Bekka

 Bergen 4 All   
 Bergen     
 WW2        
 Politiet    
 Ord        
 Kuriosa    
 Helse      
 Bekkalokket 
 Universitas 
 Huset      
 EgoJournalen 

"

 Skur 8     
 Skolten     
 Dikkedokken  
 Torget    
 Almenningen  
 Pariserhjulet 
 Ingolf    

"

 Index     
 Enniken   
 Fenniken   
 Finken    
 Foken     
 Finnemann  
 Hannemann 
 Jonnemann  
 Svigermor 

" 

 Marinen     
 Mariminehollet 
 Olinemor  
 Søthollet  
 Tehollet   
 Pillehytten 
 På Leven    
 Kor Tidi'  
 Ittemitt   
 Kutenner   

JKL
 






Se på prikken i midten av bekkalokket og nærm deg skjermen, da skjønner du at:

1. Et rundt lokk kan aldri falle ned i hullet.
2. Runde lokk passer uansett hvordan de blir lagt på plass.
3. Runde lokk er lette å håndtere fordi de kan trilles.

lokket
Bekkalokk» (eller «bekkelokk») er den «bergenske» betegnelsen på lokkene som ligger over kloakk - og vannledningenes  inspeksjonsluker. Lokkene er i dag av metall, men var tidligere laget av tre. Opprinnelig var dette altså brønnlokk, men i Bergen var brønn det samme som bekk, og derfor fikk lokkene betegnelsen «bekkelokk».
Skadd i brystet etter fall
 En mann er kjørt til legevakten etter at han falt ned i hull som skulle vært dekket av et bekkalokk i Hans Holmboes gate. 2.12.2006



siden i fritt svev

En mann ble skadd da han falt ned i dette bekkalokket i Hans Holmboes gate

Du kødder ikke med bergenserne!
Tidligere kaptein på Sandviken kvinner, Randi Bjørkestrand
BT: Ditt bergenske favorittuttrykk?
Hallaisen! Det er det du sier når du treffer folk du er glad for å se. Og rævedilter, det minner meg om Hetland og er veldig bergensk, sier Randi.

Programleder i TV2 Guri Solberg, som bor på Nøstet svarer på spørsmålet: BT: Ditt bergenske favorittuttrykk?
- Hallaien! Eller variasjonen «hallaisiken», som kanskje ikke er helt bergensk, men som jeg liker enda bedre!

BT: Ditt bergenske favorittuttrykk statsviterstudent og bokser Cecilia Carmen Brækhus?

 - «Ke' det går i?» Det er helt herlig. Det sammenfatter «hvordan har du det?», «hva har du gjort i dag?» og «hva skal du?» svarer småtøsen  - som selvsagt vokste opp i Sandviken. Et stille og rolig sted. Min far brukte å ta meg med opp Stoltzekleiven...         

Den e'go' Cecilia Carmen,

Som amatør var nevekjemperen med EM-gull og VM-sølv på merittlisten skamrost etter proffdebuten i St. Jakobshalle 20. januar 2007. Hennes livs hittil største kick. En flott representant fra Sandviken og Bergen!
Jakter på utro ektefeller
Privatetterforskere undersøker private pc-er og driver med spaning for å avsløre utro menn og kvinner.
Publisert: 07. mai. 2006

KELLY FIANBAKKEN
TROND NYGARD-STURE
ODD E. NERBØ (FOTO)

- Det er ofte folk litt høyt oppe på rangstigen som ønsker å få et svar på uvissheten sin. Som regel folk som har vært gift i mange år, sier privatetterforskeren .

Hvert år får han rundt 20 henvendelser fra folk som ønsker å få dokumentert sin partners bevegelser. I de 13 årene han har drevet som privatetterforsker, har han pleid å takke ja til mellom fem og åtte slike oppdrag årlig.

Sjekker private pc-er
Mistanken oppstår ofte, ifølge privatetterforskeren, når partneren har begynt å komme hjem gretten etter jobb, og reiser rett ut igjen etter å ha tatt en dusj.

- De blir ute til langt på natt, og legger seg kanskje i gjestesengen, sier han.

Han strekker seg langt for å avsløre mulig utroskap. Blant arbeidsmetodene er å sjekke private pc-er for spor.

- I forhold der en mann og en kone disponerer samme hjemmedata, går vi inn og ser på om det gjøres avtaler, sendes pornobilder og liknende. Til dette får jeg hjelp av fagfolk, sier privatetterforskeren, som understreker at han aldri gjør dette uten samtykke fra oppdragsgiveren, som også må stå som eier av maskinen.

Etterforskeren starter alltid med å innhente detaljerte opplysninger om ektefellen som er satt under mistanke.

I was chasing after a terrorist and somehow he led me down here

- En trenger mye informasjon. Det dreier seg om utseende, biler, arbeidsplass. En god del detaljer, sier han.

Etter å ha fått opplysningene på plass, følger han etter den mistenkte. Han bruker fotografiapparat for å dokumentere bevegelsene, og merker bildene med dato og klokkeslett.

Vanligvis er det oppdragsgiveren selv som legger bevismaterialet frem for ektefellen. Ikke overraskende ender sakene nesten utelukkende med skilsmisse.

- Problemløser
Etterforskeren forteller at det er like mange kvinner som menn blant oppdragsgiverne. Han mener selv han gjør mye godt for mennesker.

- Jeg ser på meg selv som en problemløser. Jeg føler jeg gjør disse menneskene en tjeneste. Uvissheten sliter på dem. Den går ut over nattesøvn, matlyst og arbeidskonsentrasjon. Oppdragsgiverne blir ofte lettet når de får bekreftet sin mistanke, forteller han.

Vanligvis koster oppdragene mellom 10.000 og 15.000 kroner, men ifølge privatetterforskeren er det ikke uvanlig at folk blar opp langt mer for å få vite om mistanken virkelig er berettiget.

Privatetterforskeren  er langt fra den eneste som jakter på utro kvinner og menn.

- Vi har fått mange henvendelser fra mistenksomme ektefeller, særlig de siste par årene. Tidligere har vi hatt nedfelt i våre retningslinjer at vi sier nei til slike oppdrag, men nå vil vi i stedet ønske dem velkommen.

I mange år har selskapet  spanet på langfingrede butikkansatte, leverandører og kunder. Nå vil de i tillegg kartlegge bevegelsene til menn og kvinner som er mistenkt for å ha et forhold på si.

Etterforskning av «Familiære problemer» kaller han oppdragene i annonsene sine.

- Vi ser at det er et stort marked for denne typen oppdrag, sier han.

Vil bruke lokkeduer
En  som har fått merke stor pågang fra mistenksomme ektefeller er en annen privatetterforsker

- Jeg får flere slike henvendelser i måneden, men sier nesten alltid nei. En del av forespørslene går ut over våre etiske grenser, og ofte utenfor lovens grenser, sier han.

Folk er usedvanlig kreative når de foreslår metoder som kan avsløre ektefellen. Ifølge etterforskeren er det helt vanlig at folk lurer på om selskapet kan skaffe til veie lokkeduer - attraktive kvinner og menn som kan friste ektefellen til å innlede et forhold.

Verken han eller de andre ønsker å fremprovosere utroskap.

- Vi skal dokumentere virkeligheten, ikke skape den, sier han.

