Kineserne oppdaget Amerika
f ø r  Columbus
En kinesisk sjøfarer kan ha oppdaget Amerika lenge før Leif Eriksson eller Columbus, ifølge et gammelt kart som legges fram i Beijing og London mandag.
Publisert: 15. jan. 2006

Kartene som legges fram, er kopier av originalen fra 1418.

De kan komme til å bevise at den kinesiske admiralen Zheng He seilte rundt det amerikanske kontinentet lenge før Christofer Columbus kom til Amerika i 1492.

Kartet dokumenterer omfanget av Kinas største sjøfarer, og viser Amerika, Afrika og Europa. Men De britiske øyene er ikke med på kartet og California er nedtegnet som en øy, skriver tidsskriftet The Economist.

En kinesisk advokat og samler kjøpte kartet i en antikvitetsbutikk i 2001 for 500 dollar.

Forskere i New Zealand jobber med å fastsette den nøyaktige alderen på originalkartet. Og svenskene oppdaget at de har fotsopp:
Fotsopp får bein å gå på i Sverige
Hver femte svenske over 16 års alder har det siste året hatt symptomer på fotsopp. Det dreier seg om nesten 1,6 millioner mennesker, og tre firedeler av disse vet ikke at de har sykdommen.

Publisert: 24. jan. 2007
Fotsopp er en infeksjonssykdom som rammer det ytterste hudlaget på de svenske føttene, den gir utslett og kløe og skyldes ofte smitte fra offentlige dusjer og andre fuktige miljøer i Sverige. Göteborgs Maritima Centrum må vel kunne sies å være i nærheten av fuktige miljøer i Sverige? Professor Jan Faergeman er forbauset over uvitenheten blant de smittede svenskene.

Skjærtorsdag er den eneste dagen svenskene lar seg vaske på føttene - av dem som er skriftlærde...

- Den er overraskende, for i dag kan man jo gå inn og finne informasjon på internett. Jeg hadde ventet større bevissthet om fotsopp, sier Faergeman, som er professor i hudsykdommer ved Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Bergens vennskapsby, Göteborg i Sverige.

Han er derimot ikke overrasket over at fotsopp er så utbredt i Sverige. - De som har fotsopp, er ofte blitt smittet på gulv i omkledningsrom, gymnastikksaler eller treningssentre, mener den svenske professoren.

Hvor utbredt fotsoppen er, går fram av en undersøkelse foretatt av selskapet Synovate Temo blant 1018 svensker i desember i fjor. Av disse svarte 21 prosent av mennene og 18 prosent av kvinnene at de hadde hatt symptomer på fotsopp.
MOT FOTSOPP:
1. Det beste middelet mot fotsopp er å sitte med foten i sterk svovelsyre - oppløsning i ca fjorten dagers tid, garantert effektivt! FootPowder etterpå

USA får innbygger nummer 300.000.000
USAs folketall passerer 300 millioner i løpet av tirsdagen, bare 39 år etter at antall innbyggere passerte 200 millioner. Gleden blir neppe like stor som i 1967.
Publisert: 17. okt. 2006
Da lille Robert Ken Woo junior ble født 20. november 1967 i Atlanta brøt jubelen løs i regjeringskontorene, og en tale av president Lyndon Johnson ble avbrutt av applaus.

Woo var sønn av en kinesisk innvandrer, og etter hans inntreden i verden ble befolkningen i USA satt til 200 millioner.

Men amerikanerne er trolig mer ambivalente til at folketallet nå passerer en ny milepæl. USA er det eneste industrilandet med sterk befolkningsvekst. Mens veksten i andre vestlige land har stagnert, øker den amerikanske befolkningen med én person hvert 11. sekund.

Innbygger nummer 300.000.000 fødes klokka 07.46 (13.46 norsk tid), ifølge statistikerne.

Mange spansktalende
Og det er gruppen med latinamerikansk bakgrunn, hispanics, som vokser raskest. De utgjorde 4 prosent i 1967, og har fram til nå vokst til 15 prosent. Om noen tiår er andelen sannsynligvis oppe i 25 prosent.

Mens det i 1967 var 84 prosent hvite, har andelen i dag sunket til 67 prosent. I 2050 er den trolig nede i 50 prosent.

Befolkningsveksten skaper bekymring for dramatiske endringer i befolkningssammensetningen, og mange ser for seg at veksten vil føre til knapphet på ressurser og overfylte byer.

Da folketallet passerte 100 millioner i 1915, ble det sett på som et tegn på USAs makt i verden, ifølge professor i demografi, Dowell Myers, ved University of Southern California. Da befolkningen nådde 200 millioner 52 år senere, var det en befestelse av amerikaneres stilling.

– Men ved 300 millioner begynner vi å tynges av degraderingen av livskvaliteten, sier Dowell til Washington Post.

Politikk
Befolkningsveksten har også store konsekvenser for amerikansk innvandringspolitikk. Mange ser innvandringen som en trussel mot den amerikanske livsstilen, ikke minst fordi mange av nykommerne er fattige og med liten mulighet til å klatre på den sosiale rangstigen. Men samtidig er den amerikanske økonomien avhengig av en stor reservearbeidsstyrke som er villig til å ta dårlig betalte lavstatusjobber.

