- Gryteland store
- ble trolig ryddet tidlig i yngre jernalder (500-600 e. Kr). Funn
av jorbruksredskaper tyder på bosetting allerede for mer enn 4000
år siden. Gryteland ble for rundt 1500 år siden fra en
opphavsgård som skal ha vært utgangspunkt for en betydelig del av
gårdsbosettingen i Kråkstad.
Det gammelnorske navnet var Grytuland. Førsteleddet kommer av
elvenavnet Gryta, avledet av grjot, = grus.
Våningshuset antas å være fra slutten av 1600-tallet. Det ble
bygd som toetasjesmidtkammerbygning i laftet tømmer og med åpen
svalgang. Senere er svalgangen blitt innebygd.
(Tegning Olav Skogseth ØB)
Se mer: ØB 15.01.00, M Østlid: Kråkstad Bygdebok I, Terje
Schou: Ski og Kråkstad I og II
- Glenne N
- var en ødegård som hørte under Kråkstad Prestegård. I 1761
fikk klokker Nicolai Behmer bygselbrev på gården. I 1863 ble
gården delt i to bruk - søndre og nordre.
I 1930 kjøpte Konrad Bjerke (født 17. apr 1899) gården Glenne etter sin far
Svend Wilhelm Bjerke (1872-1947). Konrad Bjerke var var en kjent mann i bygda,
og de fleste de fleste hadde noe med han å gjøre da han var filialbestyrer i
Kråkstad og Ski Sparebanks filialer i Kråkstad, Bru, Fjeld og Langhus.
Sønnen, Svenn Johan Bjerke, er er i dag eier av gården, og har bl a i
samarbeide med Oldsakssamlingen restaurert flere gravhauger på eiendommen.
Rundt 1990 begynte Bjerke å restaurere det gamle kulturlandskapet. Området
består av morenegrus og ligger 150 m NNV for våningshuset, N for
Glenneveien. Gravhaugene er fra jernalderen (500 f Kr - 1000 e Kr). En skigard
i gammel stil setter en flott ramme om hele området, som er tilsådd med
gras. Ei informasjonstavle i stein forteller turgåere om gravhaugene. På
1920-tallet sto gravhaugfeltene i fare for å bli grustak for veiutbygging,
men takket være beplantning av epletrær ble områdene betraktet som hage, og
unngikk derved ekspropriasjon.
Se mer: ØB 27.10.97 og 15.06.00
- Kråkstad samfunnshus
- ble innviet i oktober 1956 med fylkesmann Trygve Lie (FNs første
generalsekretær) i spissen for mange innbudte gjester. Blant andre
ordfører Hartvig Svendsen fra Ski, ordfører Brevig fra Vestby,
residerende kapellan Hans Ihlen Nistad, banksjef Knut Christophersen
fra Kråkstad & Ski Sparebank, som hadde ytt et lån på 250 000
kr. Fra Kråkstad stilte bl a ordfører Johannes Bieltvedt,
varaordfører Erling Nøkleby, Ottar Oppsand, kontorsjef Anton
Klynderud og Kaspara Mørk.
Samfunnshuset er tegnet av arkitekt Mons Løvfall fra Mysen. Bygget
er på nesten 1500 m2 og inneholder bl a forsamlingssal med scene-rom godkjent
for riksteater, møterom, kommunestyresal, kontorlokaler, kjøkken
og vaktmesterleilighet. Utsmykningen av kommunestyrets sal er
vakker, og det store, malte trerelieffet i vestibylen, av et
bondebryllup utført av Dagfinn Werenskiold er helt spesielt og er
en gave fra bygdefolket. Totale kostnader var 930 000 kr med
inventar, film- og sceneutstyr; - et løft for ei lita bygd med 1600
innbyggere.
1. april 1964 gikk Samfunnshuset inn i felleskommunen uten gjeld
eller heftelser, og ble i mange år benyttet som kommunestyrelokale
og som representasjonshus bl a for utenlandsbesøk for den nye Ski
kommune, som også i dag har kontorlokaler i huset.
I 1982 foreslo Finn Thoresen fra Fremskrittspartiet å selge Kråkstad Samfunnshus til private for å spare 250
000 kr på kommunens driftsbudsjett. Dette forslaget vakte
bestyrtelse i Kråkstad og blant
brukerne av huset; - og ble aldri vedtatt!
I 1998 toppet misnøyen med utleie, drift og cateringvirksomheten
på Kråkstad Samfunnshus
seg. Leie- og arbeidsforhold ble avsluttet, og kommunen overtok det
hele og fulle ansvar for samfunnshuset. De etterfølgende år ble
bygget modernisert og pusset opp med vesentlig bruk av lokal dugnad.
På festmøtet 17. mai 2001 i Samfunnshuset mottok Pål og
Mette Skrikerud stor heder på vegne av de mange som hadde deltatt
på oppussingen.
Kråkstad Samfunnshus er
et typisk samfunnshus fra 1950-tallet og er ifølge
fylkeskultursjefen absolutt bevaringsverdig.
(fargefoto)
Se mer: ØB 22.10.56, 15.07.70, ??.09.82, 19.02.98
-
Harestad Ø
- ble utskilt fra den store sentrumsgården Oppsal en gang i yngre
jernalder (600-800 e.Kr.), men gravminner og funn viser bosetting
lenge før denne tid.
(Tegning Olav Skogseth ØB)
I middelalderen ble fire gårder skilt ut fra Harestad. Det var
Dyrerud, Hellerud, Sandbakken og Tronsrud. Dyrerud har fremdeles
eget gårdsnummer. Hellerud ble lagt øde etter 1350. Sandbakken og
Tronsrud gikk senere opp i Harestad, men gjenoppstod som egne bruk
på 1800-tallet.
Av de 16-17 gårdene som var i drift på Kråkstad-raet før
Svartedauden vinteren 1349-50, var bare seks i drift omkring 1500; -
og Harestad var en av disse.
Etter en rekke år med forskjellige eiere, fikk Carl Aamodt fra Skiptvet
kjøpt gården i 1918. I 1938 ble gården overdratt til Sigurd
Aamodt, gift med Signe Wenneberg. Deres eldste datter, Kari, giftet
seg i 1956 med Johan Frogner på gården Frogner nordre i Kråkstad.
I 1970 kjøpte Johan Karis odelsgård Harestad. De drev gården fram
til 1989. Johan overtok farsgården, og overdro Harestad til
eldstesønnen, Knut. I dag er det altså 4.generasjon ved Knut
Aamodt Frogner som er eier og bruker av gården Harestad.
Det halvannen etasjes våningshuset er reist i laftet tømmer og
kledd med stående ytterpanel. Den eldste delen antas å være fra
rundt år 1800.
Se mer: ØB 27.10.01, M Østlid: Kråkstad Bygdebok I, Terje
Schou: Ski og Kråkstad I og II.
|