- Ellers går svært mange av henvendelsene på om vi kan sjekke ektefellens datamaskin eller sim-kortet på mobiltelefonen deres. Slike oppdrag tar vi heller ikke, fordi de i beste fall befinner seg i en gråsone i forhold til loven, sier privatetterforskeren.
Vil overvåke på kurs
Også menn og kvinner fra andre deler av landet tar kontakt med privatetterforskeren. Det skjer ofte i forbindelse med at ektefellen skal på kurs i en annen by.

- Påfallende mange av henvendelsene er fra folk som vil at vi skal overvåke ektefellen på kurset eller seminaret, fordi de mistenker at ektefellen har et forhold til noen på jobben, sier han, som bare unntaksvis sier ja til å spane på ektefeller.

- For vår del har det skjedd få ganger i året de  årene vi har holdt på, sier han.

Hvert tiende sidesprang skjer på julebord eller firmafest.
tekst: inger merete hobbelstad foto: kristin svorte

Varmer opp: Trine Osvik, Heidi Johnsen og Stine Husjord fra SATS finner formen før julebordet på en pub

DET ER DEN TIDEN på året igjen. Tiden da kolleger på små og store arbeidsplasser trekker i finstasen og går ut sammen for å snakke om alt annet enn investeringskalkyler og markedsanalyser. Det skal være pene klær, god mat, og rikelig med alkohol. Og hjemme sitter ofte engstelige kjærester og ektefeller og lurer på deres respektive egentlig driver med. Om de drikker, om de danser. Om de flørter.

28 prosent av oss har nemlig vært utro. Dette kommer fram i en stor undersøkelse MMI har gjort for Magasinet, hvor 1000 nordmenn har gitt sine svar. Hvert fjerde sidesprang skjer med en kollega. Og av dem som innrømmer utroskap, har en av ti vært utro på julebord eller ansattefest.

«WHATTA MAN, whatta man, whatta man», strømmer ut fra høyttalerne på baren Barfly i Stortingsgaten, men det er lyse kvinnestemmer som dominerer lokalet. De få andre gjestene, et lavmælt par og en enslig herre i hjørnet, skotter opp hver gang latteren til Trine Osvik (26), Heidi Johnsen (33) og Stine Husjord (37) klinger mellom veggene. Det glitrer i paljettopper og lipgloss og klirrer i glass rundt bordet. Det er lørdag, det er tid for julebordet til de ansatte på treningssenteret SATS Storo, og de tre har satt av litt tid til jenteprat og et par glass vin før middagen begynner.

-  Å bruke øynene og flørte litt er lov, mener Trine. De andre to er enige. Når arbeidstida tilbringes i treningstøy, er det deilig å kle seg opp og gjør seg pen for kollegene.

-  Flørten er noe av det som skaper julebordsstemningen. Det er en litt annen tone enn til vanlig. Og det er alltid hyggelig å få høre at du ser bra ut, slår Heidi fast. Skrekkscenarioet er å våkne i feil seng etter et julebord.

-  Jeg måtte virkelig ha vært sanseløst full for å gjøre noe så idiotisk, sier Trine. De andre nikker.

-  Da kommer du til å slite skikkelig på jobb etterpå, tror Heidi.

-  Har du har vært bortpå en kollega i fylla, har du dummet deg ut. Det må være skikkelig flaut, mener Stine.

-  Men det hender jo, fortsetter Trine, og tar en slurk av vinglasset. -  Jeg var på et julebord nordpå en gang der halve staben endte opp med å bytte partnere.

TO SOM VIRKELIG har sprengt grenser for julebordaktiviteter er det festglade paret som endte opp under duken på julebuffeten forrige helg - og deretter på førstesida av både Dagbladet og VG, på mandag denne uka.

Food & Beverage-manager Kjetil Bruset ved Clarion Hotell Ernst i Kristiansand var ferdig på jobb i grålysninga da han fikk se at figurene som prydet julebuffeen hoppe og danse. Sliten etter en lang natt på jobb reagerte han ikke på at nissene var blitt levende, men både hovmesteren og nattevakta ante ugler i mosen og lettet på den gulvlange duken.

De trodde ikke sine egne øyne. Under duken beveget to kropper seg med taktfaste bevegelser.

-  Ingen stor sak, sier Bruset.

Han tar hendelsen med godt humør.

-  Når sånt skjer, skjer det gjerne seint på kveld. Dette gikk ikke ut over mat og drikke, og det var ingen andre gjester igjen. Men det var nok litt pinlig for paret selv.

Generelt mener Bruset at hoteller og restauranter bør være spesielt påpasselige med skjenkeregler og retningslinjer i julebordsesongen.

-  Men det er klart, hvis gjestene tar overhånd er det ikke mye du kan gjøre, og hvis de velger å legge eskapadene sine til utenfor hotellrommet, slik som her, er det alltid en risiko for at de vil bli ferska. Det er vel i så fall verst for dem selv. Men med tanke på at halve Norges befolkning drar på julebord, synes jeg faktisk ikke det er så mye skandaler.

BENTE TRÆEN, PROFESSOR i psykologi ved Universitetet i Tromsø, er ikke overrasket over tallenes tale.

-  Du trenger både motivasjon og anledning for å være utro. For dem som ikke reiser mye i jobbsammenheng, blir julebordet og sommeravslutningen de to anledningene de får. Kanskje har man gått gjennom året og flørtet litt, men har ikke funnet noen arena for et sidesprang, sier hun.

Men det er ikke bare snakk om sommerfugler i magen når forholdet til en kollega blir mer enn profesjonelt, selv om det ikke er ektefeller eller kjærester involvert. I en utelivsundersøkelse Træen gjennomførte i 2002, trakk flere av de spurte fram sex med en kollega som sin mest ubehagelige seksuelle opplevelse.

-  Mange frykter for vennskapet og arbeidsmiljøet i etterkant. Og de vet ikke hvordan de skal snakke om det når det først er skjedd, sier Træen.

Et annet problem oppstår når den ene av de to er en overordnet.

-  Forskjellen i status kan gjøre det hele litt ekkelt. Jeg snakket en gang med ei dame som hadde opplevd tilnærmelser fra sjefen i drosja hjem fra fest. Hun turte ikke helt å avvise ham, fordi hun var redd for konsekvensene. Samtidig var hun redd for at de andre skulle få vite det og dømme henne. I slike situasjoner kan man fort føle seg brukt.

Men hva skal du gjøre hvis man våkner med skallebank i feil seng? Bente Træen er ikke i tvil.

-  Du er nødt til å ta tak i det og spørre: «Hva skjer? Hva betydde dette? Hvordan håndterer vi det?», mener hun.

-  Det er veldig vanskelig, for det du egentlig spør om, er: «Er jeg bra nok? Er jeg verd å elske?». Og da kan det hende at svaret du får, er at du er ok å ha sex med, men at han ikke kommer til å forlate kona for din skyld.

Bente Træen understreker at flørting på arbeidsplassen kan være storartet og berikende for mange. Men hun etterlyser større bevissthet.

-  Det beste er å gjøre seg opp noen tanker på forhånd. Du må finne ut hva du vil, og hvilke behov du har. Og så bør du tenke over hva du skal gjøre når du står overfor den sjarmerende kollegaen din, og det helst før du blir for full. Har han det du savner? Og ikke minst: Kan du få ham?

AT DET DRIKKES MYE på julebord er ikke å stikke under en stol, men Træen mener ikke fylla har skylda.