Ifølge demografer kan antall innbyggere i USA nå 400 millioner allerede i 2043. Statistikere ved Census Bureau forventer at hver fjerde innbygger kommer til å ha latinamerikansk bakgrunn i 2050. Andelen amerikanere med røtter i Asia er ventet å øke fra 4 til 8 prosent, mens andelen hvite amerikanere kommer til å synke fra 70 til 50 prosent, anslår forskerne.

– USA vil være på kanten til å bli en majoritet av minoriteter, skriver Christian Science Monitor.

USA's flagg har 13 vannrette striper:
På et felt ved øverst på stangen 50 hvite stjerner på blå bunn. Stripene symboliserer de 13 første statene i unionen, der Connecticut var en av dem. Stjernene symboliserer antall stater. Flagget ble vedtatt av kongressen i 1777 Og kalles Stars and Stripes. USAs nasjonalsang  heter ”The Star-Spangled Banner, Stjerneflagget ble skrevet av en ung sakfører i 1814 – og melodien er hentet fra en gammel engelsk drikkevise.

Ta der etter en titt på disse fornøyelige Knudsen bildene (klikk inn): De smilte til kamera, snudde og dro, de har nok forlotte Bergen – for bestandig! Etter de norske emigrantene er det i dag 8.500.000 norskættede amerikanere
NYTTNOREGNYTT 2006
*"Som norsk statsborgar lovar eg truskap til mitt land Noreg og det norske samfunnet, og eg stør demokratiet og menneskerettane og vil respektere landets lover"

*Staten ønsker våre nye landsmenn velkommen i folden med invitasjon til seremonien der det frivillige Troskapsløftet for dem som har blitt norske statsborgere etter 1. september 2006 avholdes og fremsies samtidig i kor....

Astrid vandret tvers over USA
Den norske kvinnen utvandret til USA og tok beina fatt sammen med datteren Clara. Hun brukte seks måneder på de 5600 kilometrene

DE HOLDT PÅ Å MISTE GÅRDEN
  Året var 1896. Helga Estby, 36, og mannen Ole, 45 hadde begge utvandret fra Norge til Amerika. De bodde på gården Mica Peak i Spokane i delstaten Washington på den amerikanske vestkysten med sine ni barn.

   - Hun bestemte seg for å gå tvers over landet i et forsøk på å redde familiegården. De klarte ikke å betale skatt og renter etter depresjonen som kom i 1890-åra, sier forfatter Linda Lawrence Hunt til Magasinet på nett. Hun har skrevet boka om Helgas utrolige tur.

Hunt, som er pensjonert professor og journalist, bor også i Spokane, Helgas hjemby, og hun har selv norske aner. Bestefaren kom fra Engleøy, nær Steigen og dro til Minnesota.
   Hunt fikk første gang høre om Helga i 1984. Estby-familien hadde holdt den tapre kvinnens historie hemmelig. De skammet seg over den uvanlige turen.

   - Det er virkelig en fascinerende historie, sier Hunt. I en årrekke har hun reist i Helgas fotspor, og nå har boka «Bold Spirit: Helga Estby's Forgotten Walk Across Vicotorian America» kommet.
  Og det er ingen feel-good-historie Hunt forteller oss. Helga Estby ble skjøvet ut av det norske samfunnet i hjembyen på grunn av sin tur over landet.

ET SNEV AV HÅP
. I 1896 fikk Helga, som kom til landet som 11-åring, høre om en konkurranse av en venn på østkysten. Hun skal også ha lest om den i en avisannonse.
   Gården hun og ektemannen bodde på var på anselige 650 mål, men det gikk dårlig. Et av barna hadde nylig dødd. Ole jobbet som snekker, men han skadet seg og fikk ingen oppdrag.

   - En kvinne lovet henne 10 000 dollar om hun klarte å gå tvers over Amerika uten eskorte, forteller Hunt.
  Hun skulle starte i mai det året og målet var å nå New York 20. desember. Og med dette skulle hun bevise at kvinner kunne gjøre mer enn å bare være hjemme.

KRAVENE VAR KLARE.
  Det var ikke snakk om forsyninger, deltakeren fikk bare lov til å ha med seg fem dollar hjemmefra. Og det gikk ikke an å gå på måfå. For å vinne måtte man besøke delstatenes hovedstader på veien og samle inn underskriftene til viktige politiske ledere.

   Kvinnen som skulle gå måtte også ha på seg et såkalt «sykkelkostyme». Det besto av et kort skjørt med splitt og en flannelsjakke. Det skal ha vært sponsoren som sto bak dette kravet, kvinnen som lovet belønningen kan ha vært involvert i klesindustrien.

For over hundre år siden var det snakk om svært mye penger. Etter dagens kroneverdi gikk Helga for over fire millioner kroner. Turen var på 5600 kilometer.

 MOR OG DATTER: Helga Estby hadde opprinnelig navnet Østby fra ektemannen. Her sitter Helga med hatten og den alt for korte kjolen, med datteren Clara stående bak.
Fra Linda Lawrence Hunts nye bok.

I BOKFORM: Helga og Claras historie har nå kommet i bokform på amerikansk. «Bold Spirit: Helga Estby's Forgotten Walk Across Vicotorian America», er skrevet av professor Linda Lawrence Hunt.

