Maritime Hjemmesider

HISTORIE.
Betraktninger
Sjøfartsbyen
Bydelen Hana
Hana Båtforening
Fra Seil Til Damp

BÅTER.
MS Kari
M/K Marja
S/J Caroline
S/Y Nordsjø
S/Y Spenner

DAMPSKIP.
D/S Eira
D/S Rigel
D/S Oscar I
D/S Oscar II
D/S Farmann
D/S Jadarland
D/S Sandnæs I
D/S Sandnæs II
D/S Sandnæs III

DIV. BÅTER.
Gamle Jakter

Hydrofoilene
M/S Sandnes
Riskafjord A/S
Kjente Seilskuter

DIV. NYTTIG.
Båter, A-Å
Båtregister
Ord og Uttrykk.
Rigger/båttyper

 

Fra Seil Til Damp.

Nye teknologiske landevinninger på begynnelsen av 1800 - tallet åpnet for tider med økende muligheter til kontakt mellom mennesker og utveksling av varer og tjenester. Tidligere tiders fjordtrafikk med jekter, jakter og mindre ro- og seilfartøy var avhengige av vær og vind. Byturer på en eller to uker var ikke så uvanlig. Folk tok tiden til hjelp. Men tiden var også et hinder for å få utført mange ønskede transporter.

Med fast dampskipsforbindelse nådde man frem og tilbake til faste tider. Ferske varer kunne føres til torgs med dampskipene. Handelen økte.
Nærtilførselen var den første gren av handelsnettet som ble modernisert.
Overskuddet ga grunnlag for videre eksport og behov for større regelmessig fjernkontakt.
Dampskipene var kapitalkrevende, ofte sto et interesseselskap bak. Den nye kommunikasjonsform krevde på alle måter mer enn den gamle.
Landingssteder og kaier måtte utbygges. Faste ekspeditører sto for varebehandlingen. Slik kom den lokale sjøverts rutetrafikk i gang.
For de fleste var møtet med dampskipet det første varsel om nye tider her i landet.

Dampskipene var pionerer innen lokalrutefarten i Norge og i ganske nøyaktig 100 år utgjorde de ryggraden i transportsystemet. Det begynte med hjuldampere av tre, gruntgående for å nå de tidligere landinggsplassene. Senere kom dypere propelldrevne skip. I den første tiden førte de støtteseil. Sikrere maskiner gjorde seilene overflødige, man fikk de vanlige kullfyrte dampskip som mot slutten gikk over til oljefyring.

Dampskipene var ganske hurtige når de først fikk opp dampen, men de var tungmanøvrerte og brukte ganske lang tid ved land.
Fjordbussene som avløste dampbåtene var raskere ved kai og hadde elektrisk vinsj. De hadde større plass ombord og krevde mindre besetning. Spesialisering oppstod. Passasjerer og last skilte lag, likeså passasjerer med og uten bil. Ferger, hydrofoiler og hurtigbåter overtok bil- og passasjertransporten, mens laste- og pallebåter overtok lasten.

I alle årene som har gått siden starten har kontakt mellom land og by nødvendiggjort behovet for pålitelig transport. Selskaper, båter og rutegrunnlag har gjennomgått forandringer, men fremdeles er reise på fjorden en naturlig fremkomstmåte.

Den lokale rutetrafikk med dampskip som startet omkring 1850 representerte ouvertyren til det nye samfunn for store deler av vårt vidstrakte land.
Kanskje er det grunnen til at dampskipene huskes med et spesielt engasjement. DE VAR PIONERER I EN NYBROTTSTID.

© Copyright 2000.