Om kjærlighet

Av psykolog Arild Karlsen

Det jeg føler for deg er kroppen min
Ordene kjenne, kunne, kjennskap og kunnskap er avledet av det latinske ordet contangere. Vi har kunnskap på den måten at vi kan snakke om saker og ting eller ta i bruk ting. Både snakkingen og det vi ellers gjør er atferd som er etablert ved at det har forekommet kontakt/tangering mellom ett eller flere kroppsorganer og deres omgivelser.

Det vi føler inni oss selv er derfor bare fysiske tilstander. Når prosesser farer gjennom kroppen kan disse føles på grunn av de fysiske tilstandsforandringene som da oppstår.

Det påstås at vi kan føle følelser som ikke er fysiske, men sanseceller i kroppen kan som nevnt kun påvirkes av tinglige egenskaper i eller utenfor kroppen. Den som sier at han føler kjærlighet for en annen inni seg, føler egentlig bare sine egne organer samtidig som han/hun observerer visse ytre fysiske hendelser. Det samme er tilfelle hvis det sies at man føler sine egne tanker. En forelsket atferdsviter kan derfor si: Det jeg føler for deg er kroppen min. En smart atferdsviter tar imidlertid den andres reaksjoner i betraktning og sier mer "tennende" ting. Forføring kan som all annen komplisert virksomhet skje med en viss "omtanke".

Man kan altså ikke peke på sin kjærlighetsfølelse av den grunn at man ikke har følelser. Man kan ta seg til hjertet, men da "peker" man jo bare på et av de organene som er involvert i atferd. Man kan heller ikke lære et barn å sette navn på noe som helst før det har lært navnsettingsspillet. Et barn lærer ikke å sette navn på sine følelser ved at noen peker på følelsen og sier hva den heter. Det er forsåvidt umulig å peke på en ting og sette navn på den uten at det er avklart for den andre spilldeltakeren at han er involvert i et navnsettingsspill. Når man etterpå peker på nøyaktig samme sted og navnsetter en egenskap ved tingen må det være avklart for den andre at man har å gjøre med et nytt spill.

Følelser kan ikke bekjempes av fornuft
Filosofen Arne Næss sier til Dagbladet søndag 24. Januar 1999: "Følelser kan ikke bekjempes av fornuft."

Det han sannsynligvis mener er at man ikke kan si et eller annet fornuftig til seg selv og så tro at man forandrer sine følelser. En kvinne som jeg kjenner har messet om og om igjen at hun må slutte å elske den mannen hun elsker. Hun har hittil bare opplevd en masse problemer.

Det er mange måter å forandre sine reaksjonsmønstre på. Jeg har for den ovennevnte kvinnen foreslått at hun enten avvikler eller "innvikler" et fortsatt forhold til den hun elsker ved å være sammen med han. Både avvikling og "innvikling" bør helst skje i enighet. Hennes mannlige kjæreste har sagt at han vil betale for hennes nåværende hybel som en beredskap hvis hun ikke orker å bo sammen med han.

Kjærlighet er galskap
Kjærlighet mellom to mennesker av motsatt kjønn har av de aller fleste blitt akseptert som noe normalt. Det har blitt regnet som så normalt at det knapt har hatt faglig interesse for oss som har vært opptatt av galskap og funksjonshemninger.

Det er først når vi studerer kjærlighetsfenomenet nærmere at vi ser likheten mellom kjærlighet og galskap.

Vi unnskylder f eks galskap ved å si at personen ikke kan noe for den. Slik er det med kjærlighet også. Vi kan jo ikke noe for at vi forelsker oss.

Det særegne med mennesker som er forelsket i hverandre er at de synes å være svært opptatt av hverandre. De ser nesten bare den andre. De ser stort sett bort fra seg selv. En samtale mellom de to elskende vil f eks kunne arte seg omtrent slik: "liker du dette?" De spør ikke "hvordan er det for meg" fordi de jo kjenner at de selv har det bra. De gir seg hen til hverandre. De er opptatt av den andre. Dette er ekte kjærlighet.

Ut fra dette resonnementet bør man ikke fortelle den andre at det viktigste ved min kjærlighet til deg er min offervilje. Det viktigste er at jeg begjærer deg! Den andre er jo vanligvis ikke opptatt av å ta, men å gi. Den andre gir seg dermed hen til sin begjærende elskede. Den som forteller den andre om hvor godt en selv har det må samtidig også gjøre andre ting som gjør den andre godt.

