|
Nye teknologiske landevinninger på begynnelsen av 1800 - tallet
åpnet for tider med økende muligheter til kontakt mellom mennesker og
utveksling av varer og tjenester. Tidligere tiders fjordtrafikk med jekter,
jakter og mindre ro- og seilfartøy var avhengige av vær og vind. Byturer på
en eller to uker var ikke så uvanlig. Folk tok tiden til hjelp. Men tiden
var også et hinder for å få utført mange ønskede transporter.
Med fast dampskipsforbindelse nådde man frem og tilbake til
faste tider. Ferske varer kunne føres til torgs med dampskipene. Handelen
økte.
Nærtilførselen var den første gren av handelsnettet som ble modernisert.
Overskuddet ga grunnlag for videre eksport og behov for større regelmessig
fjernkontakt.
Dampskipene var kapitalkrevende, ofte sto et interesseselskap bak. Den nye
kommunikasjonsform krevde på alle måter mer enn den gamle.
Landingssteder og kaier måtte utbygges. Faste ekspeditører sto for
varebehandlingen. Slik kom den lokale sjøverts rutetrafikk i gang.
For de fleste var møtet med dampskipet det første varsel om nye tider her i
landet.
Dampskipene var pionerer innen lokalrutefarten i Norge og i
ganske nøyaktig 100 år utgjorde de ryggraden i transportsystemet. Det begynte
med hjuldampere av tre, gruntgående for å nå de tidligere
landinggsplassene. Senere kom dypere propelldrevne skip. I den første tiden
førte de støtteseil. Sikrere maskiner gjorde seilene overflødige, man fikk de
vanlige kullfyrte dampskip som mot slutten gikk over til oljefyring.
Dampskipene var ganske hurtige når de først fikk opp dampen,
men de var tungmanøvrerte og brukte ganske lang tid ved land.
Fjordbussene som avløste dampbåtene var raskere ved kai og hadde elektrisk
vinsj. De hadde større plass ombord og krevde mindre besetning.
Spesialisering oppstod. Passasjerer og last skilte lag, likeså passasjerer med
og uten bil. Ferger, hydrofoiler og hurtigbåter overtok bil- og
passasjertransporten, mens laste- og pallebåter overtok lasten.
I alle årene som har gått siden starten har kontakt mellom
land og by nødvendiggjort behovet for pålitelig transport. Selskaper, båter
og rutegrunnlag har gjennomgått forandringer, men fremdeles er reise på
fjorden en naturlig fremkomstmåte.
Den lokale rutetrafikk med dampskip som startet omkring 1850
representerte ouvertyren til det nye samfunn for store deler av vårt vidstrakte
land.
Kanskje er det grunnen til at dampskipene huskes med et spesielt engasjement. DE
VAR PIONERER I EN NYBROTTSTID.
|