HVORFOR IKKE ANMELDE ...

Jeg husker dagen etter voldtekten fortalte jeg en nær venn om det som hadde skjedd, og han sa at jeg burde anmelde. Men jeg turte ikke av bl.a. følgende grunner:

1. Jeg hadde hørt i media at ved anmeldelse blir offeret omtrent behandlet som kriminell, sett på med mistro, og egen skyld granskes ...
2. Han truet med div ting dersom jeg sa noe til noen, gikk til politiet elns. ...
3. Jeg hadde skyldfølelse for at jeg ikke hadde gjort "nok" for å komme meg vekk/stoppe det.
4. Jeg hadde hørt i media og andre at anmeldelser som eventuelt fører til rettsak er en stor belastning for offeret, at det blir "som et nytt overgrep".
5. Jeg var redd bekjente skulle få vite hva som hadde skjedd ...
6. Jeg var på finurlig vis glad i denne gutten?!?!!!
7. Han hadde slått før, og jeg var redd han ville skade meg igjen ...
8. Jeg tenkte at ved eventuell rettsak ville det bli ord mot ord, selv om jeg hadde diverse sår og blåmerker. Og så hadde jeg jo dusjet, hvilket instinktet mitt sa jeg måtte gjøre fordi jeg følte meg uendelig skitten.
9. Jeg var redd ingen ville tro meg "for han var jo slik en snill og hyggelig gutt" ...
10. Jeg hadde hørt at de fleste voldtektssaker ble henlagt og veldig få førte til straff for overgriper.

Noen ganger tror jeg at hvis jeg f.eks. hadde visst at han ville forfølge meg i 3-4 måneder etterpå, ville jeg anmeldt det.

Eller hvis vennen min hadde insistert på å dra på krisesenteret, i stedet for å bare foreslå det ... kanskje jeg da hadde samlet mot til det.

Jeg var bare veldig liten og redd.

Fortsatt er jeg noen ganger liten og redd.

20.02.98

Feline