Av Paul Mathiassen

Så ble det tur til Stockholm igjen! Arne Witsø ble på ny vert for en innholdsrik helg i Sveriges hovedstad.
Etter den første turen for 6 mnd siden, var det med store forventninger Truls Hotvedt, Tom-Helge Hanssen og
Paul Mathiassen landet på Arlanda torsdag 6. mars.
Med en så krevende gjeng på vei, så Arne seg nødt til å skaffe en hjelpevert.
Valget falt naturlig på Thomas Sundelin, som studere til naprapat  på samme skole som Arne.

Forventningene var store etter tur èn. Kunne suksessen gjentas mon tro?
Det er alltid hyggelig å treffe gamle kjente igjen, og denne gangen hadde vi på forhånd bestemt oss
for å treffe hverandre mest mulig à MASSE trening! Som aktive utøvere og gode venner kunne vi ikke
la en sjanse til å hamre litt løs på hverandre gå bort.. Arne hadde booket oss på et par forskjellige økter med dyktige instruktører.
Fredag innebar et nytt trivelig møte med den meriterte svenske landslagsutøveren Pernilla Johansson.

Her var vi innom noen spesifikke sparringsteknikker og litt mønster.
Godbiten var spart til lørdag, der vi skikkelig fikk kjørt oss med en av lærerne på naprapatskolen.
Som tidligere bokser og maratonløper ble det holdt et voldsomt tempo med spark, slag, sit-ups, push-ups, knebøy osv,osv i en herlig/forferdelig blanding.
Hele partiet tok nok ut litt ekstra siden de hadde så ”celebert” besøk, så det var en sliten og fornøyd gjeng på slutten av økta.
Forundret ble de da også da vi etter en liten pust tok på oss sparringsutstyret for å trene mer!!
Men det var ikke spørsmål om noe annet, dette var det vi hadde gledet oss til:
Matching med gutta, fulgt av taktikk og teknikk utveksling.
Paul fikk nostalgiske minner fra tiden med Per-Johnny (Johansen) og Tore (Ollestad). Dette var moro!

Etter hard trening og ømme muskler var vi veldig fornøyd med Arne`s initiativ om å igjen skaffe oss gratis naprapatbehandling. T
om-Helge fikk dette på første tur og visste hva det innebar, Truls og Paul derimot var ikke klar over at en i bare
trusa måtte bøye seg i alle retninger før behandlingen kunne begynne.
Men så snart diagnosen på at vi faktisk var frisk, norsk ”ungdom”  var stilt, ble gamle krigsskader som nye..

Det virker klart at en årlig tradisjon er startet, dvs nå har vi gjort Stockholm to ganger på et HALVT år,
så vi får kanskje kalle det kun for en tradisjon!
Et klart bevis på at vi har hatt nok et vellykket opphold  er det uansett!

Stor takk til Arne og Thomas for prikk fritt arrangement!!

Vi ses til sommeren!!!