|
av Stein B.
Selvmord er en god gammel slager. Den kan virke litt oppbrukt, men fungerer fremdeles. Hvorfor utsette seg for noe som har drevet så mange til selvmord? Med all respekt for de som har måttet bøte med livet for befals forsøk på selvrealisering, så vil jeg gjære si noen ord om hvordan man får en rask enveisbilett tilbake til livet. Skal en spille suisedal MÅ man ikke ta for lett på det. Jeg annbefaler at man skaffer seg litt kunnskap om temaet, ved å for eksempel gå til det millitæret biblioteket og låne en bok om psykologi og lese om selvmord. Du kan da bare gjengi alle trekkene som kjennetegner en selvmordskandidat, til prest og senere psykolog. Ikke si at du vil ta livet ditt, men at du ikke vil leve om det er dette som er livet.
Jeg har nå permisjon og er snart på vei tilbake til helvete. Jeg vet
ikke om
jeg har noe særlig mer å si om selvmord, men som jeg MENTE å si, så
stiller
jeg meg TIL disposisjon for alt som kan være med på å hjelpe folk
gjennom
den tøffe tiden i militæret, og sørge for at den blir så kort som
mulig. Jeg
kan derfor skrive en kortfattet guide til dimisjon:
Selvmord er den sikreste veien til dimisjon. Opp gjennom årene har
mange
uskyldige ungdommer blitt drevet inn i dødsriket av befal og det
militæret
systemet generelt. Mye på grunn av disse martyrene har ikke forsvaret
noe
annet valg enn å ta problemet på alvor. Ikke gjør de noe for å unngå
at folk
blir deprimerte, men om du greier å overbevise om at du er så
deprimert blir
du garantert sendt hjem.
- Skal du være på den sikre siden så lev deg inn i rollen. Du skal
overbevise og bør derfor spille litt deprimert en stund før planen
trer i
kraft. Syt og klag ikke for mye, men blir du spurt hvordan det går
kan du
godt klage litt.
- Skaff deg info om temaet, men ikke skryt av psykologikunnskapene
dine,
dette er ikke noe du har lært, men noe som du føler.
- Gå til et av befalene dine og be om å få treffe psykolog. Da de
foreslår
prest, ytre din mening om at gud ikke finnes.
- Når du likevel blir sendt til presten gå litt rundt grøten først,
husk
det er ikke lett å snakke om sine innerste følelser. Men ikke vent
for lenge
med å fortelle det du har lest om selvmord. Husk å tenke på noe
trist. Vær
apatisk og overveldet av håpløshet. Vent i det lengste med å si at
vil begå
selvmord.
- Når du blir sendt til psykolog nå, har du egentlig allerede greid
det.
bare si det du har sagt til presten, men ikke la deg lure av
psykologen hvis
han/hun prøver å lure deg. Husk: spill rollen til du sitter på flyet.
Hvis du har muligheten kan du be en kamerat om å gå til troppssjef og
si at
du er veldig deprimert. Da stiller du svært sterkt.
Senere mottatt mail:
Jeg vil bare innformere om at dimmetrikset mitt med utgangspunkt i å sett seg inn i de psykiske lidelsene man later som om man har, virker. Jeg fulgte dimme-oppskriften min til punkt og prikke( som jeg med en smule bitterhet ser at dere har ignorert),og nå er jeg vel hjemme og skal aldri tilbake til det det kalde nord. Hilsen en nybakt sivil.
|