernalder 460 m V for Vål.
- Glenne N
- var en ødegård som hørte under Kråkstad Prestegård. I
1761 fikk klokker Nicolai Behmer bygselbrev på gården. Se mer:
- Haugen N
- Gunnarsrud
- tidligere bruk Ø for og inntil E18; 550 m V for Kråkstad
kirke. I dyrket mark minst 10 utpløyde rundhauger fra
jernalder. De trer klart fram på flyfoto over området.
Når jordet pløyes og harves, sees disse haugene som små
steinrike forhøyninger.
- Haugen S
- med en gravhaug fra jernalder 2 m S for våningshuset på
gården.
- Vallebekk N
- med en gravhaug fra jernalder 12 m VNV for våningshuset
på gården.
- Vallebekk
- med en rundhaug fra jernalder 100 m ØSØ for
våningshuset på gården.
- Glenne Ø
- gravhaug fra jernalder N for Glenneveien 150 m NNV for
våningshuset.
- Glennemåsan
- Kråkstad-bønder sør i bygda hadde et torvstrølag med
rettigheter både på Glennemåsan og Bjerkemåsan.
Se mer: Glimt fra bygdemiljøet s162-165
Torvstikking - torvstrølag Av Svein B Lie
- Dyrerud
- Driftsbygning fra 1924. Bryggerhusdelen er lafta, og
inneholder også drengestue. I bryggerhuset er det støpt
golv, og her stod bakerovnen. Denne delen er fra
1800-tallet.
- gravhauger
- (nr 19 på kartet) 10 hauger i havnehagen til Kråkstad
prestegård N for Bjastadkrysset på E18. Disse utgjør
hoveddelen av en gravhaugrekke fra Hanselunden i SØ til
Hesteskoen i NV. Mange hauger på nåværende åkerjord er
tidligere pløyd ned.
- Bjastad
- har en rundhaug fra jernalder 270 m SSV for våningshuset;
og fem rundhauger fra jernalder 135 m SV for våningshuset
og 220 m NØ for Glenne.
I perioden 1915-1924 er Petter Schou eier av gården.
Se mer: ØB 30.04.2003 s49
- Granhøy
- med en gravhaug 400 m V for husene.
- steinsetting
- (nr 20 på kartet) av 8 mindre "kampesteiner" og
gravhaug S for veikrysset Glenneveien /Bjastadveien (flyfoto).
- Sagatun
- gård var tidligere under Sigtun. Anna Hansen og Albert
Kristoffer Juelsen eide Sagatun i 1916-1922 for senere å
kjøpe Sørli.
Se mer: Slektsveven nr2 2002 s6 om fam
Juelsen
- Bedehuset
- Anna Hansen og Albert Kristoffer Juelsen betydde mye for
det kristne miljøet i Kråkstad. Kristoffer gav bort tomt
og materialer slik at menigheten kunne bygge både Bedehuset
og Zoar i Kråkstad, som begge fortsatt er i drift.
Se mer: Slektsveven nr2 2002 s6 om fam
Juelsen
- telefonsentralen
- (foto) i Parkbakken er
typisk for 1970-årene. Sentralen regnes derfor som
verneverdig og skal vedlikeholdes for framtiden.
- Kråkstad Aldershjem
- I Sigtunholtet (ca 30 mål) sentralt i Kråkstad har
kommunen fra 1937 hatt et prektig bygg for sine eldre. I
1982 ble det innviet en ny fløy med bl a 13
hybelleiligheter, hvorav to er beregnet på ektepar.
Kommunearkitekt Kåre Ellefsen tegnet bygget, og Bodil Dahle
var bestyrer.
Se mer: ØB 16.09.82
- Kråkstad Samfunnshus
- ble innviet i oktober 1956 med fylkesmann Trygve Lie (FNs
første generalsekretær) i spissen for mange innbudte
gjester. Se mer:
- Kråkstad gård
- er jordbrukseiendommen som tilhørte kirken. Gården ble
solgt til tidligere forpakter Leif Skuterud rundt
1990.
