TIL DEG

- et dikt om selvfølelse av Virginia Satir

Det er bare jeg som er meg.
I hele verden finnes ingen andre som er nøyaktig lik meg.
Det finnes mennesker som har noe likt meg,
men ingen er satt sammen akkurat som meg.

Derfor er alt som kommer fra meg ekte, og mitt,
fordi det er jeg alene som velger det.

Jeg eier alt ved meg -
kroppen min,
alt den gjør;
forstanden,
med alle tanker og ideer;
mine øyne med bildene
av alt det de beskuer;
mine følelser,
uansett hvilke -

sinne,
glede,
skuffelse,
kjærlighet,
spenning;

min munn
og alle ordene som kommer ut av den,
høflige, milde eller grove, sanne eller usanne;

min stemme,
skarp eller myk;

og alle mine handlinger,
enten de er rettet mot andre
eller mot meg selv.

Jeg eier mine fantasier,
mine drømmer,
mine forhåpninger,
min frykt.

Jeg eier alle mine seire, min framgang,
alle mine fiaskoer og feiltrinn.

Fordi jeg eier hele meg, kan jeg bli helt fortrolig
med meg selv.

Dermed kan jeg være glad i meg selv
og være fullt og helt venner med meg selv.

Da kan jeg gjøre det mulig for hele meg å arbeide
til mitt eget beste.

Jeg vet at det er sider ved meg
selv som forvirrer meg,
og andre sider som jeg ikke
kjenner.

Men så lenge jeg er vennlig
og kjærlig stemt mot meg selv,
kan jeg med mot og håp søke
etter løsningene på gåtene,
og etter måter å finne ut mere
om meg selv på.

Uansett hvordan
jeg ser ut
og høres ut,
hva jeg enn sier eller gjør,
og hva jeg enn tenker og føler
i en bestemt situasjon
er det meg.

Dette er ekte og viser hvor jeg
befinner meg akkurat da.

Når jeg senere ser tilbake på
hvordan jeg så ut eller hørtes ut,
hva jeg sa og gjorde,
og hvordan jeg tenkte og følte,
kan noe vise seg ikke lenger
å passe så godt.

Jeg kan kvitte meg med det
som ikke passer,
beholde det som viste seg å passe,
og finne på noe nytt i stedet for
det jeg kvittet meg med.

Jeg kan se,
høre, føle,
tenke,
snakke
og
handle.

Jeg har de redskaper som trengs
for å overleve, være nær andre, være produktiv,
og få mening og orden ut av den verden av mennesker
og ting som omgir meg.

Jeg eier meg,
og derfor kan jeg dirigere meg.

Jeg er meg
og jeg er okay.

ALLE TILFELLER

- av Wislawa Szymborska

Det kunne hendt.
Det måtte hende.
Det hendte tidligere. Senere.
Nærmere. Lenger borte. Det hendte ikke deg.
Du overlevde, fordi du var den første.
Du overlevde, fordi du var den siste.
Fordi du var alene. Sammen med andre.
Fordi du gikk til venstre. Til høyre.
Fordi det falt regn. Skygge.
Fordi det var solskinn.
Heldigvis - det var en skog der.
Heldigvis - det vokste ikke trær der.
Heldigvis - en skinne, en krok, en bjelke, en bremse,
en innsmett, en sving, en millimeter, et sekund.
Heldigvis - det fløt et halmstrå på vannet.
På grunn av, derfor, allikevel, tross.
Hvordan ville det gått, hadde hånden, foten
bare et skritt, en hårsbredd
fra et sammentreff av omstendigheter.
Så er du her altså? Rett fra øyeblikket
som ennå står på gløtt.
Nettet hadde én maske, og den smatt du
igjennom?
Jeg kan ikke få fullundret meg, fulltiet.
Hør
hvordan hjertet ditt banker i meg.

Å RISIKERE

- av Hugo Prather

Å le,
er å risikere å bli tatt for å være dum.

Å gråte,
er å risikere å bli oppfattet som sentimental.

Å komme et annet menneske i møte,
er å risikere å bli involvert.

Å vise følelser,
er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg.

Å gi uttrykk for sine ideer, sine drømmer,
er å risikere å ikke få noe igjen.

Å håpe,
er å risikere fortvilelse.

Men, du må risikere noe,
for den største faren i ditt liv,
er å IKKE risikere.

Du kan kanskje unngå noen lidelser og sorger,
men du kan rett og slett ikke forandre deg,
føle, vokse, elske, - leve.

Lenket til dine holdninger er du en slave som har forspilt friheten.

Bare en person som risikerer,
er fri.

SEBRA

- av Shel Silverstein

Jeg spurte en gang en sebra:

Er du sort med hvite striper
eller hvit med sorte striper?

Og sebraen så på meg og sa:

Er du sterk med svake sider
Eller svak med sterker sider?

Er du god med onde påfunn
eller ond med gode påfunn?

Er du glad med triste dager
eller trist med glade dager?

Er du flink med dumme innfall
eller dum med flinke innfall?

Og slik fortsatte og fortsatte
og fortsatte den,

og aldri, aldri, aldri, aldri spør jeg
en sebra om striper igjen.

LANGT INNE I SKOGEN

- av Arild Nyquist

Hallo, langt inne i skogen?
Er du der, langt inne i skogen?
Er du der, langt inne i skogen?
Gjemmer du deg, langt, langt inne i skogen og ikke vil komme ut.
Jeg vil så gjerne hilse på deg, også kan du hilse på meg, og snakke med meg, og bli kjent med meg du også.

