 |
 |
 |
Tom Clancy Patricia D. Cornwell Michael Crichton Jeffery Deaver Karin Fossum John Grisham Stephen King Phillip Margolin Steve Martini Jan Mehlum Arild Rypdal John Sandford Oppdateringer Linker E-post Bøker: -Evas Øye -Se Deg Ikke Tilbake -Den Som Frykter Ulven -Djevelen Holder Lyset -De Gales Hus -Elskede Poona -Svarte Sekunder -Jonas Eckel -Natt Til Fjerde Nov.. |
15 år gammel begynte hun på Skjeberg folkehøyskole i Østvold, hvor hun kom inn i et kreativt miljø. Den første teksten
hun skrev var en detaljert skildring om en mann som røykte en hjemmerullet sigarett - "hvordan asken stadig vokste og
hvordan mannen inhalerte." Teksten ble godt modtatt av læreren hennes, og hun fikk skryt av de gode observasjonene sine. Det var mens hun jobbet på Emma Hjorths hjem for åndssvake at hun fikk sin debut. Diktsamlingen "Kanskje i morgen" er basert på hennes sjokkerende opplevelser med situasjonen og pasientene på "galehuset". Samlingen ble belønnet med Tarjei Vesaas debutpris (1974). Etter denne, og sin neste diktsamling: "Med ansiktet i skyggen" (1978) prioriterte Fossum familien. I tillegg til at hun har 2 unger (Martin og Vilde) jobbet hun bl.a. på sykehus, i barnehage, som taxisjåfør, som kassadame i butikk, og med rehabilitering av narkomane. Forfatteren i henne slo igjen ut i blomst etter hun ble skilt og, sammen med barna, flyttet til kårstua på gården Valstad i Syllingen (Buskerud, utenfor Drammen). I 1992 kom novellesamlingen "I et annet lys", og i 1994 kom novellesamlingen "Søylen". Det var først i 1995 at Fossum gav ut sin første bok - kriminalromanen "Evas Øye". Boken skulle opprinnelig være en historie om venninnene Eva og Maja, men da det etterhvert kom både drap og politimenn med i bildet (krim), måtte hele boken snus på hodet. Dette var en meget vellykket snuoperasjon - boken ble en kjempesuksess.
"Jeg skriver sånn. Først vilt og hemningsløst. Hele romanen på en uke. Hver mandag begynner jeg på nytt. Sånn holder jeg det gående gjennom 12 måneder. Til jeg er fornøyd. Det viktigste for meg, uansett hva jeg skriver, er troverdighet. Intrigen er jeg egentlig ikke så opptatt av. Motivet bak et drap er som regel veldig banalt. Jeg må basere forfattterskapet mit på det jeg kan. Og det er mennesker og stemninger". (Karin Fossum i Aftenposten, 13.11.95, artikkel av Elisabeth Rygg) I tiden frem til i dag har hun skrevet totalt 6 bøker. Alle har blitt veldig godt mottatt, og hun har fått flere priser for bøkene sine: "Bokhandlerprisen", "Den Gylne Revolver", "Glassnøkkelen", "Rivertonprisen" og "Brageprisen". Det ser også ut som om alle bøkene hennes kommer på film. De to første bøkene hennes er allerede i gang. "Evas øye" er blitt film, mens "Se deg ikke tilbake" har gått som fjernsynsserie på NRK. Den forfatteren som er en av hennes største insprasjonskilder er Ruth Rendell. Forklaringen på hvorfor er følgende: "Fordi hun går så langt inn i hver enkelt av personene sine. Når man leser Rendell forstår man hvorfor menneskene handler som de gjør. Det er kanskje noe av de jeg forsøker å gjøre selv - å ikke bare beskrive en forbrytelse men gi leseren inntrykk av at det måtte skje." (Karin Fossums svar på spørsmål fra Bente, :på nettet, Dagbladet 18.01.99) Romaner skrevet av Karin Fossum:
Evas Øye (Cappelen, 1995). 
Eva Magnus er alenemor og, ifølge henne selv, en idealistisk kunstner. En dag da hun og datteren,
Emma, er ute og går langs elvebredden oppdager de noe i vannflaten - en mann; en mann som senere blir
identifisert som Einar Einarsson; en mann som forsvant et halvt år tidligere. For å forstå hvorfor må vi gå tilbake i tid og se på en annen politisak. Noen dager før Einarsson forsvant møter Eva en gammel kjenning fra skoletiden - Maja Durban. De kommer i prat, og etterhvert kommer det frem at Maja er en hore. Ikke en som driver gatelangs, men som tar imot kunder hjemme i leiligheten. Akkurat den dagen står Eva der med tom lommebok, og en bunke med ubetalte regninger. Dagen etter blir Maja drept... -- Se Deg Ikke Tilbake (Cappelen, 1996). 
