" Skur
8 "
Index
Marinen
Helse
BMI:
DU ER FEIT!
Hvor mange var det?
Svar på spørsmål på siden Hvor mange talte du? 3? Nei, jeg tuller ikke. Det er seks. Les teksten en gang til.
Litt mystisk kanskje, men mange hjerner leser ikke F-en i OF. Å telle tre F-er er normalt. Fire er merkelig. Seks er det få som gjør første gang.
fakta/nødnumrene Slik kan du huske hvilket nødnummer som passer i hvilken situasjon: * 110: En, en, null – det brenner i et hull * 112: Tyven sitter på do * 113: Jeg slo meg i et kne fakta/nødsentralen * Nødsentralen på Haukeland universitetssykehus var flunkende ny den 10. mai 1984. * Fredag fikk AMK nye lokaler i tredje etasje i sentralblokken. * AMK og kjørekontoret som driver pasienttransport samles nå i et nytt såkalt prehospitalt fakta/nødnumrene Slik kan du huske hvilket nødnummer som passer i hvilken situasjon: * 110: En, en, null – det brenner i et hull * 112: Tyven sitter på do * 113: Jeg slo meg i et kne fakta/nødsentralen * Nødsentralen på Haukeland universitetssykehus var flunkende ny den 10. mai 1984. * Fredag fikk AMK nye lokaler i tredje etasje i sentralblokken. * AMK og kjørekontoret som driver pasienttransport samles nå i et nytt såkalt prehospitalt kommunikasjonssenter. Det skal gjøre det lettere å organisere god transport for pasient, * Alle på AMK har helsefaglig bakgrunn. * Nødtelefonen 113 blir besvart av sykepleiere. * AMK mottar 3-400 nødtelefoner i døgnet. For hver telefon som besvares, må sentralen ringe minst to telefoner ut for å få sendt hjelpen dit den skal. Det gjør at de til sammen håndterer nærmere 1000 telefonsamtaler i døgnet. * I 2005 hadde AMK 41.677 ambulanseoppdrag. Av disse var 31% akutt, 25% hastet og 44% var vanlige transporter. fakta/dette gjør du i en nødsituasjon * Ring 113 * Oppgi nøyaktig adresse * Beskriv situasjonen tydelig * Sørg for at pasienten har frie luftveier * Sjekk om pasienten puster og har puls * Start eventuelt hjertekompresjon kommunikasjonssenter. Det skal gjøre det lettere å organisere god transport for pasient, * Alle på AMK har helsefaglig bakgrunn. * Nødtelefonen 113 blir besvart av sykepleiere. * AMK mottar 3-400 nødtelefoner i døgnet. For hver telefon som besvares, må sentralen ringe minst to telefoner ut for å få sendt hjelpen dit den skal. Det gjør at de til sammen håndterer nærmere 1000 telefonsamtaler i døgnet. * I 2005 hadde AMK 41.677 ambulanseoppdrag. Av disse var 31% akutt, 25% hastet og 44% var vanlige transporter. fakta/dette gjør du i en nødsituasjon * Ring 113 * Oppgi nøyaktig adresse * Beskriv situasjonen tydelig * Sørg for at pasienten har frie luftveier * Sjekk om pasienten puster og har puls * Start eventuelt hjertekompresjon |
19. feb. 2007 Når leger skal gjendanne muskelvev i et hjerte etter et hjerteinfarkt har man i noen tid brukt stamceller. Det virker - vet man - til gjengjeld har man ikke visst, hvordan det virket. Det vet man nå.
'Velcro proteiner' altavgjørende
Hjerteceller med stamcelle egenskaper Forskerne håper, at den nye viten kan hjelpe med å gjøre behandlingen av pasienter, som har hatt en hjertestop, mere effektiv.