DE LA AVGÅRDE.
  Sammen med datteren Clara på 18 startet Helga fra hjemgården i Spokane 5. mai 1896. De hadde med seg et brev fra hjembyens ordfører Horatio Belt. Her ble Helga beskrevet som en «lady» med god karakter og godt rykte. Takket være dette fikk de hjelp og husly mange steder.

   De hadde blåst i skjørteregelen og tatt på seg lange skjørt etter datidens viktorianske mote, korsett, hatt, snørestøvler, fem dollar hver, to vesker, kniver, pepperbøsser for beskyttelse og en Smith & Wesson-revolver.

   I nærheten av Salt Lake City kom skjørtene i veien. De skiftet til kortere skjørt som var mer praktiske å gå i, men som også førte til at ankelene ble synlige. Det var ikke i tråd med datidens skikk, og litt av en skandale.

   Men den nye skjørtelengden gjorde dem mer effektive. Deres nøyaktige reiserute har Hunt fortsatt ikke fått fullstendig oversikt over, men de vandret fra by til by, over elver, de gikk i fjell og klarte over fire mil om dagen. De oppsøkte en lokalavis og fikk historien sin på trykk. Slik håpet de å få seg småjobber fra folk som leste avisa.

TUREN VAR FARLIG
  Det var slett ikke vanlig at kvinner fartet alene på denne tida, og reisemåten vakte også oppsikt.

   På vei ned fra fjellet før ankomst til byen La Grande ble de tatt igjen av en mann som hadde fulgt etter dem i flere dager. Han ville ikke gå sin vei, og dermed tok Helga affære. Hun skjøt ham i beinet.

  Mannfolk var en ting. I tillegg møtte de bjørn, fjelløver, klapperslanger. Den konstante varmen var et problem.

   Mor og datter to stoppet ofte togstasjoner for å finne ly. På vei ut av Chicago møtte de noen landstrykere og «gikk baklengs med revolveren pekende mot dem for å spare oss selv for skade», skrev Helga i dagboka si.

   Men det var også mange som ville hjelpe dem på vei gjennom Oregon, Idaho, Utah, Wyoming, Colorado, Nebraska, Iowa, Illinois, Indiana, Ohio, Pennsylvania og New Jersey.

  I Utah og Idaho besøkte de to kvinnene flere gruver. Det var nesten like uvanlig at kvinner gikk inn i gruver som at de gikk i ankelhøye skjørt. Fra denne turen finnes det eneste som er igjen etter Helga. Hun skrev om den i dagboken sin, og historien har blitt reddet.

MEN DE BLE LURT
 . Rundt juletider 1896 nærmet deg seg New York City. De hadde gått i seks måneder da de skjønte at det ble med drømmen.

   De to kvinnene nådde målet 23. desember, tre dager forsinket på grunn av Claras forstuede fot. Da fikk de vite at kvinnen som sto bak konkurransen ikke ville betale de 10 000 dollarene.

   - Kvinnen som hadde lovet dem pengene ga dem ikke en penny fordi de var noen få dager for seint ute i forhold til den opprinnelige planen, forklarer Hunt.

  Ingen vet lenger hvem dette var. Navnet på kvinnen som hadde lovet bort pengene har forsvunnet med tida.

DE MÅTTE HJEM
 . Clara og Helga gikk på det ene nederlaget etter det andre. Nå var de desperate etter å komme seg hjem, de hadde fått beskjed om at to av Helgas barn hadde dødd av svart difteri. De ble i New York og forsøkte å tjene nok penger til togturen hjem.

  Etter flere måneder forbarmet en rik mann seg over dem. Han syntes synd på kvinnene og betalte togbilletten.

  Men da Helga kom hjem ville ingen vite av henne. Hun ble sett på som en desertør, og sladderet gikk i det norske lokalsamfunnet. Til og med hennes egne barn skammet seg over morens tur. De mente det var galt av en kvinne å forlate pliktene sine på den måten. Turen ble hvisket om, men så lagt totalt lokk på. Dette ble noe ingen snakket om.

HELGA FIKK EN VANSKELIG TID.
  Etter hjemkomsten sank hun ned i dyp depresjon. Familien mistet gården, men etter at de flyttet inn til byen, lyktes ektemannen Ole i å starte egen byggmestervirksomhet.

   Ektemannen døde i 1913 da han falt ned fra et tak på jobb. Helga, som da var 53, begynte å skrive ned historien sin. Planen var å skrive en bok. Den ble aldri ferdig, men Helgas reise forandret likevel livet hennes. Hun ble aktiv i politikken og kjempet for stemmerett.

DE BLE IKKE HELTER.
  Men Helgas tippoldebarn Doug Bahr ville ikke glemme de to kvinnene i slekta. I 1984 skrev han en skolestil om ferden tvers over landet, han kalte den «Bestemor går fra kyst til kyst».

   Det var denne stilen Linda Hunt fikk høre om via ektemannen som satt i en jury som ga unge Martin en pris for arbeidet. Siden den gangen for 20 år siden har hun forsøkt å komme til bunns i Helgas historie.

  Visst ble Hunt imponert over bragden, men mest av alt ble hun overrasket over at familien holdt den utrolige turen hemmelig i så mange år.