Eros, fili og agape
Kjærlighet kan ha en erotisk side. Alt som to elskende gjør og som enten 1) bringer dem tettere sammen eller som 2) forhindrer atskillelse blir forsterket av nettopp disse to konsekvensene. "Forsterkerne" for deres atferd ligger først og fremst i det å være nær hverandre. Et samleie er bare en måte å være nær hverandre på som leder til sine egne forsterkere. Nærhet er "kjærlighetsforsterker" nr. 1. Nærhet åpner for synlighet, hørbarhet, luktbarhet, hudkontakt og et direkte samspill. Det betyr mye for forelskede å tilfredsstille hverandre når det handler om sex. Det kan også i tillegg handle om å tilfredsstille seg selv. Selvtilfredsstillelsen kan være forenlig med forelskelsen.

Når det gjelder seksuell tilfredsstillelse må vi forstå hvilke stimuli som er effektive. Det er stimulering av de erogene soner som igangsetter reflekser (virker opphissende). De samme stimuleringene vil som konsekvenser av atferd kunne forsterke atferden. Det er ikke alle former for hudberøringer, kilinger og massasje som virker seksuelt tennende, men slike stimuli virker ofte meget forsterkende for den atferd de følger avhengig av.

For å forstå den gjennomførte hensynsfulle, uegennyttige kjærlighet som vi finner hos forelskede par og mennesker som har omsorg for andre må vi se den i forhold til de begreper som vanligvis er knyttet til kjærlighet.

Jeg skal derfor kort ta for meg begrepene eros, fili og agape.

Eros har vanligvis å gjøre med seksuell kjærlighet. Denne form for kjærlighet har vi felles med apekattene og av og til kan erotikken bli nokså dyrisk.

Fili refererer ofte til helt andre forsterkende konsekvenser enn de som følger avhengig av den "dyriske" kjærligheten. Vi kjenner ordet fili fra filosofi og filateli. Vi finner også ordet fili i kombinasjon med homo, hetero, pedo, zoo, nekro osv. og da tenker vi ofte på erotikk. Når det gjelder homofili og hetereofili, og forskjellige andre "filier" eller blandingformer av slik seksualitet (bifilier, trifilier osv) vil vi også kunne finne forelskelsen. Vi liker gjerne å snakke om forelskelse som noe som bare bør forekomme mellom voksne, men et barn kan forelske seg i et annet barn eller en voksen, eller en voksen kan forelske seg i et barn. Den kjærlighet som kan oppstå mellom barn og voksne trenger ikke å bestå av seksuelle elementer. I de aller fleste kulturer er det dessuten en seksuell lavalder som gjør at seksualitet (atferd som leder til seksuell tilfredsstillelse) fra en voksen som rettes mot et barn er ulovlig. Det er seksualiteten som er ulovlig og ikke kjærligheten. Voksne som begår ulovlige seksuelle handlinger med barn kalles ofte pedofile.

Den seksuelle kjærlighet og den kjærlighet som voksne har til sine barn har lite til felles, men begge disse kjærlighetsformene har inngått i artenes overlevelse. Morskjærligheten er likeså biologisk som seksualiteten. Vi kan si at erotisk kjærlighet enten den er knyttet til seksualitet eller til den kjærlighet som voksne har til sine barn, er forbundet med naturlig seleksjon. Filiene har derimot først og fremst å gjøre med operant betinging. At noen blir bifile, homofile eller heterofile har altså å gjøre med individets historie som individ. Filiene er ikke medfødte. Jeg vil heller si at filiene er innsnevringer av hvilke partnere og stimuli som foretrekkes. Vi har mange eksempler på at elskov er gjennomført med en partner som den heterofile trodde var av motsatt kjønn og som den homofile trodde var av samme kjønn. Frimerkeelskeren (filatelisten) er ikke født som frimerkeelsker, men han er fra naturen laget slik at han lett kan bli frimerkeelsker. Den aller vanligste form for seksualitet er ofte felles for de forskjellige filiene. Jeg tenker da på onani som selvtilfredsstillelse.

Den tredje kjærlighetsformen som heter agape er innrettet på andre. Når Det Nye Testamentet bruker ordet agape er det i form av Guds kjærlighet for mennesket. Guds kjærlighet går ut på at mennesket skal ha det bra. Når mennesket har det bra og er lykkelig liker Gud seg fordi dette i følge den bibelske lære inngår i Guds plan.

