Vatsøy er den øya som ligger mellom Buskøy (G.nr.58) og Hugøy (G.nr.59). Den er noe over en kilometer lang og Salbusundet skiller den fra Buskøy. Mellom Vatsøy og Hugøy, sør- og vestenfor, ligger de 5 Vatsøyholmene, hvorav Paktarholmen, så vidt vi vet, har vært bosatt rundt 130 år. Vatsøy er kløvet mot nord av Vatsøyvågen som fortsetter frem til Vatsøyvatnet. Det ligger bare litt høyere enn sjøen. Det er lite jord , men desto mer knauser og berg på øya. På sørsiden av vannet, mot sjøen, er det to jorder som har fristet noen til å slå seg til på og dyrke opp, trolig fordi det er mest tørr jord her. På vestsiden av Vatsøyvågen ligger en liten myr som har blitt brukt som en egen plass, også i noen år etter at det andre ble nedlagt.
Fra 1875 ble hele øya brukt til beiteland for omtrent 50 sauer, og det var vel nok.
Vatsøy må og ha vært med i Hersvik-komplekset tidligere, men er ikke nevnt fordi den var ubebodd i 1647-48. 1718 er året da navnet først viser seg som leilendingsplass, uten at tingboken sier noe om bygsel da.
Det var futen som hadde tatt plassen opp i skatteregnskapet, med landskyld på 6 m. smør. Det ble da tatt tilfølge i matrikkelen 1723. Eier var Knagenhjelm, bruker var Anders pluss en husmann.