  - Alt familien visste var basert på to artikler som var spart på fra Minneapolis-aviser. De handlet om turen hjem fra New York. Historien ble totalt dysset ned. Ingen snakket om den noen gang. Barnebarna som bodde i samme hus som Helga ante ingenting om hennes reise, sier Hunt.

DØTRENE FJERNET ALLE SPOR.
  Helga døde i 1942. Like etterpå sørget døtrene Ida og Lillian for å fjerne alt etter henne. De samlet det hun hadde skrevet og tente på det.

   Margaret Estby, Helgas svigerdatter, klarte å redde noe. Helga hadde samlet mye informasjon i en utklippsbok.

   - Denne utklippsboka ble funnet på dødsleiet hennes og gjemt i all hemmelighet, sier Hunt.

   Da Margaret døde fikk hennes barn utklippsboka, og historien ble i familien helt til unge Doug skrev sin stil.

   - Doug er i dag brannmann utenfor Seattle. Han og hele hans familie er i dag svært stolte over det Helga gjorde, avslutter Linda Lawrence Hunt.
   Førsteopplaget av boka om Helga er revet vekk. Den finnes foreløpig bare på amerikansk, og Linda leter nå etter en norsk forlegger. Du kan lese mer om Helga på Lindas nettside Bold spirit across America.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og har ikke vært publisert i papirutgaven. Eventuelle henvendelser kan rettes til
astrid.meland@dagbladet.no

Den ultimate Bergens-paraply?
Nå kommer paraplyen som forteller deg hvor lenge du behøver å ha den oppslått. At det regner i Bergen er ingen hemmelighet. Men nå kommer paraplyen som kan gjøre bergenslivet lettere å leve.

Av: Kathrine Hammerstad
Nå har nemlig firmaet Ambientdevices laget det som burde være den ultimate paraply for en bergenser.

Paraplyen er nemlig koblet opp mot værtjenesten accuweather.com via trådløs kommunikasjon, og skal dermed alltid være oppdatert for siste værvarsel, skriver Computerworld .

Om du vandrer i plaskregn med denne paraplyen, og et blått lys på håndtaket pulserer, betyr det at det er mer regn i vente. Hastigheten på denne pulsen gjenspeiler hvor stor denne sjansen er.

Dermed skulle du klare å unngå en skikkelig kalddusj, hvis du skulle være så naiv å tro at en liten stopp i bergensregnet betyr solskinn resten av dagen.
Connecticut
Navnet sitt har staten fra det indianske ordet Quinnehtukqut som betyr ved den lange tidevannselven.
Staten kalles også:
GRUNNLOVSSTATEN
The Costitution State, de mener å ha  den eldste skrevne grunnloven i verden, fra 1639. Hartford er hovedstaden. Særlig kjent for Colten – en revolverpistol som ble patentert og produsert i denne byen. Samuel Colt het  mannen som oppfant dette våpenet.

Forfatterne  Harriet Beecker Stowe”: (Onkel Toms Hytte”) bodde mange år her som også Mark Twain: (“Huckleberry Finn“  and  “Tom Sawyer”). Universitetet heter Yale og innbyggertallet i staten er 3.2 mill, Flateinnh: 13000 km2. Største by heter Bridgeport. Den store, lange elven som går gjennom staten heter Connecticut.

Ja, og så er våre flotte barnebarn, guttene,  født i denne staten number 1 - i en liten by som heter Darien beliggende i et tidligere indianer område med mange indianske stedsnavn etc. Her spares det ikke på dobbelkonsonanter og syngende vokaler i lange baner. Bergenske foreldre, og født i Darien - jomen er de heldige disse guttene som kan smykke seg med å være bergensere og amerikanere....Amerika er som du vet og som du forstår delt i 2, ( som  borgerkrigen i sin tid og siste valg bekreftet) the very bad ones and the good ones, og de staute guttene regner vi for å tilhøre blant oss, the very very good ones så klart!!!

Vi er jo svært så garantert objektive i slik en alvorlig sak?

WTC
Jeg tok opp videofilm fra The Twin Towers da jeg besøkte fam. Siden har jeg ikke orket se opptakene. Vil aldri det. (Terrorangrepene mot USA 11.9.2001 - Madrid 11.3.2004).

1877
Thomas A. Edison ble berømt for sine
viktige oppfinnelser.
Kan han ha gjort noen av sine første
opptak med vennen Ole Bull fra Bergen?

Sunnfjordingen og oldefaren min Wilhelm på vei til Bergen med potet last som skal selges der, og hardhausen dro på denne tøffe måten i all slags vær. På returen heimatt  hadde han selvfølgelig også med seg et anker – med brændevin…og andre nødvendige ting og tang.

Tiptip oldisen til Troy Wilhelm og Odin Alexander.

Ikke alle forlot Bergen, noen kom og slo seg ned også. Her ser vi til venstre med hånden på maskintelegrafen ombord d/s Framnæs med åpen bro, båtsmann i Fylkesbaatane og webm@ster's bestefar :
Reinhardt Johan F. fra gården med samme velklingende navn.

Han slo stopp på maskin- telegrafen, og like etter tok han farvel med båten og sin arbeidsplass, trisen og dekksgutten. Nå skulle han  begynne som konstabel (messing) på Bergen politikammer  den 30.6.1914.

