Episode 2:
Attack of the Clones utspilles 10 år etter The Phantom
Menace, og galaksen har blitt åsted for adskillige forandringer. Politiske
separatister truer senator Padmé Amidala. Obi-Wan Kenobi får med seg den unge og
lovende jedi-ridderen Anakin Skywalker til å beskytte henne.
De tre blir igjen ført sammen for første gang siden invasjonen av Naboo. Mye
har skjedd de involverte siden forrige gang. Dyktige Anakin Skywalker har
oppnådd lærlingestatus hos Obi-Wan Kenobi, som selv har tatt spranget fra elev
til lærer. De to jedi-ridderne får en svært sentral rolle i dramaet som skal
utspille seg, både som prinsessens beskyttere og som viktige brikker i kampen
som utkjempes mellom de forskjellige kreftene. Ikke bare blir deres egne
skjebner berørt, hele republikken beror på deres valg og heltemodige innsats.
Når jeg åpner denne anmeldelsen med å si at filmen inneholder utrolig
imponerende spesialeffekter, så bør du ikke bli overrasket. Det er George Lucas
og ILM som står bak. Og filmen er, rent visuelt sett, en fryd for øyet. Lucas
har valgt å spille inn filmen på digital video, noe som gjør at enkelte
dataanimerte scener allikevel blir noe diffuse. Dette er noe den vanlige
kino-gjenger ikke legger så mye merke til, selv om det enkelte ganger er ganske
tydelig. Og Lucas viser igjen styrke ved å være ”førstemann” med noe nytt. Vi
kjenner jo til THX-systemet (som kun et fåtall kinoer her i Norge er sertifisert
for), og nå går han foran med å spille inn en heldigital film. Jeg håper
inderlig at jeg får sjansen til å se denne filmen på digital projeksjon en gang.
Først da vil den totale opplevelsen komme!
Men en film er jo, som kjent, mer enn lyd- og bilde-kvalitet. Så hva kan filmen
egentlig tilby utover disse digitale finessene? Skal du vurdere en Star Wars
film, må du sammenligne den med de foregående. Naturlig nok. De fire første var
banebrytende filmer på de fleste områder, og enorme
kassasuksesser.
Og navnet ”Star Wars” er i dag så kjent at uansett hvor dårlig denne filmen er,
vil Lucas få til salt i maten i lange tider fremover.
Bra for Lucas, for denne filmen er, etter min mening, den dårligste filmen til
nå. Som mangeårig Star Wars fan liker jeg vel heller å si at det er den ”minst
bra” filmen, men likevel: Den skuffer på enkelte områder.
Mange har pekt på at skuespillerne er dårlige. Det kan jeg godt være enig i, men
så har aldri skuespiller-prestasjonene vært Star Wars-sagaen sin sterkeste side,
og det skal det heller ikke være. Det skal være litt "barne-aktig". Men hvordan
de oppfører seg er en ting. Hva de sier en helt
annen. Og noe av det som har vært bra i de foregående filmene har vært nettopp
dialogen. Med kjappe replikker og samtaler du husker. I denne filmen er dialogen
rimelig platt. Ulikt de tidligere filmene blir den her i stor grad kun benyttet
for å få fremdrift i filmen.
Ok, så er dialogen ikke helt bra, men hva betyr det? Det betyr faktisk en god
del. I lengden blir du lei av å høre setninger som høres ut som en kopi av noe
som er sagt i episode 4, 5 eller 6. I tillegg så er jo dialogen en vesentlig del
av historien. Og den føler jeg blir litt rotete. Det hopper mye og fort! Det
utspilles sikkert 10-15 større eller mindre slag i løpet av filmen, og det er
kanskje litt i overkant?
Men det er tydelig at Lucas vil vise hva som er mulig med data-grafikk. Og det
har han fått til!
Til de som har sett Star Wars før, er denne selvfølgelig et must! Du får se
utviklingen til Anakin mot overgangen til den Mørke Siden. Yoda viser seg
skikkelig fram. Vi får se forgjengeren til Darth Vaders klumsete Stormtroopers.
Boba Fetts forhistorie blir avslørt. Hvem som fant på Dødsstjernen (jmf. Star
Wars - Episode IV) kommer også fram i filmen. Men i tillegg til dette får vi
servert en unødvendig lang, og teit kjerlighets-sekvens mellom Anakin og Padme
Amidala. Greit nok at den er så lang som den er, men da må den være bedre enn
som så.
Til dere som ikke har sett Star Wars før: Glem denne! Du vil neppe få noe
utbytte av denne.
Enkelte har hevdet at dette er den beste filmen i sagaen, og gitt den 6 på
terningen. Er du evig tilhenger av digitale effekter, lyd og lyd-effekter kommer
du og sikkert til å elske denne. Men hvis du, etter å ha sett 30 min av en film,
fortsatt forsker på om romskip-lyden kom fra høyre eller
venstre bakhøytaler, da ser du en dårlig film. En film skal suge deg inn – den
skal ikke la deg sitte å tenkte: ”hmmm… en kul lyd det der ja. Fra høyre, via
venstre bak, til front.”
Så er Star Wars 2 den beste i sagaen? Jeg synes ikke det, men liker du mye
action og heftige digitaliserte spesial-effekter mer enn det som gjorde Star
Wars kjent en gang sent på 70-tallet, så liker du sikkert denne best.
