Historien om FANA er for en stor del historien om damen Mercedes Rosario Pineda de Martinez. I 1961 giftet hun seg med Arturo Martinez. Som med de fleste par, så ønsket de å stifte en familie. Etter to avbrutte svangerskap sto fortsatt dette ønsket uinnfridd. Paret oppdaget muligheten for adopsjon, og vendte dermed blikket mot Canada. I Colombia var det på dette tidspunktet meget vanskelig å få gjennomført en adopsjon.

Ganske snart kunne de ønske en liten pike velkommen i sitt hjem, Maria Lucia født 1968. Fire år senere søkte de om enda en adopsjon, denne gangen i Colombia. Det ble enda en pike, Elena.

Mercedes og Arturo sin erfaring med adopsjon inspirerte de til å ta seg av forlatte barn og tilby den samme adopsjonsgleden til andre barnløse par. I 1972 tok paret til seg flere forlatte barn i sitt hjem. Med hjelp av sine foreldre og venner, klarte de å sørge for et hjem til disse barna.

Siden den gang har Mercedes jobbet uavbrutt for å beskytte og forsvare de forlatte barna i Colombia. Med de økende behovene hjemme, gjennomførte hun flere kampanjer i sitt eget land og reiste jorden rundt for å finne den nødvendige støtten.

Mercedes ble invitert på audiense til Paven. Berørt av hennes innsatsvilje, bestemte han seg for å sende nonner (Grey Sister of Charity) for å hjelpe til på FANA. Siden har nonneordenen sørget for konstant nødvendig støtte til Mercedes og hennes arbeide.

Hennes arbeide har mottatt verdensomspennende anerkjennelse, noe som alle hennes medaljer og priser bevitner.

FANA-prosjektet ble til en septemberkveld i 1971 i løpet av en diskusjon mellom Mercedes og noen av hennes nærmeste venner. Disse er i dag fortsatt medlemmer av styret.

I begynnelsen hadde de ikke andre hjem enn sine egne å tilby de forlatte barna mens de ventet på å finne en adoptivfamilier. For å kunne legalisere sin praksis, samarbeidet FANA med de rette myndighetene. I 1972 fikk FANA autorisasjon fra Justisdepartementet og barnevernet (ICBF) til å drive med adopsjonsvirksomhet.

Det første barnet som ankom til stiftelsen var en liten pike. Hun fikk navnet Anita for å ære Mercedes sin mor. Hun hadde åpnet sitt hjem for disse barna. Det første ordentlige hjemmet som stiftelsen anskaffet for formålet, ble leid og lå på hjørnet 75. Avenue og 65. Street of Santafe de Bogota. Mercedes ansatte pleiere og administrative assistenter. Noe få frivillige sa seg villig til å huse noen spesielle barn.

Bygningen ble raskt for liten, og gjennom stor innsats og velplasserte kontakter fikk de leie et lokale fra Departementet for byutvikling. Huset på #5-67 71A Street. Gjennom en generøs donasjon fra en nederlandsk kristen forening, kunne Mercedes kjøpe det tilliggende huset. FANA ble på denne adressen i 17 år.

Den tredje og siste bygningen for stiftelsen ble tatt i bruk i 1995. Den ligger i Suba - en forstad til Bogota. Bygningen kan romme 150 barn, og er spesialtilpasset til FANA's mål om å hjelpe underpriviligerte familier.

FANA's nye hjem er ikke bare stort nok til å huse barna fra Suba, men kan også ta inn beboere fra de omkringliggende områdene.

Bygningen er bygget av teglstein og har en flate på 6250 kvadratmeter fordelt på tre plan inklusiv kjeller. Den ligger på en 12,5 mål stor opparbeidet tomt. Store trær bevart under byggeprosessen gir skygge for barna på varme dager.

I kjelleren er det blant annet parkeringsplasser, og deler av disse er avsatt for at barna kan leke der på regnfylte dager. I kjelleren finnes det også et auditorium med 200 seter. Dette brukes til store feiringer, teater, læring og kino. Auditoriumet leies også ut næringslivet og privatpersoner.

Førsteetasjen består av lobbyen, garderobe, vaktrom og den medisinske avdelingen; Medisinsk kontroll, røntgen, tannlege og laboratorium. Den medisinske avdelingen har også egen inngang for å tilby sine tjenester til innbyggerne i Suba. Fire klasserom og et lærerrom er også plassert i førsteetasjen, samt kjøkken, spisesal, lekearealer, vaskeri og et bakeri.

Det administrative er plassert i tredjeetasjen, kontorene til Mercedes og Flor Angela (direktøren), regnskap og de frivillige. Denne etasjen består hovedsaklig av spebarnavdelingen, sovesalene for de eldre barna og lekerommene. Hvert rom får naturlig lys fra store vinduer mot parken. Det finnes også en medisinsk avdeling i denne etasjen for intensivpleie og fysisk terapi.

I 1978 bestemte Mercedes seg for å profesjonalisere driften av FANA og begynte å se etter noen som kunne ta seg av administreringen av sosialarbeiderne og som også snakket engelsk.

Flor Angela Rojas er uteksaminert i Statsvitenskap ved universitet i Bogota med fordypning i sosialvitenskap og familielovgivning. Hun har jobbet 7 år for en amerikansk organisasjon som drev med faddervirksomhet for barn. Den Canadiske direktøren for foreningen (som har adoptert fra FANA) anbefalte Flor å besøke barnehjemmet. I juli 1978 fikk Flor Angela tittelen "Leder for avdelingen for sosialarbeidere".

For å møte de nasjonale og internasjonale kravene, så måtte Mercedes la andre overta den daglige driften av FANA. I 1983 ble Flor Angela Direktør på FANA.