- Ski kommune
- Navnet Ski (Skeidar) er opprinnelig gårdsnavn, og betyr
"bane til kappløp". Bosetting allerede i
steinalderen. Kråkstad kommune ble fra 1931 delt i
Ski (med 4375 innbyggere) og Kråkstad (med 1534 innbyggere) , som fra 1. januar 1964 igjen ble slått
sammen under navnet Ski.
Tettsteder: Ski sentrum, Langhus, Kråkstad og Siggerud.
Ski svarer til sognene Kråkstad og Ski i Kråkstad
prestegjeld, samt Langhus sogn og prestegjeld, Follo
prosti i Borg bispedømme.
Per 01.12.1950 var det bosatt 5855 personer i Ski, men
over 25 000 innbyggere ved tusenårsskiftet. Ski har et
areal på 164 kvadratkilometer. Det er 72 vann på til
sammen 3,6 km2 med 12 øyer på til sammen 0,1 km2. Rundt
år 1900 het kommunen Kråkstad og hadde bare ca 3 000
innbyggere.
Det var i 1915 kommunene i Follo inngikk et samarbeid med AS Glommen
Træsliperi som eide kraftstasjonen Kykkelsrud i Askim. 1917 fikk Ski sentrum elektrisk strøm.
Det tok imidlertid tid før all i Ski fikk strøm. Stallerud gård
fikk elektrisitet først i 1947.
Ski
kommune har eget nettsted for kommunal informasjon.
Se mer:
Follominne 2000 s205-216 Ski - Landskap med historie Av
Lil Gustafson
Follominne 1973 s39-51 Follobygdene i eldre Kartmateriale
- En oversikt utarbeidet av Terje Schou, Follominne 1994
s56-86 Kråkstad og Ski i medgang og motgang 1905-1940 Av
Erling Rønneberg, Bygdebok (Østlid 1929) s138-160 Noen
trekk av utviklingen ...
- Skogbygda
- omfatter det som i dag er skolekretsene Siggerud,
Gjedsjø og Langhus. Før de faste skolenes tid var
Skogbygda delt i to omgangsskolekretser: En fra Roås og
Holm på Langhus i sør til Krokhol i Siggerud i nord. En
annen fra Grøstad og Nes i Gjedsjø i sør til Fjeld i
Siggerud i nord.
- jordfunn
- i Ski og Kråkstad.
Løsfunn i Ski: Se kartsider 4+11+16+18+20
Se: Follominne 1952-53 s40-43 Registrerte
jordfunn i Kråkstad og Ski, Bygdebok (Østlid 1929)
s85-109 Jordfunn og gravhauger ..., s485-495 Fund fra den
eldre steinalder Av A Nummedal
- fangstgroper
- Fangstgroper finnes i områder for elg eller reinsdyr.
Ligger gjerne i trange passasjer i landskapet, - ofte
flere groper sammen. Denne formen for fangst krevde aktiv
deltagelse av en god del folk. I dag tegner de seg som store groper i terrenget. Den enkelte gropa kunne
være 5-6 meter i diameter mens dybden var opptil 3
meter.
I motsetning til kullgroper ender fangstgropene i en spiss
eller rektangulær spalte i bunnen. Når fangsten
foregikk, har gropene vært tildekket med trespiler dekket
med gress og mose. De fleste fangstgropene er fra tiden
Kr. fødsel og fram til svartedauden i 1349. Men flere var
i bruk fram til 1600 - 1700-tallet.
- skålgroper
- er en slags helleristninger som er hugget eller slipt
inn i fjell eller løse steinblokker. Knyttes til
jordbrukskulturen i bronsealderen (1800-500 f Kr).
Diameteren på gropene kan være fra noen få centimeter
og opp til 15 cm. Dybden kan være opp mot 6-7 cm. Formen
kan veksle mellom rund og oval. Skålgropene ligger i
gamle jordbruksområder, særlig beiteområder med vid
utsikt over landskapet.
Det er framsatt mange tolkninger om hva skålgropene skal
symbolisere. Mange har vektlagt at gropene er knyttet til
rituelle seremonier og brukt som offergroper for smør
eller blod. Andre har tolket dem som sol-symboler,
territoriegrenser eller noe i
fruktbarhetssammenheng.
På kultursenteret Waldemarhøy ligger en skålgropstein
med ca 20 groper. Med godkjenning fra Oldsaksamlingen ble
den flyttet dit i 1995 fra gården Myrer i Ski.
Skålgropristninger er vanlig for Follo. I Ski er det
funnet åtte steder. De fleste ligger nær Ski-raet,
moreneryggen hvor Kirkeveien går.
Skålgroper i Ski: Se kartside
11+15-16+21-22
- flyttblokker
- er store steiner som ofte ligger igjen på topper og
høyder i terrenget. Steinblokkene har under siste istid
blitt ført med breen, og under avsmeltingen blitt
liggende igjen på de første bare områdene, - nemlig på
toppene. Selve flyttblokkene hører ikke med til
kulturhistorien, men sagnene og de fantastiske
fortellingene som knytter seg til, er av interesse. Les Gaupesteinsagnet.
Les mer i "Kulturminner og skogbruk",
Skogbrukets kursinstitutt 1997
- jettegryter
- har lite med kulturhistorie å gjøre, men form og
størrelse på grytene har til alle tider gitt næring til
menneskers fantasi og forestillingsevne.
Jettegryter i Ski: Se kartside
6+19-20+24-27+31+36-37
- Ski brannvesen
- Se Kalender 1986 september
- Herredsstyremøte i 1918
- Se Kalender 1995 oktober
|