|
Opprinnelse
|
|
Flat coated retriever ble utviklet i England rundt midten av 1800-tallet, da det ble populært å bruke en egen hund kun til apportering av skutt fugl. Rasen er etter all sannsynlighet oppstått ved krysninger mellom Newfoundlands hunder og settere. Noe senere ble også Collie krysset inn. Ved innkrysning av setter og collie ble den moderne Flat coated retrieveren skapt. Collien ble blandet inn mest for å få fram en rett pels, istedenfor den tidligere bølgete (wavy coated retriever).
Fra 1850 og til ca 1918 hadde rasen stor suksess på utstillinger og var det mest populære valg blant jakthundene, særlig blant skogvoktere/viltvoktere. Etter 1. verdenskrig opplevde rasen en nedgang i mange år, i hovedsak pga. økt interesse for de andre retrieverne. Men heldigvis var det noen entusiaster (deriblant Mr. S. E Shirley, stifter og formann i den engelske kennelklubben) som gjorde sitt til at flatten overlevde og ble bevart som en allsidig bruksshund.
|
 |
I sammenligning med den store folkeinteressen for Labrador og Golden retriever, kan man si at den relative mangelen på interesse for Flatten gjorde at rasen holdt på sitt velfortjente rykte som en allsidig hund; med små forskjeller mellom det vist i utstillingsringen og det vist på jaktmarkene. Den allsidighet som rasen har, gir den mulighet til titler i mange øvelser.
Den aller første flatten kom til Norge rundt 1912. Det var en tispe ved navn Tar of Gendanel som ble importert fra England av Lorenz Bruun i Tønsberg. I 1970 begynte rasens for alvor å bli populær i Norge.
|
|
Eksteriør
|
|
 |
| Helhets - inntrykk: |
Flat coated retriever er en våken, aktiv hund av medium størrelse med et intelligent uttrykk. Den viser styrke uten å være tung og hurtighet uten å være spinkel. Generøst uttrustet med naturlige jakthundsegenskaper, og med en entusiastisk logrende hale viser den optimisme og vennlighet. |
|
|
| Hode: |
Langt og edelt, moderat bredt og med flat skalle, svak stopp mellom øynene. Velutviklet nesebrusk med vide nesebor. Lange og kraftige kjever slik at den kan bære fugler og annet småvilt. |
| Øyne: |
Middels store, mørke brune eller nøttefargede med et intelligent uttrykk. (Runde fremtredende øyne er ikke ønsket) Ikke skråstilte. |
| Ører: |
Små og vel ansatte, bæres hengende tett inntil hodet. |
| Hals: |
Hodet godt plassert på halsen som er lang og tørr uten overflødig halshud. Går symetrisk og skrått over i skuldrene, med en myk overgang til ryggen, slik at hunden med letthet kan følge et spor. |
| Ben: |
Forlemmer: Albuene skal kunne bevege seg rent og jevnt mot brystet. Rette forben med god benstamme i hele deres lengde. Godt skråstilt skulder.
Baklemmer: Muskuløse og parallelle bakben med normal vinkling. Moderat vinklede knær og haser. Står godt på sine ben. Kuhaser er ikke ønsket. |
| Bitt: |
Saksebitt |
| Poter: |
Runde og sterke med sluttede og hvelvede tær. Tykke og kraftige tredeputer. |
| Hale: |
Kort, rett og godt ansatt. Livlige halebevegelser, men aldri mye over rygglinjens forlengelse. |
| Bevegelser: |
Frie og flytende. Rette og parallelle sett forfra og bakfra. |
| Pels: |
Tykk, fin til medium tekstur og god kvalitet, så slett (flat) som mulig. Rikelige faner på ben og hale. |
| Farge: |
Kun sort eller leverfarget. |
| Størrelse: |
Ønskelig vekt i god kondisjon:
- Hann hunder 27-36 kg
- Tisper 25-32 kg
Ønskelig mankehøyde:
- Hannhunder 58-61 cm
- Tisper 56-59 cm |
|
| Kropp: |
Dypt, ganske bredt bryst med godt markert forbryst. Forholdsvis flate fremre ribben. Ribbenene blir mer hvelvet mot brystet for igjen å bli flatere lengre bak. Kort og kvadratisk lendeparti. |
|
|