Keyhole
heart
surgery
first for UK British medical history will be made on Tuesday when
cardiologists perform the country's first ever keyhole heart
valve replacement operation. Nytt Alzheimer-gen oppdaget I en undersøkelse som har omfattet mer enn 6000 frivillige, fant forskerne at en spesiell variant av genet SORL1 var vanlig blant folk som fikk Alzheimer sent i livet. Denne genvarianten fører til at et protein i hjernecellene
blir unormalt tykt og klebrig, og rett og slett tetter til
cellene i hjernen Jan Stian Vold
Blålysmedisin
Han kaller livbergingen for «blålysmedisin». – Vi må spørre hva slags liv vi gjenoppliver dem til, sier. Han mener at leger og sykepleiere er for redd å få tilsynsmyndighetene og pårørende på nakken – derfor vegrer man seg for å erklære pasientene for døde. Kommunelegen går så langt som å si at det nesten alltid er feil å varsle AMK-sentralen når en eldre person får hjertestans – enten det er i hjemmet, på sykehjem eller andre steder. – Men hvis en sprek 80-åring får hjertestans midt i Bergen sentrum, så skal ikke jeg si at man ikke skal prøve gjenoppliving, sier Hetland til VG. - Respirator – Eldre mennesker er ofte mette av dage og vil dø fort og smertefritt. Det hender dessverre at vi blir utkalt for å redde personer som selv ikke vil berges, sier han til VG. Ifølge Brattebø er det ofte slik at de som reddes får et par dager på sykehus i respirator – før de dør. Levi Fragell, leder av Foreningen Retten til en verdig død, er sterkt uenig i synspunktene til kommunelegen og Brattebø. – En 80-åring bør ha samme rett til gjenoppliving som en
40-åring, mener han. Ny versting Tarmbakterier Berit Kvalheim I tillegg er det funnet 44 tilfeller av såkalt latent
tuberkulose, det vil si tilfeller som krever konstant overvåking
og forebygging for at sykdommen ikke skal bryte ut. Til sammen
er nå 67 personer under behandling eller rutinemessig oppsyn i
Bergen. Også i nasjonal sammenheng regnes dette for å være et
omfattende utbrudd. Størst siden krigen Denne gangen er smitten hovedsakelig konsentrert til innvandrermiljøer. Økningen av tilfeller begynte i fjor, og har fortsatt i år. De fleste har hatt sykdommen med seg da de kom til landet, men det finnes også eksempler på at folk er blitt smittet her hjemme, eller at nordmenn i utlandet har tatt med seg sykdommen hjem. Ingen på Haukeland
Han understreker at alle som blir erklært syke, i første omgang blir henvist til Haukeland Universitetssykehus, der de blir medisinsk utredet. Men de færreste blir liggende på sykehus lenge. På Haukeland har man pr. i dag ingen inneliggende tuberkulosepasienter, men sykehuset har hatt flere slike pasienter i løpet av det siste året. Fakta om APS-1 Etter utredning på sykehus er det snakk om en svært langvarig og grundig medikamentbehandling med fire ulike medisiner. Det er uhyre viktig at behandlingen ikke blir avbrutt før den er fullført. I tilfellene med latent tuberkulose er det snakk om forebyggende medisinering. Smitter ikke lett - Tuberkulose er egentlig svært lite smittefarlig. Du skal oppholde deg i små og trange rom sammen med en smittefarlig tuberkulosepasient før det eventuelt kan være noen smittefare. - Har man funnet tilfeller av resistent tuberkulose i Bergen? - Det har vi heldigvis vært forskånet fra. Så lenge folk følger den oppsatte plan for medisinering, skulle det ikke være stor risiko for det, sier Søbstad. Jakter på smittekilder - Det er en møysommelig og arbeidskrevende jobb, men nødvendig for å begrense utbruddet, sier Søbstad.
PIECE of CAKE /
CHEESE: Forskere ved NTNU og St. Olavs Hospital har funnet bevis for at sans for humor kan redusere dødelighet. I disse dager publiseres historiens første bevis for at sans for humor øker sannsynligheten for å overleve når mennesker rammes av alvorlig sykdom. Forskningsrapporten trykkes i det vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Psychiatry in Medicine nr. 3/2006.
