Verste skolemassakre i USAs historie
USA er i sjokk etter at en sydkoreansk morbid student skjøt og drepte 33 og skadet 29 personer på en høyskole i Virginia. Skytedramaet er det verste i amerikansk historie

Åsted: Virginia Tech, en teknisk høyskole i småbyen Blacksburg i delstaten Virginia.

Mandag morgen lokal tid: Politiet bekrefter at i et skytedrama er 33 mennesker drept, mens 29 er såret. Aller først varslet han via skolens nettforum, om sin onde hensikt. Deretter drepte desperadoen kjæresten sin.

Bush sjokkert
USAs president George W. Bush sier han er sjokkert og bedrøvet over skytedramaet:

– Skoler bør være et sted for trygghet og tilflukt og for lærdom. Når tilfluktsstedet blir krenket, kjennes virkningen i ethvert amerikansk klasserom og i ethvert amerikansk samfunn, sa Bush, før han føyde til at hendelsen har ført til at en hel nasjon er i sorg.

Virginia Tech ligger som nevnt i Blacksburg og er en teknisk høyskole med 25.000 studenter. Høyskolen var velrenommert og har mange utenlandske studenter, særlig fra Kina og India. En 24 år gammel koreaner på studentvisum sto bak massedrapet i Virginia.

Den hatefulle, mutte gjerningsmannen foto venstre het Cho Seung-hui, var en 23 år gammel desillusjonert paranoid student født i Sør-Korea med større tykktarm enn hjernen, og hadde green card, permanent oppholdstillatelse i USA. No 33, det syke udyret, monsteret Cho drepte seg selv tilslutt med et velrettet skudd i hodet.

Fri verden for unge menn
Oftest kan ingen se noe spesielt med dem, men plutselig klikker de totalt, med absurde og grusomme konsekvenser.

Frank Rossavik
Publisert: 18. apr. 2007

Det er ikke lett å skrive innsiktsfullt om menn som plutselig går amok. Den svenske journalisten Stephan Mendel-Enk prøvde i en bok for tre år siden: «Den dominerende mannligheten er en voldsideologi, en livsfarlig logikk, en kollektiv sinnssykdom, og en evig konkurranse der kvinner bare er statister».

Ved å skjære alle over en kam, skaffet Mendel-Enk seg ekstra omtale. Men tesen fikk også støtte fra fagfolk. Er halve menneskeheten virkelig en stim av tikkende bomber, fastlåst i komplekser, kjønnsroller, konkurransejag, aggressivitet og pervertert æresfølelse?

Vi vil helst svare nei; men se på bevisene. Med ett og annet kuriøst kvinnelig unntak, er det alltid menn - mange, og oftest unge menn - som går amok hjemme, i trafikken, på stadion, på utesteder, ved synet av et miniskjørt en sen kveld, ja, egentlig hvor og når som helst. Ofte forårsaker de drap eller lemlestelse. Menn melder seg velvillig som selvmordsbombere, og er soleklart overrepresentert i alle krimstatistikker. Det er nærmest en lettelse at menn også topper selvmordsstatistikkene.

Og så dagens tema: Hvor mange ganger har vi ikke hørt om menn som får den eiendommelige ideen å plaffe ned tilfeldige medmennesker, og så seg selv? Virginia Tech er verken først eller sist. Columbine High School 1999 popper opp i minnet, mest på grunn av Michael Moores film, men her kan vi ikke uten videre snakke om et spesielt amerikansk fenomen. Det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegels liste over de 16 verste episodene av denne typen siden 1984, inneholder syv fra USA og resten fra land som Frankrike, Tyskland, Sveits og Brasil. At menn sto bak samtlige, sier seg selv.

Slike tragedier oppstår altså også i land uten liberale våpenlover.

Likevel er USA spesielt, for i tillegg til de verste historiene, kommer de mindre, der gjerningsmannen skyter en eller to i tillegg til seg selv. Medregnet dem, har USA hatt ikke færre enn 19 episoder på ti år: 86 drept, enda flere skadet. Og det er bare på skoler og universiteter!

Noen vil nok relativisere, og si at USA er et digert land med 300 millioner innbyggere. Men når skoleelever og studenter skyter hverandre i andres nærvær, skaper det spesielle ettervirkninger. Elever og lærere skal helst videre i livet, og i tilfellet Columbine har flere som opplevde tragedien begått selvmord eller blitt drept senere. Nå har Blacksburg, Virginia, fått sine årskull av traumatiserte.

Virginia Tech vil - med all rett - igjen sette fokus på amerikanernes grunnlovsfestede rett til å bære pistol og gevær. USA topper alle statistikker over folk som faller for skytevåpen. Men noen vil minne om at USA også er i suveren tet for drap uten skytevåpen, og at amerikanere var kjent for å myrde hverandre lenge før det kom liberale våpenlover.

Isaac Asimov sa at «vold er den inkompetentes siste utvei». Det handler i siste instans om menns manglende evne til å takle livet - og den synes dessverre å ramme stadig flere, stadig sterkere.
– Dere tvang meg inn i et hjørne
Først drepte han to medstudenter. Så gikk Cho Seung-hui på postkontoret og sendte video og bilder av seg selv til TV-stasjonen NBC, før han drepte 30 andre studenter på Virginia Tech.

Publisert: 19. apr. 2007
– Dere tvang meg inn i et hjørne, og ga meg kun en mulighet, sier massedrapsmannen på videoen.

Les også: Vi har besøkt hjembyen til massemorderen. Les stemningsrapport - og se bilder - fra et samfunn i sjokk.

Sørkoreanske Cho Seung-hui, som drepte 32 personer mandag, postet både bilder, videoer og dokumenter til NBC i tidsrommet mellom de to skyteepisodene mandag.

Da NBC mottok korrespondansen, kontaktet de øyeblikkelig myndighetene.

Pakken inneholder 43 bilder av ham selv der han poserer med våpen, et 23 sider langt brev og 28 videoklipp.

– Dere hadde hundre milliarder muligheter og måter å unngå dagen i dag, sier 23 år gamle Cho på videoopptaket, der han også referer til drapsmennene fra Columbine-skolen som martyrer.

Blod på hendene
– Beslutningen var deres. Nå har dere blod på hendene som aldri kan vaskes av, sier Cho på et utdrag som ble vist på NBC Nightly News onsdag kveld.

Pakken var poststemplet i Blacksburg klokken 09.01 mandag, det vil si knappe to timer etter at Cho hadde drept to studenter, og en drøy halv time før han skjøt og drepte 30 andre og til slutt seg selv.

Brevpakken fra Cho bidrar til å forklare hvor han var og hva han gjorde etter at han drepte de to første studentene på studenthjemmet.

– Dette kan være en ny, kritisk del av denne etterforskningen. Vi holder nå på med å vurdere og evaluere hvor viktig materialet er, sa Steve Flatherty i delstatspolitiet i Virginia onsdag kveld.

Les også: VG fjernet penisen

– Dør som Jesus
I videoopptaket snakker Cho blant annet usammenhengende om å hevne seg på rike.

– Deres Mercedeser var ikke nok, dere drittunger. Deres gullhalsbånd var ikke nok, dere snobber. Deres pengefond var ikke nok. Deres vodka og konjakk var ikke nok. Dette var ikke nok til å fylle deres nytelsessyke behov. Dere hadde alt, sier Cho i sin hilsen fra graven.