Når det gjelder agape kan denne forstås på bakgrunn av den seleksjon som finner sted under en kulturell evolusjon. Det er ikke vår egen atferd som forsterkes (selekteres av sine konsekvenser), men atferden hos de vi er glade i. Ved å vise at vi gleder oss over en annens virksomhet forsterker vi den andres atferd. Dette vil kunne styrke gruppen og være til dens fordel. En slik gruppe vil kunne lære sine nye medlemmer å forsterke andres atferd - ikke fordi medlemmene har oppdaget at dette er til fellesskapets beste, men fordi nye medlemmer har det med å lære av gamle medlemmer.

Dyr kan ta vare på hverandre, men de forsterkerne som er involvert har ingen ting med en kulturell evolusjon å gjøre. Dyr benytter nesten ikke positive forsterkere i sin kontroll av hverandres atferd. Hanene kan hakke alle sine høner på plass i et hierarki. Hunder kan straffe sine valper nokså hardt. Dyr kopulerer (sammenføyer seg) aldri for at partneren skal ha det bra. Når vi ser på imprintingfenomenet (pregningsfenomenet) i dyre- fiske- og fugleriket trodde etologene lenge at det var en følge-etter-atferd som fullt ut var medfødt. En kylling eller et lam vil innenfor en nokså kort og kritisk periode kunne begynne å følge etter en bevegelig vannkanne som trekkes rundt i rommet. At følge-etter-atferden er lett å etablere innenfor den kritiske perioden er ikke det samme som at den fullt ut er medfødt. Petersons grunnleggende eksperimenter viser oss at nærhet til et bevegelig objekt som er en viktig forsterker. Ettersom nærhet under naturlige betingelser oppstår ved å gå henimot foreldrene har dette sikret avkommet beskyttelse og mat. Når det å bevege seg bort fra det bevegelige objektet leder til nærhet vil kyllinger kunne lære å gå bort fra hønemor eller andemor. Kyllingene kan også lære å trykke ned plater slik at stasjonære objekter roteres. Den synlige rotasjonen er med andre ord en effektiv forsterker. Synlige bevegelser er selvfølgelig lettere å se på nært hold enn på langt hold.

Kulturell evolusjon er like lite påaktet i skolebøkene som operant betinging. Det vil derfor være veldig vanskelig å forstå hva som menes med begrepene fili og agape. Det er mye lettere å forstå erotikk fordi den har sammenheng med den naturlige evolusjon som vi finner beskrevet i alle lærebøker i biologi.

Fantaseringenes funksjoner
Det sies at seksualiteten sitter mellom ørene. Selve ordbruken henspiller trolig på at fantaseringer spiller en avgjørende rolle for menneskers seksualtitet og kåthet. Hvorvidt det er fantaseringer som bestemmer de erotiske stimuleringenes funksjon eller de seksuelle stimuleringene som forsterker de fantaseringer som måtte forekomme er vanskelig å si. Sannsynligvis har vi å gjøre med et toveis forhold. Det vil derfor trolig være mulig å forandre kjærlighetsstimulienes funksjoner hos alle mennesker. Heterofili vil trolig kunne behandles på lik linje med homofili. Man vil kanskje kunne bli "frisk" av sin heterofile legning…. Man vil i hvert fall kunne utvide sin seksualitet hvis det skulle være et poeng. Og det er et poeng når mennesker av det samme kjønn tvinges til å bo sammen i mange år.

At stimuli kan gis nye funksjoner i forbindelse med seksuell atferd er merkelig nok en svært kontroversiell påstand. Jeg regner homofili, heterofili og bifili som normale seksualformer og ser dermed ingen grunn til å foreta noen forandringer med disse "legningene". Homofili og heterofili er innsnevrede seksualformer. Vi finner i dag kun noen få kristne mørkemenn som mener at "homofil praksis" er utuktig. De samme menn vet at det i følge den bibelske lære er like syndig for en kvinne å gå i mannsklær. Hor er enda verre. Bibelen sier ikke noe om sexy undertøy, og vi har da heldigvis ikke hatt noen teologisk debatt om dette temaet. Lær- eller plastikkfetisjisme sier Bibelen heller ingen ting om. Om kvinnelige fotvaskere sies det derimot mye, men uten at dette i dag synes å være et aktuelt tema blant de klerikale.

