Hold
ordet hellig, ti vit at ordet er ånd!
(Arnulf) |
|
 for 65
mill år siden ble
jorden truffet av en meteor, øglene forsvant – og andre
dyr kom til den gang hesten var på størrelse med en
katt
|


- hvalen vandret som et rovdyr på land
før den gikk i havet,
og fuglene var de største og farligste rovdyrene
|

Kjempeøgler funnet på
Svalbard
Det er funnet fossiler av
kjempeøgler på Svalbard. Øglene levde i havet for 160
millioner år siden.
|
Fant «Norge» på Mars
16.02.07 Av Ø. Ludt
Forskere har gjort nye oppsiktsvekkende oppdagelser
på Mars.
Romfartøyet «Mars Reconnaissance Orbiter» har sendt hjem nye
bilder som ifølge Nasa beviser at det finnes vann på Mars. Et av
bildene likner til forveksling på et satellittbilde av Norge.
Norges karakteristiske form sees tydelig. Kysten helt fra
Østfold, via Oslofjorden og Sørlandet til Vestlandskysten og
Nord-Norge er nærmest prikk likt den jordiske versjonen.
Oppdagelsene ble publisert i den nyeste utgaven av magasinet
Science.
Sensasjonelt funn av fortidsmonster
Lang som en HSD-buss. Tenner så store som
slangeagurker. En kjeft så diger at en voksen mann kan
legges på tungen og svelges hel.
Publisert: 05. okt. 2006
Alt var kanskje ikke bedre før. Men mye var
større - og blodtørstigere. Dr.scient. Jørn H. Hurum ved
Universitetet i Oslo er i hvert fall ikke i tvil om at
det han og noen forskerkolleger fant i en fjellvegg på
Svalbard for et par måneder siden, er noe av det mest
sensasjonelle som er dukket opp fra vår fjerne
fortid.
– Det var en Pliosaurus. En korthalset svaneøgle
fra havet som levde i juraperioden, for rundt 150
millioner år siden. Den er et av verdens største rovdyr
noensinne. Til og med en Tyrannosaurus ville fått
mer enn nok med å forsvare seg, sier Jørn H. Hurum til
Bergens Tidende.
Og det forhistoriske sjarmtrollet var nok ikke god å
komme ut for. Pliosaurus var en skikkelig grådig
en. De andre fiskeøglene og langhalsede svaneøglene i
havet hadde den tvilsomme ære å utgjøre hovedrettene på
Pliosaurs' meny.
SLUKHALS: Pliosaurus var ikke
kresen i matveien. Ikke engang slektningen, den langhalsede
svaneøglen, slapp unna når Pliosaurus dro på jakt.Hodet er ca 3
meter...
BLODTØRSTIG: Pilosaurusen var
lang som en buss, med tenner så store som en slangeagurk
og en kjeft så diger at en voksen mann kan svelges hel.
Tor Sponga tegnet liv i sensasjonsfunnet på Svalbard.
Foto: (ILL) Tor Sponga/Jørn H.
Hurum/Hans Arne Nakrem
Ved siden av fisk, naturligvis, som det var
enorme mengder av på den tiden.
Perfekt oppbevaring
Jørn H. Hurum er 1. amanuensis i vertebratpaleontologi på
Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo. Allerede i 2004
hadde han sammen en forskergruppe gjort en del funn som skapte
store forventninger til fortsettelsen. Den store dagen for
ekspedisjonen «Øglejegerne 2006» var den 5. august.
– Skallen på øglen som vi fant er minst 2,1 meter lang.
Ryggvirvlene strekker seg minst seks meter bortover i
fjellsiden. Oppbevaringen er perfekt. Bare noen få ryggvirvler
og snuten var rast nedover fjellsiden. Resten ligger og venter
på en storstilt utgravning i 2007. Deretter vil det gå lang tid
med konservering og preparering. Vi vil vel stille ut funnene
litt etter litt, men jeg tror vi må regne med minst fem år før
vi kan ha et noenlunde komplett skjelett å vise frem.
28 skjeletter
Jørn H. Hurum går i fistel når han legger ut om funnet sør for
Diabasodden på Svalbard.
– For oss vil verden aldri bli den samme igjen. I løpet av 11
dager ble det funnet og kartlagt 28 skjeletter av havlevende
øgler. Størrelsen varierte fra et par meter og opp til 10 meter.
Dette var dyr som levde i havet for rundt 150 millioner år
siden. Funnene vi har gjort betyr at Diabasodden på Svalbard er
et av de fire beste funnstedene i hele verden for havlevende
øgler. Skjelettdeler av monsteret Pliosaurus er funnet i
England, Russland og i Argentina. Men det finnes veldig få hele
skjeletter, så funnet på Svalbard vil få stor betydning for
forståelsen av disse store dyrene, fastslår Hurum.
– Når forsvant disse dyrene?
– For ca. 65 millioner år siden. Samtidig med dinosaurene på
land. Årsaken var noen svære katastrofer. En kjempemessig
meteoritt falt ned i Mexicogulfen. Og India, som den gang var en
øy, krasjet med Afrika og skapte et gigantisk vulkanutbrudd.
– Ser dere noe, så meld fra
– Svalbard forestiller vi oss som et nokså ugjestmildt landskap
med tele i jorden året rundt. Hvordan er det å drive
utgravninger så langt mot nord?
– Fossilene som finnes i juralagene på Svalbard er utrolig enkle
å grave frem. Til gjengjeld er de veldig vanskelige å få med
seg. Et stort skjelett kan graves frem med spader i løpet av få
dager. Men skjeletter som graves frem uten noen vitenskapelig
plan for hvordan de skal tas vare på, vil fort bli ødelagt i det
ekstreme klimaet på Svalbard, forklarer Hurum.
Han har denne oppfordringen til andre som måtte støte på
forhistoriske funn:
– Ser dere knokler som stikker ut av skiferen på Svalbard, så
ikke grav dem frem. Merk stedet på kartet, og gi opplysningene
videre til forskere som kan redde skatten!
30.jun 2004
Av:
Sindre Holme , Journalist, UiB
Trodde
du at alt liv oppstod på jordoverflaten eller ute i
verdensrommet et sted? Forskere tror at løsningen kan ligge
lenger nede. Flere kilometer under havbunnen.
Ingunn
Thorseth er førsteamanuensis i geomikrobiologi ved Universitetet
i Bergen, og forsker på vulkanske bergarter på havbunnen. Hun er
dessuten en av de første i verden som oppdaget liv under
havbunnen, i dypbiosfæren. Det er en oppdagelse som kan komme
til å rokke med en del tidligere vedtatte forklaringer på
hvordan livet i universet oppstod.
– Forklar!
– Forskning
rundt den kontinentale dypbiosfæren ble aktuelt i forbindelse
med at man har fått behov for å deponere radioaktivt avfall i
undergrunnen, og derfor må vite at disse helsefarlige stoffene
ikke kommer ut i grunnvannet og i miljøet ellers.
– Jeg har
forsket en del på forvitring av bergarter som dannes ved det vi
kaller de oseanske spredningsryggene. Dette er lange kjeder av
vulkaner som finnes i alle de store havene, og hvor det
kontinuerlig dannes ny havbunnsskorpe. I prøver fra Island, som
ligger på den midt-atlantiske spredningsryggen, fant jeg tidlig
på 1990-tallet at det levde mikroorganismer inne i slike
vulkanske bergarter. Da åpnet det seg en ny verden for meg.
– Og det vil
si?
– Det betyr at
vi kanskje kunne finne liv under havbunnen, noe som bryter med
de betingelser for liv vi har operert med tidligere.
– Hvilke
konsekvenser har det fått?
– Slike funn,
som nå er gjort av flere forskningsmiljøer i verden, viser at
betingelsene for liv er utvidet. Disse ekstremofile
mikroorganismene, som vi ofte kaller dem, har lite å leve av og
kan klare seg på lite næring. De spiser uorganiske stoff er og
elsker for eksempel svovel, jern, mangan, hydrogen og metan som
man finner i vulkanske aktive områder.
– Tidligere
har man funnet mikroorganismer ved varmekilder (geysirer) både
på havbunnen og på land og trodd at livet har oppstått i slike
miljøer. Disse organismene kan leve ved veldig høye
temperaturer. De mest ekstreme eksemplene viser organismer som
tåler 113 grader og kan leve langt, langt under jordoverflaten.
Det er gjort boringer som påviser liv to kilometer inn i jorda.
– Men hvordan
kan vi vite helt sikkert at disse organismene ikke stammer fra
forskningsinstrumentene som brukes og som kommer fra overflaten?
– Det kan
selvsagt være et problem. Med disse boringene er det umulig ikke
å tilføre noe fra overflaten når vi gjør disse forsøkene. For å
løse dette problemet undersøker vi vanlig sjøvann og
sammenligner det med de prøvene vi tar fra jordskorpen under
havbunnen. De forskjellene vi finner i de to prøvetypene vil da
kunne fortelle oss hvilke organismer som kun finnes i prøvene
fra undergrunnen.
