Alle retrievere har en medfødt evne og lyst til å apportere. Og det er viktig at en retriever-eier er klar over denne sterke egenskapen hos sin hund. Mange misbruker denne evnen ved å kaste pinner som hunden løper etter fra den er valp! Enkel og grei måte å mosjonere hunden på, tenker du.. Du trenger ikke å gjøre så mye, bare kaste pinnen (evt ball e.l) så løper hunden og får beveget seg masse! FEIL! Flat'en har en tendens til å bli stresset av ustrukturert apportering og det er ikke bra med tanke på senere jaktbruk. Vil du at hunden din skal apportere så bestem deg for å lære den det på en skikkelig måte, ikke for at du ikke gidder å mosjonere hunden din så mye.
Fra valpen er liten så skal du rose den hver gang den bærer noe i munnen, selv om det er skoen din eller noe annet den kanskje helst ikke skal bite i.... Det er bedre for deg å gjemme/sette vekk saker og ting enn å stadig måtte passe på at valpen ikke ommøblerer skohyllen og andre steder. En retrieverer er også en "bærende hund", dvs den apporterer og bærer tilbake jaktbyttet, så bære-egenskapen skal oppmuntres. Få valpen til å gi fra seg det den bærer ved å si takk/slipp e.l. og gi masse ros når den leverer til deg. Dette er et av mange element i apportøvelsen. Ikke dra ting ut av munnen på den, den skal lære seg til å gi det den bærer til deg frivillig. Drakamper med en apporterende hund er ikke å anbefalle! For det første så stresser det opp hunden og for det andre så skaper man en eiertrang hos hunden på det den bærer, noe som ikke er ønskelig i jaktsammenheng. Blir ikke mye rype igjen hvis du må "sloss" med hunden din får å få den til å slippe taket i fuglen.
Tren på et sted hvor hunden er passe kjent og hvor det ikke er noen former for forstyrrelser. Hunden bør også kunne de mest vanlige kommandoene som sitt, bli, hit, ligg og på plass, før man begynner med apportering.
Det første man må gjøre er å lære hunden ordet apport. Dvs at den holder noe i munnen. La hunden sitte ved siden av deg, den skal være rolig. La den lukte på apportbukken (fåes kjøpt i dyrebutikker, evt du kan lage en selv, se oppskrift nederst på siden) for å bli kjent med den. Legg den foran hunden og si apport med en gang hunden tar bukken i munnen. Masse ros! Dersom hunden ikke tar apportbukken selv så hold den foran nesen på hunden og si apport mens du putter den i munnen på den. Ikke la den holde den lenge de første gangene, kommander slipp før hunden spytter den ut av seg selv. Gi masse ros så lenge hunden holder på bukken, slutt med en gang dersom hunden spytter den ut uten at du har bedt om det. Tren på dette til hunden skjønner hva ordet apport betyr. Ikke tren for lenge om gangen og slutt bestandig med en positiv opplevelse, dvs at hunden gjorde det bra.
Når hunden kan ordet apport så kan man gå videre i øvelsen. Legg da apportbukken ett par meter foran hunden (som sitter i ro), gå tilbake til hunden og kommander apport. Her kan det lønne seg å ha hunden i kobbel (bånd). Dersom hunden vegrer seg så følg hunden bort til bukken, la hunden ta den opp og gå tilbake til utgangsposisjonen og kommanderer slipp. Nå er det viktig at hunden har lært seg slipp på en riktig måte. Den skal ikke legge ned bukken på bakken foran deg, eller enda verre flere meter fra deg, men levere den i hånden din.
Når man har lykkes med apportering på kortere avstander kan man gå over til å kaste apporten avgårde 5-10 meter. Hunden skal sitte ved siden av deg til den får kommandoen apport. Dersom hunden har en tendens til å løpe med en gang apporten blir kastet bør man få hjelp fra en annen person i stedet for å nekte hunden å løpe ut. Den andre personen står ved apportbukken og ganske enkelt tar den opp dersom hunden løper ut før den får kommandoen. Etter hvert vil hunden skjønne at den får ikke hentet bukken før den venter på kommandoordet. I all innlæring er det bedre med masse ros når den gjør det rette i stedet for kjeft når den gjør noe feil.
Dersom hunden løper ut, plukker opp bukken men ikke vil komme inn med den, så har man kanskje gått litt for fort fram. Eller du har ikke den kontakten med hunden din som du burde ha. Derfor er det viktig å huske på, fra valpen er liten av, det skal ALLTID være moro å komme inn til mor og far! Selv om hunden er litt uskikkelig først, så må man huske på å rose hunden når den kommer inn til deg. Dersom hunden ikke er flink på innkalling så vil det gjenspeile seg i apporteringsøvelsen (og mange andre øvelser).
Når hunden gjør som den skal og kommer inn til deg med apporten så skal den avlevere til deg på kommando - ikke før! Noen foretrekker at hunden går rundt seg og setter seg på plass (dvs på din venstre side) eller framfor seg før den avleverer. I jaktsammenheng er det ikke så viktig hvor hunden er når den avleverer, så lenge den gjør det.
Etter hvert som hunden mestrer denne øvelsen kan man gå over til lengre avstander og vanskeligere terreng, slik at hunden også må søke opp apporten, ikke bare løpe ut til der hvor den så at den landet.
Lag egen apportbukk:
Ha en rund trebit med ca 5-6 cm i diameter og fest to fuglevinger på hver side med kraftig strikk/gummi. Vips, ferdig apportbukk!