Sunnfjordinger var populære og velkomne i konstabelkorpset - der han sto helt til 30.6.1954.

40 års tjeneste.

Bestefar står her ytterst til venstre.                                 

"Stavenes" slepes til Nordsteam-stevnet i Bergen 2005, Veteranskipslaget Fjordabåten i Bergen var hovedarrangør , med Norsk Veteranskibsklub, Nord-Hordland Veteranbåtlag og diverse andre organisasjoner som samarbeidspartnere

"Fjalir" var saman med søsterskipet "Framnæs" dei to første båtane til Nordre Bergenhus Amts Dampskibe. Desse to båtane vart bygd i Skottland, og sett rute i perioden frå og med desember 1858-januar 1859.

OPPHAVELEG UTSJÅNAD. Dampskipet "Fjalir" på eit måleri signert Gerh. Dahl, slik det og systerskipet "Framnæs" såg ut i sine første år. Begge skipa vart seinare vølte og ombygde fleire gonger i si lange levetid.

Då Nordre Bergenhus Amts Dampskibe vart ein realitet i 1858, var det D/S «Framnæs» og D/S «Fjalir» som la grunnlaget for selskapet si ruteferdsle i det som no heiter Sogn og Fjordane fylke. Vi skal her sjå korleis tilveret vart for desse to pionerane i ruteferdsla vår.

Dei vart båe bygde ved Alexander Denny sin verkstad i Dumbarton, Skottland, og var av jern. Dei var skrueskip, eller det vi kallar propellskip, med lavtrykksmaskin, og farten var ikkje all verda. Men det var to etter måten heilt moderne skip som kom i drift kring nyttår, «Framnæs» 2. desember 1858. og «Fjalir» 5. januar 1859. Dei var bygde over same leist og var om lag 240 brutto registertonn. Dei to datoane er dagane då dei byrja rutene sine i eit sers krevjande farvatn, noko båe skipa skulle koma til å få merka «på skrotten». Båe var dei om lag 150 fot lange og 20 fot breie, so dei var det vi i dag vil kalla nokre lange «slok».

LANGT LIV. D/S "Framnæs" var første skipet til Fylkesbaatane og gjorde teneste i heile 93 år frå det kom i 1858 til det vart selt i 1951.

Framnæs gjekk mellom Bergen og Sogn, medan Fjalir trafikkerte ruta Bergen, Sunnfjord og Nordfjord.

Dai sautjan kufortadn laog inkåleisn i baoten.

Folk undrast; Kva slags språk er dette ? 
Kurdisk? Asarbajansk?
Nei, det er dialekt frå Indre Sogn, men kva i alle dagar skal det tyda?
Rett svar er:
Dei 17 koffertane låg slenge rundt i båten. Les meir  EgoJournalen 
Skansemyren ”Flyplas”
Flygerbaronen Carl Cederstrøm 1867-1918 tok av i 1915 med et seilduksfly fra  og landet samme sted, etter en halsbrekkende flyoppvisning. Flyet ble fraktet opp på flakevogn med demonterte vinger av to fjordahester. Det kostet 50 øre å se på oppvisningen. Baronen satset på at bergenserne i sin ærlighet betalte frivillig dersom de fikk gleden av å se hans lek under himmelen. 
SNADDER
Visste du at den første kvinne i Norge som tok flysertifikat etter WW2  het Aud Nordmo og var fra Nord-Norge?!
For øvrig mor til Kim Birkedal Hartmann som er omtalt på siden Bergen!

Boeing snuser på Bergensbedrift
Forskere fra den amerikanske flyfabrikanten Boeing besøkte i går lille Prototech på Fantoft.
LES MER : Næringsliv
 

On Jan. 28, 1986
Space shuttle Challenger exploded 73 seconds after liftoff from Cape Canaveral, killing all seven crew members.

 Et norsk ektepar  (fra Bergen) var vitne til den tragiske ulykken med romfergen ”Challenger”

– Den eksploderte rett utenfor flyvinduet vårt, forteller T. til Se og Hør 

-Jeg fikk tatt et foto av det som skjedde men vi ante ikke noe om alle dødsofrene før vi landet i Miami 20 minutter senere og fikk se TV.

Like etter at Pan Am-maskinen lettet, fortalte kapteinen at vi nå kunne se oppskytingen av  ”Challenger” på babord (venstre) side. Oppskytingen var forsinket, slik at passasjerflyet egentlig ikke skulle vært der det var akkurat der og da… Jeg fant frem kameraet med lynets hastighet og fikk knipset akkurat idet alt sammen eksploderte.

-Det ser ut som oppskytingen var mislykket, sa kapteinen etterpå.

-På flyplassen i Miami så vi folk som stod sammenstimlet foran TV-apparatene. Først da forsto vi at vi hadde vært øyenvitner til den tragiske ulykke, forteller T.

T. tok designskolen Parsons school of Art and Design i New York.

Men er det ikke...?
HONGKONG (bt.no): En rød vogn durer oppover fjellsiden i jevn fart. Halvveis passerer den andre på vei ned til byen. Nei, vi er ikke i Bergen.

Bt.no har testet Hongkongs versjon av "Fløibanen". Korfor ikkje ta'an me' når vi har med trikken fra Florida?