– Men hva sier
disse funnene om forutsetninger for livet på Jorden?
– Disse
funnene kan bety at det første livet på jorden oppstod under
jordens overflate og at disse ekstremofile organismene var de
første levende organismene. Fordi man vet sånn cirka hvor gammel
jorden er, og at forholdene på overflaten tidligere var ganske
ekstreme med mye stråling og mange meteoritt-eksplosjoner, så
kan det ha vært bedre betingelser for liv under overflaten hvor
forholdene var mer stabile.
– Hva kan vi
bruke disse funnene til?
– Det er for
tidlig å si, vi er jo bare i startfasen i forskningen på dette
feltet. Det kan tenkes at dette kan bety noe for
bioteknologi-forskningen og søket etter ekstraterrestrisk liv.
– Du mener at
disse funnene kan få konsekvenser for letingen etter liv på
andre planeter
– Det betyr at
man kanskje bør lete etter liv under overflaten også på andre
planeter. Det kan også tenkes at slike mikroorganismer kan ha
forflyttet seg i rommet mellom planetene.
– Dette høres
spennende ut, men det er også litt skremmende. Kan vi også finne
liv helt innerst i midten av Jordens indre?
– Der finner
vi forhåpentlig ingenting. Det er for varmt.
Webmaster
har satt linken til DRs videnom øverst på
hjemmesidenes førsteside på grunn av
"jordens tidsregning i følge Minik Rosing".
Her kan du orientere deg gjennom ord og video om:
Bakterier satte gang i jorden
Da Cyanobakterierne
opfinder fotosyntese, sætter de turbo på de kemiske og
geologiske processer på jorden. De høster deres energi direkte
fra sollyset.
For cirka 4,567 milliarder år siden: Solsystemet fødes:
For cirka 4,4 milliarder år siden
: Urhavet
For cirka 3,8 milliarder år siden : Cyanobakterierne
For cirka 2,2 milliarder år siden : Ilt i
atmosfæren.

News
from Norway
Vi skal
slutte å røyke før vi slipper bombene.
Vi skal slutte å
mobbe før vi slipper bombene.
Vi skal slutte med vold før vi slipper bombene.
Vi skal vaske bilen pusse
tennene oppdra barna planlegge ferien bære ut juletreet
spise gulrøtter fylle frysen be aftenbønnen og trimme -
før vi slipper bombene.
Det gjelder om å få tiden til å gå med noe konstruktivt
mens vi venter på at klokken skal slå - og stillheten
etterpå.
Ønsker BT-liste med
fy-ord
31.01.2007
Enkelte ord er jeg så utrolig lei av. En mann jeg fikk på besøk
forleden hadde det på samme måten. Han ville ha forbud i BT mot
bruk av ordet; fokus. Han mente det ble
misbrukt og hadde mistet alt innhold. Nå har ikke BT noen liste
over misbrukte og utslitte ord som ikke bør brukes. Men kanskje
avisen burde ha en slik liste?
Jeg har noen
forslag til hvilke ord som burde stå på listen. Hva med
skjebnekamp for eksempel, eller skjebnemøte,
skjebnestund, skjebnetime -
jeg blir sliten av så mye skjebne.
Og folk
raser i spaltene som aldri før. Vel godtar jeg at
forstyrrete fotballtrenere og spillere raser. De stanger jo
hverandre ned til tider, men nå brukes dette verbet stadig om
saklig kritikk og om mennesker som ikke har i tankene å stange
noen ned.
Og de som blir
kritisert, de slår tilbake igjen og igjen. Det
bare å svare på kritikk er gått helt av moten. Ja, av og til
slår de så hardt tilbake at motstanderen blir slaktet.
Samme person kan faktisk bli slaktet flere ganger.
Kanskje de overlever slaktingen fordi de har englevakt?
Foreløpig sist ut
i pressens jakt på stadig sterkere og mer støyende begreper er
monster. Det begynte med tsunamien som med
rette kunne kalles en monsterbølge, men nå går det inflasjon
også i monstre. Monstervær er blitt en
gjenganger. Hva er det for noe? En ny tsunami?
Monsterbiler, miljømonstre, monsterklima osv Hva blir
det neste?
Har du ord og
vendinger du gjerne vil ha med på fylisten til BT? Eller ord du
vil anbefale brukt mer? Er det noe pressespråket trenger, så er
det fornyelse.
leserombud, Terje Angelshaug
Der
weiße Bär König Valemon
frei übersetzt nach
Asbjørnsen & Moe von Julia
Jacob
Zeichnungen von Theodor Kittelsen
Es war einmal ein König. Er
hatte zwei Töchter, die
häßlich und ungezogen waren,
doch die dritte war so rein und
lieb wie der klare Tag, und der
König
und alle hatten sie lieb.
Eines Nachts träumte sie von
einem goldenen Kranz, der so
herrlich war, daß sie nicht
leben konnte, ohne ihn zu haben.Doch als sie ihn nicht bekommen
konnte, wurde sie betrübt und
konnte vor Trauer nicht sprechen,
und als man dem König sagte,
daß sie um den Kranz trauerte,
schickte er einen
ausgeschnittenen Kranz, der genau
so aussah wie der, von dem die
Königstochter geträumt hatte,
zu den Goldschmieden aller
Länder, ob sie nicht so einen
machen könnten.
Diese arbeiteten
tag und Nacht; doch einige der
Kränze warf sie weg, und an dere
wollte sie nicht einmal ansehen.
Doch so geschah es niemal, daß
sie draußen im Wald war, als sie
einen weißen Bären sah, der den
Kranz, von dem sie geträumt
hatte, zwischen den Tatzen hatte
und damit spielte. Da wollte sie
ihn kaufen.
EGYPT
Amon Re
Jumhuriyah Misr al-Arabiyah
Takk til arkeologene som tydet skriftspråket
hugget inn på egyptiske steintavler. Grekerne
som forenklet billedskriftspråket med
uendelig mange tegn til bokstaver, alfabet som
besto av konsonanter, sendte det hele til Roma og
italienerne som der fant opp vokalene, og laget
vår tids alfabet, den største oppfinnelse som
noensinne er gjort.
Slik formidles det første språket
Dette er historien om tre hesteskjeletter fra Sør-Afrika,
kanskje verdens første språk, og døde Lucy Lloyd. Sammen
anklager de menneskeheten for det vi har gjort mot hverandre.
Publisert: 02. apr. 2004
FINN BJØRN TØNDER
PAUL SIGVE AMUNDSEN (foto)
Dette
er dessuten historien om den sør-afrikanske professoren og
billedkunstneren, Pippa Skotnes, fra Cape Town. Hun, som før
sør-afrikanerne får se den spesielle utstillingen hennes, velger
å ta hesteskjelettene med hele veien fra Cape Town til
Galleri
3,14 i Bergen.
BUDSKAP: Gjennom skjelettene håper
blant annet Pippa Skotnes å vise alt det onde mennesker har
gjort mot hverandre under dekke av tro og hellig overbevisning.
- Hestene er hver for seg en bok hvor papiret er byttet ut
med bein. På den ene finner du Krigen, slagene i første og annen
verdenskrig. På den andre finner du de Sakrale tekstene. Og på
den tredje fortellinger og språk fra Xam-folket i Sør-Afrika. Et
språk ingen lenger snakker. Dessuten er det en gravstein ved
hver av hestene, med tale av døde språk. På veggene
installasjoner med tekster, objekter og bilder. Sammen mener jeg
de er en anklage mot menneskeheten for det vi har gjort mot
hverandre under dekke av tro og hellig overbevisning, sier Pippa
Skotnes til Bergens Tidende.
Ilkabbo og Lucy Lloyd
På hesten til høyre henger et lite portrett av en ung, britisk
kvinne.
Kunstneren
sier hun heter Lucy Lloyd og dro fra England til Sør-Afrika på
1860-tallet for å bli lærer. Så ble hun kjent med Ilkabbo, en av
de siste som snakket Xam-folkets språk. Derfor sluttet Lucy som
lærer og skrev ned 14.000 sider med fortellinger på dette
språket.
- Mange mener det kan dokumenteres at det er verdens første
språk. Hollenderne og engelskmennene står ansvarlig for at det
ble utryddet. Som så mye annet som er borte, under dekke av tro
og hellig overbevisning, sier Pippa Skotnes.
- Lucy Lloyd har vel et stort navn i Sør-Afrika nå?
LUCY LLOYD. Her henger hun, Lucy
Lloyd, den britiske kvinnen som tok vare på det døde språket,
verdens eldste. Det er det språket som er skrevet på dette
hestehodet. Utstillinger inneholder også en rekke andre
kollasjer/billedkunst.