Bildene i pakken viser blant annet Cho som poserer med to våpen på en gang. På et annet bilde svinger han en hammer. Han har på seg svart t-skjorte, en vest, fingerløse vanter og en svart cap. På et av bildene retter han en pistol mot tinningen, på et annet sikter han rett inn i kameraet.

– Takket være dere dør jeg som Jesus Kristus for å inspirere generasjoner av svake og forsvarsløse mennesker, sier Cho.

Etterforsket i 2005
Amerikansk politi bekreftet onsdag at sørkoreanske Cho i 2005 ble etterforsket for å ha forfulgt kvinnelige studenter.

To kvinnelige studenter klaget i 2005 til politiet på universitetet Virginia Tech over oppførselen til sørkoreanske Cho Seung-hui, som begikk selvmord etter massedrapet mandag. Kvinnene ville til tross for klagen ikke anmelde mannen, sa politisjef Wendell Flinchum på en pressekonferanse onsdag.

Politiet forklarte videre onsdag at de én gang også hadde fått en henvendelse fra Chos foreldre, som fryktet at sønnen var suicidal. Mannen ble da tatt hånd om av en psykiatrisk klinikk for en kortere periode.
Playstation 3 på UIB
Universitetet i Bergen kjøper nå inn fem Playstation 3 maskiner til bruk i undervisningen

Av Birgitte Vaksdal
Publisert  10.04.2007

Prosessoren er nesten like rask, og dessuten mye billigere, enn den kraftigste supermaskinen ved UiB. I tillegg vil parallellteknologien som brukes i PS3 bli vanlig i datamaskiner i fremtiden, og den er derfor et viktig bidrag til undervisningen, sier Fredrik Manne til På Høyden.

Foto Sony PS3 - slik ser snaksen ut i stuen (2007).

KJØPER FEM MASKINER
Institutt for informatikk (II) kjøper nå inn fem eksemplarer av nylanserte Playstation 3 i disse dager.

Selv om denne type maskin vanligvis kun blir brukt til underholdning, er det kjent at prosessoren også kan brukes i undervisning og forskning.

Det er ved å koble til tastatur og skjerm at Universitetet skal gjøre maskinen egnet til bruk i undervisning og forskning, og ikke bare til spill.

BILLIG
- En vanlig supermaskin har en mye mer avansert hardware og software som gjør maskinen mer komplett. Kraften av prosessoren er likevel sammenlignbar, og det er her mulighetene våre ligge, sier professor Fredrik Manne til avisen.

Maskinene skal i første omgang bli brukt av masterstudenter til å løse regneoppgaver.

Manne forteller at Playstation 3 har kapasitet til å regne ut kompliserte matematiske operasjoner som brukes i mange typer forskning.

Han ser ikke bort ifra at det kan bli aktuelt å øke bruken av maskinene etter hvert.

Manne skrev selv doktorgradsavhandling om denne typen teknologi.

Tidligere ble det kjøpt inn supermaskiner i millionklassen for å få tilgang på tilsvarende ytelse som Playstation 3 nå kan gi til en pris på 6000 kroner per maskin.

forskning.no best i eScience

24.jun 2005 11:40
forskning.no har vunnet kategorien eScience i den norske finalen av den verdensomspennende konkurransen World Summit Award.

Nettstedet skal dermed konkurrere med 168 andre land i den globale finalen.

World Summit Award er en konkurranse for elektronisk innhold, og ble arrangert for første i gang i Norge i år. Vinnerne av den norske finalen går videre til den globale finalen som avholdes i forbindelse med FN-toppmøtet i Tunis i november.

Åtte kategorier

Det konkurreres i følgende kategorier:

• eLearning
• eCulture
• eScience
• eGovernment
• eHealth
• eBusiness
• eEntertainment
• eInclusion

Kriteriene i eScience-kategorien er følgende:

«Prosjekter som har som målsetting å promotere og demonstrere vitenskapelige prosesser og gjøre dem tilgjengelige for alle gjennom bruk av nye medier. Alternativt, prosjekter som fostrer globalt vitenskapelig samarbeid og som bygger neste generasjons infrastruktur for å underbygge dette.»

- Stolte

- Dette er svært hyggelig. Det finnes mye godt elektronisk innhold innen forskning og vitenskap, og når vi da går til topps er vi selvsagt veldig stolte av det, sier ansvarlig redaktør og daglig leder i forskning.no, Steinar Q. Andersen, som tok imot prisen på utdelingen i Oslo tirsdag.

Andersen legger vekt på at det er mange som bør sole seg i glansen fra kåringen.

- Først og fremst er dette en heder til noen av Norges beste forskningsjournalister - både innen tekst og multimedia, sier han.

- Men vi skal absolutt ikke glemme de 18 medlemsinstitusjonene i forskning.no. Sukessen til forskning.no kan faktoriseres ned til god forskningsjournalistikk og et tett samarbeid med forsknings-Norge.

- Innhold viktigst

forskning.no har tidligere motatt Merket for god design fra Norsk Designråd.

- Det satte vi veldig pris på, men det er jo ikke å legge skjul på at forskningsjournalistikk handler om innhold, og ikke form. Derfor er det ekstra hyggelig at vi nå blir verdsatt for det som er kjernevirksomheten vår.

forskning.no ble lansert i april 2002, og har siden vokst til å bli Nordens desidert største formidler av vitenskap og forskning på Internett.

Denne våren har forskning.no stabilisert seg på i overkant av 400 000 unike besøk hver måned.
Her er Bubo
150 bidragsytere ønsket å gi den ansiktsløse uglen Bubo et respektabelt ytre.

Av: Marte Bjørklund

Den lille uglen Bubo har fått ansikt. Marie Ramsbø (18) fra Stavanger ble fredag kveld kåret til vinner av tegnekonkurransen Bergen Museum og Universitetet i Bergen arrangerte i samarbeid med Raptusfestivalen.

I juryens avgjørelse heter det at «vinnerens utkast er en original hodefotede ugle med masse sjarm, smårampete og nysgjerrig på samme tid ».

Det kom inn over 150 tegninger til konkurransen.

Bidragsyterne kom fra hele Norge, og noen fra Sverige
...Lurer du på
hvor du kan kombinere designutdanning med språk? Eller hvordan du kan bli akuttsykepleier? Eller hva du skal gjøre for å få gode oljejobber?

Que Vadis Universitas Bergensis!?
webm@ster:
Norske universiteter bør etter min mening løsrives fra statlig drift og klare seg selv, og forberedelsene burde vært i gang. Ikke særlig alarmerende mening å utbasunere når vi vet at i den vestlige verden har de fleste universiteter full lærefrihet, og som regel en viss form for indre selvstyre, uavhengig av staten.

Universitetet i Bergen fx er ikke blant de 200 beste universitetene i verden. Det slås fast i en rangering gjort av The Times Higher Education Supplement. Harvard University i Boston topper listen. Universiteter i USA legger beslag på hele syv av de ti første plassene på listen. Universitetet i Oslo er rangert som nummer 101, slå den! NTNU i Trondheim innehar plass nummer 187...
Menn har sex-hjerne
Menn som har kontakt med følelsene sine lyver, mener hjerneforsker Louann Brizedine. Hennes forklaring er at kjønnshomonet testosteron «har tatt over hjernen».