Fulgte nyrepasienter
- Pasientene var livstruende syke og måtte gjennomgå regelmessig behandling i dialysemaskin minst en gang i uka, noen hver dag, for å rense blodet for stoffer som nyrene normalt skiller ut i urinen. Uten dialyse ville de dø, forteller professor Sven Svebak. Omkring 80 prosent av pasientene svarte på spørsmål om alder, kjønn, utdanning, livskvalitet og sans for humor. Livsviktig sans for humor Tallene fremkom etter at det var tatt hensyn til utslag i svarene som kunne skyldes andre helseplager, generell livskvalitet og andre forhold. - Ingen andre kjennetegn ved pasientene
kunne forutsi liv eller død to år senere så sterkt som skåren på
sans for humor, sier Svebak. Hvor vokste du opp? Hvor ville du helst bodd? Hvor går søndagsturen? Favoritt-utestedet? Hvor kjøper du klær? De beste skillingsbollene? Ditt beste skoleminne? Din bergenske favorittrett? Hvor er du medlem? Mest stolt over i Bergen? Hva ville du vist en turist? Hva savner du mest i Bergen? Hva er du minst stolt over? Hva savner du når du er på reise? I paraplystativet? Det mest romantiske stedet? Ditt første kyss? Når tok du Beffen sist? Favorittbergenser? Bergensk favorittartist? Gått i buekorps? Orkesterplassen 17. mai? Når var du på Stadion sist? Favorittspiller? Det flotteste byfjellet? En god dag i Bergen for deg? Ordfører for en dag? - Hva er det som ulmer i den norske folkesjelen når én av tre gir Frp sin stemme? Hva er det som ulmer i den norske folkesjelen når de andre partiene feigt lar Frp får sette den onde dagsordenen? spurte Fugelli fra prekestolen. - Mobbing - Dette er det groveste overtramp jeg noen gang har opplevd i en norsk gudstjeneste. Jeg er veldig forundret at en professor i sosialmedisin i den grad demonstrerer mangel på sosiale antenner og uttrykker seg så grovt og plumpt, sier Hans Olav Tungesvik. Han reagerer særlig på at angrepet er rettet mot et bestemt parti. - At han med navns nevnelse pekte ut Fremskrittspartiet som et parti gjennomsyret av egoisme og manglende sosialforståelse og solidaritet, hører ikke hjemme i et kirkerom. - Skal man ikke kunne uttale seg om politikk i kirken? -Jo, selvsagt, men ikke angrep på navngitte politiske parti. Det fullstendig på siden av det en kirke skal brukes til. Tungesvik mener det var ekstra uheldig at Fugellis ti minutter lang appell, gikk rett over i Dagsnytt klokken 1200. - Dermed fikk vi ikke den verdige avslutningen som en gudstjeneste skal ha. Angrer ikke - Dette var en 1. mai-appell, ikke en preken. Jeg ville gjort det på nytt. Jeg er lei av taktikerne som går rundt grøten. Det er viktig å sette navn på fiender av velferdsstaten. Og den fremste fienden er Frp, sier Fugelli. Frp-formann Carl I. Hagen kaller appellen mobbing og stigmatisering og nedrakking av Fremskrittspartiet og Fremskrittspartiets velgere. - Det er vi vant til fra Fugellis side, sier Hagen, som likevel ikke vil forfølge saken. - Jeg er en varm forsvarer av ytringsfriheten, så hvis en professor vil bruke ytringsfriheten til å dumme seg ut for folk flest, må han få lov til det. - Over grensen - Vi har hatt lang tradisjon for å arrangere 1. maigudstjeneste i kirken og jeg sensurerer ikke de jeg inviterer. Men jeg syntes Fugelli gikk langt i dag. Det er ikke nødvendig å gå til angrep mot ett bestemt politisk parti, sier Gelius til NRK. Det blidgjør ikke Tungesvik. - Sognepresten burde definitivt vite hvem han inviterte.
Fugelli er kjent for å være en usedvanlig frittalende person.