- Nei, få eller ingen har hørt om henne. Ikke før jeg ble
helhektet på hennes prosjekt. Nå vil jeg at Lucys arbeid skal nå
ut. Dessuten ønsket lkabbo at hans liv
skulle bli kjent over hele verden.
Han som bidro til at det første språket ble skrevet ned
var selv fange. Satt to år i fengsel for tyveri, sier den
anerkjente kunstneren med det norskklingende etternavnet.
- Bestefar var fra Lofoten. Nå skal jeg endelig få komme dit.
En tilfeldighet
Det er den norske kunstneren Sigrid Szetu som er den direkte
årsak til at utstillingen, «Lamb of God», får verdenspremiere i
Bergen.
- Jeg var i Sør-Afrika i en annen forbindelse. Og så oppdaget
jeg hestene til Pippa ved en tilfeldighet på hennes kontor. Jeg
ble helt fascinert. Endelig fant jeg kunst som ikke likner på
noe annet, sier Szetu til BT. Så ballet på det på seg. Daglig
leder Bjørn I. Follevaag i 3,14 tente. Og Norsk kulturråd og
Utenriksdepartementet bidro økonomisk. Dermed ble hestene
plassert i kasser med 18 millioner isoporbiter og fløyet fra
Afrika til Amsterdam. Så ble kunsten fraktet videre med trailer
til Bergen.

- Egentlig liker jeg best hesten i midten. Den var
arbeidshest i Cape Town i mange år. Nå er den malt med gull, og
har sølvsko, og forteller et viktig budskap. Språkhesten var
rasehest og lå begravet et år før den nå forteller Lucy Lloyds
og Xam-folkets historie, sier Pippa Skotnes.
BØKER: Egentlig er det tre bøker
hun sitter ved, kunstneren Pippa Skotnes. Men også
hesteskjeletter som forteller viktig historie.
Egil Pettersen
Folk fra andre kanter av landet som kommer til Bergen, vil få
høre en god del ord og uttrykk som de vil stå spørrende overfor,
eller som i alle fall virker uvante. Vil de for eksempel handle
hos bakeren, finner de et variert utvalg av brød og kaker med
ukjente navn: langebrød – bergensernes yndlingsbrød –
wittenberger, ambrosiabrød, løsebrød, tebrød, brødkaker,
skillingsboller, og er det fastelavnstider, også
heitevegger.
Har de lyst på godterier, går de til en snopebutikk,
for der i byen snoper man, og blant all snopen er
bongbonger det vanligste. Drops høres sjelden. De
lurer gjerne på hva en jente gjør når hun hipser på
skjørtene (løfter dem opp), eller når en husmor bruker
løvangen, og får vite at da bruker hun en spesiell
langskaftet kost til å vaske golvet med, og bosset pjåter
(stikker) hun gjerne ned i en pose, –en hit sa de gamle,
etter gammelnorsk.
Bergenske unger leker pikkeleisten, aldri sisten
(leisten betyr forresten nettopp sisten, fra tysk
letzten, "siste"). Hva et buekorps er, vet nok de
fleste fra før. Droltunger kan ikke være med i
buekorpsene, de er for små, men de kan være rævediltere.
De drøler (somler) ofte og får beskjed om å dryl'an
(skynde seg), og de får gjerne høre at de er snottabajasser
(snørrunger).
Underlig virker det nok også på fremmede at lukt ofte
blir brukt om luft. Jan Herwitz "fløg i lokten",
og det er ennå vanlig å se fly oppi lokten. Tidligere
kunne man også tale om den fæle luften i stuen, mens man
mente lukten, eller man tok seg en tur ut i den friske
lukten. Bergenserne kommer sjelden bort i noe, men de
kommer stadig ani saker og ting.
Mye særbergensk i litteraturen
For en generasjon siden eller så var bymålet preget av langt
flere slike særegne ord. Moderne samkvem og kommunikasjon har
ført til at de fleste nærmest er radert bort og er ukjente blant
bergensungdommene. I litteraturen er det særbergenske
gloseforrådet tatt vare på, ikke bare i de mange ordlistene som
fra tid til annen ser dagens lys, eller i de daglige drypp som
en bergensavis lar falle. Bergenserne er svært opptatt av sitt
språk. Men også og først og fremst i den rikholdige
bergenslitteraturen fra gammel og ny tid. I verk blant annet av
Amalie Skram, Ronald Fangen, Wiers-Jenssen,
Nordahl Grieg og
Torborg Nedreaas møter vi det gamle bergensmålet med dets
fargerike ordforråd i rik monn. Hos dem og i de mange
erindrings- og underholdningsbøker med emne fra den gamle stad
får vi vite at eldre bergensere ikke oppførte seg, men de
jebørte eller jererte seg. De var sjelden
tilbøyelige til noe, derimot var de jenegne. De
hadde sine jelikere (likemenn), som gjerne jefalt
(behaget) dem. Tallrike og fantasifulle var de mange
skjellsordene og utnavnene som bergenserne brukte om hverandre
og på hverandre. Blant de vanligste var kisøge, ålehovve,
åder, slaur, sladont eller slabbedont, noen av dem godt
gangbare den dag i dag. Mange forfattere skildrer lekene, som
det var mange av i den gamle by. De eldste minnes den
populæreste av alle guttelekene, kutannspellet med alle
de innviklete reglene og de mange spesialordene, mens
skildringene fra vår nærmeste fortid gjerne dveler ved
krøbberenningen, spellet med syl eller blydunk
og kattepinn, leker som nå bare holdes i live ved kunstig
åndedrett, ved hjelp av en lokalavis.
Sterk hanseatisk innflytelse
Bergen var som kjent den viktigste byen i landet gjennom
hele middelalderen, og var den førende handelsstaden. Det
internasjonale livet i byen og de mange innflytterne fra bygdene
gjorde den til en språklig smeltedigel. Hanseatene fra det
platt-tyske området, garpene og hollenderne påvirket
bergensmålet, ikke minst i ordtilfanget, og en mengde tyske og
hollandske ord fløt inn i dialekten, blant annet flere av de
ordene som ble nevnt her ovenfor: drøle, snope, ani (tysk
an og norsk i), heitevegg, wittenberger
(bakningen er vel lært i Wittenberg av en vandrende bakersvenn),
pikkeleisten, jenegen, jefalle, jeliker,
jebøre, jerere og andre ord på je-.
Få ord fra engelsk og fransk
Fra fransk og engelsk tok derimot de gamle bergenserne få
ord opp i språket. Like til vår generasjon var det likevel
vanlig at sønnen i en finere familie ble omtalt som mosjø,
slik både Ronald Fangen og Torborg Nedreaas opplevde det. De
gamle bergenserne talte om en tuttafe person, fra fransk
tout à fait, når en real og ordentlig person skulle
karakteriseres. I enhver skildring av livet i det gamle Bergen
er det med en plassertur (fornøyelsestur), etter fransk
plaisir "fornøyelse", og den dag i dag heter drops
etter fransk bongbonger. Estimere (sette pris på,
akte) ble i bergensk et helt dagligdags ord, gjerne med en
folkelig uttale ekstimere. Fra engelsk er det
vanskeligere å peke på eldre lån. For det vanlige uttrykket
gå te pisis (gå ad undas) er det vel engelsk piece
som ligger til grunn, og bymålets form fes er vel engelsk
face.
Bergenske ord i dialektene
En stor del av de fremmede ordene er velkjente også i
dialekter nord og vest i landet. Det skyldes nok et nært samkvem
mellom bergenserne og folk i Nord-Norge og på Vestlandet. Det er
all grunn til å tro at Bergen har vært innfallsporten for
fremmedgodset. Men bergensmålet er først og fremst en norsk
dialekt med røtter i gammelnorsk. Sammen med bygdemålene har det
tatt vare på mye av ordskatten derfra, men har gitt ordene sin
bergenske form. I noen monn har bygdemålene også gitt lån til
bymålet, naturlig nok ettersom det alltid har vært en betydelig
strøm av innflyttere som har søkt til byen. Det bergenske
ordforrådet har derfor mye til felles med de vestnorske
dialektene.
(Språknytt 2/1992)
"Tro egner seg best i hjertet - og ikke på
papiret"
Spor av religionenes begynnelse

En arkeolog fra Norge har gjort et helt sensasjonelt funn i
Botswana, et funn som rett og slett endrer hele historien om
menneskets utvikling.
I Botswana ble det nettop funnet spor som viser at
mennesket for 70 000 år siden tenkte og hadde behov for
ritualer, religion! NRK
Sheila
Coulsen ved Universitetet i Oslo fant ei hule der mennesker
gjorde ritualer for over 70.000 år siden. Til nå har vi trodd at
mennesker begynte med rituell praksis i Europa - for "bare"
40.000 år siden.(Videolenke)
For
ca 7000 år siden
var solen i kulturens vugge
Egypt tilbedt som lyset og varmens
livgivende gud og mørkets gud var dødens
gud.