Jan Stedje
Publisert: 11. nov. 2006
Mannens forståelsesevne er blitt svekket av det mannlige kjønnshormonets påvirkning i hjernen, fastslår Brizdine. Hennes forskning foreligger nå i en egen rapport.

Den kjente kvinnelige psykolog og neuro-psykiatriker ved Langley Porter Institute i California, USA forklarer hvorfor menn har mindre deler av hjernen som er instilt på å tenke på annet enn sex:

«Alle mennesker blir født med kvinnelige hjerner. Men etter hvert tar kjønnshormonet testosteron over mannens hjerne, noe som leder til at det blir mindre plass til andre ting i mannens hjerne».

Kvinner på motorvei, menn på landevei
Forskningen er omtalt i novembernummeret av det erotiske bladet Cupido som kommer i handelen i neste uke.

- Kvinner har en åttefils motorvei i hjernen når det kommer til å håndtere følelser, mens menn har en smal landevei igjen i hjernen til disposisjon, går det videre frem av forskningsrapporten. Teorien er altså at testosteron, kjønnshormonet som varierer i mengde fra mann til mann, har «tatt over» mannens hjerne og blokkerer.

-Dette innebærer ikke bare at mannen har mindre plass i hjernen til å tenke på andre ting, men at også hans forsåelesevne blir svekket, konkluderer neuro-psykiater Louann Brizedine.

- Følelsesmenn lyver
Den moderne såkalte metroseksuelle mannen er en myte. Og menn som har kontakt med følelsene sine lyver fordi «det strider mot sin egen natur», hevder hjerneforskeren ved Langley Porter Institute.

Andre seksualforskere forteller til det erotiske bladet Cupido at det også kan forekomme en tilsvarende høy testosteron-effekt hos enkelte kvinner:

-Noen kvinner produserer i kroppen høyere doser med testosteron. Disse kvinnene blir mer pågående seksuelt og mindre selvutslettende (som menn). I engelsk litteratur kalles de «high T-women». Det er ingen helt dum betegnelse på disse kvinnene, skriver lege og sexolog Esben Esther Benestad i Cupido.

UNIVERSITAS
Universitet (av lat. 'helhet, fellesskap'), institusjon for forskning og undervisning i ulike vitenskaper, meddeler akademiske grader etter avlagte prøver. Vokste frem i middelalderen. Universitetet i Fès, Marokko, ble grunnlagt på 800-tallet, de eldste i Europa i Italia på 1000-tallet. I den vestlige verden har de fleste universiteter full lærefrihet og som regel en viss form for indre selvstyre, uavhengig av staten. I prinsippet er universitetenes forelesninger åpne for alle.

«Alle ve te Bergen»

Rekordmange vil til Bergen for å studere.

Universitetet, Handelshøyskolen og Høgskolen i Bergen opplever alle en økning i søkermassen. Rekordmange har Bergen som førstevalg.
Studenter mener de kan
for lite
Hver tredje student opplever at de har for
dårlige forkunnskaper fra videregående skole.
Veldig skremmende, mener fagfolk.

Det viser den årlige stud.mag.-undersøkelsen
som Norsk Gallup utarbeider for landets
største regionaviser

http://legatsiden.no/
http://legathandboken.no/
http://www.stipendieinfo.se/norge/
http://www.ungokonomi.no/
Ei Julesoge
Tre av ti studenter studerer ikke
Nesten hver tredje student ved Universitetet i Bergen klarer ikke å skaffe seg et eneste studiepoeng i løpet av året.
Publisert: 08. des. 2004
Jan Stian Vold
En anonym student Studvest har pratet med, oppsummerer et mislykket studieår slik:

Studentene velger med
- Ikke tenk strategisk!

Arbeidsmarkedet har forandret seg minst tre ganger før du er ute i arbeidslivet.
 

Interessant yrke viktigere enn status
Jenter er ikke så opptatt av fremtidig status og anseelse når de velger studium. Det viktigste er å få et interessant yrke.
 

Fant studentenes skjulte pengebinge
Når utdannelsen koster skjorten og krever banklån på over 150.000 i året, teller hvert øre.
Ikke rart da at Therese Pernille Eide og Karoline Fosse var jublende glade da om lag 30.000 legatkroner tikket inn på kontoen.

Millioner av kroner til studenter
Stipender og legater er skjulte gullgruver for studenter.
Millioner av kroner fra avdøde rikfolk, bedrifter og kommuner er til utdeling. Men få søker.

Ny journalistskole i Bergen
Universitetet i Bergen starter opp en helt ny journalistutdanning til høsten.
 - Engasjementet er stort, sier medieprofessor Martin Eide.

Publisert:  2005
Ane Børhaug
Han skal være faglig ansvarlig for den nye utdanningen ved Institutt for informasjons- og medievitenskap. Utdanningen vil bli lagt opp som et treårig bachelorprogram.

- Vi mener å ha noe å tilby. Journalistutdanningen vil foregå i et aktivt forskningsmiljø. Samtidig har man muligheten til fordypning i andre universitetsfag, for eksempel innen politikk, økonomi, kunst og kultur. Vi ønsker å gjøre universitetets egenart til en styrke for journalistutdanningen. Det skiller oss fra en del andre journalistutdanninger, sier Eide.

Han nevner spesielt at fjorårets sammenslåing av Institutt for informasjonsvitenskap og Institutt for medievitenskap gir helt spesielle muligheter til å forene det mediefaglige med ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi, såkalt IKT.

- Utdanningen vil forholde seg til digitaliseringen og konvergensen som skjer på mediefeltet. Det skal til sammen startes tre praktisk rettete utdanninger til høsten, ett i journalistikk, ett i film og fjernsyn og ett i IKT og nye medier, forteller Eide.

Under utredning
På hvert av programmene vil det være tjue studieplasser. Nå jobbes det med å gi studiene mer konkret innhold.

- Når det gjelder journalistutdanningen gjør vi avtaler med etablerte medieinstitusjoner både vestpå og østpå for å skaffe praksisplasser. Det konkrete innholdet i utdanningen er under utredning. I begynnelsen av mars skal vi for eksempel ha et eget seminar der tre fremstående journalister er invitert til å snakke om hva en god journalistutdanning bør inneholde, sier Eide.

Han forteller at mediefag er svært populære blant studenter.

- Vi har generelt mange søkere til våre fag og det er stor konkurranse om plassene, sier Eide.

Privateeye
Lukket studentbrorskap
Frimuererlogen består av mer enn eldre menn i maktposisjoner. Studenter bedriver også frimureri.

– Det er jo noen som har tittel som student, ja, sier oversekretær Lars Gjertsen i Den Norske Store Landsloge, som holder til i Nedre Vollgate 19

– 20 meter fra Stortinget i Oslo.

Universitas har gått gjennom den ferskeste medlemslisten til Frimurerlogen i Norge. Den avslører at flere frimurere titulerer seg som studenter.

– Du må være 24 år før du kan bli medlem i Frimurerlogen, men en student vil også ha glede av å være med. Man trenger imidlertid litt modenhet for å forstå hva vi driver med. Normalt begynner folk når de er 40 år, men vi vil vel gjerne at de nye skal være litt yngre, sier Lars Gjertsen.

– Hvordan kan en student bli medlem?

– Du må kjenne en frimurer med tredje grad som kan anbefale deg. I tillegg må du kjenne fire andre personer som er med i Frimurerlosjen, sier Gjertsen.

