Oversatt fra et kapittel for partnere i boken "Healing your sexual self" av Janet G Woititz (1989)
Ettervirkningene av seksuelle overgrep angår ikke bare de som har opplevd det, men også de som bryr seg om dem. Jo nærmere forhold, jo større påvirkning. Det er avgjørende å arbeide seg gjennom smerten av overgrepene på individuell basis, men det er også viktig å se på hvordan vennskap og kjærlighetsforhold blir vanskeligere. Siden ingen av oss lever i et vakuum, er det ikke mulig å definere og arbeide med områder som involverer kontakt med andre, uten aktiv og villig deltakelse fra de som bryr seg om oss. Å bare bry seg om er ikke nok. Å ha en ide om fallgruver og hvordan delta i å overkomme dem er viktig for å fullbyrde vennskapet. Å bare bry seg om gjør ikke det. Det er spesielle ting som kan gjøre stor forskjell
Les bøker om emnet seksuelle overgrep for å få mer kunnskap om hvordan slike opplevelser er. Prøv å lese med tanke på å bedre forstå hva din venn eller kjæreste går gjennom (se boklister).
Aksepter både følelsesmessig og intellektuelt den realiteten at ofrene ikke på noen måte er ansvarlig for de overgrep de er utsatt for, uansett omstendighetene og uansett egen atferd. Ofrene har overhodet ikke noe ansvar. Hvis en eller annen del av deg ikke kan forstå dette, snakk med andre som kan hjelpe deg med å forstå det. Hvis du ikke kan akseptere offerets uskyld, er det viktig at du vet at du kan ikke være en god venn eller kjæreste for noen med overgrepshistorie. Uansett hvor hardt du prøver å skjule disse følelsene, vil de ble utstrålt på et eller annet nivå og øke følelsen av skyld og skam som offeret allerede bærer på.
"Hvordan kunne du?" og "Hvorfor gjorde du ikke...?" kan være spørsmål du føler for å stille, men alt de sier er at du virkelig ikke forstår.
Din venn eller kjæreste har kanskje ikke fortalt deg om sin fortid, og kanskje du føler du hadde rett til å vite. Erkjenn at sinnet du kanskje føler på grunn av hemmeligholdelsen er urettferdig. Din venn eller kjæreste er trolig redd for at med en gang du får vite, vil du synes at hun er ekkel og ønske å gå din vei. Selv om hun gjerne vil fortelle, er hun kanskje ordløs. Det er ingen måte denne informasjonen ikke vil påvirke forholdet - åpent eller fortiet. "Det vil ikke gjøre noe forskjell i hvordan jeg føler for deg," er ren nonsens.
Avsløringen vil kanskje bringe for dagen stor sorg eller medlidenhet for din venn. Dette er trolig det siste hun ønsker du skal føle.
Du vil kanskje bli overbeskyttende og forsiktig med hva du sier, og behandle din venn som om hun var syk. Din venn eller kjæreste vil kanskje være redd for at du ser på henne som ødelagt og ønsker å "fikse" henne.
Du vil kanskje ønske å drepe overgriperen, og han vil kanskje fortsatt søke kjærligheten og/eller godkjennelse fra offeret, særlig hvis overgriperen er en forelder. Hvis din venn ønsker det, vil du bli nødt til å late som ingenting når du omgås hennes familie.
Din venn eller kjæreste er kanskje fylt av panikk for hvordan det å dele hemmeligheten med deg får deg til å reagere. Det er gjerne ikke rom for viten om at du kanskje føler en viss lettelse for at problemer du trodde var din feil, ikke har noe med deg å gjøre.
Vær forsiktig med å si ting som "jeg vet hvordan du føler," hvis du ikke har hatt en lignende opplevelse. Godkjenn din venns følelser: "Jeg ville også vært sint", "Følelsen av forræderi må være sterke", "Takk for at du stoler på meg nok til å fortelle meg. Er det noen måte jeg kan hjelpe?"
Vær forsiktig med å minimere hendelsen, også hvis din venn ikke husker det faktiske overgrepet. Utsagn som "Det var da og dette er nå. Det er på tide å legge det bak deg og gå videre med livet ditt," er særlig ufølsomt, selv om intensjonen er god. Hvis hun kunne ha lagt det bak seg, gått videre så enkelt, og ikke slitt i ettertid, ville hun gjort det. Ingen ønsker å fortsette å lide under ettervirkningene av overgrep.
Erkjenn at tillit bygger seg opp sakte, og at du må være veldig tålmodig med dette. Selv om du er en veldig pålitelig person kan dette ta tid. Hvis du er sen, hvis dere har en krangel, hvis du treffer en annen venn, eller hvis du kommer med en uskyldig kommentar - kan det komme en sterk reaksjon. Det er mulig det var noe du ikke hadde kontroll over, men det vil likevel trigge redsel for svik og avvisning - vær oppmerksom på det. Gjentatte forsikringer vil hjelpe, og over tid vil du bli en tiltrodd venn.