Men etter mørket kom solen og lyset tilbake
og ga nytt liv evig liv teorien liv
etter døden. I Egypt var det turbulent. Det
babylonske fangenskap kalles det da krigerfolket isralittene kom til Egypt som slaver på
500-tallet f.Kr, men de gjorde opprør og ble
alle 600 000 til slutt kastet ut.
Det
var for mye krøll med isralittene, som hadde en
tro kalt jødedom. Og de startet sin egen ferd
mot det forgjettede og lovede land. En hersker i
Egypt fant ut at gudebildet skulle forandres,
solen skulle være gud og han skulle være gudens
stedfortreder på jord dessuten avskaffet
han evig liv, liv etter døden. Dette med å
avskaffe livet etter døden ble lite populært, -
og derfor senere gjeninnført.
Og
han som gjorde denne tabben med å avskaffe det
evige liv forsvant med sin lære. Så dersom du
ikke har sett lyset som enkelte uttrykker det
så har du nok det solen lar seg
vanskelig bortforklare.
Ta
en titt til venstre og du finner Bibel og Koran
samt et Leksikon CapLex.. Bibelen er også
oversatt til samisk, den danske utgaven har
grønlandsk oversettelse i tillegg.
Fulle nordmenn lekte pilegrimer
To nordmenn og tre svensker ble arrestert i Egypt
onsdag etter å ha gjort narr av islam.
Publisert: 05. mai. 2006
De fem skandinavene skal ha vært godt fulle da episoden fant
sted. De ble nær lynsjet av lokalbefolkningen, skriver
Aftenposten.no.
Nordmennene var på ferie i Hurghada i Egypt, som fremdeles
trekker norske turister, til tross for terroraksjoner i området
og kraftige egyptiske reaksjoner mot karikaturtegningene.
Andre ambassadesekretær Tor Kinsarvik Engen ved den norske
ambassaden i Kairo bekrefter overfor Aftenposten.no at gruppen
ble arrestert.
De fem tok på seg «pilegrimsklær», barberte hodene sine og
gikk ned til torget i sentrum av feriebyen, der det står en
statue av en havfrue. Så skal de ha gått rundt statuen og sunget
– «å Allah, vi adlyder deg».
Seansen fremsto som en parodi på de muslimske pilegrimenes
vandring rundt den hellige bygningen Kaaba i Mekka.
Da skandinavene også begynte å kaste klærne, hadde egypterne
fått nok. Ifølge en lokal politimann var politiet var nødt til å
gripe inn for å beskytte mennene mot sinte egyptere.
De fem ble satt i varetekt, men de ble først ikke siktet for
blasfemi. I stedet ble de bare anklaget for blottingen.
Sinte egyptere samlet seg onsdag kveld foran politistasjonen
i protest og krevde å få snakke med mennene.
– Hadde de ikke blitt pågrepet, ville de trolig ha blitt
lynsjet, sier islamolog Jan Hjärpe til svenske Aftonbladet.
Etter demonstrasjonen endret påtalemyndigheten i Hurghada
anklagene fra blotting til blasfemi – noe som straffes hardt i
Egypt. Den norske ambassaden i Egypt ser imidlertid lyst på
utsiktene til å få nordmennene hjem.
Ungdomspolitikere hånet Muhammed
Iført turban og bombebelter konkurrerte de danske
ungdomspolitikerne om å tegne profeten Muhammed på den mest
nedverdigende måten.
Publisert: 06. okt. 2006
Profeten Muhammed som kamel, som tisser og drikker øl, og som
full terrorist som bomber København. Dette underholdt
ungdomspolitikerne fra Dansk Folkeparti hverandre med på
sommerleiren i år.
Iført turban og bombebelter konkurrerte ungdomspolitikerne om
å tegne profeten Muhammed på den mest nedverdigende måten,
skriver Nyhetsavisen fredag.
Ydmykelsene ble avslørt av videoopptak tatt av Martin
Rosengaard Knudsen fra kunstnergruppen «Defending Denmark».
Han var i 18 måneder medlem av DFU for å avdekke
ungdomspolitikernes holdninger.
Opptaket slutter med at et ledende medlem av DFU kårer
vinnerlaget og sier at taperne burde ta på seg burkaer, for den
er en «passende klesdrakt for tapere».
Leder av Dansk Folkepartis Ungdom, Kenneth Kristensen, som
ikke deltok på sommerleiren, kaller oppførselen upassende.
– Det er ikke min humor. Det hadde ikke skjedd om jeg var til
stede, og det må ikke gjenta seg, sier Kristensen til
Nyhetsavisen.
– Det er helt klart i orden å gjøre narr av Muhammed i
sommerrevyer og blant komikere, men det her er ikke god stil,
legger han til.
Nytestamentet i ny
språkdrakt
Fader vår er erstattet av Vår far. Herberget som Maria
og Josef ikke fikk plass i, finnes ikke lenger. Men helvete
består.
Jan H. Landro
Publisert: 17. nov. 2005
Nyoversettelsen av Det nye testamentet er mer presis, mindre
ordrik, mer ungdommelig og tettere opp til den greske
grunnteksten enn før. Og til dem som sukker: «Nå igjen!»: Bare
én gang tidligere i Bibelselskapets nesten tohundreårige
historie har det gått så lang tid mellom to oversettelser av Det
nye testamentet. Nå håper de som har brukt seks år og 5½
millioner kroner på dette storverket at flest mulig menigheter
vil ta nyoversettelsen i bruk fra første søndag i advent.
Generalsekretær Stein Mydske i Bibelselskapet understreket at
norsk språk er i raskere endring enn noensinne. Bibelspråket
skal ikke primært speile besteforeldrenes tale, men kommunisere
med barn og ungdom slik at de kan kjenne seg igjen i teksten.
Ungdom fikk si sitt
Ungdommelige brukere har vært trukket inn i prosessen. Ungdom
fra ulike kirkesamfunn og kristelige organisasjoner, samt elever
ved åtte folkehøyskoler har fått lese prøveoversettelsen og
komme med tilbakespill. De er blitt tatt hensyn til, på lik
linje med andre høringsgrupper, forsikrer Bibelselskapet.
Mange har vondt for å venne seg til nye versjoner av Bibelen,
og hevder gjerne hardnakket at slikt gjorde man ikke før. Men
redaktør Hans Johan Sagrusten forteller at selv Fadervår har
vært forandret utallige ganger. Ja, han påstår at det finnes
ikke to helt identiske versjoner i alle de NT-oversettelsene som
har vært gjort til dansk/norsk siden 1550! Allerede i en
prøveoversettelse fra 1917 finner vi far som først nå erstatter
det danske fader.
Dr. theol. Hans Kvalbein ved Menighetsfakultetet er formann i
oversettelsesutvalget og «sjef over alle endringer». Han
opplyser at arbeidet har vært styrt av fire retningsgivende
prinsipp:
Å komme nærmere grunnteksten enn oversettelsen fra 1978.
Ta vare på grunntekstens billedspråk.
Gjøre teksten litt mer presis og kortfattet enn den
mer forklarende 78-utgaven.
Ta vare på det poetiske der teksten er poetisk. Men at en
tekst blir poetisk bare fordi den inneholder gamle, kanskje
uforståelige ord, vil verken Kvalbein eller de andre involverte
være med på.
Forfatterhjelp
– En god del ord og uttrykk, flere enn vi trodde, er blitt
arkaiske. Dette påvirker bl.a. Juleevangeliet. Ellers bruker vi
kjønnsinkluderende språk der grunnteksten gir grunnlag for det,
men uten å bli radikal. Eksempelvis lar vi ikke Paulus henvende
seg til brødre, men søsken.
Underveis forsto de som arbeidet med oversettelsen at de også
trengte hjelp fra forfattere. Dermed fikk Paal-Helge Haugen og
Hanne Ørstavik gå gjennom oversettelsen og komme med kommentarer
og endringsforslag. Mens Ørstavik ga respons på språkfølelsen i
bokmålsteksten, hadde Haugen kommentarer til hver eneste linje i
den nynorske!
Kvalbein peker på det tverrfaglige som et spesielt trekk ved
oversettelsesarbeidet. Folk fra frikirkene har vært med i
høringsgrupper og i selve oversettelsesutvalget.
– Denne oversettelsen ønsker vi å gi som gave til alle
kirkene i Norge, sier Kvalbein.
Nå er arbeidet i gang
med å nyoversette Det gamle testamentet, det ventes avsluttet
til 2010. Der er fire forfattere med helt fra starten av,
blant dem Jon Fosse.
 Fader Holberg:
Bestandig ligger
folk i strid
om Troens sager;
Af Troen selv man dog saa meget lidt
opdager
I praksis oppfører
jødene seg som om Messias ikke er født. Og ser
seg best tjent med det. I praksis oppfører de
kristne seg som om Kristus er død. Og ser seg
best tjent med det. I praksis oppfører muslimer
seg som om Gud er død. Og ser seg best tjent med
det. Hva er da fellesnevneren for, og den
egentlige forskjell på jøder, kristne og
muslimer?