-  Jeg tror det er sludder når noen som har vært utro sier at «det ville aldri skjedd i edru tilstand». Du blir litt dristigere når du er full, men du hopper ikke til køys med hvem som helst. Ønsket om å finne noen å knytte seg til, er det som driver oss.

Hun mener det er en dårlig idé å hyre en privatetterforsker.

-  Hvis partneren deler troskapsidealet, vet han at det er galt å være utro. Å engasjere en utenforstående til å spane på ektefellen din synes jeg er trist. Det vitner om dårlig kommunikasjon. Og hva skal du egentlig gjøre med informasjonen du får fra en detektiv? Hva er vitsen når du ikke kan spørre selv? I det hele tatt er folk litt for engstelige. Det er viktig å huske på at de aller fleste ikke er utro.

TILBAKE PÅ BARFLY har Robbie Williams overtatt musikkanlegget, og neste runde med drikke kommet på bordet. Trine, Stine og Heidi har ingen problemer med å forstå at noen kan bli engstelige for hva som kan skje etter at partneren har tatt på seg godlukt og forsvunnet ut av døren.

-  Det er jo blitt en myte med at det alltid skjer noe galt på julebord. Men det er jo ikke rart det bli mistanker, når du hele tiden leser i avisen om julebord som har sklidd ut, sier Trine.

Heidi synes av og til at det er problematisk å gå ut med venninner i julebordssesongen.

-  Jeg har opplevd godt voksne menn som har vært på julebord uten sin kone, som ramler inn på et utested etterpå og prøver å sjekke opp alle jentene i lokalet. -  Etter fire akevitt tror de at de er Guds gave til kvinnen, stønner Stine. Hun og venninnene tror at det er først og fremst på arbeidsplasser med stort sprik i alder at ubehagelige situasjoner oppstår.

-  Tenk dere eldre menn med skjorte og slips og mye penger, som skal spandere drinker på de yngre kollegene, sier Heidi med et lite grøss.

Den ekte Kløvernissen i Bergen

-  Jeg har hørt om julebord som inkluderer overnatting, bare for at sjefen skal kunne sjekke opp den unge sekretæren, forteller Trine.

-  Nææææi?

-  Jo da. Så hvis sjefen din foreslår å legge julebordet til danskebåten, bør det ringe noen bjeller. Da er det litt sånn: «Nå skal ingen vite hva vi driver med».

STADIG FLERE LEIER privatdetektiv for å finne ut om partneren er utro på julebord. Det synes jentene på Barfly er rart.

 Det blir jo som om kjæresten min skulle sittet bak et eller annet sted nå og fulgt med  meg, utbryter Heidi.

-  Jeg så en slik annonse i dag i avisen, sier Stine. -  Et etterforskningsbyrå spurte: «Er du engstelig nå i julebordsesongen?», og tilbød detektivtjenester.

De andre ler.

-  Jeg synes det er utnyttelse. Noen ser jo slike annonser og blir engstelige, og så tjener etterforskerne penger på det.

De tre jentene har alle kjærester som sitter hjemme i kveld. Ingen av dem er bekymret for hva som kan skje på julebordet, påstås det.

-  Partneren din må ha utrolig dårlig selvtillit hvis han ikke tør å la deg dra på julebord, mener Heidi.

-  Ja, eller at han har vært borti utro partnere tidligere, foreslår Trine.

-  MEN HVA SKAL DU gjøre da?
Det spør Mary Reklev (77). Hun har 40 års erfaring som privatetterforsker. Og selv om hun understreker at det bare utgjør en liten del av sakene hun har jobbet med, har hun avslørt flere utro ektefeller på oppdrag fra urolige klienter.

-  Mange vil ha det til at det er så stygt å engasjere en etterforsker. Men skal du stå utenfor julebordlokalet selv? Du får jo ikke noe ærlig svar fra partneren hvis du spør!

Det er to år siden hun gikk av med pensjon.

-  De som tar kontakt med en privatdetektiv er oppegående mennesker. De vil ikke la seg lure, de vil vite sannheten og ta en beslutning ut fra det.

Hun forteller at det er julen som er høysesong for henvendelser til private etterforskere.

-  Da er det flere festligheter og tettere drikking. Alle vet jo at julebord kan skli ut, og selv sentralborddamen på seksti blir pen etter fem akevitt.

Men har juleborddeltakere grunn til å frykte at en av deltakerne på festen er en detektiv, som er der for å holde øye med dem og se om de gjør noe galt?

-  Aldeles ikke, mener Mary Reklev.

-  Noen tror at vi går inn i lokalet og blander oss med selskapet. Profesjonelle etterforskere finner ut sannheten på andre måter, sier Reklev.

Hun understreker at slik etterforskning ikke er som politi-og-røver.

-  Det er snakk om familier, koner og ektemenn, kanskje barn, og du må passe på å ikke ødelegge for dem du skal beskytte.

Reklevs erfaring er at mistankene ofte er berettigede når en part i et forhold er så engstelig at en etterforsker trekkes inn. Men ikke alltid.

-  Jeg husker en ung kvinne som lurte på hvorfor mannen hennes var så mye borte på kveldstid ved juletider, forteller Reklev.

Privateeye

-  Så viste det seg at han jobbet overtid for å overraske henne med en fin gave til jul. Jeg ble så glad!
KLOKKEN NÆRMER SEG halv åtte på Barfly, de siste vinslantene helles ned og kåper og vesker romsteres frem.

-  Hei, vi har glemt å ferske opp leppestiften, jenter, huier Trine. Etter en kjapp runde med lommespeilet bærer det ut i kulden. Trine, Stine og Heidi rutsjer over isen i "Spikersuppa" og inn i varmen på TGI Friday's, der grønne velkomstdrinker og oppstemte kolleger venter. I kveld skal ingen av dem  tidlig i seng.

-  Julebord er rett og slett bare sinnssykt artig, roper Stine over mylderet av stemmer.

RØYKEBEIN: Bildet av denne koldbranninfiserte foten med bare fire tær inngår i en fersk antirøykekampanje i Australia.
Foto: Scanpix/EPA

-  Når du har danset på bordet, og hatt kjempekjemi med dem du har pratet med, da har det vært et bra julebord, mener Trine.

-  Ja, og når du våkner og er støl i magen, fordi du har ledd så mye, supplerer Stine.

De bryter ut i latter igjen og forsvinner inn i festen. Planen er klar: På årets største fest skal noen grenser tråkkes over - men de viktigste respekteres.

Kommende svigerforeldre
vil sjekke kjærester

Privatdetektiver opplever stadig oftere at kommende svigerforeldre kontakter dem for i hemmelighet granske kjæresten til datteren deres.

Publisert: 05. des. 2006
Flere norske privatetterforskere bekrefter overfor Vårt Land at de har fått spørsmål om å ta oppdrag som går ut på å sjekke at den kommende svigersønnen er den han utgir seg for å være.

Felles for dem som kontakter private etterforskere er at de er familier som er svært velstående og rår over store verdier og vil sikre seg at datteren ikke gifter seg med en svindler.

Men ifølge Bjørn Grytøyr, styreleder i Norsk forening for privat etterforskning og sikkerhet (Nopes) sier norske privatetterforskere nei til slike oppdrag.

– Her går det et skille mellom de seriøse og useriøse etterforskningsselskapene, mener han.