Det seksuelle forholdet vil kanskje få en eller flere problemer:
Din venn eller kjæreste er kanskje overbevist om at hun er verdiløs som menneske - særlig ikke verdt det at du bryr deg om henne - og vil kanskje prøve å bryte vennskapet før du gjør det i frykt for å oppleve din avvisning. Dette vil skjer oftere når ting går bra enn når de ikke går fullt så bra. Du må være kontinuerlig oppmuntrende for å få kjæresten din til å bli, men det er altså en risiko for at hun vil gå.
Ha i minnet at mange seksuelle overgrep ble gjort av noen hun var glad i og stolte på, og at følelsen av kjærlighet og tillit kan trigge panikk. Du må oppmuntre vennen eller kjæresten din til å kjempe seg ut av dette mønsteret hvis det oppstår i stedet for å fly sin vei. Hvis forsvinning har vært et mønster, da vet du det på forhånd. Du vil også måtte bestemme deg for om du er villig til å ta denne risikoen. Husk at du også har følelser og behov.
Din venn eller kjæreste blir kanskje redd eller sint når du minst venter det, og disse følelsene kan se ut som at de kommer ingenstedsfra. Det er viktig å være klar på når graden av sinne er malplassert og ikke gå inn i det. "Ja, jeg fortalte en tåpelig vits og jeg er lei meg for at du ble forulempet. Men det var ikke min hensikt å fornærme deg eller erte deg. Det er ganske enkelt ikke meg!"
Prøv å dempe frykten. "Jeg vil følge deg til døren." "Kanskje jeg skal bli med deg til legen?" "Er det noen måte jeg kan hjelpe deg til å gjøre det enklere?" "Nei, det er ikke dumt av deg å være redd."
Selv om du ikke kan "fikse" frykten eller sinnet, kan du hjelpe med å dempe det.
Terapi er svært nyttig for overgrepsutsatte, og kjæresten din bør derfor søke hjelp. Vær tilgjengelig for å bli med henne. Det vil gjøre det klarere for deg hvordan overgrepshistorien går utover forholdet deres og hvordan dere to sammen kan lære måter å løse problemene.
Fremfor alt, ta godt vare på deg selv. Hvis du vier deg totalt til at et annet menneske skal ha det bra, vil du til slutt bli sint på det. Du vil føle deg skamfull fordi du er sint på noen som er uforskyldt lidende, men du vil likevel være sint på henne. Personen du har viet deg til vil være takknemlig i begynnelsen, men jo sterkere hun blir vil din endeløse hengivenhet føles som en klamp rundt foten. Du vil oppdage at du er kommet i en umulig situasjon, du vil føle deg lite verdsatt og sint. Og kanskje du vil ønske å bryte forholdet, men hvordan kan du forlate et offer og beholde selvrespekten? Hvordan kan du bli hos noen som ikke kan bli ferdig med historien sin, og ikke la det tappe deg og bli destruktivt for ditt eget velbefinnende?
Hvis du kommer fra en dysfunksjonell familie hvor det var din jobb å ta vare på alle, vil du fort bli sugd inn i å spille barndomsrollen om igjen. Det vil ikke fungere denne gangen heller, men du vil enda en gang bli sugd dypere inn i din egen fantasi om å kunne greie å "fikse" ting for andre. Som et resultat vil du fortsette å miste deg selv og ende opp i bane rundt partneren din.
Du må være oppmerksom på dine egne behov og ønsker. Det er viktig at du er tålmodig, men du må etablere noen grunnregler hvis forholdet skal fungere.
Hvis du vet hva kjæresten din trenger fra deg, og kjæresten din vet hva du trenger, kan dere jobbe mot å dekke disse behovene og jobbe for å rydde unna de problemene som oppstår på veien. Enten kan dere fungere sammen, eller så kan dere ikke. Samtidig som hun prøver å jobbe med sine problemer, trenger dere også som par å sette opp mål og plan for å jobbe med deres problemer som par.
Den andre grunnregelen er at hvis dere føler dere ikke kommer videre, gå sammen til en samtaleterapeut. Hvis du ikke er villig til å søke hjelp, eller hvis din partner ikke er villig til å søke hjelp, må du kanskje vurdere grundig om forholdet er levedyktig.
Husk at du ikke forårsaket overgrepene og du kan heller ikke kurere ettervirkningene. Du kan være en del av helbredelsesprosessen. Dere deler problemene med intimitet og annet som påvirker parforholdet, mens mye er individuelt for henne. Dere kan jobbe med disse aspektene som et par hvis dere begge er villig til å satse på det. Du er ikke problemfri selv om det er partneren din som har opplevd overgrepene, dere må jobbe som et par på de felles problemene.
Målet er ikke å "fikse" det syke, men å jobbe med det friske.
| FELINE | Ord | Hjelp | Bøker | Pekere | Venner og kjærester | Gjestekrok | Tenk deg om | Ta Natta Tilbake |
Sist endret 10.02.02 av Feline