En dag i omgangsskolen
FRA EN SKOLEKRETS I KRAAKSTAD 1890
Skolemesteren, han Johannes og skolegutten han Hans, var kommen seint om kvelden op til garden, og nå lå begge og sov på den lange benken som var slien fast til kjøkkenveggen. Under sig hadde de et vadmelsklede og over sig hver sin saueskinspels. Midt ute på golvet sto skolekista med låkket oppe. Og der lå det en bibel, Pontopidans forklaring, ihopes med syl og hammer og boksespenner og fløielskasjotten og skoleskjorta hans Johannes. Skolemesteren han Johannes vakna først. Han satte sig bort på benken og gjespa høgt. Men så kom han til og tenke på at han hadde glemt morrabønna. Så knepten henna sine og mumla noen ord, og sa i Jesu navn. Så begynte han å kle på sig. Først tok han på sig den brune vadmelsbuksa, og under den sorte skoleskjorta, satte han på sig den store vesten. Den hadde det en gang sitti 37 sølvknapper i. Men i et knipetak hadde han pantsatt dem, til han Anders Ski for 4½ riksdaler: Det var den gang kua hans skjeldøde og kona hans lå syk. Han Hans, skolegutten, lå fremdeles og sov borte på benken. Det var forresten godt å være fri for den skøyerfanten. Han kunne hverken Pontopidans eller Fader vår. Men nå skulle han opp. Hans, ropte skolemesteren, vil du op din dovenstokk, din Guds forgangne knekt vil du op sier jeg. Men han Hans røkka sig ikke. Ja ja vil du ikke, så skal du. Og dermed tok han Johannes opp han mester Erik som lå i skolekista, og drog til han Hans. Men da vakna han Hans kan du tro. Han reiste sig op og drog til Skolemesteren. Jeg skal lære dig og slå voksne folk, din elendige skolemester. Han Johannes turte ikke røre han Hans, som var stor og sterk og hadde vært kongens kar. Ho Abigael, kona i huset. kom flyvendes inn i bare stuttstakken. Neimen Hans da, slår du skolemesteren? Ja han slog mig først så. Du får bære dig som folk her i huset. Han Johannes han er utnevnt både av biskop og prest han, skal jeg si dig. Deretter så gjorde ho Abigael opp i peisen og satte en tyristikke bort i vegsprunga. Klokka var halv fire om morran og karfolka treska ute på låven alt. Han Hans og han Johannes fik hver sin bolle med havremelsvilling. Etterpå satte han Johannes sig borte ved peisen for og bøte boksa si. Men han Hans han la sig til å sove igjen. Inne i storstua, lå far hennes Abigael, han Kristoffer, han var sjuk og lå og jamra sig. Ute i kjøkkenet stod hønevaglen. Hanen begynte å gale og hønene flaksa, sa hun Abigael måtte lukke op dørene for at få hønsene ut. Det var ute i oktober i tresketida, det var surt og utrivelig.
Klokken halv otte om morran ved dugurdsleite begynte skoleungene å komme. Det var 8 gutter og 6 jenter. De gik forsiktig over terskelen og satte sig rundt skolebordet. Alle hadde med sig kakeskiver med mysesmør på. To av guttene kom ikke og måtte være hjemme og hjelpe far sin med å spavende. Og en kom ikke, for han hadde tandpine.
Vi skal nu avsynge en salme, sa skolemesteren. Salmen var Kingo og hadde mange trimulanter og vendinger. Og skolemesteren satte i veg først, en hel linje foran skoleungene, som kom etter trette og survete i målet. Nå begynte lyset å trenge inn gjennem dører og vinduer og ongene kom mer i godlage. Det var mye hyggeligere her i skolestua, end være hjemme og spavende. Sa leste han Johannes en lang bønn fra Postillen. Og så begynte skoleundervisningen. Skolemesteren skrev på tavla, og barna kom frem en etter en for å lære bokstavene. Noen var flinke til å ta sig frem, i sær jentene. Guttene var ikke så interesserte. De hadde tankene mange andre steder. Skolemesteren strødde sand utover bordet for at ungene skulle øve sig på bokstavene. Men det gik nok ikke så bra. For plassen blev for liten, så ungene kolliderte med hverandre. Slik holdt de på utover dagen, da klokken nærmet sig middag. Da var det noen som gik hjem. Ved et tiden begynte skolen igjen. Men det blev snart alt for mørkt til å undervise. Det var overskyet. Skolemesteren gik da over til å fortelle fra historien. Han fortalte om konger og keisere, som hadde regjert før i tiden. Om keiser Aleksander og Napoleon, om kongene fra England og Karl den tolvte. Ja han har jeg sett sa gamlingen i senga. Det beit ikke bIykuler på ham. Han måtte skytes med en sølvknapp. Nei, sa skolemesteren det er ikke sandt, for han faldt på sine gjerninger. Begge døtrene sat med hver sin rokk og hørte så andektig historiene. Alle var interessert. Han Halvor, manden i huset, sat på krakken i kjøkkenet og lyttet spent på fortellingene, mens han spikket på en del selepinder, og folkene fra låven var kommet inn. Grøtgryta hang i peisen og kokte.
Han Hans skulle følge noen av skolebarna hjem. Men med det samme han gikk, tok han feiekosten og feide ned alle hønsene på hønevaglen så fjæra føik ned i grauten. Ja det var den første dagen i omgangsskolen.
(Teksten er hentet fra FOLLOMINNE 1971)