Er størrelsen viktig?
Det er alltid noen som synes at størrelsen på penis er viktig. Størrelsen er vanligvis ikke viktig! Kvinnens klitoris er et meget følsomt sted og er lett tilgjengelig for både store og små. Alle de andre stimuliene som kan formidles kan formidles uavhengig av pikkens størrelse. Sosiale stimuli betyr veldig mye.

Forføringsteknikker kan læres
Fra min studietid i psykologi lærte jeg at en mann skulle stille seg foran en kvinne og sette tommelene ned i bukselinningen samtidig som han på en tilfeldig måte pekte på sine testikler. Denne forføringsteknikken er lite tidkrevende - og lite effektiv. "Vil du pule med meg?" Dette spørsmålet krever heller ikke mye tid - og det kan føre fram. Jeg har aldri våget å gå rett på sak.

Det finnes en serie ting som bør tas i betraktning når målet er å forføre en annen person. Det finnes rett-på-sak-varianter som kan føre fram, men det sikreste er trolig å la en potensiell partner bli kjent med ens gode sider. De gode sidene kan gjerne "bekjentgjøres" av andre. Hvis du er en bra person vil dine nærmeste venner og slektninger på en eller annen måte gi uttrykk for dette.

Forføring handler om å arrangere forsterkningsbetingelser på en planlagt måte. Dette kan læres. Ikke misforstå meg! En person kan ha lært å oppføre seg slik at en annen faller for han/henne uten at "forføreren" benytter dette som sin planlagte strategi.

Enkelte mennesker klarer ikke å se seg selv som "ofre" for andres forføringskunst. Forføringsstrategiene må derfor forkles. Når barn blir lurt av voksne til å delta i seksuelle samspill har forføringsstrategien kunnet vare i mange uker. Forføreren har mest å vinne på å få barnet til å være "initiativtakeren". På den måten vil barnet kunne påta seg skylden.

Lengsler
Nærhet til den man elsker er en forsterkende hendelse. Fravær over tid gjør nærhet til en superforsterker. Men når nærhet er en umulighet vil dette kunne gi lignende effekter som det pinefulle stimuli gir. Vi kjenner alle uttrykket å kunne lengte seg syk.

Kjærlighetssorg
Når det er klart at når den du elsker ikke ønsker å være i din nærhet vil vi ha å gjøre med kjærlighetssorg. Kjærlighetssorgen vil kunne være enda mere pinefull enn lengselen. Ungdom som begår selvmord i forbindelse med sin første store kjærlighetssorg er vanligvis ikke klar over at kjærlighet er noe som med stor sannsynlighet vil oppstå på nytt - og på nytt. Forelskelse er vanligvis ikke noe engangsfenomen.

Sjalusi
Sjalusi er ofte knyttet til seksuell utroskap. Den som reagerer med sjalusi har trolig lært å være sjalu akkurat som hans eller hennes filier i hovedsak er bestemt av deres særegne læringshistorier. (I disse særegne historiene inngår også etableringer av fantasier). Sjalusireaksjonene kan ytre seg på veldig mange forskjellige måter. Reaksjonene kan både være voldelige og selvdestruktive. Vold og selvdestruksjon pleier sjelden å løse noen problemer.

Utroskap (også useksuell utroskap) vil sammen med at ens partner eller en selv er blitt voldtatt kunne skape store problemer. Men igjen har vi å gjøre med reaksjonsmønstre som kan forandres. Sjalusireaksjoner og andre reaksjonsmønstre som kan forstyrre et seksuelt forhold mellom to mennesker kan forandres. Den som lettest kan forestå en slik forandring er trolig den partneren man er glad i eller har vært glad i. Det er mulig at profesjonelle hjelpere kan hjelpe i gang forandringer av forstyrrende atferdsmønstre, men forskningen viser ikke at psykologer og andre behandlere er mer effektive enn andre relativt forstandige mennesker. Erfarne fagfolk er faktisk ikke mer effektive enn helt nyutdannede fagfolk.

Handler sex bare om å få barn?
Det er lett å tro at seksualitetens viktigste oppgave er å få avkom som kan sikres. Den analyse som jeg gjør av kjærlighetsforsterkernes funksjoner vil automatisk lede oss til å se at sex og kjærlighet i en bredere forstand ikke bare handler om å få barn. Kjærlighetsforsterkerne spiller en enorm rolle for all menneskelig virksomhet. At enkelte religiøse fanatikere går imot prevensjon kan vi leve med - særlig fordi det er så få som bryr seg om et slikt tøvete forbud.

