Kverner / møller

Bekkekvern

De eldste skriftlige belegg om bekkekverner er fra tidlig 1200-tallet. I løpet av middelalderen og begynnelsen av nyere tid blir bekkekverner vanlige i hele Sør-Norge.

Tegning: Steinar Oddløkken

Kverner ble anlagt ved bekker og elver med fall, slik at vannet kunne utnyttes til å drive kverna. Kverna ble drevet av en kvernkall. Kvernkallen er en loddrett stående stokk koblet direkte til den overliggende kvernsteinen som gikk rundt, mens understeinen lå i ro under malingen. Nederst på stokken, der vannet traff, var det påsatt skovler som vanligvis var av tre. Gjennom en trerenne ble vannet ledet fra bekken slik at strålen traff skovlene og drev kallen rundt.
For å sikre vanntilgangen ble det ofte bygd dammer i bekken. Av mange kverner er det i dag bare bevart steinfundamentet som kverna var plassert på, eller steindemningen for vannreservoaret. I nærheten av steder det har stått kverner, vil man ofte finne utslitte kvernsteiner.

Mølle

Møllene er stort sett et sent fenomen som blir vanlig i de sentrale jordbruksområdene mot slutten av 1800-tallet og framover. 
Mølla ble drevet av et vasshjul, og kraften måtte overføres fra vasshjulet til kvernåsen ved hjelp av hjulverk. Store vasshjul kunne være over 10 m høye. Vasshjulet var som regel plassert i et hjulhus som bestod av et kraftig steinfundament opp til hjulakslingen. Den øvre delen var bygd av tre. 
Ofte kan de eneste synlige sporene etter eldre møller være steinfundamentet etter hjulhuset og selve mølla. 
Kverner i Ski: Se kartside 6+12+18-19+21-24+30
Les mer i "Kulturminner og skogbruk" (s 126)

[Til toppen]     Siden er sist oppdatert: 15.05.06   << Tilbake en side