- Kråkstad kirke
- Tur nr 5 i Turbok for Ski anbefales. Mer om Kråkstad kirke og det
tilhørende telthuset,
og med Kråkstad prestebolig
som nærmeste nabo.
- Kråkstad skole
- Mer om Kråkstad skole.
- E18 / Kråkstadveien
- =Kråkstad-chausseen. Ved midten av 1800-tallet ble
Fredrikshaldske hovedvei avløst av Mosseveien som var ført
fram nordfra, - i første omgang til Vinterbro i Ås. I
årene 1857-60 ble Kråkstadveien, våre dagers E18, anlagt
herfra over Nygård til Asper bru. Videreført til Østfold
grense i 1860-62; - i første omgang med en bredde på 8,5
alen (=vel 5 m).
Veien er utvidet og omlagt en rekke ganger, og gitt
bæreevne for vogntog opptil 50 tonn. Inngår som stamveg i
den internasjonale ruten fra Stockholm over Ørje til Oslo.
Da jernbanen sørover ble anlagt i 1878, fikk Kråkstadveien
kryssing i plan ved Holstad. Etter mange problematiske år
med bommer og tog-passeringer går nå jernbanesporet under
E 18.
Se mer: Follominne 1990 s172-179
Utviklingstrekk i lokalvegnettet i Follo Av Bent Skari
- Tomter
- Harestad Vestre
- eller Øvre. Kongeveien gikk forbi kirken og over
Kråkstadelva(=Mirs) ved Harestad. To gravhauger på
fjell 225-250 m NØ for gården i
"Harestad-lunden"; - 15 m mellom haugene. Den
største av disse kalles Kongen, og har en diameter på 13
m. Ved en tilfeldig graving i denne haugen ble det funnet to
små leirkar og rester av tre andre. Dessuten ble det
funnetto små stykker av en bennål og en glattestein.
Funnet tilhører eldre jernalder.
- Harestad Ø
- ble utskilt fra den store sentrumsgården Oppsal en gang i
yngre jernalder (600-800 e Kr), men gravminner og funn viser
bosetting lenge før denne tid. Se mer:
- Harestadbakken
- - skibakke som i mars 1951 fikk innviet sin nye
flombelysnig; utført på dugnad og lysstolpene gitt av
interesserte gårdbrukere.
- Opsahl
- med en gravhaug 700 m SSV for våningshuset. En
potetkjeller er bygd inn i N-siden. To gravhauger 220 m SSV
for våningshuset.
På gården finnes to signerte fotografier fra Roald
Amundsens sydpolferd i 1911. De er gjeve gaver fra den
tidligere gårdsgutten gjennom sju år på Opsahl, den
lengstlevende fra polferden, Jørgen Stubberud.
Da Anna Gryteland fylte 80 år, hadde Hermann Sæther en
lengre artikkel i ØB om hennes liv på Opsahl gård. Se ØB
23.12.76
Mathilde "Tilla" Karlsen fikk Kongens
Fortjenstmedalje og Norges Vels medalje etter 60 år som
budeie på Opsahl gård!
- Snekkerskolen
- Arbeidsskolens forløper var snekkerskolen fra 1932. Det
året tilskrev 21 arbeidsledige ungdommer i Kråkstad
kommunestyret om å sette i gang arbeid for den
arbeidsledige ungdommen så snart som mulig. Kommunestyret
bemyndiget skolestyret til å igangsette et 24 ukers kurs i
snekkerlære for konfirmert ungdom i den gamle skolestua på
Bjerke skole. Formålet var å lære bygdas ungdom opp til
nevedyktighet og selvhjulpenhet. I 1935 flyttet
snekkerskolen til den nye bygningen mellom Samfunnshuset og
Pleiehjemmet, som i dag er blitt hus for barnehagen.
Snekkerskolen var 1-årig med mulighet for et 2.
påbygningsår. I 2. etasje var det husmorskole/ husstell /
skolekjøkken for jentene.
|