Jeg synes det er dumt at du gjemmer deg der langt inne i skogen
og ikke kan se meg, og at jeg står her ute på vegen og ikke kan se deg, for hvis vi ikke kan se hverandre og snakke med hverandre tenker vi kanskje stygge ting om hverandre.
- Du tror at jeg er en tyv, og jeg tror at du er en tyv
og du tror at jeg er stor og stygg og sterk og vil slå deg,
og jeg tror at du er stor og stygg og sterk og vil slå meg,
og slik står vi langt langt fra hverandre og tenker dumme stygge
tanker om hverandre og derfor roper jeg på deg nå, jeg roper så høyt jeg bare kan:
KOM UT AV SKOGEN DA, KOM UT OG HILS PÅ MEG DA!

Vil du ikke sier du?
Tør du ikke sier du?
Vil du at jeg skal komme til deg i stedet?
Ja, da kommer jeg da.
Nå kommer jeg!

TIDEVANNET

- av H.B.Stowe

Når det blir trangt
rundt deg,
og alt går mot deg -
inntil du synes
du ikke holder ut
et minutt lenger -
da skal du aldri gi opp,
for da er du nettopp
på stedet og tiden
der tidevannet snur.

DEN UNIKE KROPPEN

Det er du, ikke hjernen din som tenker.
Det er du, ikke viljen din som handler.
Det er du, ikke musklene dine som beveger deg.
Det er du, ikke stemmen din som snakker.
Det er du, ikke øynene dine som ser.

Du er her og du er nær.
Du er tenkende når du føler.
Du er følende når du tenker.
Du er mulighetene.
Du er kroppen.
Den unike, unike kroppen
er du.

OM JEG FIKK LEVE LIVET OM IGJEN

- av Nadine Stair på sitt dødsleie - 85 år

Om jeg fikk leve livet om igjen
Jeg ville våge å gjøre flere feil neste gang
Jeg ville slappe av og ta det rolig
Jeg ville være mer gal enn jeg har vært i dette livet
Jeg ville ta færre saker på alvor
Jeg ville bestige flere fjell og svømme i flere elver
Jeg ville spise mer is og mindre potet

Jeg ville kanskje ha flere virkelige problemer,
men færre innbilte

For jeg er en av dem som lever fornuftig og
klokt time etter time,
dag etter dag

Visst har jeg hatt mine øyeblikk, men om jeg
fikk leve om igjen,
ville jeg ha flere

Jeg ville faktisk forsøke å ha bare nye
øyeblikk, det ene etter det andre,
i stedet for å planlegge så mange år i forveien,
hver dag

Jeg er ett av de mennesker som aldri drar noe
sted uten å ta med termometer, varmeflaske,
regnfrakk og fallskjerm

Om jeg fikk leve livet om igjen, vil jeg reise
med mindre bagasje
Jeg ville begynne å gå barfot tidligere om
våren og fortsette til sent på høsten
Jeg ville danse mer
Jeg ville kjøre mer karusell
Jeg ville plukke mer blomster

VÅG Å VÆRE

- av Hans Olav Mørk

Våg å være ærlig
våg å være fri
våg å føle det du gjør
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg?
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar
ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står,
stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel?

Våg å være nykter
Våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil -
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt,
bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er
og at du er sann!

Å VÆRE STERK

Å være sterk er ikke
- å løpe raskest
- å hoppe lengst eller løfte tyngst

Å være sterk er ikke
- alltid å vinne
- alltid ha rett eller
alltid å viten best

Å være sterk er å
- se lyset når det er som mørkest
- sloss for noe man tror på
selv om man ikke har flere krefter i gjen
- se sannheten i øynene selv om den er hard

HJELPEKUNST

- av Søren Kierkegaard

Hvis det i sannhet skal lykkes
å føre et menneske hen til et bestemt sted,
må man først og fremst passe på å finne ham der
hvor han er,
og begynne der.

Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst.
Enhver der ikke kan det,
er selv i innbilning,
når han mener å kunne hjelpe andre.

For i sannhet å kunne hjelpe en annen,
må jeg forstå mer enn han,
men dog vel først og fremst forstå
det, han forstår.

Når jeg ikke gjør det,
så hjelper min mer-forståelse han slett ikke.

Vil jeg likevel gjøre min mer-forståelse gjeldende,
så er det fordi
jeg er forfengelig eller stolt,
så jeg i grunnen
i stede for å gagne han,
egentlig vil beundres av han.

Men all sann hjelpekunst
begynner med en ydmykelse.
Hjelperen må først ydmyke seg under den han vil
hjelpe
og derved forstå,

at det å hjelpe
ikke er å beherske, men det å tjene -

at det å hjelpe
ikke er å være den herskesykeste, men den tålmodigste -

at det å hjelpe
er villighet til inntil videre
å finne seg i å ha urett og ikke å forstå,
det den andre forstår.

SEBRA

- av Shel Silverstein

Jeg spurte en gang en sebra:

Er du sort med hvite striper
eller hvit med sorte striper?

Og sebraen så på meg og sa:

Er du sterk med svake sider
Eller svak med sterker sider?

Er du god med onde påfunn
eller ond med gode påfunn?

Er du glad med triste dager
eller trist med glade dager?

Er du flink med dumme innfall
eller dum med flinke innfall?

Og slik fortsatte og fortsatte
og fortsatte den,

og aldri, aldri, aldri, aldri spør jeg
en sebra om striper igjen.