Gelius kan ikke fritas fra dette. Kanonene som ble støpt den tiden
hadde en tendens til å sprenge i stykker under
avfyring. Men danskekongen, han som var så
opptatt av helsen til sine undersåtter og ikke
hadde råd til å miste en eneste av dem, visste
råd: Kanonprodusenten skulle sitte på kanonen
ved det første skuddet. Kanonene ble fort
merkbart bedre i støpen! To kreftpasienter som kun hadde måneder igjen å leve, har blitt helt friske med den nye behandlingen, skriver Dagens Nyheter. Den nye behandlingsmetoden går ut på å ta ut en spesiell type aggressive immunceller fra pasientenes blod. Immuncellene blir deretter gitt såkalte reseptorer som gjør at de kjenner igjen de aktuelle kreftcellene. Immuncellene injiseres deretter inn i pasientene, som får styrket immunforsvaret sitt. Forskerne tror denne metoden vil kunne revolusjonere dagens kreftbehandling. Forsøket og behandlingen skal nå presenteres i en egen studie. – Dette er første gang noen har påvist en effektiv genterapi mot kreft. Nå tørr vi si at vi har lykkes. Det ser veldig bra ut for fremtiden, og vi er veldig entusiastiske over resultatene, sier Steven Rosenberg som er ansvarlig for studien. Les alt om kreft og den nye
behandlingsformen: * Undersøkelsen viser at 26 prosent av kvinnelige storrøykere døde mellom 40 og 70 år, mot ni prosent av aldri-røykerne. * Den gode nyheten er at det aldri er for sent å kutte røyken. Kvinner som sluttet før de fylte 60 år, fikk dødsraten halvert. Berit Kvalheim Det er fasiten etter at forskere i Bergen har studert 50.000 nordmenns røykevaner gjennom 25 år. - At det er mye å vinne på å kvitte seg med røyken, kan jeg skrive under på, sier Marit Mehn (46). Hun røykte 30-35 sigaretter i 25 år før det plutselig var nok. For to år siden sluttet hun ved hjelp av akupunktur. Det var etter gjentatte mislykkede forsøk. - Bedre form, bedre hud, bedre søvn og bedre humør. Jeg har fått med meg alle de positive effektene som var lovet, og noen som jeg ikke hadde forventet. Det med bedre humør var jeg sant å si litt overrasket over, sier Mehn.
Mye å vinne Formålet var å beregne risikoen for å dø mellom 40 og 70 år blant personer som aldri hadde røykt og blant røykere. Resultatene, som mandag ble publisert i det medisinske tidsskriftet Annals of Internal Medicine, er oppløftende for dem som har planer om å slutte: Av kvinnelige røykere døde 12,6 prosent da de var mellom 60 og 69 år, mens kvinner som sluttet da de var mellom 50 og 59 år hadde dobbelt så god overlevelsesrate ti år senere - av dem var det bare 8,3 prosent som døde. Av dem som sluttet før de fylte 40, var det bare 5,3 prosent som døde mellom 60 og 69 år. - Effekten er selvsagt størst for dem som begynner sent og slutter tidlig, eller som aldri har røykt overhodet. Men det viser jo en klar positiv effekt også for dem som slutter sent i livet, sier Vollset.
Kvinner kartlagt Tidligere undersøkelser, som har strukket seg over mange år, har gjerne vært konsentrert om menn. - Det nye nå er at data fra kvinner synes å vise at de blir like hardt rammet helsemessig som menn, sier Vollset. Av kvinnene døde 26 prosent av storrøykerne da de var mellom 40 og 70 år, mot ni prosent av aldri-røykerne. Hos mennene er tallene enda mer utpreget. Av dem døde 41 prosent av storrøykerne mot bare 14 prosent av aldri-røykerne. Med storrøykere menes de som røyker mer enn 20 sigaretter hver dag. Det betyr at hver fjerde norske mann dør før han fyller sytti, og rundt 40 prosent av disse dødsfallene skyldes røyking.
