A R T I K L E R
|
"Blåtur" på Vestlandet...av Hjørdis Dahle Det var på for-sommeren - og tiden for "blåtur" - da Vervarslingen på Vestlandet og Værtjenesten Flesland dro "ut i det blå"... Uten noen forutgående lekkasjer - er alle håpefulle og spente. Etter mange avledende buss- "manøvre" - for å skape forvirring, begynner bussen sin tunge oppstigning til Fanafjellet. I lave tåkeskyer og duskregn blir første stopp "Fanaseter". Utenfor bussen serveres et lite måltid med noe "attåt" etter smak og behov. Godt for dem som kommer direkte fra jobb. Neste stopp er "Lysekloster", gamle klosterruiner i Os ved Bergen. Mens deltakerne samler seg rundt den gamle brønnen serveres "nonneblod". Svak klostersang lyder mellom ruinene. Den øker i styrke. Lillian kommer frem i åpningen inn til kirkeskipet. Smilende deler hun ut program og inviterer alle til urfremføring av quot;Lyseklosters siste abbed". Verdig kommer abbeden inn på "scenen" - i Jan Mostrøms skikkelse iført sort kappe og taukutte om livet. Med symboler for sin stand - i gull og glitter gir han en overbevisende fremføring. Vi glipper med øynene. Er det en reinkarnasjon? Mailiss gir en overbevisende innlevelse - av en ydmyk enke som frivillig legger sin egen og døtrenes skjebne i abbedens hender. De inngår en avtale. Dersom hun overlater gård og grunn til klosteret ved sin død, vil hun som avlat møte sin kjære avdøde ektemake igjen. Døtrene vil bli tatt hånd om i klosteret. En tid etter ankommer døtrene. Deres oppgaver som "tjenerinner" gir oss et overraskende innblikk i "hva" som foregikk bak klosterets murer kort før reformasjonen.
Turen går videre mot "Ulven". Ved flyklubblokalet blir det "t"-ullball kasting på "blåtur komiteen". Premien går til taperen i konkurransen. En konfekteske - med plikt til å dele til kaffen. Endelig ankommer vi målet for turen. Vi har nådd frem til "Halhjem kafe" hvor det er dekket til nydelig koldtbord. Med papptallerkener festet til ørene og plastglass foran øynene sammen med "kledelige" papp fortenner toner allsangen glad og lystelig. Vår Spitzbergenfarer ankommer noe lovlig forsinket iført russisk Polutstyr. Vi får en rask og levende forestilling om utstyrets finurligheter...i trengte situasjoner.
Hjørdis Dahle, VpV, Bergen |
