"Mitt" Hopen

Lynxen, det vesle helikopteret, tar av fra KV Nordkapp. Under oss ligger hav og is. Isflak i drift — store isbelter i formasjoner og mønstre dannet av havstrømmene. Vi møter fastis med revner og nærmer oss en fjellstripe midt i isen. En liten husklynge blir synlig i alt det hvite. Så er vi landet på Hopen. Kulden slår imot oss i det helikopterdøren blir skjøvet til side. Tre blide beskjeggede karer med slede på slep, gir oss en varm velkomst. Hundeglam og uling når oss når rotoren har stilnet. Bagasjen blir plassert på sleden og så inn i varmen. Posten er allerede under sortering. Ny klem fra en gammel kjenning.  Så har jeg møtt dem alle. 

Neste dag er vi bare fire tilbake da helikopteret tar av for KV Nordkapp. To er skiftet ut. Stasjonen er liten. Men så skal den bare romme fire personer. Ute står seks hunder og jeg får oppleve min første sledetur på isen.  Det er en strålende dag. Solen skinner fra azurblå himmel. Hundene  bjeffer ivrig og utålmodig, så drar de i gang. En eventyrreise i snø og is. Rundt oss står isblokker, koss og skrugarder, presset opp i underlige former og fasonger. Vind og sjø har bidratt til å danne utrolige hvite kunstverk med nyanser i turkis. Vi passerer dem som gnistrende isslott. Det er stillhet og ro, hundene løper lydløst der foran. Denne dagen velger vi oss det sydligste punkt Kapp Thor. Ved Sørhytten treffer vi på isbjørn. Den er like overrasket som oss og farer opp lia før «Åsgårdsreien» når fram til ham. 

Det er stemningsfullt når isen brytes opp. Det er blikk stille, bare isflak og fjerne isfjell  bryter sjøflaten. Isbeltet langt der ute demper bølgene. Fuglene kommer. Snart er det et yrende liv i fuglefjellet som inviterer til eggsanking og gir måkeegg på menyen. 

Hopen ligger som en lang smal fjellstripe - sørøst av Spitsbergen. Rundt ti mil unna, innhyllet i tåkeskyer, er Edgeøya et sjeldent syn. Men en strålende dag med klar luft og sol fra blå himmel går hunden Aki og jeg sydover på Werenskioldfjellet. Det blir en fin vandring i hardfrossen mose. I enkelte dalsøkk ligger snøen ennå og jeg synker knedypt. Jeg kikker mot vest og får se fjell og isbreer stupe i havet — Edgeøya. Kamera tar meg tett innpå og foreviger det hele. Mellom oss driver isflakene. Det er med andakt jeg skuer mot land der vest. Vandring på øya har gitt inderlige og gripende opplevelser. 

En bjørnunge blir vår sommerbjørn. Den holder seg et stykke unna stasjonen, men vi møter stundom på den. Undrende lusker den unna oss når vi kommer. Noen ganger blir vi gjensidig overrasket og et par signalskudd sender den i riktig retning.  Et par ganger er den innom stasjonen og hundene melder høylytt i fra. Senere når iskanten trekker seg sørover blir det mange isbjørnbesøk.

En telefon haster og slik blir Aki posthund.  En beskjed i konvolutt blir knyttet til halsbåndet.  Vi går til skrenten ned mot vestsiden. Jeg sender et signalskudd. De to der nede oppfatter situasjonen, plystrer og roper. Nå får Aki fart på seg. Et latterbrøl når opp til fjellskrenten når posthunden Aki har nådd frem. 

Proviant og gods må tas inn med småbåt. Kystvaktbåten ligger vel en kilometer ute. Den vesle båten kjøres inn på stranden, trekkes et stykke av traktoren. Når pallene er løftet av, blir båten snudd og traktoren skyver den   forsiktig ut bølgene igjen. 

Det er nedbøren som skaffer stasjonen vann. Her er ikke brønn eller oppkomme. Snøen kjøres til smeltekaret. Senere blir det smeltede vannet overført til vanntank. Men når snøen smelter i dalsidene og regnvann sildrer i det gamle bekkefaret like ved, drar vi ut slanger. For noen korte sommermåneder kobles vi til «det lokale vannverk» som skaffer oss friskt fjellvann - via et finurlig og enkelt rensesystem. 

Den langstrakte øya gir fine turmuligheter. Fem hytter ligger spredd fra syd til nord. Denne sommeren blir den nye Sørhytten innredet og tatt i bruk. Den blir et trivelig turmål og fint overnattingssted. Lys døgnet rundt gir oss frihet til å vandre når mulighetene byr seg.   På tur sydover passerer vi Kvalen, et av naturens kunstneriske underverk. Jeg navngir forhøyingen ved sjøkanten, Fallos, men får hysj.  Lengre fremme har vi fått sjeldent besøk. En hvalross ligger på stranden, blåser mot oss og veiver med hodet. To flotte tenner viser at det sannsynligvis er et ungdyr. Takknemlige for opplevelsen fortsetter vi sydover. Det er kaldt.  Snart får vi varme i ovnen og varme i kroppen. Jeg går ned til stranden.  Like mye for å lete etter hvalrosstenner som å nyte havet, bølgene, fuglene og freden. Der ute ligger Skumskjærene. De danner en halvsirkel et par hundre meter fra øya. Bølgene bryter og sender skummet høyt til værs. Som et skuespill, et inferno ved opprørt hav. Jeg kikker bort på Rudihytten like ved. Dette har han også sett — slik som jeg sitter nå, har nok han også gjort — fangstmannen som ble en berømt isbjørnjeger. Ennå ligger tydelige rester etter hvalrossfangsten  som foregikk lenge før hans tid. Hodeskaller er samlet i hauger eller spredt omkring. 

Hopen er det meste av året omgitt av is, ganske isolert med sjeldne besøk. Kystvakten, redningshelikoptere og enkelte besøk av sysselmannshelikopteret, alle er kjærkomne gjester. Skjønt det hender at  passasjerbåter tar turen dit. Jeg opplever mørketiden for første gang. Undres over hvor godt en ser i klarvær, måneskinn og nordlys. Jeg driver litt sledekjøring på Bjørnesletten og ser skygger av isbjørn i fjellskråningene. Jul og nyttår blir spesielle. Vi er milevis fra folk, langt ute i isødet og langt fra våre kjære.  Men likevel føles alt så nær. Og det blir en stemningsfylt høytid som vi alle vil minnes. 

Eneste kvinne blant menn i isødet har vært en positiv opplevelse. Vi behandlet hverandre med respekt og omtanke, som  likekvinner/-menn. En gi og ta balansegang, jeg er kanskje blitt noe hardere og de noe mykere. Selv har jeg har fått gode kamerater og venner. Jeg har vært en av dem  i arbeidsoppgaver og i samvær.

Mens nordlyset flammer over himmelen i mørket — forlater vi Hopen. For meg  har oppholdet vært ro og stillhet — en balsam for sjelen. Så håper jeg på gjensyn om ikke alt for lenge.

Hjørdis Dahle, VpV Bergen

<<< Tilbake