Elskov er et samspill
Elskov er noe som skjer mellom to eller flere mennesker. De handler i forhold til hverandre. Elskovsakten forekommer som regel mellom to partnere. Elskov består av gjensidig hensynsfullhet. Jeg skal under denne overskriften trekke inn mennesker med såkalte psykiske utviklingshemminger. (Selve diagnosen er uvitenskapelig ved at den henviser til tre fenomener som ikke finnes: psyke, utvikling og hemming.)

"Utviklingshemmede" (mennesker med tidlig påvist manglende aldersadekvat atferd) som må lære å elske hverandre må egentlig lære å formidle forsterkere til hverandre. Hvis de "liker" å bli berørt må "berøringsatferd" forsterkes. De må lære å kjæle med hverandre. Forsterkningen kan skje i form av tilbakeberøring eller et smil og en vennlig kommentar etc. Partnerne må også lære å avbryte hverandres atferd på en hensynsfull måte. Avbrytelsene må skje i form av et rolig "nei" eller ved at en hånd fjernes osv. Den som avbrytes må lære å respektere avbrytelsen. Det kan være vanskelig å trene inn motstand mot å gjøre noe som er godt for den som gjør det.

Vi finner ofte at to partnere kan defineres som henholdsvis dominerende og underkastende. En ekstrem variant av dette kalles masochisme og sadisme. På Internett finnes det egne samtalegrupper hvor dominerende og underkastende kan holde seksuelle fantasileker gående. Dette er en teknologisk videreutvikling av telefon- og tekstmeldingssex. Utviklingshemmede vil vanligvis mangle de ferdighetene som trengs for å delta i slik fantasisex.

Et samleie som leder fram til orgasme for den ene partneren kan avbryte dennes videre atferd. Et samleie består av kolossalt mange atferdselementer og det kan være vanskelig å trene utviklingshemmede i å ligge sammen. Personer som selv ikke er utviklingshemmede vil ofte betraktes som overgripere. Det finnes veldig mange "etikere" som med sikkerhet vet at det ikke er bra for en utviklingshemmet å ligge med en normal person. Disse "etikerne" vil gjerne straffe "overgriperne". Sjansen for at to utviklingshemmede skal lære å ligge med hverandre er mye mindre enn om den ene ikke er utviklingshemmet.

Enkelte "dypt utviklingshemmede" har lært å tilfredsstille seg selv. Det er imidlertid svært sjelden at slik atferd opprettholdes hos de som må lære den av andre i voksen alder. Dette har sannsynligvis å gjøre med manglende fantaseringer hos den "utviklingshemmede".

Familien er i oppløsning

Synspunktene i denne artikkelen vil kunne gjenfinnes hos Harald Fagerhus som har "stjålet" sine meninger fra andre - deriblant fra meg. Jeg har foretatt noen forandringer og håper at disse stjeles tilbake.

Familien har tradisjonelt vært viktig i den sosiale kontrollen av all atferd. Samfunnets verdier er blitt overført fra generasjon til generasjon gjennom familien.

Det klages i dag over at familien er i oppløsning blant annet på grunn av dårlig moral og manglende verdier, og at vi trenger en holdningsendring og en oppvurdering av familieverdiene. Det ser ut som om familien har utspilt sin rolle. Vi får oppsplittinger av familier. Vi får seriemonogami og parallellforhold. Parallellforholdene kan ikke kalles polygami.

Den ideelle kjernefamilien - det heterofile ekteparet som selv velger å ta ansvar for sine barn - blir, spesielt i kristne kretser - sett på som det eneste riktige. Virkeligheten er en annen: Flere og flere bor alene, flere og flere barn bor sammen med kun en forelder, flere og flere homofile og lesbiske, bor sammen.

Det hevdes at det monogame ekteskaps forlis og oppløsningen av storfamilien har resultert i et uhyggelig stort antall ulykkelige barn og voksne, og at uten familiens renessanse vil vi ikke få bukt med rusmisbruk, kriminalitet og annen elendighet. Alt som er trist, leit og fælt kan ses i sammenheng med familiens oppløsning. Gjenreisningen av familien regnes derfor av mange for et av samfunnets viktigste verdispørsmål. Jeg vil nyansere dette bildet.