FLORIDA
Fort De Soto is located in the southwest corner of Mullet Key, at the entrance to Tampa Bay.
The entire island is now Fort De Soto Park, a Pinellas county park which offers fine beaches, fishing, nature trails, camping, boating, and much more.

Trikken i Tampa - og dette er  i k k e  en museumstrikk

*28.9.2006: condo'et/ leiligheten på Tierra Verde, ligger på st Petersburg beach ( området ) i Florida.

"Fort De Soto" - er blitt kåret til beste beach i usa flere år på rad. Den ligger et par minutter unna The Islands, Tierra Verde:
 Tierra Verde is surrounded by the blue waters of Boca Ciega Bay and the Gulf of Mexico. Miles and miles of prime real estate properties, offering a diverse selection of condominiums, townhouses, homes, and ultra-luxury estates. Tierra Verde deep-water boat slips await your yacht.

Stroll the miles of beach and picnic areas at Fort De Soto Park - within minutes you're sailing into the sunset. From the days of the Spanish fleets, this pearl of the sea is still desired by those who truly want to bask in the sun on one of Florida's few remaining treasures... Tierra Verde Real Estate:
2 soverom / 2 bad - ok stue / kjøkken etc -  ca 117 m².
3 oppvarmete pools/bassenger/3 tennisbaner/3 jaccuzies/ 30
docker/båtplasser - 30 min fra Tampa  airport - portner/vakt 24 timer i
døgnet - waterfront/ klubbhus med treningsrom/ badstuer / biljard etc.
Møbler etc importert fra Italia...

Hele N-familien 1500 - 2004 på CDrom?
En liten brikke
R.A. Geboren im Bergen - schrieb am Sonntag, dem 23. März 2003 folgenden Beitrag:

Great Zeitung - DO YOU HAVE ANY INFO ? My "grandgrand" Vater came from Hûtten - Ascheffel in Schleswig. You find many with the name Greve in this area. Do anybody have info about: Greve von Goltoft Käthner - married to Catharina Hedewig Paulsen. Marx Greve Goltoft 1758-1786 käthner im Ackeby married to Christine gertrud Erichsen Taarstedt. Claus Jürgen Greve 1762-1844 married to magdalena Sophia Cataharina Jürgensen Koos 1762-1842 Taarstedt. Johann Jürgen Greve 1805-1884 im Osterby und Ascheffel, married Anna Dorothea Catharina Charlotte Kock -Hütten. Claus Johannes Greve 1835-1903 Hillerslev Fyn married to johanne Sofie Koborg 1836-1814. All in direct line to Peter Abraham Greve Kopenhagen 1868-1942. I would like to know if there is any family left in Hütten - Schleswig. R.A - Norwegen

 Schtiiilig kuul type
Johanneslogeforbundet af gamle, frie og antagne murere
En stilig herremann, danske oldefar morssiden :
 M. 3.K.62-1120/1942 1200 Peter Abraham Greve Den Danske Frimurerorden St. Johanneslogen Nordstjernen København
 DSB 26.4.1868-1942
Ridder af Dannebrog; Dannebrogordenen, dansk orden, innstiftet 1671 av Christian 5 med én klasse bare for adelige, 1808 omdannet til fortjenstorden.
Og Christian 5 var den  gode danskekongen som opprettet Bergen politikammer.
Kongen og Dronningen
I 1961 startet min kone, dronningen og jeg, famlende leting etter  røttene våre

Og da internett kom til kongeriket Noreg skjøt denne delen raskt fart innom apene i Afrika, så til Adam og Eva i Edens hage.

Og min bror satte igang med iver og glød. I Norge fant vi røtter 500 år tilbake, Danmark bare 350 år.

At 'eg og madammen har felles 6 x tipoldefar er bare lekkert, forklarende og felles trøst når det stormer.
Utvandringsbølgen
Solfrid har også en oldefar som het Johan Fredrik Laurintius Wollt og kom fra Sverige surfende på den store utvandringsbølgen derfra.

Han havnet i Lærdal medbringende en symaskin. Giftet seg med Marta. Svensken kaltes han og var skredder.

I Sverige står vi litt fast i området Falun og Stockholm, mangler enkelte røtter...Wollt smaker borti det tyske?

Lengsel
Dro så videre til Bergen og sydde flagg til den hyppige Bergensgjesten keiser Wilhelm II i systuen sin.
Lengtet hjem til Danmark og København etter noen år.

Flittige hender i Skostrædet

 Hun malte de skjønneste malerier, disse pensel/malings/formings genene har jeg selv, og har gitt paletten, og genene om du vil, samt et av hennes skogsmalerier videre til datter og våre barnebarn.

Peter og Dina fra Ackeby
Altså schtiiilig herremann,  lurendreier og salige oldefar morssiden Peter Abraham Greve.

 Og ikke å forglemme min dyktige oldemor morssiden, kunstner og syerske Hansine Dina Marie Thømming drev systue med flere ansatte småtøser midt i Bergen by.

Slektene Thømming og Greve kommer fra bondeslekt Ackeby/Goltoft Hütten-Schleswig.

Bergensk skryt igjen:
Den gamle svenske innvandrersymaskinen tilhørende skredderen og svensken Wollt har jeg tatt vare på.

