Kaspara Mørk ble født på Borud Mellom i Enebakk i 1904. Hun var eldst av fire søsken. Moren døde da Kaspara var ti år gammel, så hun måtte tidlig ta ansvar. I 1930 giftet hun seg med Anton Mørk på gården Bjerke i Kråkstad.
Kaspara Mørk viste oss poesien i det jordnære. Hun skrev både
prologer,
dikt og sketsjer. Vi nevner noen diktsamlinger: Solstrimer,
Landbruksforlaget 1973; Sommer over yrket, 1975 og Røsslyng
(Utvalgte dikt) 1982. Disse bøkene kan lånes ved Ski
bibliotek. I 1979 gav hun ut på Dreyer Forlag prosaboken Andre tider
(Tidsbilder fra før og rundt århundreskiftet).
Her litt fra en artikkel med Grete Erøy Sollien i ØB desember
1988:
Antologien Bonden i norske dikt har lært oss å sette pris på Kaspara Mørks dikt. Kaspara Mørk er fullt på høyde med mer anerkjente diktere - noe også forfatteren Knut Hauge bemerker i et innlegg til fordel for antologien i Nationen i november 1988.
Kaspara Mørk som var født i Enebakk, bodde hele sitt voksne liv på Bjerke gård i Kråkstad. Hun vågde både å bruke bygdemiljøet som motiv og sin egen dialekt som uttrykksform i diktene. Kaspara Mørks dikt er nettopp av dem som griper folk mest, - også utenom Akershus og Østfold. De er så ekte, så gjennomlevd. Mørks beste dikt er de som formidler stemninger og små opplevelser som gir ettertanke. Og folk kjenner seg igjen i dem, noe som også er et tegn på et godt dikt.
Det geniale ved Kaspara Mørk er at hun vokste opp i en tid da gamle, verdifulle
tradisjoner ennå ble holdt i hevd, men begynte å skrive for alvor først da disse holdt på å forsvinne. På mange måter var hun også forut for sin tid, f. eks. når det gjaldt forurensning etc. Derfor har mange av hennes dikt, - i hvert fall de beste av dem - mulighet til å få bety stadig mer for oss alle, ikke bare for folk innen bygdesamfunnet.
I siste omgang stammer vi jo alle fra en bonde, - antologien har noe verdifullt å si oss alle.