Knut Solberg i Ski Historielag vet mye om jordbrukets framvekst i
Ski kommune.
Se mer: Glimt fra bygdemiljøet Et samarbeidsprosjekt
mellom Kråkstad Landbrukslag, Ski Bondelag og forlaget FORMATIC AS i
anledning 100-årsjubileet 1995
dyrkningsspor
Jord som dyrkes i dag, har så godt som ingen spor etter eldre
tiders jordbearbeiding. Men i marginalområder som i dag er beite-
eller slåttemark eller er lagt ut til skog, finner vi spor etter
eldre dyrkingsteknikker.
Det første jordbruket ble drevet ekstensivt; - det vil si at
jordstykkene fikk ligge brakk eller ble benyttet til beite noen
år før de igjen ble tatt til jordbruk. Dette var vanlig fra
jernalder til og med middelalder.
Les mer i "Kulturminner og skogbruk",
Skogbrukets kursinstitutt 1997
rydningsrøyser
minner om et slitsomt og kontinuerlig strev for å holde ved
like og forbedre dyrkingsjorda. I vårt steinete land har det
sjelden vært mulig å dyrke jorda uten å rydde den for stein
først. I det intensive jordbruket ble åkrene faste. År etter
år pløyde plogen opp ny stein av jorda. Steinen ble lagt opp i
en langsomt voksende røys i kanten av jordet - en rydningsrøys.
Formen er mer uregelmessig sammenlignet med gravrøysene.
Men rydningsrøyser kan likevel skjule gamle gravrøyser. Det kan
være vanskelig å skille mellom rydningsrøyser og gravrøyser.
En viktig forskjell er at rydningsrøysene i motsetning til
gravrøysene er blitt til over lang tid. Steinstørrelsen i
gravrøysene vil som regel være jevnstore, mens de i
rydningsrøysene er av vekslende størrelse. Gravrøysene kan i
helhet være bygd av bruddstein, det er aldri rydningsrøyser.
Rydningsrøyser finnes sjelden alene og opptrer også i beite- og
slåtteland. På slåtteland kom ljåen i bruk i vikingtiden.
Rydningsrøyser /gravhauger i Ski: Se kartside
11+15-16+18+20-22+25
åkerreiner
I hellende terreng kan vi se det som kalles
åkerterrasser. I den nedre kant av åkeren vil det danne seg en
voll med jord. Denne vollen kalles åkerrein. Ved pløying var
arden i bruk fram til 1900-tallet. Arden snudde ikke jorda slik
som plogen senere gjorde. Arden rotet opp jorda i langsgående
renner. Slike dyrkningsspor kan vi i dag finne igjen i skog
og utmark.
ødeåker
Disse kan ha form av ryddede områder, omgitt av rester av
steingjerder. Ved teigpløying med plog dannet det seg rygger der
jorda ble veltet mot hverandre, og senkninger der jorda ble veltet
fra hverandre. Ødeåkrene kan være fra jernalderen.
Ødeåkrer i Ski: Kartside 4+7+14-16
gjerder
viser hvordan kulturlandskapet var organisert. Gjerder skiller
ulike markslag fra hverandre, åker fra eng og innmark fra utmark.
Omkring husene lå innmarken, åkeren med korn og nyttevekster,
som var skilt fra utmarken med et steingjerde. Dette gjerdet
bøyde gjerne inn mot husene i en trang fegate eller
"geil", slik at dyrene kunne komme fra huset og ut på
beite uten å måtte gå gjennom åkeren. Gjerder av stein og tre
var i stor grad knyttet til husdyrhold. Steingjerder kunne bygges
av rydningsstein for å avgrense dyrket mark mot utmarka. I
dyrkningsområder fra jernalder og middelalder finnes lave
steinrekker, såkalte steinstrenger, - dette er rester etter
sammenraste steingjerder. Ved oppdelingen av enkeltgårder utover
på 1600- og 1700-tallet ble gjerdene og steingardene også i stor
grad brukt til å vise eiendomsgrenser.
Fangstgjerder (tegning) var mer
midlertidige, og er vanskeligere å finne spor etter.
brønner / vannhull
Rester etter brønner kan vi støte på flere steder i marka.
Ofte ligger disse i nærheten av gamle plasser. Når vi leter i
terrenget nær disse brønner / vannhull, kan flere spor etter
bosetting dukke opp.
korndyrking
Helt fra steinaldermenneskene kom til Stunner, har deres
virksomhet for å livberge seg vært svært allsidig. Korndyrking
var bare en del av de fastboendes beskjeftigelse. Det er først i
den senere tid at noen bønder i vårt distrikt har begynt å
spesialisere seg på korndyrking.
Se mer: Glimt fra bygdemiljøet s72-105 Bondelagene
100 år - bonden 5000 år Av Arne Fjeld, Kalender 2003 aug
(kornhøsting)
potetdyrking
er en moderne en del av de fastboendes beskjeftigelse.
Sammenlignet med korndyrking har potetdyrking i vårt område bare
noen hundre års historie.
Se mer: Glimt fra bygdemiljøet s118-124 Litt om
potetdrifta Av Martin Carlsen, Kalender 1989 september,
Bygdebok (Østlid 1929) s426-450 Åkerbruket