"Han var endelig over den siste dumpen. Nå giret han opp til annet. Det skrapte fælt. Jentungen satt på gulvet i bilen og tviholdt i vogna. En veldig søt jente, tenkte han, rød og fin i joggedressen sin, som et modent lite bær. Han plystret en tone og følte seg ovenpå, der han tronte bak rattet i den store bilen med den lille jenta baki. Virkelig ovenpå."
En seksårig jentunge er meldt savnet. Kort tid etter blir liket av tenåringsjenta Annie Holland funnet i utkanten av den lille bygda hvor alle kjenner alle. Førstebetjent Konrad Sejer er i gang med en ny vanskelig sak.
-- Den Som Frykter Ulven (Cappelen, 1997). 
De andre var alltid etter ham. Ikke bare den herjede kroppen der organene lå hulter til bulter, eller det steinharde hjertet som lå og skalv bak gitteret av bein. De ville inn i ham - inn i det hemmelige rommet med en blendende lampe. De pakket sine onde hensikter inn i vakre ord, maste om virkelighetens velsignelse og det spennende utfordrende fellesskapet. Det var ikke til å holde ut. Når han nå ikke ville. Errki har en underlig adferd som er betinget av indre stemmer. En dag blir gamle Halldis Horn funnet død på trappa til det lille småbruket. Det er Kannick som er tolv år og barnehjemmsgutt som finner henne, og han har sett Errki på åstedet. Konrad Sejer begynner å arbeide med saken, mare for dagen etter å bli avbrutt av noe annet. En ung mann raner byens bank og truer med seg en kvinnelig kunde som gissel. Det skal vise seg å være en underlig sammenheng mellom disse to sakene... -- Djevelen Holder Lyset (Cappelen, 1998). 
Andreas og Zipp er bestevenner og henger sammen det meste av fritiden. De forskjellene som måtte være mellom dem overser de. Slikt er ikke noe man snakke om. For Andreas er litt annerledes - litt fraværende, som om han lever i sin egen verden. Han sitter aktmodell for en kvinne som har nådd middagshøyden - og ligger med henne gjør han også. Zipp blir ikke helt klok på bestevennen, og en morgen er Andreas forsvunnet. I forsvinningsnummeret er en annen godt voksen kvinne innblandet. Irma Funder; hun er av det tause slaget, og hun har definitivt sine mørde sider. "Jeg er ikke ond. Men noe kom til mitt hus som jeg ikke kunne rå over. Jeg lever alene, det var ingen her til å hjelpe meg. En evighet satt jeg i kjellertrappen med pannen på knærne. Ikke en lyd hørtes der nede, alt jeg kjente var lukten av mugg, poteter og støv. Men etter hvert hørte jeg sus i ørene, som begynte svakt, og deretter steg. Som om noen snudde et timeglass. Sanden begynte å renne." Ordene tilhører Irma Funder... -- De Gales Hus (Cappelen, 1999). NB: Ikke kriminalroman. 
Det var på den tiden jeg gikk omkring i Oslo med stor sorg. Den hadde vart i årevis, først bare merkbar som en treghet i korppen, et press i hodet, jeg likte forestille meg at et blodkar i hjernen var i ferd med å springe, og at en varm flom snart ville drukne alle tanker, alle bilder. Jeg ville inn i et tanketomt mørke, jeg ville vekk. Hvis bare dette blodkaret ville springe. Men det skjedde aldri. Jeg sluttet å spise, sluttet å sove. Gikk tynnkledd ute om natten for å fryse. Leste Sylvia Plath. Drakk whisky på fastende hjerte, spilte Janis Joplin på høyeste styrke. Ordene tilhører Hajna, og en marsdag i 1978 blir hun båret over terskelen til lukket avdeling på Varden. Hun har 160 sting i kroppen etter å ha løpt inn i et stort vindu. Hun er bare tjuefire år, men alt hun vil er å dø.
-- Elskede Poona (Cappelen, 2000). 
Gunder Jomann er enogfemti år og av typen som gjør lite av seg. Det vekker derfor en viss oppsikt i bygda Elvestad da Gunder reiser helt til India. "For å se litt av verden", forklarer han kollegene. "For å finne en kone", vet han med seg selv. Gunder har nemlig sett et foto av en vakker indisk kvinne, med øyne mørke som sort glass, skjelmsk smil og håret gjemt under et sjal med gullborder. Gunder er fortapt. Han bestiller en reise til Mumbay og drar for å hente "henne". Gunder vandrer rundt i byen med 12 millioner innbyggere uten mål og mening. Det myldrer av mennesker, men hvor kan han finne en kone? Jo, på Tandels Tandoori. Etter å ha spist der i seks dager tar han mot til seg og starter en samtale med serveringsdamen Poona. Få dager etter gifter Gunder og Poona seg. Gunder drar i forveien til Norge, mens Poona skal komme etter et par uker senere. Men så er det at en rekke av ulykksalige tilfeldigheter inntreffer. Idet Gunder skal dra på flyplassen for å hente sin elskede Poona mottar han en telefon. Hans eneste søster er hardt skadet etter en bilulykke, og ligger i koma. Hva annet kan han gjøre enn å reise til sykehuset? Han sender bygdas drosjesjåfør for å hente Poona. Men Poona dukker ikke opp. Hun er ikke å se verken på flyplassen eller i Elvestad. Dagen etter blir politietterforsker Konrad Sejer og hans assistent Jacob Skarre konfrontert med et lik. Et ille tilredt lik av en kvinne... -- Svarte Sekunder (Cappelen, 2002). 