Boken Bibelen er en
samling religiøse skrifter . Den skriver seg fra
begynnelsen av 1. årtusen før Kristus og
frem til ca. år 100 etter Kristus, som er
symbol også for tidsregning i vår del av
verden. Før 525 da Egypt kom under
Perserriket har Bibelen og Koranen hentet mye av
sitt stoff fra hieroglyfene.
Men Bibelen tok med seg
mer stoff og fikk med seg historien om Jesus. Og
som en kuriositet kan nevnes at vår norrøne
gudelære kom et halvt tusen år senere enn
Bibelen. Men inspirert av denne.
Odin er død – regjeringen.no leve
Det skal bli betydelig lettere for deg å finne fram på
regjeringens internettsider.
Mandag kunne fornyings- og
administrasjonsminister Heidi Grande Røys begrave den gamle
nettportalen Odin og åpne regjeringen.no.
(Fornyings- og
administrasjons-departementet, 12.02.2007)

Sleipne
(norrønt Sleipnir ), i norrøn mytologi
Odins hest; hadde åtte ben. Etter WW2
var far i Marinen ombord KNM Sleipner, og
andre fartøy, på "Kjappen" i
Fiskerioppsynet, (dagens
Kystvakttjeneste), helt opp til midten av
50-årene.
klikk på gode gamle Odin og du er på
regjeringen.no
Marinen
har heldigvis tradisjon for stolte
norrøne gudenavn på mange av sine
fartøyer, og det samme har man etter
hvert også fått for navnegiving av
norske oljeborings plattformer.

Odin
På Tjängvide-steinen på Gotland er
Odin avbildet på sin åttefotete hest
Sleipne i feltet øverst t.h.
Runes
Of Odin
A
Prayer To Odin
The
Creation Of The Earth
Odin
Odin (norrønt
Óðinn), gammelgermansk guddom,
Edda-mytologiens hovedgud. Gud for
visdom, magi, runekunnskap og skaldskap,
men også krigernes og høvdingenes gud.
De som falt i kamp, kom til Odin i
Valhall. Gift med Frigg; far til *Tor,
Balder og en rekke andre guder.*Fjorgyn er mor til
guden Tor; hun hadde også navnet Jord.
Allfader, i
norrøn litteratur et navn på Odin.
Edda, to bokverk fra norrøn tid.
Spennende, lyst å lese mer!?
Den eldre Edda, (den poetiske E.,
Sæmunds E.), en samling norrøne gude-
og heltekvad i islandsk opptegnelse fra
ca. 1270, forfattet mellom 700 og 1050.
Eddadikt er dikt fra den eldre
Edda og dikt som er beslektet med dem,
til forskjell fra skaldekvad.
Snorres Edda, lærebok i diktekunst av
Snorre Sturlason, skrevet ca. 1220;
omfatter Gylfaginning (en fremstilling av
den norrøne mytologi), Skáldskaparmál
(om skaldemjødens opprinnelse, om æsene
og forklaringer på skaldenes poetiske
omskrivninger) og Háttatal (102 strofer
i forskj. versemål).
Hele
Bibelen er den kristne kirkes hellige skrift, de
hvite søndagskristne, mens Det gamle testamente
(GT) har status som hellig skrift hos jødene
(Den hebraiske bibel) de hvite lørdagskristne.
Skriftene er oppstått i
jødisk og jødekristne miljøer, de fleste i
Palestina. De skrifter som i løpet av den
kristne kirkes eldste tid ble anerkjent som
rettesnor for liv og lære, blir kalt kanoniske.
Bibelen
slik vi kjenner den i dag, inneholder den
gammeltestamentlige (GT) 39 bøker og den
nytestamentlige kanon (NT), med 27 bøker.
GT
inneholder skrifter på hebraisk et få tall
arameisk fra tiden før Jesu fødsel, mens
skriftene i NT stammer fra den første tiden
etter hans død. De er skrevet på folkelig
gresk. Bibelens skrifter spenner over et vidt
spektrum av mer eller mindre historiske hendelser
og religiøse forestillinger av ulik karakter.
Felles
for dem er at de bygger på troen på en Gud som
har skapt verden og som griper inn i historien.
Fortolkningen og aktualiseringen av Bibelens
innhold har budt på mange problemer og gitt
grunnlag for bitre kirkestrider og kirkelig
splittelse, og vondt mellom mennesker.
Noen
av skriftene er nærmest av privat art, slik som
enkelte av brevene i NT, mens andre gjør krav
på å være åpenbaringer av Guds vilje, enten i
konkret historisk situasjon eller allment. I NT
er vitnesbyrdet om Jesus og kirkens oppståen
hovedemnene.
Jesus
Kristus, Jesus fra Nasaret, den sentrale
skikkelsen i kristendommen, der han blir sett på
som Guds legemliggjøring som menneske og
frelser. Navnet er sammensatt av hans egentlig
navn Jesus (hebraisk Jeshua) fra Nasaret og det
greske Khristos (lat. Christus), som er oversatt
av arameisk Meshicha (gresk Messias) den salvede
(dvs. konge).
Hans
fødsels- og dødsår er usikre, men ifølge
kildene levde han i noe over 30 år, og
dødsåret må falle innenfor den romerske
landshøvding i Judea Pontius Pilatus'
prokuratortid, pint under Pontius
Pilatus, trolig år 30. Omtrent ved tiden
for Jesu død, 2636 e.Kr.
Jesus
Kristus er nevnt hos enkelte ikke-kristne
forfattere i de første hundre år etter hans
liv, men de viktigste kildene er evangeliene i
NT. Disse forteller ikke stort annet enn det som
har direkte interesse for kirkens tro og liv. De
biografiske opplysninger er derfor få. Jesus
vokste opp i Nasaret i Galilea som sønn av Josef
og Maria. Han nedstammet fra David, og fødselen
fant sted i Davids by,* Betlehem i Judea.*( Bedlam
, egentlig Bethlem dvs. Betlehem, sykehus i London, stiftet
1247, sinnssykehus fra 1400-tallet, nedlagt 1930. Brukes i
engelsk dagligtale som synonym for virvar; kaos; skrik og
skrål...)
Han
skal ha vært ca. 30 år da han begynte sin
offisielle virksomhet etter å ha blitt døpt av
Johannes. Den varte kanskje bare ett, i høyden
tre år. Han ble henrettet av Pontius Pilatus
under en påskehøytid trolig i år 30. Det er
bare om denne korte virketiden vi får vite noe
vesentlig, og det er bare begivenhetene i den
siste påsken som skildres utførlig.
Islam betyr på arabisk 'hengivelse', den yngste av de
store verdensreligioner, stiftet av Muhammad som døde 632.
Nest etter kristendommen er islam den mest utbredte religionen
med ca. 1 200 mill. tilhengere . Foruten i den arabiske verden
er islam særlig utbredt i Tyrkia, Iran, Pakistan, Bangladesh,
Indonesia, Sentral-Asia, deler av Russland og India samt en
rekke land i Nord- og Vest-Afrika. Også i Vest-Europa og i USA
har oppslutningen om islam økt sterkt i senere år.
Læren er samlet i Koranen, islams hellige skrift. Islam lærer at
Gud er én, Allah. Menneskene er blindt underkastet hans
herskervilje, som møter dem som en uunngåelig skjebne. Guds
profeter er bl.a. Abraham, Moses og Jesus, men størst er
Muhammad.
Ved siden av Koranen finnes en omfattende tradisjon, sunna, som
gir regler for de troende i dagliglivet. Islam har delt seg i to
hovedretninger: 90% sunni-islam som legger vekt på tradisjonens
betydning, og 10% sjia-islam som betoner profetslektens sentrale
rolle i frelsesverket.
Hver rett-troende muslim, tilhenger av islam, plikter å
respektere islams fem grunnpilarer: fremsigelse av
trosbekjennelsen: «Det finnes ingen annen Gud enn Allah, og
Muhammad er hans profet»; de fem daglige bønnetider; gi almisser
til de fattige; faste i måneden Ramadan; og valfart til Mekka,
islams helligste by.
I Norge er det registrert et halvt hundre islamske
menigheter med til sammen ca.halvt hundre tusen medlemmer. I
tillegg er det kanskje 10 000 medlemmer i uregistrerte muslimske
trossamfunn.
Allah Akbar gud er stor!
Koranen, på arabisk al-quran,
'resitasjon, forkynnelse', islams hellige
skrift, har etter muslimsk tro vært til fra
evighet, altså eldre enn Bibelen, og ble
åpenbart for Muhammad i visjoner.
Den
er skrevet på rimet prosa, inndelt i 114
kapitler) og inneholder trossetninger, religiøse
fortellinger, rettslige og politiske bestemmelser
Endelig redigert under kalifen Osman
(644656).
