Gøteborg - rettsfarsen fortsetter

Mandag 17. september kom ankesaken til Jonas Enander opp i Gøteborg. Jonas ble dømt til 2,5 års fengsel etter å ha blitt arrestert i Gøteborg på den første protestdagen - 14. juni.

Et fullsatt publikumsgalleri var vitne til et sjokkerende framvisning av maktarroganse og partiskhet fra rettens side.

I likhet med de fleste av de tiltalte i Gøteborg ble Jonas dømt for «voldsamme uppløp». Etter Jonas sin sak å dømme ser det ut som om hvem som helst som befant seg i Gøteborg mellom 14. og 16. juni kunne blitt fengslet. Jonas har gjort seg skyldig i å bruke mobiltelefon mye, og på et tidspunkt hoppe opp og ned og vifte med armene. Han har tilknytning til Globalisering underifrån, som igjen har tilknytning til italienske Ya Basta! Hva han har brukt telefonen til, og hva tilknytning til Ya Basta (et uttalt ikke-voldelig organisasjon) skulle tilsi, ble det ikke sagt noe om.

Retten: Hvis jeg har forstått det riktig besto retten av en dommer og to medommere, pluss to folk som er utnevnt av de politiske partiene. Selv om vi som vil ha en rettferdig verden ikke dømmer folk ut fra utseende må det sis at benken så ut som de hadde kommet direkte fra Høyres landsmøte via Rotary. Bedre ble ikke inntrykket da den ene eldre kvinnen sov periodevis både på formiddagen og ettermiddagen.

Vitner: Tolv vitner ble avhørt. Av disse var 7 politifolk, en (antar jeg betalt) tyster, en bussjåfør og tre demonstranter. De 8 første var innkalt av aktor, de tre siste av forsvareren. Bussjåføren er jeg ikke sikkert på. Hun hadde blitt innkalt til ekstravakt og satt til å frakte arresterte demonstranter uten at hun hadde fått noen forvarsel. Hun måtte vente i to timer mens bussen ble fylt opp med arresterte demonstranter. Det var ganske enkelt for aktoren å spør om hun var redd og få det til å høres ut som om demonstrantene hadde vært voldelig.

Tysteren, en kvinne i 20 åra, ble presentert som en som «hadde tilknytning til politiets spaningsvirksomhet». Hun var det eneste vitnet som vi i galleriet ikke fikk se ansiktet til.

De fleste politivitner snakket om «svartkledde folk» som var truende o.l. Lederen for politiets spaningsgruppe kun ikke huske hva Jonas hadde hatt på seg. Det var imidlertid ikke så viktig da han kjente ansiktet hans siden de hadde spanet på ham i flere uker, etter ordre fra Sikkerhetspolisen.

Det er tydelig at de tok oppgaven seriøst. Politimann Göran Larsson sa at han fikk en radiobeskjed om at Jonas hadde gått på en trikk et sted i byen. Med seg inn i trikken hadde han en sandwich og en brus.

En annen politimann, Lars Johansen. hadde en multimedia oppvisning som han hadde laget over en datafil som ble tatt under et hus-razzia forut for protestene. Denne skulle angivelig vise Globalisering Underifråns organisasjonsplan. Johansen viste med farge-pålegg hvordan mobiltelefonbruken stemte overrens med organisasjonsplanen. Han sa ingenting om hva organisasjon eller telefonene var var brukt til å organisere.

Det ble vist to filmklipp som viste demonstrasjoner uten at det forekom noe som helst. En tredje film var politiets rekonstruksjon av hva Jonas skal ha gjort. Det endte med at spaneren som hadde Jonas under oppsikt sto i en park og hoppet opp og ned. «Slik som dette gjorde han», sa spaneren, kortpustet på grunn av all hoppingen.

En politikvinne fra polisens «dialoggruppe» fortalte at hun hadde søkt tilflukt i en trappoppgang under kravallerne og aldri hadde vært så redd selv om hun har vært politi siden 1978. Det ble ikke påstått at dette hadde noe med Jonas å gjøre.

Det ble antydet heller enn direkte påstått at Jonas hadde geleidet folk ut av Bush-demonstrasjonen og mot politisperringene rundt Hvitfeldska skolen der de holdt flere hundre folk innesperret. En politimann som skal ha sett dette kunne ikke si hvor mange demonstranter det dreidde seg om.

Advokat Stig Centerwall spurte politimann Niklas Borck om han hadde sett Jonas med sten eller at han hadde deltatt i noen angrep på politiet. «Nei», var svaret.

Centerwall spurte Göran Larsson om han hadde sett at Jonas hadde kastet noen ting eller om noen hadde sagt at han hadde gjort det. Begge ganger var svaret «nei».

Forsvarsvitnene var først en demovakt som forklarte at tilløpet til bråk ved Vasaparken under Bush-demoen var stelt i stand av noen fulle folk. Han hadde ikke sett Jonas. Ørjan fra Syndikalistene og som satt i ledelsen for Göteborgsaktionen sa at han hadde diskutert mye med Jonas og at hans engasjement pekte i retning av å være i mot vold. Han påpekte også at alle brukte mye mobiltelefon i disse dagene.

Det siste vitnet var Peter, som i likhet med Jonas er 20 år gammel. Før han fikk sette seg spurte dommeren hvor gammel han var. «Du må tenke over hva du sier», sa hun. Dette forårsaket litt oppgitt fliring fra galleriet som dommeren benyttet til å kreve stillhet og minne om at «dette er alvorlige saker». (Noe hun kunne ha nevnt for sin sovende meddommer kanskje?). Tross dette åpenbare forsøk på å intimidere ham vitnet Peter overbevisende om at Jonas ikke var innblandet i noe ulovlig.

Politivitnene ble ført inn fra et bakrom mens forsvarets vitner ventet i entréen og ble ropt opp over calling.

Avgjørelse kommer 25. september. Foreldrene til Jonas fulgte saken. Mora hans var ikke så optimistisk. - Dette er bestemt høyere opp sa hun.

av Halvor B.