Overklasse
Den Norske Frimurerlogen har 17500 medlemmer, fordelt på forskjellige losjer over hele landet. Hovedsakelig kommer medlemsmassen fra høyere middelklasse.

– Flertallet av medlemmene har akademisk bakgrunn. Man tenker kanskje litt annerledes. Opprinnelig begynte Frimurerlogen som en slag overklasse, sier Lars Gjertsen.

Førsteamanuensis i religionspedagogikk Sverre Dag Mogstad har studert Frimurerlogen i en årrekke, og i 1994 ga han ut boka Frimureri.

– Akademiske miljøer har alltid blitt rekruttert til frimureri. I utgangspunktet ser jeg ikke noe problem i at professorer er med. Det jeg har pekt på er pressen og prestene. Men professorer kan komme i habilitetsproblemer, sier Sverre Dag Mogstad.

Professor og frimurer
Professor i biokjemi Harald Osmundsen ved Universitetet i Oslo ser ingen problemer med å være både professor og frimurer.
– Oppslagene i pressen har vært sensasjonspreget. Problemene er minimale, sier Harald Osmundsen.

Han har ikke fått noen spesielle reaksjoner fra kolleger fordi han er frimurer.

– Hvorfor ble du med i Frimurerlosjen?

– Det var så enkelt som at jeg kjente noen som var med, sier Osmundsen.

– Kjenner du andre frimurere ved Universitetet?

– Jeg vet ikke om så mange ved Universitetet, bare noen få på Odontologi, sier Osmundsen.

Universitas har kontaktet andre frimuerere ved Universitetet, men de fleste ønsker å være anonyme.

Udemokratisk
I boka Frimureri blottlegger Sverre Dag Mogstad det meste av aktivitetene i Frimurerlogen.

– Jeg har sett det meste som er verd å se. Mange var sinte og skuffet da boken kom, forteller Mogstad, som helst hadde sett at Frimurerlogen hadde vært avviklet.

– Jeg misliker systemet. I et åpent demokratisk samfunn er ikke frimureri oppdragelse i demokrati. Det vil være udemokratisk å forby virksomheten, men jeg skulle ønske Frimurerlogen ikke fantes, sier Mogstad.

Kringkaster og frimurer
Fhv. NRK–sjef John G. Bernander er frimuerer og innehar grad seks i det hemmelige brorskapet.

Selv om Bernander er ferdig utdannet jurist, har han tydeligvis vært medlem siden studietiden.

I Frimurerlogens medlemsliste er han titulert som «student»...

@bln: Av Jonas Tjersland og Åshild Støylen (foto)

En selvstendig nasjonal og uavhengig organisasjon.

Befatter seg ikke med politiske eller religiøse stridsspørsmål.

Hviler på kristen grunn.

Ritualenes innhold er ukjente, fordi hver grad skal gi den enkelte en førstegangsopplevelse av gradens innhold.

Har over 17000 medlemmer fordelt på cirka 80 loger og broderforeninger.

Tilbyr sine medlemmer muligheter for personlighetsvekst basert på etiske og moralske verdier.

Noen kjente universiteter med grunnleggelsesår:
Fès
Fez, by i Marokko, ved elven Oued Fès; 774 800 innb. (1994). Universitetet i Fès, Marokko, ble grunnlagt på 800-tallet

Universitetet i Oslo, Universitas Osloensis
opprettet av kong Frederik 6 den 2. sept. 1811, het til 1939 Det Kgl. Frederiks Universitet; begynte sin virksomhet 1813 med 5 prof. og 1 lektor.

Bygningene i Oslo sentrum var ferdige 1854. Midtbygningen ble 1911 utvidet med en aula. I 1960-årene flyttet administrasjonen og hovedtyngden av virksomheten til Blindern, der de første institutter ble anlagt 1931–35.

Organisert i 8 fakulteter: det teologiske, juridiske, medisinske, historisk-filosofiske, matematisk-naturvitenskapelige, odontologiske, samfunnsvitenskapelige og utdanningsvitenskapelige fakultet. Ca. 39 000 studenter (1998).

Universitetet i Bergen, Universitas Bergensis
opprettet ved stortingsvedtak 9. april 1946 som en direkte fortsettelse av Bergens Museum (grl. 1825).

Organisert i 7 fakulteter: det matematisk-naturvitenskapelige, historisk-filosofisk, medisinske, odontologiske, samfunnsvitenskapelige, juridiske og psykologiske fakultet.

Ca. 18 000 studenter (1998).

I 1645 flyttet man retterstedet fra Dragefjellet til Rakkerhaugen der Bergen Museum ligger idag.

Rakkeren var bøddelen - det var stort sett praktiserende leger som hadde jobben...

Universitetet i Tromsø
opprettet ved stortingsvedtak av 28. mars 1968. I U. inngår Tromsø Museum (grl. 1872) og Nordlysobservatoriet (1928). Organisert i 5 fakulteter: medisinsk, juridisk, humanistisk, samfunnsvitenskapelig og matematisk-naturvitenskapelig fakultet. Norges fiskerihøgskole er organisert som en egen enhet ved universitetet. Ca. 7000 studenter (1998).

Universitetet i Trondheim,
opprettet 1968, omfattet de fire delenhetene Den allmennvitenskapelige høgskolen, Norges tekniske høgskole, Vitenskapsmuseet og Det medisinske fakultet.
I 1996 ble Universitetet i Trondheim omorganisert til
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU, Trondheim, opprettet 1996 ved en omorganisering av Universitetet i Trondheim (UNIT) med de fire enhetene Den allmennvitenskapelige høgskolen (AVH), Norges tekniske høgskole (NTH), Det medisinske fakultet og Vitenskapsmuseet. I tillegg ble Kunstakademiet i Trondheim og Trøndelag Musikkonservatorium innlemmet i det nye universitetet. Organisert i 11 fakulteter samt Vitenskapsmuseet. NTNU er landets nest største universitet med ca. 18 500 studenter (1999).

Universitetet i Stavanger
17. januar 2005: Dette er en nasjonal begivenhet.

Det er 33 år siden sist et universitet ble åpnet i Norge. Samtidig er det en stor regional begivenhet.

Det er oppfyllelsen av en over 40 år gammel visjon i Rogaland. Det nye universitetet er åpnet.

Italia
Bologna , by i Italia, Emilia-Romagna, sør for Po, hovedstad i provinsen Bologna; 385 100 innb. (1997).

Sentrum i et stort jordbruksdistrikt; mangesidig industri.

Rik middelalderarkitektur med palasser, kirker og interessante gatearkader.

Blant kjente byggverk er Palazzo del Podestà, kirken San Petronio, de skjeve tårn Garisenda og Asinelli og bymur.

Universitet, grl. 1088, er Europas eldste og var Italias fremste i middelalderen.
Storbritannia, England
Oxford , by i Storbritannia, England, adm.senter i Oxfordshire, ved Thames; 137 300 innb. (1996).

Gammel (700-tallet) og meget vakker by med et av verdens eldste og fornemste universiteter, grl. 1249; praktfulle, gotiske bygninger. Universitetskirke fra 1300-tallet.

