VM 1982 Da Odvar Brå brakk staven
Skihistorisk tilbakeblikk Sommeren 2005
Dramatikk, Spenning, og Nasjonal følelse
Jeg var 11 år gammel, og hadde allerede da Langrenn som min idretts intersse nr1. Vi var midt i den kalde krigen mellom USA, Nato, og Oss mot Sovjet Russland og deres allierte. Hjemme hos oss, så var min far meget klar på att han var en amerika venn, og Russland var den farlige super makten fra Nord, som prøvde slå oss nå i Langrenn, men som kanskje senere ville prøve å ta oss gjennom milliær makt. Nåvell. Ikke noe av dette skjedde under den kalde krigen, men den kalde krigen beveget seg etter min opplevelse som 11åring soleklart også inn på alle idretts arenaer hvor Warshawa pakt land var representert.
Allerede da var det en sterk misstanke om att mange idretts utøvere fra øst europa ble "produsert" maskinellt og kjemisk med lovelige og ulovelige middler. Derfor var seire over dem på idretts arenaen noe av det største man kunne oppleve for oss og mange andre "svorne"
patroter under den kalde krigen. Det var ikke "bare idrett". Det var "krig" !
Derfor var året 1982 og stafetten under ski VM noe av det mest dramatiske, spennende, nervepirrende mitt unge langrenns inntreserte hjerte hadde vært med på. Mange andres også !
Stafetten hadde vært spennende fra første stavtak, hvor Lars Erik Eriksen i sin eminente klassiske stil på 1 etappe og Ove Aunli, okksen fra trøndelag på 2 etappe sikkret norge en ledelse etter de to første etappene. Men fra tredje etappe så eksploderte spenningen nesten mere en vi langrenns patrioter fra Norge likte noe særlig. Ett ungt stortallent, og bygdas store sønn der jeg bodde, ved navn Pål Gunnar Mikkelsplass raste ut i sin vante fart. Men denne dagen var han ikke i sitt vante slag. Han stivnet og kavet veldig. Da han rammlet i Styggdalen holdt lårene på å sprenges av melkesyre, og Russeren Burlakov smatt forbi, og gav sin ankermann Aleksander Savjalov en 10-15 sek ledelse på vår ankermann.
Nervene var nå i hel spenn der vi beit neggler foran TV skjermen. Likevell var vi fortsatt store opptimister for vi hadde nemmelig Odvar Brå kongen av VM og langrenn på siste etappe! Han sto for oss som nåtidens(70/80tallett) representant fra Gutta på skauen. Det var som om vi blei ført tilbake til Gutta på skauen sin inbitte motstands kamp under den andre verdens krig. Nå var det ikke Nazistene vi kjempet mot, men mot den røde fare. Kampen sto imellom Norsk sunnhet, og nasjonal stolthet på den ene siden, og Sovjet Russisk uraft og kommenisme på den andre siden. Noen få pelslue kledde menn vi trodde var KGB agenter sto på sidelinja å heiet på russeren, mens resten av oss skrek oss hese med heiarop til Brå da han tok igjenn Savjalov etter 3 km. Siden går de samen resten av etappen. Odvar rykker ifra i oppoverbakkene, mens Aleksander utjevner med bedre glid i utforbakkene. Dette blir mere spennede en vi følte var levelig. Så kommer de inn på stadion, og Brå beinflyr første kneika, og slår om takten og rykker ifra. Men hva skjer ? Odvar kommer med en stav etter ett sammenstøt med russeren da han gikk forbi. Vi skriker sammen med Rike og Karlsen att noen må gi ham en stav. Ja det er som om siste innspurt foregår sakte kino fra Brå får en ny stav og helt til Odvar passerer side om side med Russeren over målstreken i en sidelengs spagat. Tiden frem til det ble erklert dødt løp, var ret og slett grusom. Kunne vi ha tapt. Hva vil skje nå. Vil Norge bli Russisk ? Selvfølgelig trodde heller ikke jeg som 11 åring det, men følelsen var att det nesten sto om vår frihets kamp som nasjon. Ihvertfall var nasjonal følelsen og stoltheten lagt ut i denne kampen. Når vi da endelig fikk høre att vi skulle dele Gull pallen med Russerene så ble dem på en måte både menneskelige og litt sympatiske denne dagen. Dem sto jo der skulder og skulder med våre helter og motstands folk. Ja detta er min historie om mitt møte med Gutta fra skauen. Jeg levde ikke under den andre verdens krig, men jeg levde og var tillstede da Brå brakk staven, og våre helter likevell sikkerett delt Gull på stafetten i VM 1982Skrevet inn 25 Mai 2005 av webmaster Gjermund Kvamme