- varder / veter
- Varder var oppbygd av stein. Både vardene og vetene ble
reist på høydepunkter i terrenget, - lett synlig på langt
hold. Vetene var varselbål reist av brennbart materiale.
Ordet vete kommer av det norrøne ordet veti og betyr tegn,
merke eller varde. Vetene var et varslingssystem som ble
brukt til å mobilisere leidangen. Leidangen var det norske
forsvarssystemet i middelalderen.
 |
|
Foto: Svein Erik Ski |
Vetene var oppbygde bål. Ingen veter er bevart fra
middelalderen, men fra 1700-tallet foreligger det
beskrivelser om hvordan de så ut. I midten ble det reist en
kraftig stokk med høyde på 10 meter eller mer. Rundt denne
ble satt tørre stokker og utenfor dette laget var det et
lag med opptenningsmateriale. Ytterst bestod veten av ett
eller flere lag med reiste stokker som stod tett for å
beskytte den indre kjernen mot fuktighet.
I dag vil stedet der veten har stått, være vanskelig å
oppdage. Dersom veten stod på fjell, vil berget ofte være
skadet av varmen.
Vetene ble anlagt på punkter med god utsikt, som regel på
eller i nærheten av fjell- eller åstopper. Alle vetene
inngikk i en rekke. Et viktig kriterium for beliggenheten
var at bålet skulle være synlig til minst to andre veter i
rekken. Videre måtte veten kunne sees fra alle deler av
bygda.
De eldste historiske belegg om vetene er knyttet til Håkon
den gode (920-960). Vetene ble holdt i hevd over hele landet
til begynnelsen av 1800-tallet.
Varder i Ski: Se kartside 21
- varp / verp
- Varp er røyser av småstein eller hauger av kongler eller
kvist. De kan være rene varp eller kastet opp over eller
inn mot en stein som har en karakteristisk form.
Varp ligger som regel i tilknytning til gamle ferdselsveier
i bygda, utmarka eller i fjellet. Enkelte varp er knyttet
til steder der folk ofret til maktene i skog eller fjell for
at man skulle få en god ferd. Andre var lagt slik i
terrenget at folk skulle finne rett vei.
De rene varp finner man i stor grad på flatbygdene og i
skogsterreng der det er få spesielle steiner eller
formasjoner.
Det er ikke foretatt undersøkelser av varp for klargjøre
hvor langt bakover i tid denne tradisjonen går. Bruken av
varp er kjent fra de siste 3-4 århundrene.
- jernbanen
- Jernbanebyggingen i Norge tok til i 1851 da Stortinget
inngikk kontrakt med engelske finansmenn om anlegg av en
jernbane mellom Christiania og Eidsvoll. Hovedbanen ble
åpnet i 1854. Kravet om jernbane til Smaalenenes Amt dukket
opp i 1866 fra Kristian Brandt (stortingsmann for Moss og
Drøbak) og landbruksskolebestyrer J T Landmark. I åtte år
foregikk en heftig debatt om ulike linjevalg.
1. Losby - Børter - Tømmerbråten
2. Skullerud - Fjell - Lysern
3. langs Bunnefjorden - Årungen
4. tverrlinje Ski - Gjedsjø - Tømmerbråten
Ski herredstyre stilte med fem utsendinger til å møte i
stortinget: Holmboe fra Vevelstad, lensmann Colbjørnsen,
ordfører Midtsem, proprietær Drømtorp og proprietær
Ellefsen fra Gjedsjø. Disse stilte med et tilbud om 2000
spesiedaler i kapital, men under forhandlingene høynet de
budet til 5000 spesiedaler, - til dels av egen lomme! Dette
tilbudet gjorde at regjeringen i 1874 vedtok en linje langs
Bunnefjorden med en østre og en vestre linje fra Ski.
Smålensbanens vestre linje ble åpnet i 1879, og østre
linje i 1882. Togene mellom Oslo og Ski stoppet bare på
Oppegård og Bekkelaget og brukte derfor omtrent samme tid
som lokaltogene i dag. Personvognene hadde et utvendig
stigtrinn som konduktøren gikk på når han betjente
vognene. I 1910 gikk det 10 lokaltog mellom Oslo og Ski. Da
jernbanen kom, ble mange mål jord ekspropriert fra
Kapell-Sander for å gjøre plass til jernbanespor og
Kapell-dammen, - den siste for å sikre vannforsyningen til
damplokomotivene.
Hele skjæringen ved Waldemarhøy er tømt i Tussetjern. Alt
er gravd ut for hånd av engelske og svenske rallare.
Jernbanen ble den første tiden mest brukt til transport av
varer.
Jernbanen i Ski: Se kartside
12+15+18+19+30
Se mer: Follominne 1999 s78-87 Fanget av
fremtiden
(Rallaren og miljøet omkring byggingen av
Smaalensbanen) Av Bi Five Magnus
Follominne 1978 s15-23 Jernbanen gjennom Follo - et hundre
år Av Aage Lunde
|