Universitetet består av i alt 40 colleges, som er selveiende institusjoner. Ca. 14 500 studenter (1994).
Frankrike, Paris
Av det nyere Paris som vokste opp i en sirkel rundt La Cité, er bebyggelsen på vestsiden eldst. Her ligger Sorbonne-universitetet, Frankrikes nasjonalhelligdom Panthéon og byens eldste kirke, Saint-Germain-des-Prés (555).
Storbritannia, England
Cambridge , by i Storbritannia, England, adm.senter i Cambridgeshire, ved elven Cam; 116 700 innb. (1996). Viktig senter for data- og annen elektronikkindustri. Berømt universitet, med bl.a. St. Peter's College (fra 1280-årene), King's College (1441) med et stort, berømt kapell, bygd 1446–1515, og Trinity College (1546) med en biblioteksbygning oppført av Sir Christopher Wren.
Cambridge (romernes Camboritum) er en av Englands eldste byer (byrett 1207).
Italia
Padova, ty. Padua, by i Italia, Veneto, 35 km vest for Venezia; 212 500 innb. (1997). Senter i rikt jordbruksdistrikt; samferdselsknutepunkt.

Messeby. Universitet (grl. 1222); Europas eldste botaniske hage (1545). Mange gamle byggverk, bl.a. middelaldersk ringmur med 7 porter. Sant'Antonio-kirken (1223–1307), en bysantinsk kuppelbygning med Donatellos verdenskjente ryttermonument Gattamelata. Palazzo della Ragione (il Salone) fra 1200-tallet. Scrovegni-kapellet (Arena), dekorert med fresker, et av Giotto di Bondones hovedverker.

Padova er en av Italias eldste byer. Selvstendig byrepublikk 1164, kom 1405 under Venezia, 1797–1866 (unntatt 1805–
Tsjekkoslovakia
Praha, ty. Prag, hovedstad i Tsjekkia, ved elven Vltava; 1 205 000 innb. (1997). Samferdselsknutepunkt og viktig industri- og handelssenter. Industrien omfatter jern- og metall-, elektroteknisk, kjemisk, og næringsmiddelindustri, trykkerier, forlag og filmindustri m.m. Betydelig turisme. Årlige varemesser.

Universitet o.a. høyskoler. Bispesete. Norsk ambassade. Mange museer og teatre. Internasjonal lufthavn (Ruzyne).

Vakker beliggenhet og delvis gammeldags preg. På høyden Hradcany det store tidl. kgl. palass av samme navn og den gotiske katedral St. Vitus med bøhmiske kongegraver.

Tallrike palasser fra 1600- og 1700-tallet, bl.a. det Wallensteinske, og kirken Teyn (1300-tallet) med Tycho Brahes grav.
Historie. Praha er kjent som en betydelig slavisk by fra 1100-tallet. Etter en blomstringsperiode på 1300-tallet led byen meget under hussittenes herredømme. Trettiårskrigen begynte her, da de keiserlige rådsherrer ble kastet ut av vinduene i Hradcany.

På 1800-tallet sentrum for den tsjekkiske nasjonale oppvåking. Tsjekkoslovakias hovedstad 1918–92, fra 1993 Tsjekkias hovedstad.
Østerrike
Wien, forbundsland og hovedstad i Østerrike, ved Donau; 415 km2 med 1 609 600 innb. (1998). Betydelig turisme, handels- og servicevirksomhet; variert industri.

Byen er et utdannings-, kunst- og kultursenter med universitet fra 1365, høyskoler, opera- og konsertscener, musikk- og kunstakademier samt en rekke museer og bibliotek.

Internasjonalt kongressenter, FN-senter, hovedsete for OPEC. Parken Prater med kjent fornøyelsesanlegg. Internasjonal lufthavn er Schwechat i s.ø.

Wien er regnet for en av Europas vakreste byer med store parker og en mengde praktfulle byggverk, bl.a. den vakre, gotiske Stephansdomen, og den barokke Karlskirche; sommerpalasset <Schönbrunn og barokkslottet Belvedere.

Kjent er også Burgtheater, Staatsoper og Kunsthistorisches Museum som bl.a. rommer en verdifull samling fra antikken. Sigmund Freud-museum. Bygningskomplekset Hofburg var habsburgernes residens i 600 år.
Historie. Wien oppstod tidlig omkring en romersk leir (Vindobona). Residensby for habsburgerne 1276, tysk keiserby 1556. 1814–15 sete for Wien-kongressen. På 1700- og 1800-tallet et kultursentrum med et blomstrende musikkliv.

Store ødeleggelser under den annen verdenskrig. Okkupert av seiersmaktene 1945–55.
Tyskland
Heidelberg , by i Tyskland, Baden-Württemberg, vakkert beliggende ved elven Neckar og ved foten av Königstuhl (566 m o.h.); 138 800 innb. (1996). Universitets- og turistby; Ruprecht–Karl-universitetet er Tysklands eldste (1386). Praktfull slottsruin av pfalzgrevenes residens (1225–1720).
Belgia
Leuven, fr. Louvain, by i Belgia, hovedstad i Flamsk Brabant; 87 900 innb. (1998). Allsidig industri. Byen er anlagt stjerneformet omkring Groote Markt med det rikt utsmykte rådhuset og St. Peterskirken, begge fra 1400-tallet. Berømt bibliotek (sterkt skadet under verdenskrigene). Katolsk universitet (grl. 1425).
Leuven var fra 1100–1300-tallet hovedstad i hertugdømmet Brabant.
Sverige
Uppsala, kommune i Sverige, Uppsala län; 2465 km2 med 185 970 innb. (1998)
Uppsala by, Sveriges fjerde største, ved Fyrisån 65 km nord for Stockholm; 119 980 innb. (1996). Allsidig industri; forlagsvirksomhet.

 Samferdselsknutepunkt. Flere sykehus, bl.a. Akademiska sjukhuset, grl. 1708. Mange museer. Garnisonsby. Erkebispesete siden 1273. U. universitet, grl. 1477, er Nordens eldste. U. slott fra 1500-tallet er nå landshövdingens residens. Domkirken, bygd i fransk gotikk ca. 1280–1435, er Nordens største; kroningskirke til 1719.

Historie. Byen het oppr. Östra Aros, og vokste frem som sentrum for dyrkelsen av Erik den hellige etter at hans levninger ble flyttet hit fra det gamle kultstedet, og kongesetet Gamla Uppsala noen km lenger nord. Fra slutten av 1200-tallet overtok byen også navnet Uppsala. Den hadde en blomstringstid fra 1400-tallet, som tilholdssted for store markeder (Eriksmässan), universitetet, og hyppige besøk av kongene, hoffet og rikets stormenn.