Tidligere justisminister Odd Einar Dørum (V) er opprørt over at foreldre kan gå til slike skritt og mener det er å ta et langt skritt inn i folks privatliv.

I Danmark er det imidlertid vanlig å utføre slike oppdrag.

Mamma ville ha gruppesex med datteren
Den svenske moren (34) ville også ha samboeren sin med på trekanten.
Av: Eirik Langeland Fjeld
Onsdag ble Lindköping-moren dømt til fengsel i ett år for mishandling av de tre barna sine, skriver Aftonbladet. Hun må også ut med 96 000 svenske kroner i erstatning til barna.

Det var i november i fjor moren kom med det sjokkerende forslaget; moren, samboeren hennes (34) og tenåringsdatteren kunne ha sex sammen.

Datteren tok naturligvis forslaget svært ille opp. Men morens samboer prøvde å overtale datteren og sendte SMS: "Innrøm at du er litt sugen."

Samboeren ble bøtelagt av retten.
- Dropp Oslo, dra te` Bergen
Reiseguru Jens A. Riisnæs er klar i sin tale: Turister må droppe Oslo, og komme seg til Bergen så fort som mulig!

Og globetrotteren Riisnæs, kjent for sine bøker og reiserogrammer i NRK Radio, burde vite hva han snakker om. 56-åringen er nemlig selv Oslo-gutt... - Turister som kommer til Oslo, bør dra ut på Bygdøy så fort som mulig og holde seg der. Vikingskipmuseet og Folkemuseet er det eneste som er verdt et besøk i denne byen. Deretter bør de ta tog til Bergen samme kveld. På toget kan de sove litt, men en god reiseleder vil vekke dem et sted i Hallingdal, slik at de får sett turen over fjellet gjennom togvinduet, sier reisevante Riisnæs til Aftenposten.

Og han er ikke snau i sin omtale av Bergen.

- Bergen er den eneste norske byen som er verd en overnatting for utenlandske turister. Bergen fremstår som vakker og helhetlig, i motsetning til Oslo. Hansa-systemet gjorde Bergen til noe helt spesielt i Norge. Videre er den et godt utgangspunkt for turer videre til fjordene og distriktene, som er de virkelige turistattraksjonene i Norge, skryter 56-åringen.

Men finnes det ingenting å kaste blikket på i hovedstaden, da? Fint lite, ifølge reiseguruen.

- Monolitten er flott, men Frognerparken overgås av mange andre parker. Hoppbakker finnes i mange andre land. Vikingskipmuseet er derimot det viktigste museet i Nord-Europa, mener han.

PS! Aftenposten.no har spurt sine lesere om hva som er Norges turistby. 45 prosent hadde stemt på Bergen, fattige 19 prosent på Oslo. Og Trondheim? Ynkelige 13 prosent...

PÅ TOKT: Jens A. Riisnæs på Vikingmuseet i Oslo, det eneste byen har å by på, ifølge 56-åringen... FOTO: SCANPIX


 

 

 

 

 

 

LOVPRISER BERGEN:...men i Bergen kan turistene svømme i fristelser, mener reiseguruen.

urban sofaDesign

Det gjorde et sterkt inntrykk på meg en gang i tiden. I en av byens første hippe butikker der den suffisante bergenssmåtøsen parerte kommentaren om høy pris på et skjørt med følgende: Det må være designen. Design er senere blitt et hverdagsord. Men det viser seg at bergenserne ikke er så interesserte i design.

En eller annen undersøkelse konkluderte med at det er beboere av Oslo som er mest interessert i design. I dette tilfellet møbler. Dernest kommer innvånerne av Trondheim. De vil også ha designmøbler. Mens derimot bergenserne kommer et stykke bak i denne trendkøen. Og det er slett ikke rart.

Forklaringen er at oslo-og trondheimsfolk er opptatt av å være urbane, nyurbane. Det er ikke bergenserne. Vi har vært urbane i så mange århundre at en sofa fra eller til spiller ingen rolle.
BT L-8
... og så var det designstudentenes tur
Illustrasjon til musikk, nye skrifttyper og stoler for dem med liten plass er blant det man kunne se da masterstudentene i design fra Kunsthøgskolen åpnet utstilling. 
 
NY SKRIFT: Eivind Nilsens to nye skrifttyper er designet med utgangspunkt i graffiti. Dette er ett av i alt femtenprosjekter i masterstudentenes utstilling.

Foto: Helge Sunde
Hilde Kristin Strand
Publisert: 06. mai. 2006

To stoler som kjapt blir til en står midt på gulvet. Ved siden av står en fiktiv plateutgivelse, et utgangspunkt for illustrasjoner til musikk. I et hjørne finner man en ny skrifttype, i et annet et kulturelt brobyggingsprosjekt. Det er dagen før dagen, men utstillerne er mer enn klare. I to år har de jobbet med prosjektene sine.

De 15 unge som nå stiller ut i Vestlandske Kunstindustrimuseum, er første kull masterstudenter i design fra Kunsthøgskolen i Bergen. Prosjektene fordeler seg mellom visuell kommunikasjon og møbel- og romdesign.

- Alle har en helhet i prosjektene sine og ser utenfor sin egen interesse, sier Åse Huus. Hun er masterkoordinator ved Kunsthøgskolen og stolt over det de ferdig utdannede kunstnerne har fått til.

- De formidler hva design er, og hva design kan være. Mer enn på det tidligere hovedfaget får studentene med seg en teoretisk ballast, slik at de kommer ut med en god kulturforståelse, sier Huus.

Utstillingen har fått navnet Substans 06. Det samme navnet har en designkonferanse, som i samarbeid med Bergen næringsråd arrangeres tirsdag. Konferansen vil sette fokus på den rollen design kan spille i utviklingen av løsninger for næring og samfunn i årene som kommer.

Ka’e det mot Bergen?
Her hvor kjuaguttene i gaten går,
Her hvor strilene med fisk på torget står,
Her hvor stolte fjelle kranser inn vår by,
Her har jeg mitt hjerte, her har jeg mitt ly.
*

Ta en tur i  gamle Bergens trange smau,
Her er rare hus og hytter på hver haug.
Koselige klynger av små dukkehus
Kjærlig mot hverandre, de er sikkert dus

Her hvor Norgeskjærligheten alltid gror,
Her hvor verdens søteste småpiker bor,
Her hvor regnet plasker når han ’e fra sør,
Her jeg kaster anker til jeg en gang dør!
H. Blomberg

 

Bredbånd kan bli dyrere
Ny skatt gir økte utgifter

Ny skattlegging av teleinstallasjoner vil øke bredbåndsaktørenes utgifter med inntil 200 millioner kroner årlig. Det kan bremse utbyggingen og gi økte sluttbrukerpriser.
Stortingets Finanskomité vil innføre eiendomsskatt på fiberlinjer og teleinstallasjoner. Telenor-direktør Morten Karlsen Sørby sier at det vil bremse utbyggingen. Selskapet får en årlig ekstraregning på 100 millioner kroner.

OBS!
Kunnskap er makt
Og det er fa’li, det!