Mer hjerte enn lungekreft - Det er hjerte-kar-sykdommer som er den viktigste dødsårsaken, sier Vollset. Han presiserer at tallene ikke er justert for alle livsstilsfaktorer. Opplysninger om sivilstatus, utdanning og fysisk aktivitet er med, men disse faktorene ser ut til å påvirke resultatene i liten grad. - Vi skulle gjerne hatt med fakta om slike ting som kosthold også, men det var ikke mulig å få til i denne sammenhengen, sier han. For øvrig ser man i studien en overhyppighet av ulykkesdødsfall hos røykerne, noe man tror har sammenheng med at røykere generelt har en tendens til å ta mer risiko enn ikke-røykere. Tilsvarende er det flere alkoholrelaterte dødsfall hos røykerne. Ifølge Vollset er årsaken at røyking og alkoholbruk ofte henger sammen. Gode, gamle
bergensretter
Og ikke bare kanel suger kolesterol, furubark oppmalt har vært ibruk både som mel i brød og kakebaking, og som kolesterol reguleringsmiddel. Kanel kan brukes i alt fra
kålrabistapp, over havregrauten og til i et krus
kakao.
De fleste matrettene tåler litt kanel ved
tilberedning. Myndigheder advarer mod kanel Pas på med kanelen.
EFFEKTIVT KOSTFIBER
Rekeskall mot høyt
blodtrykk Forskjellige typer proteinbiter, såkalte peptider, kan blant annet redusere høyt blodtrykk, stimulere immunforsvar og motvirke hjerte-/karsykdommer. Noen peptider virker også som naturlige antioksidanter. Nå viser innledende målinger gjennomført ved Fiskeriforskning at rekeproteiner kan ha et meget høyt innhold av slike blodtrykksreduserende stoffer. Kommer til nytte innen helse og medisin Ettersom konkurransen innen rekeindustrien øker, vil betydningen av kommersiell utnyttelse av restråstoff fra reker også øke. Det blir dermed viktig å utnytte råstoff med høy næringsverdi og verdifulle bioaktive stoffer, råstoff som i dag går tapt eller blir brukt til framstilling av billige fôrprodukter. - Det er beklagelig at dette ikke i større grad utnyttes direkte til mat, til næringsingredienser eller innen helsekost og medisin, mener prosjektleder ved Fiskeriforskning, Asbjørn Gildberg. - Det har vært gjort betydelig grunnforskning på utnyttelse av restråstoff fra fiskeriene i Norge. Norge ligger også i forskningsfronten når det gjelder slik forskning, men man kan dessverre ikke alltid si det samme når det gjelder industriell utnyttelse av resultatene. - Vi ser ofte at andre land, som for eksempel Island og Canada, er flinkere til å bruke nye resultater når det gjelder utnyttelse av marine råstoffer. Vi ønsker å bidra til å forbedre denne situasjonen for Norge sin del, forteller forskeren. - Dersom fiskeindustrien produserer mat og næringsingredienser fra mer av restråstoffene, vil dette selvsagt være positivt både for miljø og økonomi, avslutter Gildberg. Mye går til spille Totalt utgjør restråstoff fra reker cirka 2/3 av reken. Skall og hoder utgjør vel 1/3, og nesten 1/3 går ut i tinevann og prosessvann. Selv om det stadig gjøres prosessforbedringer for å øke utbyttet, vil restproduktene alltid utgjøre hovedmengden ved rekeproduksjonen. I dag brukes det kjemikalier i standard metode for rensing av rekeskall til videre foredling. Dette kan forringe kvaliteten, gjør prosessen kostnadskrevende og har miljømessige konsekvenser. Fiskeriforskning har nå vist at det meste av proteinet lett kan tas ut ved hjelp av enzymer. Dette vil føre til at kjemikalieforbruket blir vesentlig redusert
Førti innbyggere i en liten
italiensk landsby kan ha gitt verden løsningen