Etter en bybrann 1702, som bl.a. gjorde stor skade på slottet og domkirken, opplevde byen nedgangstider inntil jernbanens fremvekst på 1800-tallet gav støtet til betydelig industrireising.
Danmark
1416 gjorde Erik av Pommern København til Danmarks hovedstad. Universitet 1479. Under Christian 4s regjeringstid ble byområdet omregulert og utvidet og en rekke monumentalbygninger oppført.
USA
Harvard University, Cambridge, Massachusetts, eldste universitet i USA, grl. 1636 og oppkalt etter John Harvard (1607–38), som skjenket det en del av sin formue og sitt bibliotek.Det beste universitet i verden er Bosto University i USA
Finland
Universitet (Helsingin Yliopisto), grl. i Turku 1640, flyttet til Helsinki. 1828. Teknisk høyskole, handelshøyskole, musikkakademi.
Sverige
Lund, kommune i Sverige, Skåne län; 431 km2 med 97 640 innb. (1998).
Lund by, i sørvestlige Skåne, 17 km n.ø. for Malmö; 71 450 innb. (1996). Allsidig industri, gammelt handels- og kultursentrum. Romansk domkirke bygd ca. 1080–1145. Universitet grl. 1668.
Byen ble grl. ca. 1020, bispesete fra 1060, erkebispesete for Norden 1103–52, for
Sverige til reformasjonen. Lund var dansk til 1658.
 USA
Yale University, New Haven, Connecticut, et av USAs fremste universiteter, grl. 1701. Omfatter en lang rekke vitenskapelige institusjoner, fagskoler og museer.
Tyskland
Göttingen, by i Tyskland, Niedersachsen, ved elven Leine; 126 300 innb. (1996). Berømt universitet (Georg-August), grunnlagt 1737. Rådhus fra 1300-tallet, mange gamle bindingsverkshus.
USSR
Moskva , hovedstad i Russland, ligger sentralt plassert i det europeiske Russland, ved Moskva-elven; 8 434 000 innb. (1996). Moskva er Russlands viktigste industriby med en stor og allsidig industri. Byen er rik på vitenskapelige institusjoner med flere universiteter, det første opprettet1755, høyskoler, museer, teatre, Vitenskapsakademiet, m.m. Landets viktigste samferdselsknutepunkt med flere elvehavner, lufthavner og hovedbaner som stråler radiært ut fra byen.

Så til slutt og tilbake til utgangspunktet :
I den vestlige verden har de fleste universiteter full lærefrihet og som regel en viss form for indre selvstyre, uavhengig av staten. I prinsippet er universitetenes forelesninger åpne for alle.

Dumt å være smart?
Trodde du det var lurt å være intelligent? Ikke nødvendigvis, mener sveitsiske forskere. Når intelligensen går inn, ryker andre egenskaper ut, tror de.  

How to become an Ornithologist :
 Take a look at the two birds below. Study them closely and watch their habits......... See if you can spot which of the two is the female. It can be done. Even by one with no skills whatsoever in bird watching.

Måker, Laridae, fuglefamilie i ordenen vade-måke- og alkefugler. Ca. 44 arter over hele verden. Har kraftig nebb, lange vinger, føtter med svømmehud.

Måkene er hvite, svarte eller grå. I Norge med Svalbard opptrer 16 arter, hvorav 9 hekker: polarmåke, sabinemåke og ismåke bare på Svalbard, mens hettemåke, sildemåke, gråmåke, svartbak, fiskemåke og krykkje hekker i Norge.

Spennende?
Fant verdens
eldste kunstverk

Forskere ved Universitetet i Bergen har funnet 75.000 år gamle smykkeperler og utskjæringer. Oppdagelsen skaper nå overskrifter over hele verden.

LES MER : Populærvitenskap

Norge
Universitetet i Oslo, Universitas Osloensis opprettet av kong Frederik 6 den 2. sept. 1811, het til 1939 Det Kgl. Frederiks Universitet; begynte sin virksomhet 1813 med 5 prof. og 1 lektor. Bygningene i Oslo sentrum var ferdige 1854. Midtbygningen ble 1911 utvidet med en aula. I 1960-årene flyttet administrasjonen og hovedtyngden av virksomheten til Blindern, der de første institutter ble anlagt 1931–35.

Det er en tankestrek mellom det norske universitetet opprettet i 1811 og det marokkanske universitetet i Fès grunnlagt på 800-tallet.

Test i norsk - høyere nivå (også kalt Bergenstesten): Den skriftlige testen henvender seg til personer som søker opptak ved universiteter og høgskoler i Norge, og til arbeidstakere som trenger en dokumentasjon på sine norskferdigheter.

Dette gjelder først og fremst personer som ikke har norsk som morsmål, men slik dokumentasjon er også aktuell for norske statsborgere som har eksamen fra videregående skole i utlandet. Testen tilbys på bokmål.

Den muntlige testen henvender seg i første rekke til utenlandsk helsepersonell med utdanning fra hjemlandet.
For faglige spørsmål, ta kontakt med:Universitetet i Bergen - Norsk språktest
Norge
Norge består av den vestlige og nordlige del av Skandinaviske halvøy.

Vanlig årsnedbør over de viktigste jordbruksstrøk er ca. 500–1000 mm.

Det faller generelt mest nedbør om høsten, minst ettervinter og vår.

Svalbard får vesentlig mindre nedbør.

Opplæring på alle utdanningsnivåer.
Ved siden av det offentlige skoleverket spiller opplysningsorganisasjonene en betydelig rolle.
Bergensfeltet
(geol.), området omkr. Bergen. Feltet er en del av Kaledonske fjellkjede, strukturene danner to konsentriske buer som åpner seg mot vest.
Språk
Norsk språk hører til de nordgermanske språk i den indoeuropeiske språkfamilien. Eldste språkform er urnordisk, som er overlevert i runeinnskrifter fra ca. 200 e.Kr.

I urnordisk tid var språket nokså likt i hele Norden. Fra ca. 500 gjennomgikk språket to viktige lydendringer.

Ved synkope falt trykklette vokaler bort, og ordene ble kortere. Ved omlyd (a-, i-, u-omlyd) ble fire nye vokallyder skapt: æ, ø, y, å.
Norrønt kalles språket i tiden ca. 700–ca. 1350. Det omfatter språket i Norge, gammelnorsk, og språket i nybygdene i vest.

I denne perioden ble norsk et skriftspråk fra ca. 1050 gjennom kongens og kirkens økende makt. De eldste norske håndskrifter som er bevart dateres til ca. 1150.

Mellomnorsk (ca. 1350–ca. 1525) opptok mange lånord fra tysk og dansk. Det norske skriftspråket ble i denne perioden fortrengt av dansk, som var enerådende til langt ut på 1800-tallet.

Etter 1814 vokste det frem et sterkt ønske om å fornorske skriftspråket. Wergeland, Asbjørnsen og Moe, Bjørnson og Ibsen bidrog vesentlig til det.

Fornorskingslinjen tok i annen halvdel av 1800-tallet to veier: Knud Knudsen ønsket å fornorske det dansk-norske språket gradvis på alle felt. Ivar Aasen satte opp en ny språkform på grunnlag av dialektene.

Disse to språkformer ble kalt henholdsvis riksmål (fra 1929 bokmål) og landsmål (fra 1929 nynorsk). De ble sidestilt som offisielle språkformer 1885.

Rettskrivningsregler ble vedtatt 1901 for landsmål, 1907 for riksmål, for begge i 1917 og 1938, for bokmål 1981.

Rettskrivningsendringene fra første halvdel av 1900-tallet tok sikte på en tilnærming mellom de to målformer («samnorsk»).

«Samnorsk-linjen» møtte sterk motstand, og ble i 1960-årene avløst av en «språkfredspolitikk» som har nedprioritert en slik styring av språkutviklingen. I 1990-årene har vel 16 % av elevene i grunnskolen nynorsk som hovedmål. Norsk språkråd er statens rådgivende organ i språkspørsmål.

Hovedskillet i det norske dialektområdet går mellom østnorsk og vestnorsk. Geografisk går skillet fra Langesundsfjorden vestover gjennom Telemark og følger Langfjella nordover til litt nord for Molde.