Familiens funksjon
For å kunne forklare familiens oppløsning i dagens situasjon må man forstå hvilken funksjon familien opprinnelig hadde, og hvorfor denne har endret seg. Det ser ut til at familien opprinnelig hadde 4 grunnleggende funksjoner:

Familien var:
1. en reproduksjonsenhet (lage barn)
2. et arbeidsfellesskap
3. et omsorgsfellesskap
4. tradisjons- og kunnskapsformidler

I tillegg utgjorde storfamilien, og ætten, et sosialt, politisk, økonomisk og militært nettverk. Man var nødt til å gifte seg for å overleve. I kvinneundertrykkende kulturer har kvinnen måtte gifte seg for å bli forsørget av mannen. Det var ofte en arbeidsdeling mellom familiemedlemmene.

Forberedelsene til voksenlivet skjedde i familien, den var kunnskapsformidler, og yrke gikk ofte fra far til sønn, og fra mor til datter. Familien var en viktig tradisjonsformidler. Ofte var det besteforeldrene som sto for dette. Barn og eldre ble tatt hånd om innen familien. Det var en sterk avhengighet familiemedlemmene i mellom. De yngre var avhengige av de eldre. De eldre nøt stor respekt. Det var de som satt på kunnskapen. Fikk man ikke del i denne, risikerte man å bli utstøtt. Det var derfor viktig å ta vare på de eldre. Vi hadde et stabilt, men statisk samfunn.

Familien oppløses
I forbindelse med den industrielle revolusjon (ca. 1750 i England. I Norge kom den industrielle revolusjon ca. 1850 - 1900) endret familiens materielle grunnlag seg. Befolkningen økte. Folk flyttet inn i små leiligheter i byene. Storfamilien gikk i oppløsning, og vi fikk en selvstendiggjøring av kjernefamilien. (Kjernefamilien eksisterte også i storfamiliens tid, men da som en del av denne.) Naboer, og ikke minst fagforeningene, overtok deler av storfamiliens og ættens funksjon. Familien som arbeidsfellesskap gikk i oppløsning, selv om arbeidsdelingen innen familien besto. Arbeidet foregikk utenfor hjemmet. Kunnskapsformidlingen ble profesjonalisert og ble overtatt av utdanningsinstitusjoner.

Etter 2. verdenskrig skulle samfunnet bygges opp igjen, og staten fikk en sentral rolle. Familien, nabolaget og lokalsamfunnet ble tømt for oppgaver som ble overtatt av det offentlige. Intensjonen var god: Man skulle slippe å slite seg ut, men diktater fra staten forhindret at folk i samarbeid løste sine problemer. Folk ble fratatt samarbeidet om sine felles beslutninger. Statens oppsuging av stadig flere sosiale funksjoner begunstiget utviklingen av en tøylesløs, sneversynt individualisme. I samme grad som forpliktelsene overfor staten vokste i antall, ble folk fritatt over for hverandre.

Vi fikk utviklingen av to-inntektsfamilier, særlig utover på 1970-tallet. Vi fikk en profesjonalisering av omsorgsoppgavene, i omsorgsinstitusjoner som barnehager, alders- og pleiehjem. I tillegg ble de sosiale/økonomiske problemene søkt løst gjennom et profesjonalisert arbeids-, sosial- og trygdekontorsystem.

Den teknologiske utvikling har medført at det ofte er de unge som nå er kunnskapsformidlerne. De skaper også sine egne tradisjoner. Ungdommen er ikke lenger så avhengig av de eldre. Respekten for de eldre forsvinner på bakgrunn av dette. De eldre trengs ikke lenger. Vi ser dette klarest i forbindelse med datamaskiner, telefoni og Internett.

Vi har gått fra et statisk til et dynamisk samfunn, fra små lokalsamfunn til storbyer, fra naturalhushold til pengeøkonomi, fra jordbruk, fangst og fiske, via industrialisering til tjenesteyting, og derfra til data- og informasjons- og kunnskapssamfunnet. Utviklingen skjer raskere og raskere. Effektiviteten settes i høysetet. Familien tømmes for oppgaver. Familiemedlemmene blir uavhengige av hverandre. Ekteskapets (og kjernefamiliens) nødvendighet for å overleve reduseres/fjernes. Familiemedlemmene får egen inntekt, barnetrygd og andre økonomiske støtteordninger. Velstandsutvikling har gitt voksne mennesker av begge kjønn muligheten til å leve alene, og flere og flere gjør dette. Dagens teknologi gir muligheter innen reproduksjonen som overflødiggjør den tradisjonelle familien som reproduksjonsenhet. Prevensjon, abort, egg-, og sæddonasjoner, surrogatmødre, genteknologi osv. er i ferd med å bryte i stykker familiens betydning. Dette har gitt kvinner retten og muligheten til å velge om de vil bli mødre, selv om presset fra omverdenen for å danne familie fremdeles er der. Alenemødre blir ikke lenger stigmatisert og fordømt i samme grad som tidligere; eller tvunget til å adoptere bort barna sine, slik mange måtte for bare en drøy generasjon siden. Begrepet lausunge har utgått. Enslige forsørgere blir likevel ofte å finne i sosialstatistikken.

