Begge navn samme betydning: Innsjø som sjøen fyller ved høyvann. Det første er bare et dokumentnavn nå, ingen har brukt det på langt over 100 år som personnavn. Men den første bosetteren her som skrev navnet sitt selv, skrev Fløipollen. Det var ikke lenge etter 1800. Etterhvert som Vaulen vant frem i daglig tale, gikk også prestene og annen øvrighet over til å bruke det som personnavn.
Gården som ligger midtveis på vestre side av Hagefjorden var dengang den nordligste gården, når en som vanlig er, ikke regner med Kråkenes. Nabogrensen mot Gylta og Stølen er også sognegrense, fordi Vaulen ble lagt til Hersvik sogn da det ble dannet i 1889. Tidligere tilhørte gården til Sulen sogn i Eivindvik prestegjeld.

Lakseelven som renner ned fra Storevatnet er fra gammelt av delelinje mot Gylta. Linjen går rett vest over vannet, opp heiene der til nordre enden av Grunnevatnet. Derfra rett nord over Såta og Snørli i Stølsdalen, derfra øst over Vaule nova overfor Lendingen og i sjøen ved Lendingvågen. Helt nord går grensen mot Vaulaneset som har Lendingvågen på vestsiden og Vaulavågen på østsiden.
Gården er ikke synlig fra Hagefjorden fordi Vaulaheia, et lite fjell), effektivt stenger for innsyn.

Den såkalte Heradskommisjonen 1867 har viser til disse tallene i matrikkelforarbeidet:
Åker 5 1/3 mål, en halvpart over og en halvpart under middels god. 44 mål england, derav er 20 mål middels god, 12 mål er under middels og 12 mål er dårlig (myr). Det ble sådd 4 1/2 tønner havre og 1 tønne poteter, innhøstingen ga 18 tønner korn og 6 tønner poteter.Der var 12 kuer, 6 kalver, 1 hest og 25 sauer. Beitemarken fant de god nok til 10 kuer samt de andre dyrene. Det var tilstrekkelig vinterfor til 11 kuer og ungdyrene.
Sildevåg og ostre ble verdsatt til 4 Spd. årlig. De fant og at gården var tungdrevet og ga derfor fradrag på 4 Spd. og 96 skilling for dette. Når avgiften for plassen Vauleneset var medregnet, kom de frem til 1 spesiedaler, 4 ort og 12 skilling i samlet avgift. Det var ca. 1 ort mer enn matrikkelen i 1838 viste.
Vauleneset hadde et mål middels god åker og 3 1/2 mål middels godt england. De hadde 2 kuer og 8 sauer.

Ostra som er nevnt i matrikkelforarbeidet, refererer seg til en fløpøyle nr. 2, kalt vestre Sluppen, som har utløp i Lendingvågen. I 1880 solgte daværende eier Nils Anderson Færøy denne fløpøylen til G. Gill, som også leide den østre fløpøylen, for en periode av 10 år. Han betalte 200 kr. med rett til fornying. G. Gill som drev med østersoppdrett fikk også rett til å stenge innløpet for båtferdsel. Han fikk og tinglyst en fredning av denne fløpøyla. Det var bygselsmannen i Vaulen som skulle ha oppsynet med dette. Vi vet at Rasmus Furrevik, etter at han hadde kjøpt gården, røktet pøyla for G. Gill. Etter dette har det ikke blitt drevet med østersoppdrett her.