Det østnorske området kan igjen grovt sett deles i to hovedgrupper: østlandsk og trøndersk.

Det vestnorske området deles i vestlandsk og nordnorsk.

Hovedkriteriet for inndelingen er om dialektene følger <jamvektloven eller ikke.

Hovedkjennemerker for de østlandske dialektene er jamvekt, tykk l og ingen apokope i tostavelsesord, for trøndersk jamvekt, tykk l og apokope. I vestlandsk og nordnorsk har jamvektloven ikke virket, og området har vanlig l (bortsett fra den sørlige delen av nordnorsk).

Av minoritetsspråk har samisk vært talt i Norge siden forhistorisk tid. Samisk er likestilt med norsk i kommunene Guovdageaidnu-Kautokeino, Kárášjohka-Karasjok, Unjárga-Nesseby, Porsanger, Deatnu-Tana og Gáivuotna-Kåfjord.

I Nord-Norge finnes også en finskspråklig gruppe. Fra 1960-årene har Norge fått en rekke nye språkminoriteter ved innvandring.
Historie
Denne oversikten er en stikkordliste som bør leses i sammenheng med artiklene om de enkelte emner som er nevnt. Se også oversiktene over regenter, statsministere og mandatfordelingen i Stortinget
Før Kristus
Ca. 570–800 Merovingertid.

Kulturell påvirkning fra Frankerriket. Jordbruks- og håndverksredskapene har nå fått sin «klassiske» form. Marokko grunnlegger sitt universitet.

For å få litt av perspektivet og betydningen tar jeg med følgende ramse:

800–1000-tallet Vikingtid. Rikssamling med utgangspunkt i Vestfold og Vest-Oppland. Indre landnåm. Rike gravfunn. Handels- og hærferder til Vest-Europa. Landnåm på Island.
Kristning
Ca. 885 Slaget i Hafrsfjorden: Harald Hårfagre beseirer vikingkongene på Sørvestlandet 900-tallet Leidangen blir innført. De første lagtingene
1015–28 Olav Haraldsson styrker kongedømmet, bl.a. ved å etablere en riksomfattende kirkeorganisasjon

1028–35 Norge en del av Knud den stores rike
Knud 1 den mektige, ca. 995–1035, sønn av Svend Tveskæg og etter hans død (1014) konge i England, 1018 også i Danmark. For K. ble England hovedlandet og han ledet det indre styre med klokskap og måtehold. K. slo tilbake et norsk-svensk angrep på Danmark 1026, men angrep selv Norge sommeren 1028 med en flåte på 50 skip, og gjorde seg til herre i landet.

Bergen femti år før Olav Kyrre
På skolen lærte vi at Bergen ble grunnlagt i 1070 av trønderen Olav Kyrre. Etter en helhetlig analyse av arkeologisk materiale og skriftlige kilder, kan imidlertid Gitte Hansen vise at bydannelsen mellom de syv fjell trolig tok til femti år tidligere.
Av Silje Gripsrud

Alt tyder på at Bergen ble grunnlagt som et handelsknutepunkt en gang på 1020 eller 1030 tallet enten av Olav Haraldsson, som senere ble kalt Den Hellige, eller av Knut den Mektige.

Olav Kyrre blir dermed bare én av flere konger som har bidratt til byutviklingen.

Første helhetlige vurdering
Det har aldri tidligere blitt foretatt en helhetlig vurdering av det arkeologiske materialet, og byhistorien er derfor hovedsakelig basert på skriftlige kilder.

- Kildene er temmelig ulne når det gjelder byens tidlige historie, men de gir Olav Kyrre æren for å "setja" Bergen. Helt siden 1600-tallet har man likevel diskutert hva dette egentlig betyr. Formuleringen kan enten forstås som å starte noe fra begynnelsen eller å omforme noe som allerede eksisterer. På bakgrunn av min analyse kan vi nok slå fast at det er den sistnevnte betydningen som her gjelder, sier Hansen, som er førsteamanuensis ved Middelaldersamlingen, Bergen Museum.

En av Olaf Kyrre's sølvmynter sterkt forstørret. På baksiden en omskrift fra runer Olaf Kunukr "Olaf Konge". Befinner seg i  Universitetets myntkabinett Oslo. Kopi utgitt til  Byjubileet 1970 Bergen 900 år - eller hva det nå var...

I forrige uke disputerte hun med avhandlingen om Bergen. Byens historie har opptatt henne siden hun flyttet hit fra Danmark i 1987.

Dette blir ansett som en svært nøyaktig metode i arkeologisk sammenheng. De mange nye dateringer har gitt grunnlag for å vurdere Bergens alder.

Førsteamanuensis Gitte Hansen disputerte med avhandlingen om Bergen i forrige uke (foto: Silje Gripsrud)

- Vi vet ikke om det var Olav Haraldsson eller Knut den mektige som var den første til å dele inn området rundt Bradbenken i tomter.

Uansett har de ikke vært mektige nok til å følge opp arbeidet med å gjøre stedet til en levende by som de kunne hente inntekter fra gjennom skatt, sier Hansen.Stormennene var altså nølende til å ta byen i bruk, og først etter at Olav Kyrre, Øystein Magnusson og kongene under borgerkrigstiden investerte i byens kirker og klostre begynte aktiviteten å ta seg opp på Bergens tomter.

- Dette skjedde likevel ikke før et godt stykke ut på 1100-tallet, sier Hansen.

I avhandlingen har hun fokusert mer på folkets inntog i byen enn på kongerekker og kirkebygging.

- For at Bergen skulle bli en by, måtte folk kjenne seg som byboere. På slutten av 1100-tallet ser vi tydelige spor av et levende bysamfunn.

Her er omreisende håndverkere, pølsemakere, ølbryggere og kroverter, sier Hansen og viser frem et bilde av kammer som sannsynligvis er laget av omreisende håndverkere som kom til Bergen på midten av 1100 talet.

Kammer funnet i 1100 tallets Bergen, Kammene er sannsynligvis laget av omreisende håndverkere som kom til Bergen på midten av 1100 talet.

De laget kammer til byfolkene og drog så videre til neste sted hvor de kunne selge sine produkter.

(Foto, Svein Skare, Bergen Museum)

Den danske forskeren vil gjerne lage en populærvitenskapelig versjon av doktoravhandlingen sin, men når dette blir er avhengig av finansiering.

Mange av dem som bodde i Bergen for 900 år siden, var nok velhavende. Men kammene var ikke luksus. De var nødvendig personlig utstyr og trengtes også for å fjerne lus fra hodebunnen.

- Studiet av det arkeologiske materialet har gitt et viktig bidrag til lokalhistorien. I hvor stor grad Olav Kyrre kom til duk og dekket bord kan vi ikke helt fastslå, men at det er flere som har satt inn ressurser på å gjøre Bergen til en flott by er helt sikkert, sier Hansen.

Olav den hellige
Olav 2 den helliges død på Stiklestad i 1030. Del av antemensale fra en ukjent kirke ca. 1320-40, nå i Nidarosdomen, Trondheim.

1030–ca. 1130 Fredsperiode. Samkongedømmets tid. De første byene vokser frem (Nidaros, Oslo, Bergen;

(Bergen ble anlagt 1070 av Olav Kyrre(?), som også la bispesetet for Vestlandet her.