BT

NY DOKTORGRAD
Muligheter for statlig kontroll av Internettet

Cand.polit. Tommy Tranvik disputerte 9. desember for dr.polit.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen:
”Online Sovereignty: Nation-States and the Encroachment of the Internet”
Avhandlingen tar for seg hva statlige myndigheter gjør for å få bedre styring med bruken av Internettet. Internettet var i utgangspunktet konstruert for å unngå at for eksempel store bedrifter eller statlige institusjoner skulle få særlig innflytelse over hva det ble brukt til. Men etter hvert som stadig flere mennesker og bedrifter begynte å benytte seg av Internettet utover på 1990-tallet, fikk de fleste stater et økende behov for å regulere utviklingen av Internettet, bl.a. for å legge til rette for kommersiell virksomhet og for å bekjempe datakriminalitet. Avhandlingen analyserer hvilke strategier som brukes i forsøket på å endre Internettet slik at det blir mer tilgjengelig for statlig myndighetsutøvelse, og hvilke mottiltak som settes i verk av de som ønsker å unngå at staten skal få et fastere grep om hva Internettet brukes til. Argumentet er at tilhengerne av myndighetsutøvelse er på offensiven, dvs. at de på en helt annen måte enn tidligere lykkes med å gjøre Internettet tilgjengelig for statlig overvåkning, kontroll og lovregulering. Det skjer bl.a. ved at det tas i bruk nye teknologier som gjør det lettere for statlige myndigheter (men også for kommersielle virksomheter) å knytte sammen informasjon om Internettbrukernes identitet, bosted og deres elektroniske aktiviteter. Og etter terrorangrepene i USA (11. september 2001) er statlig Internettkontroll blitt definert som en viktig del av kampen mot global terrorisme. Det kan derfor virke som om myndighetstilhengerne har fått et varig forsprang på skeptikerne i kampen om Internettets fremtidige utforming.

Personalia:
Tommy Tranvik er født på Hitra i Sør-Trøndelag. Han tok cand.polit.-graden 1997 ved Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen.

Tidspunkt og sted for disputasen var:
09.12.2003 Auditoriet i Ulrike Pihls hus

 

The Witchery By The Castle
Mer om Edinburg
DGB på Edinburgtur

Det Glade Bergen i Edinburgh August 2001
Det Glade Bergens reise til Edinburgh
ble unikt fortalt i Bergens Tidende av
Lotte Schønfelder.
Her kan du lese den.
BT

«Kem tror han vi e'?»

 

Det begynte med en seilbåt og en misforståelse og endte med en overdådig helg i Edinburgh for en gruppe glade bergensere.

Som underveis riktignok lurte på om vertskapet tok dem for VIPs. Historien er ganske spesiell, men når utgangspunktet er klubbselskapet Det Glade Bergen, kan det lett oppstå spesielle historier. Det Glade Bergen lar seg nemlig ikke så lett forklare, men la oss enkelt si at medlemmene er kreative personer med stor interesse for Bergen &endash; og la oss så forsøke å formidle historien om helgen i Edinburgh.

Det begynte altså med en seilbåt som sommeren 1997 ankret opp utenfor Wilson-familiens feriested på Halhjem.Om bord var et ektepar fra Glasgow, og da været var surt, ble de invitert inn på en kopp te. Underveis i samtalen kom Ralph Wilson &endash; formann i den celebre klubb &endash; til å nevne Det Glade Bergen. På engelsk er det blitt intet mindre enn The Spiritual Guild of Bergen. Ah! sa de seilende gjester, dere må få en kontakt i Skottland. Vi skal undersøke. Og det gjorde de. Da Wilson fikk et brev fra James Thomson, kjent restauratør i Edinburgh, trodde han selvfølgeligat Mister Thomson var en venn av paret fra Glasgow &endash; men neida.

Paret hadde bare snust rundt og ment at Thomsons mest kjente restaurant.The Witchery i et hus fra 1595, måtte være den rette kontakten for The Spiritual Guild. Et sted å opprette en skotsk filial, så å si. Det virker som Thomson mente det samme. «Hvis dere kommer til The Witchery, skal jeg vise dere hva skikkelig skotsk gjestfrihet er,» skrev han.

Og han holdt ord. &endash; Vi ble vettskremte. Skal vi betale for dette? tenkte vi jo der vi satt, forteller Det Glade Bergens oldermann, Anders Følid (klubben har både formann og oldermann, må vite). For ikke bare ble vi bevertet etter alle kunstens regler på restauranten.

Vi ble også invitert med på The Tattoo, på VIP-tribunen, samme aften &endash; og det er billetter det er to års bestilling på!

Retur-kule fra Det Glade Bergen
Truls Synnestvedt

I fjor sommer ble de møtt med rød løper, gallamiddag på dronningens yacht og himmelsk harpespill. I år reiser entusiastene i Det Glade Bergen til ny VIP-weekend i Edinburgh - med kanonkuler og fårepølse i bagasjen.- Vi skal til og med utnevne en lord, røper Ralph Wilson og Erik Andersen, henholdsvis formann og tidligere formann i det glade og tradisjonsrike bergenske klubbselskap På kirketrappen foran Domkirken har de sammen med Roger Iversen, et annet lystig medlem, plassert en aldeles ekte kanonkule, fire pund tung og Wingaard & Bouilly-støpt i Bergen en gang mellom 1855 og 1866.

Til sammen tre slike kanonkuler, med plaketter, skal i august overrekkes fortjente skotter, som en hengiven takk for fjorårets overdådige mottakelse og traktement i imperiet.

- Og vi kan jo ikke dy oss for å trekke den historiske linjen til den gamle britiske kanonkulen som sitter fast i Domkirkens yttervegg, sier de glade bergensere og nikker megetsigende mot kirkens souvenirkule fra slaget på Vågen i 1665, da den britiske flåten pepret hollandske skip som hadde søkt tilflukt ved Bergen.

- En slags takk for sist, men i aller beste mening, humrer trioen, og Roger Iversen supplerer med å fortelle at gavekulene er hentet fra samlingen til Damsgård Kulturhistoriske Forening. Ingen hvilken som helst tullegave, dette.

Dermed var det gjort
Og en festlig historie. Men selv festlige historier kan ha en helt normal begynnelse. Så også denne. For det hele begynte ganske normalt, en forblåst sommerdag i 1998, da den skotske seilbåten «The Java Moon» søkte ly ved Wilson-familiens sommerhus på Halhjem i Os.

Ekteparet Barrie og Murray Nelson fra Glasgow ble hutrende invitert inn på en varmende kopp te. I samtalens løp kom verten Ralph Wilson til å nevne Det Glade Bergen ? det muntre og kreative klubbselskap ? på engelsk oversatt til velklingende The Spiritual Guild of Bergen.

Dermed var det gjort. De skotske gjestene gikk i hyttetaket av begeistring og insisterte på å knytte kontakt til likesinnede entusiaster i Skottland.

Og ikke altfor lenge etterpå fikk Ralph Wilson et brev fra en James Thomson i Edinburgh. Og ingen hvilken som helst Thomson, men restauratør for The Witchery, berømt restaurant fra anno 1595. En mann med en gjestfrihet som skulle vise seg å være hinsides enhver fantasi og Guinness-rekord. Han ville gjerne ha Det Glade Bergen til Edinburgh. Usett. Ja vel!

Gladhelg
Skotten ble tatt på ordet. I slutten av august i fjor la 11 medlemmer av Det Glade Bergen ut på det som skulle bli en «spiritual» gladhelg uten like ? med gallamiddager, Tattoo-opplevelser, Loch Lomond, Dronningens skål, kongeskip med rød løper og slottsbesøk. Det ville ingen ende ta. Og alt free of charge.

