Skogbruk
var fra gammelt av en viktig næring for Kråkstad og Skis
skogbygder. Skurlast og ved gav inntekter til gardsbruket.
Innføringen av oppgangssagene på 1520-tallet førte til at det
ble lettere å utnytte tømmeret. Dette sammen med utenlandsk
etterspørsel gjorde at skogen ble hardt utnyttet. I 1653 var
det 11 slike sager i Ski. Alle var "flomsager" dvs
uten helårsdrift. Bøndene var pålagt å levere tømmer til
kongens sager, og omkring 1590 ble Ski-bøndene saksøkt på
grunn av for små leveranser. I 1685 ble det skåret 311
"storhundre" (=120) bord i Ski.
Drift av sagbruk og salg av skurlast var strengt regulert, og
salg av trelast måtte fra 1622 foregå over byene. Bøndene
hadde ikke anledning til å selge sitt tømmer til andre enn
"byborgere", såkalte sagbruksprivilegier. I 1688,
under Christian V (han med Norsk Lov av 1687), ble det innført
sagbruksprivilegier. I Ski ble 4 sager priviligert: Dal, Bru,
Fjeld og Grønstvedt, med tillatte kvanta på 20-27 storhundre
bord. Fem sager fikk fortsette som bygdesager, mens tre måtte
nedlegges. Etter 1700 ble det etter hvert gitt privilegium til
noen flere sager: Boger, Siggerud, Vevelstad og Haugsbro.
Det var høykonjunktur rundt 1775. Skogen ble uthogd og
tømmeret skipet ut til Holland osv fra bl a Drøbak. Herrene
Anker i Oslo og Ingier fra Oppegård kjøpte opp store
skogområder. Sagbruksprivilegiene ble ikke opphevet før i
1854, men da var det også slutt på eneveldet og vi hadde fått
ny grunnlov.
Enevoldstidens privilegier førte til at mange byborgere samlet
seg rikdommer og kjøpte opp skoger for drift av egne sagbruk.
Denne "plankeadelen" spilte en stor rolle nettopp
under frigjøringen fra Danmark i 1814.
Skogen var ettertraktet og førte til at de store
skogeiendommene (særlig nord i Ski) helt til begynnelsen av
1900-tallet var eid av byborgere.
ØB melder i januar 1926 om mye snø, men likevel stor aktivitet i skogen. De ivrigste trelasthandlerne var Norum og brødrene Endsjø i Ski, Baltzersen og Kjepperud i Kråkstad. I Kråkstad ble det skåret tømmer både ved Kråkstad stasjon og i Skotbu.
- Ski kommuneskoger
- I perioden 1912 til 1917 gjorde Ski kommune sin
forkjøpsrett gjeldende, og store skogområder kom i
kommunal eie.
I 1912 ble Vevelstad gård med Stallerud og Ruud skog på 10 000 mål kjøpt for 250 000 kroner.
I 1916 ble Siggerud gård på 8 000 mål kjøpt for 140 000 kroner.
I 1917 ble Krokhol gård med Fjell og Gjevik på 10 000 mål kjøpt for 2 millioner kroner.
I løpet av fem år satt kommunen som eier av nesten 30 000 mål skog, 5 gårdsbruk, 3 sagbruk og 20 husmannsplasser. Opprinnelig var det 33 husmannsplasser, men 13 ble solgt i forbindelse med finansiering av kjøpene. Kommunen eier plassene Sagstuen, Oksrud, Stallerud V, Kloppa og Hyttenga.
I mai 1925 var 130 elever fra Ski folkeskoles eldste klasser på skogplanting ved Krokhol under ledelse av skogbestyrer Dahl-Jensen. Elevene ble transportert med lastebiler.
På 1950-tallet, da gjelda var nedbetalt, ble Ski kommuneskoger en viktig inntektskilde. Rådhuset, Solborg Aldershjem og kinoen er alle bygd for midler skogen har bidratt med.
Halldor Hildre (f 1917) kom til Vevelstad som skogbrukslærling i 1939. Han giftet seg med Signe Johansen Rønningen (f 1920) fra Drøbak. Han gikk gradene og ble skogbestyrer med bosted Siggerud fram til 1983, da Reidar Haugen (f 20.11.1953) overtok bestyrerstillingen.
I april 1953 førte barns lek med fyrstikker til at ca 50 mål av kommuneskogene på Siggerud ble svidd av. Tre kvarter etter utbrudd fikk Ski skogbrannvesen med leder Arne Karlsrud melding, men gjorde likevel en utmerket jobb slik at skaden ble begrenset.
I 1981 ble det vedtatt å utarbeide en "flerbruksplan" med sikte på allsidige hensyn ved driften. I dag er skogen først og fremst et rekreasjonsområde for innbyggerne i Ski og nabokommunene. - På Ski kommunes nettsted har Reidar Haugen
laget en omtale av Ski kommuneskoger (her en kopi).
Se mer: ØB 04.06.1993 s22-23 (Signe og Halldor), 16.11.1994 s16-17 (Ski kommuneskoger), 21.11.2003 s6 (Skogens konge - Reidar Haugen 50 år) - fløyting
- På 1520-tallet kom oppgangssaga i bruk og dannet
grunnlaget for trelastindustrien. På midten av 1600-tallet
var store deler av kystskogene i Sør-Norge kraftig uthogd.
Det ble derfor nødvendig å begynne å fløte tømmeret fra
innlandet. De samme teknikkene som ble benyttet ellers i
landet, brukte man også i Ski.
På 1700-1800-tallet var det en utstrakt bruk av vannsveien for å transportere tømmer i NØ del av kommunen, samt på Kråkstadelva. På grunn av stor etterspørsel etter tømmer fra Fjeld og Krokhol sager ble vannsveien tatt i bruk, hovedsakelig i Svartorvassdraget fra nordre del av Rausjømarka til Bindingsvann og Krokhol. På grunn av liten vannføring ble det bygd mange demninger for å skaffe nok vann til fløytingen. Mange av disse demningene eksisterer den dag i dag. På slutten av 1800-tallet ble det bygd ei trerenne mellom Svartordammen og Bindingsvann. Rester etter denne tømmerrenna har vært mulig å finne helt opp til våre dager. - dammer
- I de fleste små vassdrag var vårflommen for kort til å
gi tistrekkelig fløtingsvann. For å sikre nok vann ble det
laget reguleringsdammer. Mange av disse demningene
eksisterer den dag i dag.
Det er vanlig å dele disse dammene i to grupper etter deres funksjon:- Magasindammene ble bygd ved mindre sjøer, tjern og myrområder for å regulere vanntilførselen.
- Fløtningsdammene skulle i tillegg til å sikre vann også slippe tømmeret igjennom.
Dammer i Ski: Se kartside 9+13+18-24+30+36
Les mer: "Kulturminner og skogbruk" (s 138), Bygdebok (Østlid 1929) s466-473