- gravhauger
- "Gammelt som alle haugene" er et velkjent uttrykk.
Å gravlegge i hauger ble vanlig allerede ca 2 500 år f. Kr.
Skikken fortsatte til år 1030 og kanskje enda lengre. Flatmarksgraver
var de enkleste, og er i dag ikke lette å finne. Oftest er det tilfeldige funn som
når f eks plogen støter borti gravrester. Småkonger ble
gravlagt i de største haugene, - fra folkevandringstid og vikingtid.
Gravhauger i Ski: Se kartside 4+7+9-22+30
- gravminner i Kråkstad
- På prestegårdens grunn, både på dyrket mark og i skogen, ligger noen av bygdas fineste samlinger av kulturminner, dels fra jernalder, dels fra middelalder og senere tid. Utgjør det største (i alt 28 hauger fra jernalderen) og mest representative gravfeltet i Follo. Gravhaugenes størrelse kan ha noe med den posisjon avdøde hadde. Den kan også fortelle noe om tidsrommet haugen stammer fra. Haugene antok store dimensjoner i bronsealderen og jernalderen. Videre kan størrelsen være avgjørende for hvorvidt en hel slekt er gravlagt der. Men vi bør ikke glemme den fjerde mulighet, at det kan være minnehauger. Hauger til minne og konger og krigere som falt i strid langt borte.
Gravhauger i Hanselunden, like utenfor kirkegården i sørøst en særs velholdt haug, og videre mot vest i et
ospeholt.
- Ved Glenneveien mot avkjøringen til Østre Glenne har vi tre klart markerte gravhauger. Disse gravminnene kan skrive seg fra 200-300-tallet e. Kr. eller tidligere, dvs før delingen av opphavsgårdene i Kråkstad.
- I Prestegårdshavna er en rekke hauger på toppen av ryggen. Nordover på jordet er minst 10 hauger pløyd ned. (Husmannsplassen Gunnarsrud lå her ute.)
- gravrøyser
- De første gravminner var trolig røyser fra bronsealder. Varp og rydningsrøyser kan forveksles med åsrøyser
(gravrøyser). Røysene ble anlagt på åser
for å synes bedre.
Gravrøyser /rydningsrøyser i Ski: Se kartside
11+15-16+18+20+-22+25
-
steinsetting
- Ved Bernhus har vi et merkelig gravminne, en stor krets av 9 kampesteiner - en steinsetting. Her er et foto av en annen
steinsetting uten forstyrrende vegetasjon omkring. Den ligger nær noen gravhauger på en slette ca 150 meter sør for veikrysset før Bernhus. Slike steinsettinger mener man med en viss sannsynlighet var å finne allerede i førromersk jernalder, og at skikken med å sette opp slike
steinringer holdt seg til omkring år 600 e Kr.
Sørvest for krysset Glenneveien/ Bjastadveien har vi en fin steinsetting av 8 steiner i en ring, og en svær gravhaug med tydelig fotkjede - steiner i ring rundt foten av haugen. Fotkjedene skulle trolig markere grensene for hellig/ forbudt område.
Les mer: "Kulturminner og skogbruk" s 94,
Follominne 1952-53 s9-32 Omkring gravskikkene i forhistorisk tid Av
Elizabeth Skjelsvik, Bygdebok (Østlid 1929) s85-109 Jordfunn og
gravhauger ... Av A Nummedal
|
