Tilbake til Team Kvamme
Olympiatoppens Finn Aamodt (47) tror Norge kan bli utradert som toppidrettsnasjon hvis vi fortsetter å drive barneidrett slik vi gjør i dag.
La småbarna vinne og tape Nå tar han et kraftig oppgjør med tolkningen av barneidrettsreglene under 13 år(og under 10), og med idrettens, skolens og samfunnets holdninger til barn, trening og konkurranse. Aamodt mener barn langt tidligere enn i dag må få lov til å velge idrett, trene mer og konkurrere både i inn- og utland. Han forstår heller ikke logikken med at barn ikke skal få se resultatlister og få premie. - Det er blitt en sannhet at man ikke skal konkurrere og at man ikke skal være offensiv som barn. Man skal passes på. Og når vi har gjort det, så sender vi dem ut i det verste konkurransesamfunnet vi noensinne har hatt. Ungdommen får jo sjokk. Det er slikt som skaper sosiale problemer, sier Aamodt til VG. Regler I dag har NIF regler som sier at ingen barn under ti år skal premieres i forhold til oppnådd resultat. Heller ikke skal det henges opp resultatlister. Praksisen er at navnene på listene kommer i alfabetisk rekkefølge, ikke etter resultatet. - Ungene selv vil gjerne vinne og premieres. De elsker jo å konkurrere. Og de ungene som taper, blir ingen tapere. De føler seg ikke som tapere. Det er først når vi forteller at de er tapere at de blir det. La dem få lov til å få litt bank og la dem få lov til å vinne, slik at de lærer begge deler, mener Aamodt. Han er mest kjent som faren til og mannen bak superalpinisten Kjetil André Aamodt. Men i denne sammenhengen uttaler han seg som prosjektleder i Olympiatoppen, med ansvar for utvikling av unge utøvere. Han viser til undersøkelser blant de 18-20 topputøverne i Norge som jevnlig tar medalje i OL og VM. Undersøkelsen viser at disse drev fysisk aktivitet 26,5 timer i uken da de var åtte år gamle. - For dumt Nå vil Aamodt at barn langt tidligere skal velge hovedidrett og spesialisere seg. Ikke for at han vil at Norge bare skal avle verdensmestere, men først og fremst for at barna skal trives bedre. - Det er for dumt at det er blitt sånn at man ikke bør bli god i noe før man er 15-16 år, og at man bare skal trene fotball en gang i uken. Hvis vi ikke får forandret dette, kommer vi til å ende med null toppidrettsutøvere i fremtiden. I dag sier reglene at spesialisering ikke skal begynne før barna er ti år. - Jeg mener at barn heller bør drive allsidig og grundig innføring og trening innen én eller to idretter, i stedet for å stresse med fire-fem og bare få litt av alt. Hvis barn skal trives, må de bli gode i noe. Da må de mestre. Og for å mestre, må de trene. Mye ... Og Aamodt fortsetter: Nå vil han ha tilbake de store landsmesterskapene for barn under 12 år. Disse forsvant da NIF nedla forbud mot dette for drøye ti år siden. Noe av årsaken var at mange mente foreldrene presset barna. - Barna så frem til Donald Duck-lekene den gang. Av 800 foreldre fra hele landet var kanskje to av disse litt gale i hodet sitt og presset ungene. Så tok man bort de gode konkurransene på grunn av disse to gale foreldrene. Det er feil å fokusere på det negative, se heller på alt det positive i stedet. Aamodt mener at utøvere som har stort potensial bør reise utenlands for å konkurrere med jevngode fra de er ti år gamle. Grensen for dette er i dag 13 år. SW - Urettferdig - Dagens system er veldig urettferdig, både for dem som er halvgode og dem som er gode. Hvis de skal konkurrere i samme klassen, blir det feil for begge. De må ha utfordringer på sitt nivå. Hvis ikke blir det gammel sosialist-tenkning, at alle skal være like, kjøre Lada og gå i Mao-dress, enhetssamfunnet altså. Aamodt refser også dagens skolesystem kraftig. Han mener kunnskapsnivået blant mange gymlærere i skolen er for lavt, og at lærere som kommer til gymtimene i «olabukser og pub-til-pub-sko» og ikke vil telle målene når barna spiller basket, ikke viser respekt for elevene. Finn Aamodt understreker at det drives mye bra barneidrett i Norge, men at det er hovedtanken som er blitt feil. Prosjektlederen mener tiden er moden for en ny debatt om barneidrettsbestemmelsene. Det er også derfor han er så klar som han er i dette intervjuet. (intervjuet sto i VG 09.11.99)