sjømannsyrker

Se mer: Kalender 2001 nov.

småindustri

før 1940: Flere snekkerverksteder og en møbelfabrikk i Ski, og bakeri ved Kråkstad stasjon.
Hjemmebrenning har forekommet i beskjeden grad. Se mer: Kalender 2004 juni.

meierier

ved stasjonene i Ski og Kråkstad. Bare Kråkstad Meieri står i dag.

teglverk

Ved Oslofjorden ble det alt tidlig på 1700-tallet anlagt flere teglverk. I Ski skal det ha vært teglverk på  Vevelstad og Rud. Drømtorp Teglverk ved Ski stasjon er atskillig yngre. I løpet av de siste 200 år har det altså vært 3 teglverk i Ski.
Teglovnene kan deles inn i to hovedgrupper. De periodiske ovnene måtte tømmes for hver brenning, mens produksjonen kunne gå hele tiden i de kontinuerlige ovnene. 
De periodiske kasseovnene ble oppført i naturstein. Gulv og vegger ble innvendig kledd med teglstein. Ovnen ble som regel bygd inn i en bakkeskråning og hadde rektangulær form. Oppvarming og avkjøling måtte foregå svært langsomt for at teglet ikke skulle sprekke. I dag kan ovner av denne typen tegne seg som tegl- eller steinsatte hull i bakken. 
For å øke produksjonen ble det i 1860-åra utviklet store ovner der driften kunne gå kontinuerlig. Den klassiske typen av slike kontinuerlige ovner er ringovnen. Hovedprinsippet i disse ovnene var at de hadde flere separate kamre som teglet ble brent i.
De viktigste produktene som ble laget, var murstein, fliser, takstein og drensrør. De eldste teglovnene går tilbake til slutten av 1100-tallet eller tidlig 1200-tall. Størst var produksjonen i tidsrommet 1870-1900.
Teglverk i Ski: Se kartside 15+18-19
Se mer: Glimt fra bygdemiljøet s166-168 Teglverksvirksomhet Av Svein B Lie
Les mer: "Kulturminner og skogbruk" (s 164)

isdrift

Før elektriske kjøleskap kom i bruk i 1950-årene, var det vanlig i de fleste distrikter på landsbygda at is ble skåret på dammer og vann til nedkjøling av melk og andre varer. Isen ble fra vinteren til sommeren lagret i isbinger. De fleste gardsbrukene hadde mindre isbinger til eget bruk.
Kommersiell istrafikk startet på begynnelsen av 1930-årene og varte til etter krigen. Istrafikken skapte arbeidsplasser og gav en kjærkommen attåtnæring i disse vanskelige årene. Til sammen var det i perioden 1930 til 1946 åtte kommersielle isbinger bare i Siggerud-området. Kundene til isselgerne fra Siggerud var bedrifter og husholdninger i Oslo-området.
I mars 1951 påtales det i ØB slurv ved merkingen av alle råkene etter isskjæring i vårt distrikt. Etter snøfall er det ikke lett å oppdage disse.
Se mer: Glimt fra bygdemiljøet s169-172 Istiden Av Sverre Lie
Follominne 1996 s70-75 "Istida" på Siggerud Av Reidar Haugen
Follominne 1999 s70-77 Isdriften fram fra glemselen: Et historisk jubileum Av Frode Gjertsen

fryserier

Rundt 1950 ble moderne kjøleteknikk tilgjengelig for folk flest, men var ikke i vanlig bruk enda. Før det ble vanlig med dypfrysere i hjemmene, ble det opprettet felles fryseanlegg flere steder i kommunen.
Den 7. nov 1950 ble det f eks holdt konstituerende møte i A/L Kråkstad Fryseri med 39 andelshavere. Fryseriet ble utstyrt med 180 bokser for utleie, og holdt til i det gamle meieribygget ved stasjonen i Kråkstad.
Se mer: Follominne 1988 s75-76 Meieribygget og kornmagasinet ved Kråkstad stasjon Av Johs Bieltvedt

torvdrift

Levering av melka til meieriet stilte etter hvert strengere krav til renslighet og effektivitet i fjøset. Renholdet og utnyttingen av gjødsla ble enklere ved bruk av torv i bås og møkkarenne, for å suge opp den flytende lanna (urin).
Østlandets Blad hadde 27.01.1941 en notis om at Kristian Karlsen hadde sagt opp sin stilling etter 19 års arbeid for Ski Torvstrølag. Styret bestod den gang av Thorleif Johanson, Bjarne Nore og Lars Bjertnæs.
Torvmoser i Ski: Se kartside 7+11+14+16+21-22+33
Se mer: Glimt fra bygdemiljøet s162-165 Torvstikking - torvstrølag Av Svein B Lie

Follo Arbeiderblad

hadde i 1948 sin redaksjon i Torvang (Næssbygget) med Waglie som redaktør.

Østlandets Blad

Fra 1. april 1925 så avisen seg nødt til å øke abonnementsprisen til 3 kr pr kvartal!
I januar 1976 gikk avisen over fra bly til fotosats og direkte lito for sine 11000 abonnenter.
En kortfattet oversikt over de første 60-70 år av ØBs historie kan du lese i Follominne 1974 s47-55 Fra "Øieren" til "Østlandets Blad" En avishistorisk oversikt Av Harry Harrson. Se også Jubileumsavisen (ØB 90 år) som bilag til Østlandets Blad 12. februar 1998. Se mer om journalist Herman Sæther i ØB 12.02.2003 s4, Kalender 2008 januar

Per A. Krogstie i Ski Historielag har mye kunnskap om industrien i Ski.