I
fullstendig norsk oversettelse kom koranen i
1980. Du finner den på norsk på denne siden!
Muhammad,
ibn Abd Allah, ca. 570632, er islams
grunnlegger.
Opprinnelig
var han kjøpmann, kom i 40-årsalderen til
klarhet over sitt profetiske kall gjennom en
rekke guddommelige åpenbaringer, som ble
nedskrevet og senere ble grunnleggende for
Koranen. Møtte motstand i sin hjemby, Mekka, og
flyttet derfor med sine tilhengere til Medina.
Denne utvandringen fant sted 622, og med dette
år begynner den muslimske tidsregning.
I
Medina utformet Muhammad sin lære religiøst og
politisk, vant flere tilhengere, dels frivillig,
dels med våpenmakt, og kunne som seierherre
vende tilbake til Mekka 630. Ved sin død hadde
han hele Arabia under sitt velde. Av hans barn
hadde bare datteren Fatima etterkommere.
Muslimene
liker ikke de hvite lørdags kristne , og de hvite søndags
kristne sies det, og har svoret utryddelse av disse vantro når
de overtar verden.

Mikke Mus rekruttert av Hamas
Den islamistiske palestinske gruppen Hamas har
rekruttert Mikke Mus til propaganda for islamsk
verdensherredømme og væpnet kamp på palestinsk barne-TV.
Publisert: 08. mai. 2007
Figuren kalles
riktig nok «Farfour», men utseendet er umiskjennelig Mikke Mus.
Med pipende stemme kommer han med oppfordringer til kamp mot USA
og Israel på barne-TV hver fredag i den palestinske kanalen
Al-Aqsa TV, en stasjon som drives av Hamas.
- Du og jeg
legger grunnen for en verden ledet av islamister, sa Farfour i
en nylig episode av programmet som heter «Morgendagens
pionerer».

- Vi skal
gjenopprette det islamske fellesskapet til sin tidligere storhet
og frigjøre Jerusalem, med Guds vilje, frigjøre Irak, med Guds
vilje, og frigjøre alle muslimske land invadert av morderne, sa
Mikke Mus-kopien videre.
Barn kan
ringe inn til programmet, og mange gjør det og synger
Hamas-sanger om krig mot Israel.
En israelsk
organisasjon som overvåker palestinske medier, Palestinian Media
Watch, sier at palestinske radio- og TV-sendinger er fulle av
politisk propaganda. Den palestinske TV-stasjonen ville ikke
kommentere kritikken.
Jesus ikke født i Betlehem
Forskere mener millioner av kristne tar feil. Jesus
heller ikke født i desember, men i oktober, og 7 - syv år
tidligere enn vi opererer med!
Flere forskere mener at Jesus ikke ble født i byen Betlehem
på Vestbredden, men i en liten landsby i Nord-Israel som også
heter Betlehem.
Ifølge den danske avisen
Kristeligt Dagblad tyder
arkeologiske funn på at millioner av kristne tar feil når de
tror at Jesus er født i Betlehem på Vestbredden.
Siden 1992 har den israelske arkeologen Aviram Oshri blant
annet funnet en liten bymur, en kirke og et kloster under
utgravinger i landsbyen som kalles «Gallileas Betlehem».
Arkeologen mener at landsbyen blomstret på Jesu tid, samtidig
som det trolig var lite aktivitet ved byen Betlehem lenger sør.
Blant dem som støtter israelerens syn, er den amerikanske
teologen og forfatteren Bruce Chilton. Han mener at det er
evangelisten Matteus som er skyld i forvirringen fordi han føyde
til detaljer om Jesu fødested som skulle stemme med profetier om
Messias i Det gamle testamente.
Ifølge Det gamle testamente skulle Messias komme fra Davids
slekt og området rundt Betlehem. Men verken Josef eller Jesus
stammer fra Davids slekt, ifølge Chilton. I stedet er begge født
i landsbyen Betlehem i Nord-Israel, fremholder han.
Jesus brukte cannabis
Jesus og hans disipler kan ha brukt cannabis,
hevder amerikanske forskere som har studert
bibelske tekster og arkeologiske funn.
Forskerne
mener Jesus og hans disipler kan ha brukt en
cannabisbasert salve for å hjelpe lidende
mennesker.
Artikkelen har som ventet
ikke blitt så godt mottatt i kristne miljøer i
USA.
Oljen som skal ha blitt
brukt inneholdt et cannabisekstrakt som heter
kaneh-bosem. Salven trekkes inn i huden, og den
kan ha hatt positiv effekt på flere typer
sykdommer - både fysiske og mentale, melder BBC.
Mirakel
Den hellige oljesalven det refereres til i
Mosebøkene inneholdt ifølge Bennett store
mengder keneh-bosum, skriver Aftenpostens
nettutgave.
I artikkelen skriver han at
på Jesu tid ble epilepsi sett på som om den
syke var besatt av demoner.
- Å kurere en slik sykdom -
selv med hjelp av legeurter - ble sett på som et
mirakel, skriver Bennett.
- Interessant nok har
cannabis vist seg effektivt ikke bare når det
gjelder epilepsi, men også andre lidelser som
Jesus og disiplene hans helbredet; som
hudsykdommer og øyeproblemer, heter det i
artikkelen.
- Dersom cannabis var blant
hovedingrediensene i den tidlige kristendommens
salve, slik historien indikerer, og dersom det å
ta imot denne salven gjorde Jesus til Kristus og
tilhengerne hans kristne, så må det å straffe
de som bruker cannabis karakteriseres som
ukristelig, skriver Aftenpostens nettutgave.
Amerikanske kristne opprørt
Den oppsiktsvekkende artikkelen, som selvsagt har
vakt harme i kristne miljøer i USA. Kristne
grupper i USA benekter at Bennetts påstander kan
stemme, og avviser teorien som håpløs.
- Jesus gikk på isen
Ifølge Det nye testamentet gikk Jesus på vannet, men
en professor i Florida lanserer nå en noe mindre mirakuløs
forklaring på dette. Han tror Jesus gikk på isen.
Publisert: 05. apr. 2006
Doron Nof er professor i oseanografi ved Florida State
University, og bygger sin teori på gammel statistikk over vær og
vannforhold i regionen.
På bakgrunn av dette mener Nof å kunne fastslå at det var
betydelig kaldere i området for mellom 1.500 og 2.600 år siden,
med andre ord da Jesus skal ha levd der.
Så kaldt tror professoren at det var, at det la seg is på
vestsiden av
Genesaretsjøen der Jesus angivelig var ute og gikk.
Og gå på is kan som kjent de fleste av oss gå.
Nof lanserer sin teori i siste utgave av Journal of
Paleolimnology, og er nøye med å understreke at det dreier seg
om «en mulig forklaring» på hvordan historien om Jesus’
spasertur oppsto.
– Om du spør meg om jeg tror at noen gikk på vannet, så er
svaret nei. Ikke vet jeg, men kanskje noen var ute og gikk på
isen. Jeg tror nok at det har sin naturlige forklaring, sier Nof.
BRYGGEN, JANUAR 2005: Bryggen i
Bergen, her går man på vannet...
Foto: JAN M. LILLEBØ
Også tidligere har professoren skapt bølger med sine forsøk
på å finne vitenskapelige forklaringer på Bibelens mirakler.
På begynnelsen av 1990-tallet lanserte han en mulig
forklaring på hvordan det gikk til da Moses angivelig delte
Rødehavet for å lede sitt folk tørrskodd over.
Også den gang analyserte Nof gammel statistikk over vær og
vannforhold, og analyserte seg fram til at vannstand, vind- og
strømforhold kunne gi en naturlig forklaring på hvordan
historien oppsto.
Reaksjonene fra religiøst hold uteble ikke, og teorien om
Jesus’ spasertur på isen har alt ført til nye hatbrev.
– De spør om jeg vil forsøke å forklare oppstandelsen neste
gang, sier professor Nof.
Judas kan ha vært en helt
Et gjenoppdaget evangelium kaster nytt lys over disippelen
Judas Iskariot. Han kan ha vært en helt som skjønte
konsekvensene av det han gjorde.
Av: BJØRN HUGO PETTERSEN
Det lærinnbundne
håndskriftet, som skal ha blitt
nedskrevet på koptisk en gang mellom 220 og 340 år etter vår
tidsregning, har fått navnet «Judasevangeliet».Foto:
National Geographic/Kenneth Garrett/ANB
De siste ordene på den siste siden i
Codex Tchacos lyder: Det nyrestaurerte Judasevangeliet.
Håndskriftet har
lenge vært ukjent for bibelhistorikerne. Men nå er den eneste
kjente kopien av evangeliet restaurert og oversatt, takket være
et samarbeid mellom National Geographic, Maecenas-fondet og
Waitt Foundation for Historical Discovery.
Deler av
håndskriftet ble torsdag vist fram offentlig for første gang, i
National Geographics lokaler i Washington D.C. i USA.