på vestens største helseproblem. I forrige uke rapporterte amerikanske forskere i Journal of the American Medical Association at de har utviklet en medisin som muligens kan rense innsiden av blodårene. Forsøket varte kun i fem uker og ble utført på en liten gruppe pasienter. Men resultatene var så oppsiktsvekkende at det snakkes om en medisinsk sensasjon. Hjerte- og karsykdommer er den fremste dødsårsaken i den vestlige verden. Hvis forskningsresultatene viser seg å holde stikk, kan det revolusjonere måten vi behandler hjertesyke. Førti
italienere Det viste seg at de hadde en genmutasjon som gjorde at de hadde en ekstremt effektiv versjon av HDL, som brytes ned ekstremt raskt. Et amerikansk selskap laget deretter en syntetisk versjon av kolesterolmolekylet til innbyggerne fra Limone Sul Garde. I
et forsøk på 47 hjerteinfarktpasienter fikk de
ukentlige innsprøytninger av det syntetiske HDL-stoffet. En kontrollgruppe fikk saltvann. Det
viste seg at etter bare fem uker hadde
HDL-sprøytene redusert kolesterolbelegget på
innsiden av arteriene med fire prosent. HDL binder seg til kolesterolet som har satt seg på innsiden av årene og transporterer det bort. Men mange av oss har altfor lite HDL til at denne prosessen er effektiv. Flere selskaper har prøvd å utvikle medisiner som øker produksjonen av HDL, uten å lykkes. Men dette er første gangen man har sprøytet HDL rett inn i blodstrømmen til pasientene. En forsker foreslår at denne teknikken kan brukes på infarktpasienter på samme måte som kreftmedisin. «Du kan gi store doser over en periode slik at kroppen får renset ut årene. Så går man over i en vedlikeholdsterapi,» sier Dr. Daniel Rader til The New York Times. Middelhavsnøkkelen  I en artikkel i The New England
Journal of Medicine i sommer la en gruppe
greske forskere frem en rapport som
konkluderte med at det tradisjonelle
greske kostholdet er svært effektivt for
å redusere hjerte- og karsykdommer. «Konklusjonen er at den tradisjonelle middelhavsdietten reduserer dødeligheten for voksne i disse landene, fremfor befolkningen i Nord-Europa og USA,» skrev de greske forskerne i rapporten sin.  Fettet må flyte i
kjøleskapet! Her forklarer han hovedprinsippene i kroppens kolesterolproduksjon og transport. - Hva er kolesterol? - Kolesterol er et molekyl. Det er en helt nødvendig byggestein i kroppens hormoner, og brukes også for å lage cellemembraner. De fleste av kroppens celler kan lage kolesterol, men mesteparten lages i leveren. - Hvorfor snakker man om godt og dårlig kolesterol? - Det finnes to hovedtyper kolesterolpartikler, som kalles LDL og HDL. LDL er den «farlige» formen for kolesterol, som avleires i blodårene. - Hvorfor skjer dette? - Cellene mottar kolesterol som er laget i leveren. Hvis leveren lager veldig mye, så må cellene motta veldig mye. Da kan det hope seg opp i arteriene. Kolesterolet kleber seg fast i veggen på arterien og gjør at den blir smalere. Hvis det danner seg en blodpropp, kan denne bli sittende fast på stedet der åren er snevret inn. Da får man infarkt. - Hva er HDL? - HDL bringer overflødig kolesterol tilbake til leveren, hvor det brytes ned og transporteres vekk. Mange av oss har for lave verdier av HDL, og da øker risikoen for hjerte-kar-sykdommer. - Hva er ideell kolesterolverdi? - Det optimale er rundt tre, og det regnes som uheldig å ha verdier over fem. Mellom fem og sju-åtte kan være livsstilsrelatert, og en person med slike verdier kan ha enormt utbytte av bedre kosthold, mosjon og vektreduksjon. Nesten alle som har over åtte har arvelig høyt kolesterol. - Hva er vanlig i Norge? - I Norge ligger gjennomsnittlig kolesterolverdi hos menn nesten opp mot seks. Hos kvinner ligger