Gjett om kjuaguttene måpte over VIP-mottakelsen? Da gjestmilde James Thomson inviterte på en reprise i år var ikke Det Glade Bergens medlemmer sene om å takke begeistret ja. Og ikke mindre enn 32 av medlemmene meldte seg prompte på til turen, som i begynnelsen av august går via Shetland, Orknøyene og langs Loch Ness til Edinburgh.

Hva med fårepølsen?
- Da gjenstår det bare å forklare fårepølsen i bagasjen?

- Den bringer vi med til en utflyttet bergensk kvinne, Hege Hernæs, som driver overnattingssted ved Glenfinnan på Skottlands vestkyst. Hun savner norsk fårepølse og samtlige i reisefølget tar patriotisk med hver sin pose pølse til henne, forklarer Erik Andersen.

- Og lorden?

- Under gallamiddagen på den kongelige yachten «Britannia» skal vår Oldermand Anders Colban Følid utnevne vår vert James Thomson til lord av Det Glade Bergen. Fra før har vi både honorær og konsulær representant i Edinburgh, så hvorfor ikke en lord også? spør Wilson/Andersen.

Nei, hvorfor ikke.

Møøøø! fra «Bergen» til Bergen

De fikk en bit av Maria Stuarts soveværelse, skotsk grisefest, drømmedager på bryggeri - og oksen «Bergen». Sommerens Storbritannia-raid ble en julaften for 22 byambassadører fra Det Glade Bergen.
Truls Synnestvedt

- Det var helt sprøtt, stønner Hans Henrik Tøsdal, nysmidd formand i den lattermilde selskapsklubben med lokal adresse i et smitt i Gågaten.

Om tidligere turer i vesterled har vært opplevelser i gallaklassen, så er det bare forbokstaven mot årets oppvisning i britisk vertskapskunst.

Eller hva sier vi til opptil flere drømmedager på bryggeriet Young & Co i London, Edinburgh Military Tattoo, innkvartering på slott, rojal kanonsalutt og av en eller annen grunn spesiallaget spade for skyttergraver.

Og overrekkelse av stuten Bergen - en av fem gjenlevende opprinnelige okser i Aberdeen angus-klassen, etter munn og klovsykens herjinger.

MARIA STUART-GAVE:
Oldermand Anders Colban Følid (t.h.)
fra Det Glade Bergen mottar plakett
og panelfragment fra den skotske
dronning Maria Stuarts føderom
fra vertskapets James Thomson.

FOTO: MAGNE ÅHJEM

-- Vi kommer til å ta vårt ansvar for «Bergen» på alvor, forteller Tøsdal. Allerede i desember har han og oldermand Anders Colban Følid tenkt seg til Edinburgh med en balle høy og ønsker om god jul til «Bergen». -

--- Det var vanskelig å få «Bergen» med på flyet tilbake, derfor velger vi heller å gjøre det på den måten, humrer Tøsdal. --

-Glade Edinburgh-
- Det Glades Bergens like glade gutter og jenter er så visst ingen nybegynnere i festligheter på britisk jord. -

Både i fjor og i forfjor ble den røde løperen rullet ut i metervis for VIP-ene fra The Spiritual Guild of Bergen i Norway. Og 17. mai i år var en hel kiltdelegasjon på gjenvisitt i Bergen. -

-Visstnok også et minneverdig besøk, med Dronningens siste «gunner» Thom MacKay til stede på Skansen-salutten og innvielse av «scottish corner» i Den Krohnske Vinkælder i Gågaten. -

-- Men årets returbesøk i London og Edinburgh overgikk det meste av skotsk-norske opplevelser hittil, hoier Tøsdal. -

ANGUS BERGEN:

På et jorde utenfor Edinburgh står
denne angus-oksen uten å ane at
den heter «Bergen» og nå eies av
Det Glade Bergen. Til jul går den
første høyballen over Nordsjøen.

FOTO: HANS HENRIK TØSDAL

-Selv om man fra Bergen hadde medbrakt en anglofisert versjon av statuttene for Det Glade Bergen ý til det som skal bli Det Glade Edinburgh ý med rapportplikt til Bergen - så medgir både Tøsdal og glade bergensere som Ralph Wilson og Erik Andersen, at vertene tok kukaken med angusen.

Likevel ikke noe dumt poeng at man fra Bergen hadde med bok om Edvard Grieg fordi Edvards bestefar i sin tid het Greig og kom fra - nettopp - Skottland. --

-Pluss 80 invitasjoner til «gunner» Thoms ekteskapsinngåelse med Joyce Mills i Bergen 17. mai neste år. -

-- Det bryllupet har Det Glade Bergen påtatt seg å være teknisk arrangør for, røper Tøsdal. Tør vi tippe en noe skotskdominert feiring av nasjonaldagen i Bergen i 2004? -

I Stuart-sjokk
Angus eller ikke angus, i Det Glade Bergen er man fremdeles i tummelumsk sjokk over at man fikk frakte med seg ut av Skottland et bit av veggpanelet i værelset der dronning Maria Stuart ble født på Linlithgow Castle i 1542.

- Absolutt utrolig. Som om vi skulle begynne å eksportere originale deler av Bryggen i Bergen, sier Tøsdal.

Derfor ligger Maria Stuart-relikvien foreløpig i en bergensk safe, i tilfelle skottene skulle ombestemme seg og true med krig mot Norge dersom panelbiten ikke blir returnert.

Lokal grisefest
Har vi glemt noen av surprisene? Det måtte i så fall være karaffelen med «gunner» Thom MacKays whisky, bare tilgjengelig på Edinburgh Castle ý og et sjakkspill med brikkene hand made, til bruk på lune innekvelder i Den Krohnske Vinkælder i Gågaten.

Og en «skotsk aften» som visstnok var det nærmeste det går an å komme en lokal grisefest. Du glade Bergen for en tur det må ha vært!

«Tom The Gun»
fikk ja i Bergen
Skotske District Gunner Thomas MacKay (58) benyttet 17. mai i Bergen til mer enn å lytte til kanonmusikk på Skansen. Om kvelden fridde han i bergensk plenum til kjæresten Joyce Mills (54). Og fikk ja og atter ja!

GIFTER SEG:
Skotske Joyce Mills
og Thomas MacKay forlovet seg i Bergen
17. mai 2003 - til neste år kommer de tilbake for
å gifte seg her
.
Foto: Magne Åhjem

Synnestvedt
Det var under festen for de skotske gjester i Det Glade Bergen om kvelden 17. mai, at «Tom The Gun», skarpskytteren på Edinburgh Castle, fridde til sin Joyce.

Vel å merke med solid bergensk støtteapparat, blant annet tidligere Glade Bergen-formann Erik Andersen..

- Thomas spurte meg i all hemmelighet om jeg kunne tenke meg å målbære frieriet hans under festmiddagen om kvelden, forteller en humrende Andersen, en av de glade bergensere.

Frem til bordsetet var 17. mai-frieriet derfor en godt bevart hemmelighet mellom Gunner MacKay og Erik Andersen.

Og innvidde Helge Sognnæs, som løp til sin blomsterbutikk i Bergen Storsenter og fikk bundet en bukett som kunne sømme seg et skotsk sjokkfrieri på norsk jord.

- Det var ikke fritt for at forsamlingen ble både overrasket og rørt over frieriet alle ble vitner til, forteller Andersen, fremdeles litt bergtatt av begivenheten.