Ett av Dina’s malerier nevnt ovenfor gitt videre til vår skjønne datter, interiørarkitekten Trude Rini, som maler med en pensel dønn likt sin tipoldemor Dina.

Eller har hun det fra slektsbåndet til den norske landskapsmaleren Anders Monsen Askevold, 1834–1900, som var elev av Gude i Düsseldorf?

Laurie Grundts maleri «Birk i storm».

 Der undervises det i klassiske maleteknikker og akkurat dette bildet har kunstneren donert til skolen. Åpningskvelden holder kunstneren foredraget «Tilbake til maleriet».
Enkelt og greit!
Bergen er en storby i miniatyr. En flott by med sjel, historie og herlige mennesker.

Så derfor må jeg fortelle litt om en av søsknene til danske oldemor Dina Thømming, hon så hadde Flagfabrik/systue i Skostrædet 9a i 1912.

Broren hennes Wilhelm Fredrik dro til Kristiansand som maler, reiste nordover til Voss der han var murer til han kom til sin søster i Bergen. Her var han skorsteinsfeier.

Wilhelm Fredrik både malte, murte og jobbet som skorsteinsfeier

Han døde 1936 i Bergen og ligger gravlagt her. I Bergen ble det oppført en revy der Wilhelm Fredrik ble besunget fordi han var "så pen og godt likt". Han var gift med en smededatter Helene Marie. Sammen fikk de tre barn...

Fra Lærdal til Minnesota
Noen fra Wolltfamiljen dro videre til Minnesota, USA. Dem fikk vi sporet opp først nå. Det gledet dem, de visste nesten intet om slekten i Norge.

Forgjeves hadde de vært i kongeriket uten å vite hvor de skulle begynne...

Vi har  a l l e  vært mørkhudede
Eller vi har i alle fall vært det en gang, mener forbløffede forskere.

Pål Engesæter
Publisert: 27. apr. 2007
Europeerne utviklet lys hud først for mellom 6000 og 12 000 år siden, flere titusen år etter at vi slo oss ned på kontinentet, konkluderer en genetisk studie. Dette overrasker forskerne, melder forskning.no

- Våre forfedre var mørkhudede i titusener av år, før en mutasjon for lys hud sveipet over kontinentet, kanskje så sent som for 6000 år siden, sier Heather Norton , som sist helg la frem sin studie ved møtet til American Association of Physical Anthropologists, ifølge Science

Forskerne har lenge vært uenige om de eksakte mekanismene bak hudfarge. Hvorfor er for eksempel europeere så lyshudete, mens asiater som lever like langt nord har mer pigment i huden? Og hvorfor er hudfargen til inuittene på Grønland så mørk?

Dette får du svarene på, om du leser hele artikkelen Blekansikt i bare 6000 år? på forskning.no i dag.

***Bergenseren Johan Christian Dahl (1788- 1857) begynte som håndverksmaler i hjembyen, ble sponset av Lyder Sagen & Co til læretid i København og endte med europeisk ry og professortittel i maleri på kunstakademiet i Dresden.

Ikke rart at bergenserne visste å sette pris på sitt bysbarn mens han levde, og gjør det fortsatt med «Bjørk i storm» som et av festspillbyens ikoner.

Returnerte lommebok etter 124 år

Roy Hilmar Svendsen
Publisert: 19. jun. 2006
- Det har vært steikandes moro. Granskningen av denne slekten har vært en hobby for meg i snart to år, sier Øvsthus til bt.no.

- Et praktverk
La oss ta den siste historien først: På slutten av 80-tallet fikk Thor Øvsthus fra Norheimsund en flott gammel lommebok av sin far, som igjen hadde fått den av sin far. Den eksklusive lommeboken var av kalveskinn, og var inngravert med navnet Torbjørn M. Måge.

- Lommeboken var et praktverk, et rent kunststykke. Men det var ingen ved navn Maage i vår slekt, og ingen kunne svare meg på hvordan den var kommet inn i familien. Det får jeg nok heller aldri vite, forteller Øvsthus.

Nysgjerrigheten fikk ytterligere næring da han for to år siden leste i en ættebok for hjemkommunen Kvam.

- Der fant jeg koplingen. Torbjørn Måge hadde eid en gård på Mo i Kvam mellom 1877 og 1882. Da tok han med foreldrene og barna, og reiste til Amerika.

Bom stopp i 1882
På utvandrermuseet på Radøy fant han ut av avreisedatoen var 25.mai 1882. Men der stoppet også alle spor. Ingen hadde registrert hvor Måge-familien ble av da de ankom sitt nye hjemland.

Thor Øvsthus bladde da opp på navnet Måge i telefonkatalogen, og fant en fjern slektning av lommebokens eier.

- Han kunne fortelle at hele Måge-slekten samlet seg i Thor City i Iowa. Da jeg så fant en folketellingsliste for Thor City fra 1900, fant jeg hele bølingen, forteller han.

Så var det å finne slekten, 106 år etter. Øvsthus fikk tilsendt telefonkatalogsider fra Thor City, men fant ingen med etternavnet Måge. Men gjennom slektninger i Minneapolis, kom han til slutt i kontakt med Martha Smith på lokalhistorisk museum i Humboldt County. Etter lang tids mailing frem og tilbake over Atlanteren, løsnet det for et halvt år siden.