den noe lavere, men klart over det som er ønskelig. - Er det på grunn av livsstil? - Ja, men det kan også være en genetisk komponent. Vi vil nok ikke kunne komme ned på samme lave nivå som for eksempel japanere har. Det er fordi vi i vår del av verden har hatt en livsstil gjennom mange århundrer som har gitt oss et annet utgangspunkt. - Så det er geografisk betinget? - Vel, det foregår jo hele tiden en naturlig utvelgelse fra naturens side. Det kan for eksempel være at vi for fem tusen år siden hadde andre behov - at når vi skjøt på hverandre med pil og bue så var det viktig at såret skulle gro fort, slik at de med tykt levringsdyktig blod hadde størst sjanse for å overleve. I dag er det motsatt - de som har tynt blod, der blodet levrer seg mindre, har også mindre risiko for hjerteinfarkt. Det kan altså ha seg slik at i Norden har tykt blod en gang vært gunstig for overlevelsesevnen, selv om den samme egenskapen i dag fører til økt risiko for hjerteinfarkt. - Hva hjelper for dem som har for høyt kolesterol? - Det er to ting som beviselig reduserer risikoen for hjerteinfarkt - det ene er fysisk aktivitet, og det andre er et moderat inntak av alkohol.  Røyking er så klart den største risikofaktoren. Flere diettstudier av hjertepasienter har vist reduksjon i dødelighet. Et fransk eksperiment viste at dødeligheten ble redusert med sytti prosent hvis pasientene spiste en såkalt middelhavsdiett - mye frukt og grønnsaker, fisk, nøtter og alfalinolensyre, som man finner i rapsolje. Det de fant i denne studien var at den kraftige dietten førte til null reduksjon av kolesterolet, og ingen endring i HDL-nivået, men allikevel en voldsom effekt i reduksjon av risikoen. - Hvordan det? - Man får mindre blodlevring. Det er ikke farlig å ha trange årer hvis ikke du får akutt hjerteinfarkt ved blodpropp. Noen kan leve med trange årer og skyhøye kolesterolnivåer til de blir hundre år. Det er mange andre faktorer som spiller inn og er like viktige som kolesterol - det går ikke an å se på kolesterolverdien alene som risikofaktor. - Selv om man har fortsatt høyt kolesterolnivå så kan man altså redusere risikoen for sykdom? - Ja. Det viktigste er å redusere inntaket av mettet fett. Det har vært en misforståelse at en skal spise mindre fett. Det er ikke totalmengden av fett som er problemet, men det er typen fett.  Faktisk kan det være uheldig å spise for lite fett. Vi har for lite fett som flyter i kjøleskapet. Det sunne fettet flyter ved romtemperatur - det er en enkel regel.  ER DEN IKKE FLOTT? webm@ster: Dagens mest effektive kolesterolmedisiner, fx Lipitor kombinert med Ezetimib, reduserer produksjonen av det farlige kolesterolet LDL, den hemmer produksjon av kolesterol fra leveren, og med riktig dosering sammen med kolesterolabsorbsjonshemmer fx Ezitimid øker effekten. Medikamentet virker ved å hindre opptak av kolesterol fra tynntarmen. Men ingen medisin har hittil kunnet fjerne avleiret kolesterol. Nå står et nytt middel og banker på, det heter Apo A1 Milano, og virker slik at det fjerner kolesterolkalken fra årene eller hjerteklaffene dine… Den eneste behandlingen for
dette har til nå vært slakting, dvs. bypass
operasjoner eller å blokke ut årene ved
kirurgisk inngrep.Ved klaffekalk nye ventiler av
titan dersom du er ung, eller organiske klaffer
fra nøffe gris dersom du har passert toppen.(
Over the Hills). VG Nett følger:  Helse
og medisinEkstremdoser av det kolesterolsenkende middelet Lipitor har vist seg å beskytte langt bedre mot hjertesykdom enn normaldosene av kolesterolsenkende medisin som hittil er anbefalt.