Personlige følelser blir viktigere siden den materielle avhengigheten av familiemedlemmene minsker. Vi får utviklingen av seriemonogami og andre typer samlivsformer. Den bekjempelse av onani som tidligere var meget alminnelig har tatt helt slutt. Bøker, blader, film, teater, TV og video gir næring til seksualfantasiene. Dette bidrar til å gi større og større variasjon i samlivsformer og samværsformer.

Avslutning
Storfamilien fungerte i et stabilt, statisk, bondesamfunn. Den selvstendiggjorte kjernefamilien er et resultat av industrisamfunnets fremvekst. Dens oppløsning er et resultat av den økonomiske utvikling, og at staten har overtatt mange av familiens oppgaver. Moderne teknologi gjør at familien ikke lenger er nødvendig som reproduksjonsenhet. Familien tømmes for oppgaver. Slik sett skjer familiens oppløsning med nødvendighet. Spørsmålet er da om samfunnet i tilstrekkelig grad har klart å overta familiens funksjoner. Har samfunnet, dvs. barnehage og skole, gitt barna kjærlighet, trygghet, kunnskaper og faste rammer for atferd og gode samværsformer slik familien gjorde tidligere? Kan alders- og pleiehjem gi de eldre den samme pleie og omsorg som familien? Hvis familien går i oppløsning, hvordan skal samfunnet overta dens rolle?

Man kan velge sine venner, men ikke sin familie. Individenes økonomiske uavhengighet av hverandre betyr også sosial uavhengighet, og gjør at familien blir mindre attraktiv, mens de man har et interessefellesskap med blir mer attraktive (venner og arbeidskollegaer). Man er ikke tvunget til å holde seg til én partner livet igjennom.

Skal man få tilbake de gamle familieverdiene må man endre de materielle betingelsene slik at familien blir mer attraktiv. En tilbakevending til familien betyr en tilbakevending til et annet samfunn. Hvorvidt det er ønskelig er ett spørsmål. Hvorvidt det er mulig er ett annet. Hvis familien har utspilt sin rolle må vi finne andre måter å organisere samfunnet på, andre samværs- og samlivsformer. Rusmisbruk, kriminalitet og annen elendighet har flere årsaker enn familiens oppløsning.

Ordliste

Denne ordlisten er laget av psykolog Arild Karlsen til Siri Sørheims undervisning i Valgfag psykologi ved Rud videregående skole, vår 1999.

agape (gresk), i NT (Det Nye Testamentet) og i kristen litteratur navn på den guddommelige kjærlighet, ofte brukt for å avgrense det kristne kjærlighetsbegrep fra platonismens eros. Som kjærlighetsform er den en atferd som anvendes til å forsterke en annens atferd. Denne kjærlighetsformen er et resultat av en kulturell evolusjon. - Agaper, "kjærlighetsmåltider", navn på fellesmåltid i de første kristne menigheter. Senere en bespisning av menighetens trengende.

ereksjon, (av lat. erectio, oppreisning), fysiol., det at et mykt organ reiser seg og stivner. Brukes spesielt om penis som reiser seg og blir stiv ved seksuell stimulering; brukes også om klitoris som svulmer ved stimulering. Skyldes fylling av svamplegemer med blod.

erogene soner, områder av huden som ved berøring, kjærtegn, gir seksuell "lystfølelse". Særlig følsomme for seksuell stimulering er kjønnsorganene (penis, klitoris (vedheng)); viktige soner er også leppene, tungen, rumpe med endetarmsåpning, bryster og mannens pung. Stimulering av erogene soner har mange forskjellige funksjoner. Den ene funksjonen kan kalles forsterkningsfunksjonen. Den atferd som etterfølges av stimuleringen vil forsterkes, dvs at neste gang under lignende omstendigheter vil den tidligere forsterkede atferd gjentas. (Populært sagt: Vi gjentar det vi har likt å gjøre). En annen funksjon er at en serie refleksive prosesser utløses. Stimuliene kan godt kalles opphisselsesstimuli. (Eregert penis (ståpikk) og oppsvulmet klitoris oppstår som følge av økt blodtilførsel til kjønnsorganene. Klitoris er en liten del av et penislignende lem.) En tredje funksjon er å forandre kroppen slik at andre stimuli blir mer effektive eller mindre effektive. Noen stimuli vil f eks etter en stund kunne utløse orgasme (stimuliene har blitt mer effektive), mens smertestimuli ikke vil kjennes under seksualakten (de aversive stimuliene har blitt mindre effektive).