Helga Joner opplever alle foreldres mareritt. Datteren, Ida, snart ti år, skal bare en tur i kiosken for å kjøpe siste nummer av hestebladet, Wendy og Bugg for resten av pengene. Samme ettermiddag er Ida sporløst borte. Jacob Skarre noterte på en blokk etter hvert som kvinnen snakket, og flere motstridende følelser vokste fram i ham. Ida Joner, en ti år gammel jente fra Glassverket, var to timer for sen. Klart noe var skjedd. Men det trengte ikke være noe skrekkelig, men en enkel bagatell. Sviende som et vepsestikk først, og så den søteste lindring av alle. Mors favn. Han smilte for seg selv ved tanken på dette fordi han hadde sett det så mange ganger. Samtidig krummet han nakken for alt som kanskje skulle komme. Ti år gamle Ida Joner kommer ikke tilbake. Tiende september, ni dager senere og den dagen hun skulle fylt ti år, finner de henne, pakket inn i en blomstrete dyne, nennsomt lagt til rette på et åpent jorde. Idas ansikt var synlig i åpningen. Øynene var lukket. Huden i kinnene var svært blek. Ved første øyekast var det ingen ting å se i form av skader eller sår. Ingen røde skjolder, ingen skader i kraniet, ikke blod noe sted, ingen spor etter smerte. Men noe var feil. Hun har ikke på seg joggedrakten og skoene hun forsvant i. Hun er kledd i en ny, hvit nattkjole, hun minner om en liten alv i et eventyr... -- 
Jeg føler meg helt spesiell. Det er som å gå omkring i et eget lys. Allerede som barn var jeg innhyllet i en egen glans. Men det var det ingen som så. Ikke før jeg ble voksen og møtte Lillian Ask. Ordene kommer fra Jonas Eckel; Eckel med c k som han pleier å presentere seg. Jonas Eckel er lagersjef på Tybring Gjedde og bortsett fra etternavnet er det lite som er oppsiktsvekkende ved ham. Han er behersket, lavmælt og korrekt, kler seg nøytralt og er sparsommelig med økonomien. En dag kommer Lillian Ask inn på lageret for å spørre etter en spesiell sort stearinlys. Hun er lubben og grønnøyd og omgitt av en svak duft av nybrent kaffe. Jonas Eckel tilbyr seg å bringe stearinlysene hjem til henne samme kveld, og snart utgjør de to et umake par og gifter seg. Samlivet er uten de store tildragelser og evnen til kommunikasjon er liten hos begge. I motsetning til Jonas, er Lillian en ødsel person. Pengene brenner i lommen på henne og hun har stor glede av å kjøpe mengder av klær på Fretex ved siden av alle mulige skjønnhetspreparater. Det kan synes som hun er besatt av tanken på å forandre utseende, mens hun blir mer og mer likegyldig i forhold til Jonas og avviser hans tilnærmelser. For å bøte på forholdet foreslår Jonas en tur til Algarve-kysten. -- Natt Til Fjerde November (Cappelen, 2003). 
Av og til tenkte de at om Jonna hadde vært liten, kanskje fem år eller ti år, da ville tvilen vært mindre. Da ville de vært helt sikre på at datteren deres var drept. Og siden gjemt, og gravet ned eller kastet på sjøen. Det ville ha vært lettere. Men hun kunne ikke ha rømt! Hvor skulle hun ha gjort av seg? Jonna er søtten år og forsvinner sporløst fjerde november. Det fins ingen brev eller dagbok som kan forklare noe, og etter flere uker lever foreldrene, Magnhild og Jon, fremdeles i uvisse. Er dette deres skyld?
Liste over bøkene, Toppen av siden Sist oppdatert: 8. februar 2004, Pål Gundersen |
Karin Fossum ble født 6. november 1954 i Sandefjord. Spiren til forfatterskapet startet allerede som barn da hun var
flittig skribent ev både brev og dagbøker. 
Karin Fossum legger mye arbeid i bøkene sine. Hun skriver i to øker om dagen - en økt når ungene har gått på skolen, og en økt
på kvelden fra ti til tolv. På denne måten får hun tid til både jobb og familie.