Hemmelig beretning
Historien om Judas er at han forrådte Jesus for 30 sølvpenger og
med et kyss. Judas-navnet, Judas-kysset og de 30 sølvpengene har
lenge vært synonymt med forræderi, men tolkninger av det nye
Judasevangeliet kan føre til at vårt syn på Judas må revurderes.
Det nyoppdagede
evangeliet begynner slik: «Den hemmelige beretningen om den
åpenbaringen Jesus fortalte om i samtaler med Judas Iskariot...»
Første danske
oversettelse av Judasevangeliet, klikk inn på bildet av National
Geographic til høyre
I dette
evangeliet blir Judas ansett for å være en helt, ifølge dem som
har tolket skriftene. I motsetning til de andre disiplene skal
Judas til fulle ha forstått Kristi budskap, og at han måtte
overgi Jesus til romerne og Pontius Pilatus som korsfestet ham.
Judas skal også
ha vært klar over hvilken skjebne han pådro seg selv, og Jesus
skal ifølge det nye evangeliet ha advart ham: «Du vil bli
forbannet».
Lå gjemt i ørkenene
Ledende bibelforskere mener denne alternative framstillingen av
forholdet mellom Jesus og Judas er svært viktig for å forstå
hvordan de tidlige kristne tenkte, og gir et nytt og viktig
vitnesbyrd om mangfoldet i den tidlige kristne kirken.
– Denne teksten
utfordrer ikke bare en av de dypest forankrede anskuelsene
innenfor den kristne tradisjonen, men tar også livet av et av
antisemittismens yndlingstema, sier egyptolog Francois Gaudard,
som har medvirket under oversettelsen av evangeliet.
Evangeliets
historie er også svært så usedvanlig. I nesten 1.700 år lå det
gjemt i ørkenen i Egypt etter at det hadde blitt fordømt som
kjettersk av den tidlige kristne kirken. Det ble funnet på
1970-tallet av landsbyboere ved El Minya i Egypt.
Skal tilbake til Egypt
I 1978 ble håndskriftet, også kalt codexet, solgt til en
egyptisk antikvitetshandler i Kairo.
Antikvitetshandleren tilbød codexet for salg til amerikanske
forskere på et hotellrom i 1984, men prisen han krevde var svært
høy. Deretter ble skriftene lagt i en bankboks i Hicksville på
Long Island i delstaten New York.
Der lå det i 16
år før det ble kjøpt av Frieda Nussberger-Tchacos, en
antikvitetshandler fra Zürich, i 2000.
Nussberger-Tchacos overlot det til Maecenas-fondet i Basel i
Sveits. Deretter er det altså blitt restaurert og oversatt.
Håndskriftet, som
nå er kjent som Codex Tchacos, vil senere bli utlevert til Det
koptiske museet i Kairo, opplyser National Geographic.
Du kan lese
Judas evangeliet på siden
Presten

Fyrste Mosebok Kapittel 1
Gud skaper verda
I opphavet skapte Gud himmelen og
jorda. Jorda var aud og tom, og mørker
låg over havdjupet. Men Guds Ande sveiv
over vatnet.
Då sa Gud: «Det verte ljos!» Så
vart det ljos.Og Gud såg at ljoset var
godt, og han skilde ljoset frå mørkret.
Gud kalla ljoset dag, og mørkret kalla
han natt. Og det vart kveld, og det vart
morgon, fyrste dagen.
Då sa Gud: «Det
skal verta ein kvelv midt i vatnet; han skal
skilja vatn frå vatn!» Og det vart så. Så
gjorde Gud himmelkvelven og skilde vatnet som er
under kvelven, frå vatnet som er over han. Gud
kalla kvelven himmel. Og det vart kveld, og det
vart morgon, andre dagen.
Då sa Gud: «Vatnet under himmelen
skal samla seg på ein stad, så det
faste landet kjem til synes!» Og det
vart så. Gud kalla det faste landet
jord, og vatnet som hadde samla seg,
kalla han hav. Og Gud såg at det var
godt.
Då
sa Gud: «Jorda skal la grøne vokstrar
gro fram, planter som set frø, og tre
som ber alle slag frukt med frø i, på
jorda!» Og det vart så. Jorda bar fram
grøne vokstrar, planter som set frø,
kvar etter sitt slag, og tre som ber
frukt med frø i, kvart etter sitt slag.
Og Gud såg at det var godt. Og det vart
kveld, og det vart morgon, tredje dagen.
Då
sa Gud: «Det skal verta ljos på himmelkvelven.
Dei skal skilja mellom dag og natt og vera merke
på høgtider, dagar og år. Dei skal skina på
kvelven og lysa ut over jorda.» Og det vart så.
Gud skapte dei to store ljosa, det største til
å råda om dagen og det minste til å råda om
natta, og stjernene. Gud sette dei på
himmelkvelven til
å lysa ut over jorda, til å
råda om dagen og natta og til å skilja ljoset
frå mørkret. Og Gud såg at det var godt. Og
det vart kveld, og det vart morgon, fjerde dagen.
Då
sa Gud: «Det skal yrja med liv i vatnet, og fuglar skal flyga over jorda, oppunder
himmelkvelven.» Så skapte Gud dei store
sjødyra og alt liv som det yr og kryr av i
vatnet, kvart etter sitt slag, og alle dyr som
har venger å flyga med, kvart etter sitt slag.
Og Gud såg at det var godt. Han velsigna dei og
sa: «De skal veksa og aukast og fylla vatnet i
havet, og fuglane skal aukast på jorda!» Og det
vart kveld, og det vart morgon, femte dagen.
Då
sa Gud: «Jorda skal la alle slag levande
skapningar gå fram, fe, kryp og villdyr, kvar
etter sitt slag.» Og det vart så. Gud skapte
alle slag ville dyr og alle slag fe og krypet på
marka av alle slag. Og Gud såg at det var godt.
 Då sa Gud: «Lat oss skapa menneske
i vårt bilete, i vår likning! Dei skal
råda over fiskane i havet og fuglane
under himmelen, over feet og alle
villdyra og alt krypet som krælar på
jorda.» Så skapte Gud mennesket i sitt
bilete, i Guds bilete skapte han det, til
mann og kvinne skapte han dei. Og Gud
velsigna dei og sa til dei: «De skal
veksa og aukast, fylla jorda og leggja
henne under dykk. De skal råda over
fiskane i havet og fuglane under himmelen
og alle dyr som det kryr av på jorda!»
Og
Gud sa: «Sjå, eg gjev dykk alle planter som set
frø, så mange som finst på jorda, og alle tre
som ber frukt med frø i. Dei skal vera til føde
for dykk. Og alle dyr på jorda, alle fuglar
under himmelen og alt som kryp på jorda, alt som
har livsande i seg, gjev eg alle dei grøne
plantene til føde.» Og det vart så.
Og
Gud skoda alt det han hadde gjort, og sjå, det
var overlag godt. Og det vart kveld, og det vart
morgon, sjette dagen.
Tar Irans trusler
alvorlig
-
Verdenssamfunnet må ta Irans atomprogram og landets trusler mot
Israel alvorlig, sier USAs president George W. Bush.
Publisert: 07. mai. 2006
Bush sier til den
tyske avisen Bild am Sonntag at han «foretrekker en diplomatisk
løsning» på konflikten rundt Irans omstridte atomprogram og
trusler mot Israel, men understreker at «alle muligheter må
undersøkes», inkludert en militæraksjon mot Iran.
- Når president
Mahmoud Ahmadinejad sier han vil ødelegge Israel, må verden ta
det på alvor, sier Bush til avisen.
- Det er en
spesifikk trussel mot en av USAs og Tysklands allierte,
fremholdt Bush da Bild am Sonntag intervjuet ham etter et møte
møte med den tyske statsministeren Angela Merkel torsdag.
«Og no få du faen
meg gje deg!», skreik mannen så rasande. Han hadde hatt
ein snigel etter seg heile dagen.
Verste president
siden 1945
George W. Bush er den verste presidenten USA har hatt siden
andre verdenskrig.
Ronald Reagan derimot...
Av: ANB/AP
Det er en fersk meningsmåling fra
Universitetet i Quinnipiac som viser at amerikanerne synes
Ronald Reagan og Bill Clinton er de to beste presidentene siden
1945.
Dagens amerikanske president, George
W. Bush, derimot levnes liten ære.
Han er den verste presidenten i samme
tidsperiode, konkluderer meningsmålingen.
34 prosent - drøyt hver tredje deltaker -
synes Bush junior er verst. 56 prosent av dem som hadde ham
nederst på lista, stemmer på demokratene.
- Demokratene liker rett og slett ikke Bush,
sier direktør ved meningsmålingsinstituttet til Universitetet i
Quinnipiac, Maurice Carroll.