Veksten de første hundreårene skyldtes særlig handelen, import av kornvarer og eksport av fisk, særlig nordfra) Tunsberg, Sarpsborg)

Ca. 1100 Faste bispeseter (Nidaros, Bergen, Oslo). De eldste norske klostre. Lovene blir nedskrevet
1152–53 Erkebispesetet i Nidaros blir opprettet

1130–1350 Norsk høymiddelalder. Folketallet øker. Kirken konsoliderer sin stilling. Sterk vekst i den offentlige myndighet. Skriftligheten brer seg i det offentlige liv.

Fredelig samkvem med Vest-Europa. Stadig flere bønder blir leilendinger, men beholder sin status som frie menn

1130–1227 «Borgerkrigene»: Strid om kongemakten mellom stormannsgrupper og opprørsflokker

1163 Koalisjon lendmenn–kirke. Første norske kongekroning: Magnus Erlingsson

1177–1202 Sverre Sigurdsson kjemper mot kirkens økende makt, og fornyer aristokratiet

1260 Norge blir et arverike

1260-årene «Norgesveldet» når under Håkon 4 Håkonsson sin største utstrekning

1270-årene Rikslovgivning under Magnus Lagabøte

1280-årene Norge kommer med i det nordisk-tyske maktspill. Tyske kjøpmenn vinner innpass:

fra 1300-tallet dominerte utenlandske kjøpmenn, særlig tyske, handelen i flere hundre år. B. var i lang tid landets viktigste handels-, skipsfarts- og industriby; først i 1830-årene ble den forbigått av Oslo i folketall.

Siste halvdel av 1800-tallet og tiden frem til den første verdenskrig var en periode med sterk vekst i næringslivet og dermed også i folketall, fra 17 000 i 1855 til 103 500 i 1920 (tettstedet Bergen).

1305-Bergens kopibok, Liber ecclesiae cathedralis Bergensis, kopibok for brev til og fra Bergens bispestol, påbegynt 1305 og ført til ca. 1500. Finnes kun i avskrifter.

1319 Sverre-ætten dør ut på mannssiden med Håkon 5 Magnusson. De nordiske unioner begynner

1349–50 Svartedauden. Sterk reduksjon i folketallet. Bosetningsområdene trekker seg sammen

1350–1536 Senmiddelalderen.

Jordbrukskrise og politisk ufrihet. Hanseatene dominerer handelen. Jordegods og bispeseter kommer mer og mer på utenlandske hender. Det økonomiske fundament for statsmakten svikter.

Bergens kalvskinn (norrønt Bjorgynjar kálfskinn ), historisk viktig kildeskrift, liste over kirkers og klostres jordeiendommer i Bergen ca. 1350. Originalen i Riksarkivet; utg. av P.A. Munch (1843).

1380–1814 Norge i union med Danmark

1397 Kalmarunionen – treriksunion mellom Norge, Sverige og Danmark

1400-årene Flere forsøk på bondeopprør

1450 Unionen med Danmark blir traktatfestet. Dansk språk i riksadministrasjonen Christian 1, 1426–81, greve av Oldenburg og Delmenhorst, stamfar til det oldenburgske kongehus. Valgt til konge i Danmark 1448. S.å. ble Karl Knutsson konge i Sverige, og begge prøvde å vinne makten i Norge.

Det endte med at det i Bergen 1450 ble vedtatt en «evig bebindelse» mellom Danmark og Norge. 1457–64 var han også svensk konge. Christian grunnla universitetet i København 1478. I Norge fikk hanseatene under hans regjeringstid store rettigheter på nordmennenes bekostning, og under ham gikk Orknøyene og Shetlandsøyene tapt for Norge.

1449 g.m. Dorothea av Brandenburg.

1469 De siste norske besittelsene i vest går tapt.
(Bergen op Zoom, by i Nederland, Noord-Brabant; 64 000 innb. (1998). Et av Europas største brennerier. Viktig festning under den nederlandske frihetskamp (1500-tallet). Ta en titt på forsiden og besøk Bergen Op Zoom.)

1500-tallet Økonomisk oppgangstid begynner.

Vannsagen. Sildefisket får økt betydning. Hanseatenes makt blir redusert. Gjenrydning av ødegårdene fra senmiddelalderen begynner tidlig på 1500-tallet. Sterk vekst i bosetningen og folketallet til ca. 1650.

Absalon Pederssøn Beyer, 1528–75, norsk forfatter og teolog. Hans dagbok 1552–72 (Bergens Kapitelsbog) gir verdifulle kulturbilder av livet i Bergen, der Beyer var lektor, notar og slottsprest.

Skrev 1567 det historisk-topografiske verk Om Norgis Rige.

Beyers enke, Anne Pedersdotter, ble brent som heks 1590. Hekseprosesser, rettslige undersøkelser av beskyldninger om trolldom, forekom i deler av Europa og Nord-Amerika fra middelalderen til slutten av 1600-tallet.

Det ble ofte brukt tortur for å tvinge frem bekjennelse, og straffen var i alm. brenning på bål. Mange tusen kvinner led døden som hekser. Kjent er prosessen mot Anne Pedersdotter, som ble dømt og brent i Bergen 1590.

1536 Norge blir et lydrike under Danmark. Reformasjonen blir innført av de danske myndighetene

1540-årene Jernverksdriften begynner

1563–70 Den nordiske sjuårskrig

1612 Angrep på Midt-Norge av skotske leietropper (Sinclair)

1624 Bergverksdriften på Kongsberg begynner

1628 Egen norsk hær
1643 Norges første trykkeri
1643–45 «Hannibalfeiden». Jemtland og Herjedalen til Sverige
1644 Røros kobberverk

1646 Bergenhus festning, gamle festningsanlegg på Holmen i Bergen, påbegynt 1646, utbygd gjennom hele 1700-tallet, siste gang i krigsårene 1807–14.

Store ødeleggelser ved eksplosjonskatastrofen 1944.

Innenfor festningsvollene ligger Håkonshallen og Rosenkrantz tårn.

1647 Norsk postvesen

1657–58 Ny krig mot Sverige. Norge taper Båhuslen
1660 Eneveldet blir innført i Danmark-Norge

1662 Byprivilegier
1687 Christian 5s Norske Lov
1688 Sagbruksprivilegier

1700–21 Den store nordiske krig
1716 og 1718 Karl 12s to felttog i Norge

1720–50 Økonomisk depresjon. Pietismen
1730 Norske jernverk får enerett til å forsyne Danmark med jern
1736 Konfirmasjonen blir innført

1739 Lov om opprettelse av allmueskoler

1741 Konventikkelplakaten – lov rettet mot religiøse sekter

1750–ca. 1810 Høykonjunktur. Liberalisering av handelen. Glassverk

1751 Norges grense i nord endelig fastsatt

1790 Foss, Hermann, 1790–1853, norsk offiser og politiker; oberstløytnant 1843; stortingsmann. Forfattet 1837 innstillingen om frigjøring av handelsflagget og ble hyllet av Wergeland (Nu hvil dig, Borger, det er fortjent). Statsråd 1845–48. Utgav verker om pol. og mil. emner og skrev sm.m. Lyder Sagen Bergens Beskrivelse (1824).

–30 Økonomisk krise, men fremgang for fiskeriene. Poteten får økt betydning.

Brennevinet blir et alvorlig samfunnsproblem

1816 Norges Bank opprettes

1820-årene Kystrutetrafikken begynner. De