Det fremkommer i to helt nye undersøkelser
fra USA og syv andre land, som presenteres i
neste utgave av tidsskriftet New England Journal
of Medicine (8. april). Effects
of an Inhibitor of Cholesteryl Ester Transfer
Protein on HDL Cholesterol ABSTRACT Methods Results Conclusions Source Information Address reprint requests to Dr. Brousseau at the Lipid Research Laboratory, Division of Endocrinology, Metabolism, Diabetes, and Molecular Medicine, New England Medical Center, 750 Washington St., Box 216, Boston, MA 02111, or at margaret.brousseau@tufts.edu, or to Dr. Rader at the Department of Medicine and Center for Experimental Therapeutics, University of Pennsylvania School of Medicine, Philadelphia, PA 19104 or at rader@mail.med.upenn.edu This article has been cited by other
articles: SoRelle, R. (2004). Cardiovascular News. Circulation
109: e9035-e9035 [Full
Text] 
Cand. med Alf Inge Larsen disputerer
den 4. juni for dr. med graden ved
universitet I Bergen med avhandlingen Hjertesvikt som følge av akutt hjerteinfarkt, høyt blodtrykk eller klaffelidelser er en av de vanligste innleggelsesdiagnoser ved sykehus i den vestlige verden. Tilstanden domineres av manglende pumpeevne og fører til aktivering av en rekke kompenseringsmekanismer. Hovedsymptomene er utmattelse og økende tungpust. Moderne medisinsk behandling har bedret prognosen og redusert symptomene i denne pasientgruppen de siste 10 år. Trening ble ansett som uforsvarlig for disse pasientene da man mente dette ville føre til en ytterligere forverring av hjertets pumpeevne. De senere årene har man imidlertid
blitt klar over at inaktivitet førte til
forverring av sykdommen med økende sykelighet og
dødelighet. Avhandlingen belyser effekten av
trening på stabile hjertesviktpasienter og er
basert på 6 artikler publisert i høyt
anerkjente kardiologiske, internasjonale
tidskrifter. Arbeidet har
vist a 30 + 2(!) Avhandlingen dokumenterer at trening hos stabile hjertesviktpasienter er assosiert med en rekke gunstige effekter som også gjenspeiles i bedre arbeidsevne og dermed bedret livskvalitet. Arbeidet er i tråd med nyere internasjonal forskning og underbygger at trening bør være en naturlig del av behandlingen hos pasienter med kronisk stabil hjertesvikt. Arbeidene er utført ved Forskningsstiftelsen Hjertelaget og ved Sentralsjukehuset i Rogaland, delvis finansiert med midler fra Fina Forskningsfond. Avhandlingen utgår fra Universitet i Bergen, Med. Fakultet, Institutt for Indremedisin, Sentralsjukehuset i Rogaland, Medisinsk avdeling, Kardiologisk seksjon og Forskningsstiftelsen Hjertelaget, Stavanger.  Personalia: Han er spesialist i indremedisin og hjertesykdommer, etter videreutdannelse ved Sentralsjukehuset i Rogaland og Haukeland Universitetssykehus. Med stipend fra Unger Vetlesen fikk han grunnutdannelse i intervensjonskardiologi ved University of Calgary/Foothills Hospital, Canada. Han er nå ansatt som overlege ved Hjerteutredningen ved medisinsk avdeling, kardiologisk seksjon ved Sentralsjukehuset i Rogaland med bistilling ved Universitet i Bergen. Tidspunkt
og sted for prøveforelesningen var: Tidspunkt og sted for disputasen var: Kontaktpersoner: Avhandlingen kan lånes på Det
medisinske fakultetsbibliotek. MED:DISPUTAS: ”Inflammation in heart failure – Identification of new pathogenic mediators and effects of immunomodulating therapy”Doktorand: Cand.pharm. Arne Yndestad Professor Peter Weissberg:The results sound promising and are likely to translate into a better outcome for heart patients intensive therapy with statin drugs may not just stall deterioration of the arteries but actually reverse it, research suggests. Drugs 'can reverse heart
disease' The build-up of fatty deposits inside the arteries - atherosclerosis - can trigger cardiovascular disease. An international study of 349 patients over two years found high doses of a powerful new statin, rosuvastatin, could break down the deposits. Details were presented to an American College of Cardiology meeting. Cardiovascular disease kills 233,000 people a year in the UK, and an estimated 16.7 million a year world-wide. |
To ekte bergenske kjuagutter, Odin og Troy,
stilte seg en dag opp i en av byens bakerbutikker. Der ble de to
luringene stående uten å vise det minste tegn til å ville bli
ekspedert. Til slutt mistet bakermadammen tålmodigheten, og
spurte 'ka di skulle ha. Kem, vi??? Vi ska`kje ha nokke
vi, kom svaret etter en stund.-Vi ska`bare kjenne lokten
vel.
(2
- 3 tørkede rognebær er nok til å gi deg dekning for det daglige
C vitaminbehovet du har).
Pasienter får ekstremdoser av
kolesterolmedisin 