- Faren hans ble stemt ut av Det
hvite hus etter én periode, Nixon måtte gå av. Likevel kårer
demokrater flest George W. Bush til vinneren av
verste-president-kappløpet, sier han.
*Spansk dommer
Baltasar Garzon :«Denne krigen i Irak er en av mest skitne og
urettferdige episoder i menneskehetens nyere historie».
* Han
vil stille president George W. Bush til ansvar for krigen i
Irak. Garzon ble internasjonalt kjent da han i 1999 arbeidet
iherdig for å få Pinochet utlevert fra Storbritannia for å
stille ham til ansvar for forbrytelser mot menneskeheten.
Dømt til pisking for religiondiskusjon
Dubai (ANB-AP)18.11.2005:
En saudiarabisk lærer ble dømt til fengsel og 750 piskeslag
for å ha diskutert religion med sine elever.
Kjemi-læreren Mohammed Salamah al-Harbi må sone
40 måneder i fengsel etter de 750 piskeslagene, fordi han
overfor elever ved en videregående skole satte spørsmålstegn ved
islam, kristendom og jødedom.
Det melder sentrale personer
fra rettsystemet i
Saudi
Arabia – som ønsker å være anonyme i media på grunn av
egen sikkerhet.
– Regjeringen i landet fengsler skolelærere hvis
de har en åpen diskusjon om religion, sier Sarah Leah Whitson,
Human Rights Watch-lederen i Midtøsten.
Læreren ble arrestert og dømt etter at studenter
klaget på den åpne diskusjonen. Andre lærere ved skolen skal
også ha vist sin misnøye.
Spesielt etter 11. september 2001 har det
saudiarabiske skoleverket sett strengt på åpen diskusjon om
religiøse temaer, samt temaer som har med terror å gjøre.
Verdens verste og beste
Verdens verste uttalelse i 2006 er «Utenom Libya finnes det ikke
en eneste demokratisk stat i hele verden». Avsender Libyas leder
Muammar Gaddafi.
USAs president George W. Bush kan notere seg for
vinnerutsagnet: «Jeg kommer ikke til å trekke meg ut av Irak
selv om det bare er Laura og Barney som støtter meg». Barney er
presidentens hund.
Bin Laden sammenlikner USA med Saddam
USAs barbariske handlinger i Irak kan sammenliknes med det
Saddam Hussein gjorde mot det irakiske folket, hevder Osama bin
Laden i nye uttalelser på internett.
Publisert: 20. feb. 2006
Det siste opptaket ble først offentliggjort i januar, men lagt
ut i sin helhet på et nettsted i dag.
- De amerikanske forbrytelsene har gått så langt som til å
voldta kvinner og holde dem som gisler foran ektemennene, sier
bin Laden på lydopptaket.
Han anklager også de amerikanske styrkene for å torturere
menn med kjemiske syrer og elektrisk drill.
Opptakets ekthet er ikke bekreftet av uavhengige kilder, men
amerikanske etterretningsanalytikere mente bin Laden-opptaket
var ekte da den først ble kjent i januar.
FN: Guantanamo bør stenges
USA bør stenge Guantanamo-fengselet på Cuba og «hemmelige
fengsler» i utlandet, sier FNs torturkommisjon.
Jan Stian Vold
Publisert: 19. mai. 2006
Guantanamo-fengselet og hemmelige fengsler i utlandet er i strid
med folkeretten, fastslår de ti uavhengige ekspertene i FNs
torturkommisjon, som har gjennomgått USAs behandling av såkalte
«ulovlige stridende». Kommisjonen ber også Bush-regjeringen
slutte med avhørsteknikker som kan karakteriseres som tortur
eller ondskapsfull fangebehandling, som for eksempel bruk av
hunder for å skremme fanger. USA må «sikre at ingen blir
fengslet i hemmelige fengsler som de facto er under amerikansk
kontroll» og «etterforske og avdekke eksistensen av eventuelle
slike fengsler», sier komiteen, som ikke har maktmidler til å
tvinge gjennom sine anbefalinger.

Men vi lever
Men vi lever
gjennom supermarkedene og ostehyllene, og
vi lever
under jetflystripene i mais gyllenmåned -
og i røk-omslørte byer,
og vi lever
med host i forgasseren og smell i bildørene.
Vi lever
Gjennom TV-kvelden i det gylne sekel,
over asfalten, bak ukebladene og på
bensinstasjonene.
Vi lever
i statistikkene og i matrikkelnumret når det
er valgår.
Vi lever
med en blomst i vinduet, tross alt
vi lever
under hydrogenbombenes nukleare kjemi-
utryddelsestrusler, søvnløshet.
Vi lever
sideomside med de sultne
de som dør i millionvis,
lever
med en tretthet i vår tanke.
Lever ennu,
lever magisk uforklarlig.
Lever -
lever på en stjerne.
Lyrikk av nordmannen, nazisten og redaktøren Rolf Jacobsen født
1907
På topp 1950-1960. Dømt for landssvik og sonet fengselstraff
etter krigen.
Litt bibelhistorie: barns syn på kristendommen
1.Konen til Gud heter Gudmor. Hun er moren til alle
barnebarna hans;
Moses, Jesus og Julenissen.
2.Kineserne kommer nok ikke til den vanlige himmelen. Kanskje
de kommer til den syvende himmel? Eller til Den Himmelske
Fredsplass.
3.Gud heter egentlig Den allmennpraktiserende hersker på
himmelen og på jorden. Han bestemmer alt, hele tiden. I gamle
dager het Gud «mannen med ljåen».
4.Gud er forholdsvis grei, men han liker ikke at tyver kommer
til himmelen uten grunn.
5.Nå er det blitt ozonhull i himmelen. Det gjør gulvet til
Gud ikke helt tett lenger. Det kan bli et problem.
6.Jesus trives veldig godt sammen med Gud. De har veldig
mange felles interesser.
7.I himmelen gjør man bare morsomme ting hele tiden. Jesus er
nok smørblid.
8.Det er mange i himmelen: Alle de som er døde er der, pluss
Gud og Jesus og Den dårlige Ånde.
9.Man kan kalle Gud for hva man vil. Man kan kalle ham
Kristus, Festus eller Herre-Jesus.
10.Den Hellige Ånd er Ånden som går.
11.Å være engel er et typisk kvinne-yrke.
12.Det er noen som har en hellig lama. Det er egentlig en
liten kamel. Den heter Dalai-Lama. Jeg tror det er en engel.
13.Hvis Gud hadde holdt det han sa om å la alle barna komme
til seg, så hadde vi ikke trengt barnehager.
14.Gud gjorde 5 brødre om til 2 fisker.
15.Gud skrev et gammelt testamente før han døde.
16.I Bibelen står det at man skal være snill hele tiden og
frykte Gud.
17.Bibelen består for eksempel av De fem musebøker og Marius'
evangelium.
18.De skriver om mye pent der, og det handler om mange artige
typer. For eksempel handler det om Pottimor, Pottifar og om
Pontius Forlat oss.
19.Smuglere har tatt med seg bibler inn i Kina. Hvis de leser
Bibelen der, kan de bli fanget og puttet i asjetten.
20.Gud liker dårlig at folk spiser epler. Da kalles det
syndefall. Men han er nok bare grådig, og vil ha alle eplene for
seg selv.
Ville bruke alle pengene på bibler
Bibelselskapet planla å bruke hele kollekten fra
neste ukes fellesmøter i Kristiansand domkirke på bibler til
flodbølgeofrene.
Bibelselskapet får tradisjonelt
kollekten fra de årlige fellesmøtene i sørlandsbyens domkirke.
I torsdagens
Fædrelandsvennen fortalte bibelmisjonsleder Dag Kjær Smemo i Det
Norske Bibelselskap at kollekten i år i helhet skulle gå til
bibler til ofrene for tragedien på Sri Lanka.
– Mennesker i
katastrofe har behov for mer enn materiell nødhjelp. I en
vanskelig situasjon trengs også åndelig føde, sa Smemo til
avisen
I løpet av
torsdagen 6.1.2005 ombestemte imidlertid bibelmisjonslederen
seg, og fant ut at de bare skal bruke halvparten på bibler.
Å
leve er krig med trolle
I hjertets og hjernenes velvÅ digte - det
er å holde
Dommedag over seg selv
Henrik
Ibsen
ÅPENBARING
Og jeg så den skinte,
Solen på en tropeøy.
Den lille øyen Transition
Alene på det åpne hav.
Der går alle med Mao-dress
Og stjernefred i blikket.
Der jobber Saddam på en åker -
Der skreller Slobodan poteter.
Adolf spiser pinne-is
Og Josef hopper paradis.
I skyggen av et palmetre
Der hviler Georg dobbeltve.
I armene til Pinochet
Den store kriger Ariel.
Er blitt en Engel Gabriel
Hans gamle venn Amin
Tar kurs på fiolin.
Mens Osama bin Laden
Er sett på promenaden.
WW3
BLOD OG MISHANDLING FOR |