Eros, kjærlighets- og fruktbarhetsgud i gresk mytologi, i romersk mytologi identifisert med Amor og Cupido; iflg. Hesiod en urguddom, sønn av Erebos og Natten. (Vi kjenner jo alle til Amors piler og mykpornobladet Cupido). Eros er vakrest av alle guder, gjør menneskene svake, temmer ånden i guders og menneskers bryst. I senere myter er han sønn og elsker(!) av Afrodite.

erotikk, (av Eros, kjærlighetens gud i gr. mytologi), elskov, sanselig kjærlighet. Erotikk har en evolusjonsmessig historie. De stimuleringene som i utgangspunktet tenner i gang seksualreaksjoner og omsorgsreaksjoner må ha hatt stor betydning for artens overlevelse. Stimuleringene vil forsterke den atferd de følger avhengig av. Forsterkningsfunksjonen har oppstått gjennom artens evolusjon. I individenes historier vil slike medfødte funksjoner (ubetingede stimuli) kunne forekomme sammen med andre seksualnøytrale og omsorgsnøytrale stimuli slik at stadig flere stimuli vil kunne få en erotisk funksjon. - erotiker, person med sterk interesse for kjønnslivet. - erotomani, sykelig sterk kjønnsdrift. - erotofobi, skrekk for erotiske el. seksuelle følelser og kontakt.

fili, (av gresk filos, venn eller noe(n) du er glad i). Vi finner ordet fili i en rekke ordkombinasjoner: En filosof (av gresk filos, venn, elsker, og sofia, visdom) er en person som har forkjærlighet for å tenke. Filosofi, oldtiden betegnelse for kjærlighet til visdom og kunnskaper, el. interesse for å søke sannheten om verden og tilværelsen. Filantrop (av gresk filos, venn, og anthropos, menneske), menneskevenn; velgjører, person som viser menneskekjærlighet, velgjørenhet. Filantropi, menneskekjærlighet, velgjørenhet. Filantropisk, menneskevennlig, velgjørende. Filateli (av gresk filos, venn og ateleia, avgiftsfrihet), samling av og kunnskaper om frimerker. (Frimerkene ble i sin tid innført slik at mottakeren av et brev ikke trengte å betale avgift for brevet). Filatelist, frimerkesamler. Heterofil (av gresk heteros, ulik, og filos, venn eller noe(n) du er glad i), som har erotiske følelser for personer av det annet kjønn, jf heteroseksuell. Substantiv: heterofili. Mots. homofil og homofili. Homofil, person som har erotiske følelser for personer av eget kjønn. - homofobi, overdreven frykt for homofili. Den sanselige kjærligheten er trolig den samme hos homofile som hos heterofile. Det er de samme stimuleringene som tenner i gang refleksive prosesser og som forsterker atferd hos homofile og heterofile. Den nye partnerskapsloven har langt på vei sidestilt heterofili og homofili. Det er lenge siden at homofili ble regnet som en psykiatrisk diagnose, men det er fortsatt mange som regner homofili som en sykdomsmessig tilstand som man kan behandles fra. En mulig forklaring på heterofili, homofili og kombinasjoner av "filier" kan være at fantaseringer og læringshistorier er meget bestemmende for hvilke funksjoner seksuelle stimuli gis.

onani, dss. masturbasjon. Ordet onani skyldes en misforståelse av 1 Mos 38.9. Gud lot en person ved navn Onan dø fordi han spilte sin sæd på jorden. Onan benyttet trolig teknikken "å hoppe av" i forbindelse med et samleie som han av sin far Juda var pålagt å ha med sin avdøde halvbrors kone. (Den døde broren, Er, var Judas førstefødte. Det var Gud som også hadde latt han dø fordi han hadde gjort noe som var ondt i Herrens øyne.) Onani betyr i dag at en mann eller kvinne tilfredsstiller seg selv eller andre uten ved samleie.

Back to Arild Karlsen's home page