Hvem og hva er vi til for?

Av Ole-Willhelm Meyer

Jeg har vært på orienteringsløp! Ikke ett løp, men to. Eldstemann har begynt å løpe orientering. Som nesten 16-åring har han kommet til et punkt hvor han har erkjent at orientering lettere lar seg kombinere med langrenn enn mange andre idrettsgrener. De liksom utfyller hverandre på en god måte som vinter- og sommeridretter på et aktivt nivå. Sånn sett bidrar de to idrettene til at han fortsatt kan ha et ganske allsidig utviklingsgrunnlag som idrettsutøver.

Og jeg er imponert!  - I denne sammenheng ikke over den ferske O-løperens prestasjoner, men over det idrettslige og sosiale miljøet i den idrettsgrenen han er i ferd med å bli innviet i. Her konstaterer jeg med selvsyn at det er en reell plass for alle – unge og gamle, tynne og tykke, de virkelig gode, alle de ikke fullt så gode - og alle de som definitivt ikke er gode!

Dette appellerer til meg! Ikke fordi jeg ikke vil ha full konkurranse og en arena for utvikling av enerne - ”toppen” - , men fordi jeg plutselig har blitt innviet i et miljø som også favner ”bredden”, alle de andre som ikke er fullt så gode, men som likevel ønsker å være med i et positivt og meningsfylt idrettsfellesskap.

La oss tørre å generalisere litt, og et øyeblikk glemme akkurat det med O-sporten. Dette handler faktisk om Fossum Idrettsforenings ”sjel” og verdigrunnlag. Hvem og hva er vi til for? Hva ønsker vi at FIF skal være?

Jeg konstaterer med selvsyn at O-sporten klarer å favne bredt, på tvers av kjønn, alder og fysiske forutsetninger, og på en måte som gjør at mange utøvere får anledning til å delta som  aktive utøvere over svært lang tid. O-sporten bidrar i sterk grad til å bygge en robust stamme av medlemmer og utøvere som forblir der over tid.

Det er farlig å dra parallellene for langt – idrettsgrenene er nå engang ganske forskjellige. Jeg drister meg likevel til å mene at det synes som om orienteringsfolket har fått til noe som de andre særgruppene ikke har lykkes med i tilnærmelsesvis samme grad, nemlig å gi et tilbud som oppleves som meningsfullt også av ”toerne”, ”treerne”, ”firerne” …….. - og alle de andre!  Det er jo alle disse vi  - FIF – er til for. Det er jo på denne måten vi klarer å ta vare på og utvikle den ”bredden” i vår medlemsmasse som er en viktig forutsetning også for å skape ”enerne” - ”toppen” -  både innen den individuelle- og – ikke minst - lagidretten!

Eldstemann er faktisk skikkelig ”bitt av basillen”! Jeg tror sannsynligheten er veldig stor for at  han kommer til å forbli o-løper langt opp i voksen alder.

Takk til O-folket og Orienteringsgruppa – og til en aldri så liten ettertanke for alle andre!

Ole-Wilhelm Meyer