Han forteller at MacKay, som har vært District Gunner i Edinburgh i 25 år, og kjæresten Joyce Mills har kjent hverandre i et års tid.

Hun var med i det skotske følget som 16. mai kom til Bergen etter invitasjon fra Det Glade Bergen, en gjenvisitt for gjestfrihet bergenserne har opplevd i Skottland de siste årene.

I skotske aviser har både toktet til Bergen og frieriet i «The Spiritual Guild of Bergen» fått stor oppmerksomhet.

Som forlovelsesgave fra Det Glade Bergen fikk det skotske paret en antikk kanon, ca en halv meter lang, til en verdi av 20-30.000 kroner, overrakt av Damsgård Kulturhistoriske Forenings Roger Iversen.

- Og til neste år ønsker paret å gifte seg i Bergen, forteller Andersen. Da må bryllupsgaven bli en kanon i fullformat.
PS

Feiringen av Statsraad Lehmkuhl’s 90-årsdag ble behørig feiret på Bryggen i Bergen lørdag den 15 mai 2004 fra klokken 1300. Men en Skotsk romanse ble beseglet i Mariakirken klokken 1600 samme dag. Joice The Choise ble ført til alters av James Thomsen som overlot henne til Tam the Gun klokken 1600 presis.

Joice the Choise ble hentet av sin forlover til toner av majestetisk sekkepipemusikk i en åpen veteranbil i prosesjon til Mariakirken. På Sverresborg festning klokken 1400 var det avfyring av the one o’clock gun, og ettersom det er tidsforskjell mellom Edinburgh og Bergen gikk salutten klokken 1400.

 The one O’clock Gun avfyres daglig fra Edinburgh Castle. De siste 26 årene er skuddet avfyrt av District Gunner, staff sergeant Tom McKay også kalt Tam the Gun. I dag er han faktisk en av Scotlands største turistattraksjoner. Han er så populær at han har fått sitt eget whiskymerke.

 Blant gjestene var Edinburgs restaurantkonge James Thompson som betalte hele gildet. Festen foregikk i Gamle Bergen, og Skansens bataljon satte en spiss på begivenheten ved sin medvirking. Kikk på siden Hannemann.

17. november 2005 døde den sanne bergensvennen «Tom The Gun» hjemme i Lockgelly nær Edinburgh. Han tapte kampen mot kreft. Fred over hans minne. Dypt savnet. Sender våre tanker til Joyce.


Vi gløtter opp med Bekkalokket over hovve... :

Kristian Gerhard Jebsen verdens største i sementskip
I går ble Kristian Gerhard Jebsen Skipsrederi i Bergen verdens største sementskipsrederi. Da ble en avtale om kjøp av et Singapore-rederi med 14 skip undertegnet.

Jan I. Eliassen
Publisert: 29. nov. 2006
Det er Singapore-rederiet Belden Shipping som nå er innlemmet i Kristian Gerhard Jebsen Skipsrederis hurtig økende flåte.

En del av det bergenske arvesølv
Grunnlaget ble lagt av daværende skipsreder Kristian Jebsen. Han satset på tankfart og virksomhet med mindre bulkfartøyer for forskjellige typer last. I 1967 omkom Kristian Jebsen i en togulykke i USA, og de to sønnene Kristian Gerhard og Atle overtok. Det endte med at Kristian Gerhard tok ut sin del av arven og etablerte sitt eget rederi

Kristian Gerhard Jebsen

Pris: over 1,5 milliarder
Administrerende direktør Jan Pedersen i Kristian Gerhard Jebsen Skipsrederi i Bergen vil ikke ut med hva bergensrederiet må betale for Belden Shipping, men ifølge internasjonale shippingkretser ligger beløpet på over halvannen milliard kroner.

Fra før av har bergensrederiet en flåte på 23 spesialskip for sementtransport i størrelsen under 10.000 dødvekttonn. 15 av disse er tidligere Tordenskjold-skip som ble kjøpt etter konkursen i Tor Johan Stuve-systemet i Bergen.

De 14 Belden-skipene er i størrelse fra 8000 til 29.000 dødvekttonn. Ett av dem er et konvensjonelt bulkskip på 27.200 dødvekttonn.

- De to flåtene komplementerer hverandre godt størrelsesmessig, men også fartsområdene til Belden-skipene i Sørøst-Asia passer oss godt. Fra før av er vi vesentlig engasjert i Midtøsten, Atlanterhavs- og Nordsjøfart. Nå får vi større geografisk spredning, sier Jan Pedersen i en kommentar til Bergens Tidende.

Blir værende i Singapore
Ifølge Jan Pedersen skal Belden Shipping opprettholdes som eget rederi i Singapore, men det vil bli felles markedsføring og drift av hele
sementskipsflåten på 36 skip, inkludert et skip under bygging i Indonesia på vel 19.600 for levering i 2007. To tilsvarende søsterskip er levert i år. Belden-skipene seiler i dag vesentlig under Singapore-flagg, men et skip er under australsk flagg.

Selgere av Belden Shipping er det chilenske børsnoterte rederiet Compaa Sudamericana de Vapores, det børsnoterte USA-rederiet International Shipholding Corporation og de norske selskapene Jaco Cement AS ved John Hatleskog og Belcem Invest AS ved Alf Andersen.

Belden Shipping ble etablert i 1997 av Alf Andersen.

Verdens største
Kjøpet fører til at Kristian Gerhard Jebsen-familiens rederigrupperinger på tre områder er verdens største.

Foruten sementtransport har Kristian Gerhard Jebsen-gruppen verdens største flåte av spesialskip for tørrlast og oljeprodukter, såkalt OBO-skip. De er i størrelsen 110.000 til 121.000 dødvekttonn.

Rederigruppen har også verdens største flåte av spesialbygde åpne bulkskip spesielt egnet for transport av skogsprodukter. De eies gjennom Gearbulk Holding som også eier noen mindre spesialskip for transport av flytende bek.

I tillegg eier bergensrederiet to tankskip i 160.000 dødvekttonns størrelsen, og får levert ytterligere to slike skip 2007.

Rederiet kontrollerer i tillegg fire slike tankere som de har fått levert og solgte videre med tilbakeleiingsavtaler og kjøpsopsjoner, samt to kysttankskip i 1100 og 1900 dødvekttonns størrelsen.

Hurtigruten på slep
Hurtigruten MS «Finnmarken» ble slept ut i Byfjorden som ledd i en øvelse i formiddag
Jon Tufto
Publisert: 06. jan. 2007
Det var redningsskøyten RS «Kristian Gerhard Jebsen» som testet kreftene ved hjelp av slepeøvelsen.

Slepet begynte klokken 09.15, og gikk fra utenfor Shetland-Larsens brygge og ut i Byfjorden. Også et helikopter deltok i øvelsen.

 RS 137 "Kristian Gerhard Jebsen":

Fartøyet er gitt i gave fra Bergens største rederi, Kristian Gerhard Jebsen Skipsrederi AS. Prislapp: 32 millioner kroner.

Det er Redningsselskapets første fartøy som har fått et annet hjemsted enn Oslo direkte fra levering.

Allerede før dåpen den 22. september 2006 av Redningsselskapets nye flaggskip, RS 137 «Kristian Gerhard Jebsen»,  hadde fartøyet reddet syv personer i havsnød.