Fant oldebarna
- På nyttårsaften kom det mail om at hun hadde funnet to brødre som var oldebarn av Torbjørn. Den ene av dem, Donald Maage, bodde faktisk i Minneapolis, forteller Øvsthus.

Oldebarnet ble mildt sagt overrasket da det kort tid dumpet et brev fra Norge ned i postkassen.

- Jeg kjente ingen i Norge, og forstod ingenting, forteller Donald Maage (61) til Minneapolis Star Tribune.

Tilfeldighetene ville det slik at familien Øvsthus faktisk hadde planlagt en tur til nettopp Minneapolis denne sommeren, for å besøke familie, og hente hjem datteren, som var ferdig med studier i Kentucky.

Dermed lå alt til rette for et møte mellom familiene Øvsthus og Måge, og lommeboken ble returnert til rette eier mandag 5. juni i år.

- Det var mye tårer og følelser, forteller Thor Øvsthus.

- Kjørte rett forbi gården
- Da vi kom, var det et kjempeoppbud av nesten hele familien. Donalds mor på godt over 80 var der, konen, alle døtrene, og flere eldre damer.

Donald Maage og hans kone hadde utrolig nok vært i Norge i 1985. De kjørte til Bergen via Haukeli og Hardanger, og kjørte med andre ord rett forbi oldefarens hjemsted, uten å vite det.

Det returnerte klenodiet er nå blitt en av Donalds kjæreste eiendeler.

- Lommeboken er en fin forbindelse til fortiden. Jeg kan så vidt huske min oldefar. Jeg husker at jeg satt på kneet hans, forteller Donald, som før han møtte Tor Øvsthus visste svært lite om familien sin.

- Thor har gjort en kjempejobb med slektstreet vårt! sier han.

Det hardangerske flagg var Hardangersøm på den tiden, selvfølgelig!

Illustrasjon BT: Den eminente Marvin Halleraker

Neste sommer drar han og konen tilbake til Norge for å se stedet oldefaren forlot i 1882. Thor Øvsthus, som nå bor i Førde, har tatt på seg rollen som guide, og gleder seg til å vise frem Hardanger.

Gransker egen slekt
Det to år lange arbeidet har tydeligvis gitt mersmak, for nå er 59-åringen i full gang med å kartlegge enda en familie - sin egen.

- Jeg er kommet ganske langt på vei, men her er det heldigvis litt lettere å få oversikten, sier han.

Norway - Bergen- Odda -Barcelona-2007
Hope you all had a good easter! Let me tell you a bit about mine....

Our first show was in Spydeberg, Norway. The club was small but very cool. We had a great show and a big thank you to Telegrafen + Aleksander, our very lovely host.

Our next show was a very different story. We flew from Oslo to Bergen and then by helicopter to Odda.

The weather at this time was fabulous, and the helicopter ride was exciting. The show was held in a dis used warehouse (nedlagte Odda Smelteverk). But by night, Odda is a party town it came alive, great crowd (I love U Norway). Great sound and a great time.

The next morning we were up by 8am, ready to fly to our next gig in Barcelona.

By now it had been snowing all night, getting in the helicopter, didn't feel like yesterday.

The visability was bad and it began to snow again, heavily.

Our pilot, Thomas, was lovely+ his copilot Rune. We felt safe with him. So we got in. On the journey, we got lost.

The visability was nill and the mountains loomed all around us.

Thomas saw a ferry and we followed it across the fjord, where he landed us in a field.

My poor dancer Kathryn, by now, was totally traumatised and all that could be heard from her was a high pitch scream!

We landed in a sheep farm, owned by a lovely family.

Hello to: Arnhild, Martin, Kirsten and Aasmund.

We all went inside where a lovely roaring fire warmed us up, and after coffee and pancakes (lefser), we felt better.

I went to visit the sheep, some heavily pregnant (due in 1-2 weeks), they were so sweet.

To my surprise, an hour later, one gave birth to a little boy, whom they named Sam.

AHHHH!

A big thanks to you all for being so kind

X X X X X

We had now missed the 11am to Oslo and the 2pm to Barcelona.

A taxi driver was now part of our adventure, he could drive us over the mountains, then a ferry, then a further drive to lovely Bergen.

Or we wait for the weather to clear and get back in the helicopter.

Help!

The snow stopped.

Thomas took off to have a look around.

YES, lets go!!

By now, calls are going to and fro from Javier (our host in Barcelona) willing us to get there. Visability is good, and we land in Bergen safely.

Thanks again to Thomas and Rune, U are stars + we love U!

Our journey continues, Bergen-Oslo-Amsterdam-Barcelona. We land in Barcelona at midnight.

I decide the best thing is straight to the club, get ready there. What a fabulous team, a big kiss to Javier (beyond the call of duty) Christian, so sweet, Silvia safe, and everyone behind the scenes at Razzmatazz.

Our stage time was 3am, the venue was packed, over 3000, our adrenalin kicked in and we loved every minute. The crowd were amazing. U loved me, and i loved U back. I will see U very soon...

Check out the diary for pictures. (Klikk inn på foto til venstre).

Lots of Love

Jeg elsker Norge!
Lamming i fjøset og lefsespising har gjort inntrykk.