Den nye redningskrysseren fikk sitt navn av Aud Jebsen, enken etter avdøde skipsreder Kristian Gerhard Jebsen, gründeren av Norges kanskje største rederisuksess i moderne tid, det nåværende største og mest lønnsomme rederiet i Bergen.
BlåmyraBlues
*Draugen skrek
Da draugen skrek med stormens kor
fortvilte alle 25 mann ombord.

De ba for skipet, gråt og svor,
og sverget dyrt med store ord,
ved selve Skriften - hver bokstav -
da draugen skrek.

Kaptein Andreas Dimarakis
stod myndig, stor,
og stirret dødningblekt mot nord,
mens stemmen messet, hul og lav:
«For sent! Skipet får sin grav
i kveld -
»

*Draugen er en sjømann, en sagnfigur som opptrer i dårlig vær for sjøfolk i havsnød, Når de hører ham skrike, varsler det om forlis og død. Han er en representant for alle omkomne som har druknet på havet. Går igjen for å komme i vigslet jord, og den som  s e r  Draugen skal dø.

Mannskapet ombord M/S «Server» var fra Hellas, Ukraina, Malaysia og Indonesia. Kapteinen gresk. Destinasjon Murmansk. Når intro melodien denne siden er ferdig kan du klikke inn på foto av akterskipet vraket M/S «Server» like ovenfor til høyre - og lytte til ZORBA.
FOTO: Kaptein Andreas Dimarakis

Alle ble heldigvis brakt i land med et Sea King helikopter av det dyktige 'crewet fra Forsvarets skvadron 330 og et helikopter fra et privat redningsselskap rundt klokken 2100 fredag kveld. Man glemte helikopter fra  privat redningsselskap i nærheten. Beklaget i ettertid, tapte en ½ time. Ingen av mannskapet led av dette eller ble skadet. Lasteskipet  på 19.800 tonn er bygd i 1985 og eid av det kypriotiske selskapet Avena Shipping.

Forliset et faktum
M/S «Server» - med 585 tonn tungolje om bord - er regelrett knekt i to.  Kaptein Truls Pedersen på redningsskøyten RS 137 «Kristian Gerhard Jeb
sen» var kjapt på ulykkesstedet.
Katastrofe for M/S «Server», men heldigvis ingen oljekatastrofe for Fedje.

Det har lekket ut opptil 280 tonn tungolje. Det er trist. Mannskapet på 25 vellykket evakuert fra det synkende skipet, og to timer senere brakk det 180 meter lange skipet i to.

Kritisk til Kystverket som nektet Redningsselskapet  RS 137 «Kristian Gerhard Jebsen» å sette fast ekstra trosse ombord M/S «Server» i forsøk på å trekke havaristen av grunn. Dette kunne ha forhindret at skipet brakk i to. Senere på natten sank akterenden med styrehuset og maskinrommet. Forskipet ble tauet i le for uværet.

FOTO: Fedjes store sønn, stril, pilot og (H) ordførar og snart pensjonist: Erling Walderhaug!

OVERRASKET: Kypriotiske kaptein Andreas Dimarakis sier han ikke trodde været kunne bli så dårlig. Han opplevde  marerittet for alle sjøkapteiner:

Skipet som var hans ansvar gikk på grunn ved Hellisøy, Fedje i Hordaland, klokken 18.30, fredag 12. januar. Han vil ikke se vraket av M/S «Server», det gjør for vondt. Etter 29 år på sjøen, har han ikke tenkt seg ut med et nytt skip. Lensmann Roar Tofting i Austrheim og Fedje kaller forliset et hendelig uhell, ifølge avisen Nordhordland.

To og en halv uke etter Server-forliset er oljerestene i sjøen rundt Fedje så små at de knapt er målbare.

Sammenliknet med «Exxon Valdez»-katastrofen i Alaska er utslippene ved Fedje tusen ganger lavere. Det viser resultatet av vannprøver som er analysert av Havforskningsinstituttet. Vannprøvene er innhentet fra 16 stasjoner i området fra Ågotnes til nord for Fedje.

Olje fra -M/S «Servers» forlis ved Fedje  k a n  ha spredd seg langs hele norskekysten.

OBS! Det er nå funnet hundrevis av tilgrisete sjøfugler i Nordland.

Hurtigruten MS «Finnmarken» ble slept ut i Byfjorden som ledd i en slepeøvelse.  Seks dager senere skipsulykke ved Hellisøy fyr, Fedje. RS  «Kristian Gerhard Jebsen»  nektet av kystverket å sette fast sleper ombord M/S «Server». «Mye hjerte, lite hjerne» Tor Christian Sletner raser mot Fedje-folket som alene og uten skikkelig utstyr forsøkte å få bort  oljeforureninger i havet. Klikk inn på kystverk_ logo ovenfor for oppdateringer...
Dra på Lopphavet
- «Mye hjerte, lite hjerne»
Slik karakteriserte beredskapsdirektøren i Kystverket Tor Christian Sletner Fedje-folkets forsøk på å samle opp oljesøl.

Kystverkets Tor Christian Sletner raste mot Fedjefolket. Bare fordi folk ikke så kjeledresser med Kystverket på, betydde ikke det at vi ikke var der.

Tor Christian Sletner innrømmer at det hadde vært en fordel om oljeverndepotet hadde ligget på Fedje - i hvert fall på fredag, ulykkesdagen. Et nytt depot på Fedje er for *mye, argumenterer Sletner.

*Tellinger viser at 38 prosent av sjøfuglene har oljeskader. Fylkesmannen tror mange tusen fugler vil dø.

Sivilforsvarets personell fra FIG-Fjell Sotra møtte opp på Hellesøy kai i Øygarden

Finner ikke server eller DNS-feil
Internet Explorer


Søling i fjæra


Av Karstein Sæverås,  03.02.07
Nokre gonger er det nyttig for ein journalist å møte seg sjølv i døra. For min del kan slikt skje når ein gresk kaptein finn ut at han skal prøva seg ut Fedjeosen i høg sjø og dårleg ver, utan los ombord og med for lite ballast i tankane.

Som journalist på helgevakt for Vestnytt bar det i veg laurdagsmorgonen etter at M/S «Server» fann sin lagnad i fjæresteinane ved Fedje.

Medan heile medie-Norge halsa mot Fedje, sette eg kursen mot Ågotnes der framskipet av havaristen var varsla under slep frå ulukkesstaden. Snart vart det klart at det opne stykket hav mellom Fedje og Øygarden vart sørgjeleg kort når oljesvineriet først var hamna i sjøen. Så det var berre å få Vestnytt-bilen på vegen att og ta retning mot Hellesøy.

Der var lokale brannmannskap allereie i gang og nytta det dei hadde av utstyr som best dei kunne, mot tungolja som skvalpa inn over svaberga. Dette måtte sjølvsagt lesarane få sjå bilete av og lesa om. Kvar olja var komen på land, kva som vart gjort, om oppdrettsanlegg var truga og i det heile kva som skjedde. Om informasjonsbehovet er stort og oppgåva som journalist aldri så legitim, kjem ein ikkje frå at ein kjenner seg litt malplassert i slike situasjonar. Eg gjorde i alle fall det. Det er noko underleg med å spørja sjølvsagte spørsmål og knipsa bilete av folk som kjempar mot oljesøl, i staden for å få på seg kjeledress og hanskar og ta i eit tak når det trengst.

Så har det seg slik at eg som før nemnt i denne