Psykiatri og "reell" galskap.

Ved tilnærmet ethvert tilfelle i løpet av de seneste år har tragiske hendelser i form av drapshandlinger blitt etterfulgt av framsettelse av påstander det ikke foreligger belegg for. De begåtte handlinger er på det groveste blitt utnyttet til mistenkeliggjøring og stigmatisering av psykiatrisk diagnostiserte, de er blitt utnyttet til å hyle etter mer penger til psykiatrien - de er blitt brukt til å hevde at psykiatriske "løsninger" langt på vei ville ha kunnet hindre hendelsene.

Hvilke empiriske data, hvilke reelle uhildede undersøkelser kan påberopes som grunnlag for de påstander som framsettes? - "Next to nothing" synes å utgjøre riktigste svar. Det kan nevnes at det fra en undersøkelse foretatt av professor Sten Levander framgår at gjentakelseshyppigheten av voldskriminelle handlinger er langt større blant de som har vært til behandling i psykiatrien enn blant de som har sonet i fengsel.

Dette kan selvfølgelig tolkes i ulike retninger, men det bør kanskje kunne indikere at psykiatrien og psykiatriske behandlingsmetoder er lite egnet til å avhjelpe problemene.

De seneste hendelser (Kristiansand, Smøla m.fl.) medførte nye muligheter til omfattende boltring for påståerne i de sentrale medier.

Tilsvarende ukontrollerte utblåsninger fra politikere, representanter fra politi og psykiatri samt ikke minst bidrag fra de "profesjonelle" medieutøveres egne rekker, fosset fritt og vilt umiddelbart etter Austbø-tragedien og andre i nær tid sammenfallende hendelser.

I forbindelse med sistnevnte spurt vant den nåværende leder av Stortingets justiskomité "først til kamera" konkurransen og utbasunerte gjenoppretting av Reitgjerdet-tilstander. Reservasjonsløst ble psykiatrisk diagnostiserte uthengt. Den nye psykiatriske viten inkluderer analyse og diagnostisering av ukjente gjerningsutøvere.

Uten tilsynelatende forklarende sammenhenger vil det kanskje kunne huskes at uttalelser fra bl.a. tidligere statssekretær Oddmund Hammerstad resulterte i runder med paranoiapåstander av tilnærmet epidemiformat.

Psykiatrisk diagnose

For kort tid tilbake tilkjennejorde psykiatriprofessor Einar Kringlen at halve Oslos befolkning minst en gang under livsløpet ville være kvalifisert til en psykiatrisk diagnose. Vil ikke dette måtte innbefatte at eksempelvis enten psykiatriprofessor Einar Kringlen eller kollega Nils Adolf Rettserstøl "once upon a lifetime" - vil være å anse som kandidat til betegnelsen "riv ruskende"? - Subsidiært at halve Kringlen på et eller annet tidspunkt vil være å betrakte som psykiatrisk sykdomsinfisert?

Om ikke de to nevnte rammes, vil det ikke være rimelig å anta at annenhver psykiater vil lide av manglende innsikt i eget sykdomsbilde? Andre plausible forklaringer til at psykiatriske utøvere ikke måtte rammes kan kanskje være å finne i utenomjordisk opprinnelse og/eller at de - psykiaterne - ikke tilhører arten homo sapiens?

Det siste kan kanskje synes nærliggende, etter at det kort tid tilbake ble tilkjennegitt at psykiaterne nå kan "se" - på forhånd - om et individ vil kunne begå voldelige handlinger - "synet" kan til og med angis i absolutte prosentenheter!

Blant de som har levd noen år vil kanskje mange huske utropet: Den som ikke har gjemt seg nå, skal stå! Dette skjedde lenge før barnslig aktivitet og utfoldelse ble stemplet og diagnostisert som hyperaktivitet - og "behandlet" med det narkotiske stoffet ritalin. Det skjedde før det ble unormalt at livsløpet består av opp, og nedturer. Rett nok synes psykiatrien over lang tid å ha utgjort et viktig vrkemiddel til å foreta bortrydding av vanskelig tenkende og observerende - uten lov og dom. Men det omfanget av tvangsinnleggelser vi pr. dato er vitne til og den stempling av enhver som ikke underkaster seg A-4 og spesielt av de som avdekker forhold av lyssky karakter der posisjonsbesittere er involvert, inneholder svært mange, i historisk perspektiv, kjennetegn på et land på vei til kanten av stupet.

Manipulering

"Brød og sirkus", sjåvinisme og indoktrinering - gjentate påminnelser av enkle budskap - selvforherligelse av typen: "Det er typisk norsk å være god", er "sikre" ingredienser når formålet er manipulering. Opplyst og kunnskapsrik befolkning - det gjentas - opplyst og kunnskapsrik.....såpeopera etter fotball, fotball etter såpeopera.

En "opplyst og kunnskapsrik" befolkning som slutter å stille spørsmål?

Når man tror, eller er manipulert til å tro, at man tilføres uttømmende opplysninger og kunnskap, vil det kunne oppfattes som unødvendig, som overflødig, å stille spørsmål. Formidlerne av "opplyst og kunnskapsrik" har lett match: Alt går som sur melk i en kattunge! Påstand etter påstand slynges ut. Nye påstander anvendes som grunnlag som "bevis", for tidligere framsatte påstander. Teknikken er uhyggelig enkel.

Den komplette avstumpning annonseres som "kunnskapsrik og opplyst"! (Undertegnede er ingen forballhater, tvert imot.......)

Hva epidemier angår, de "opplyste" burde vel forutsettes å være velkjent med at Herøy på Sunnmøre er utsatt for en omfattende og langvaring schizofreniepidemi og at Sigdal i Buskerud synes befengt med et tiltakende paranoiasyndrom. At utbruddene sammenfaller med posisjnsbesitteres akutte behov for forklaringer av typen bort, vil vanskelig kunne beskrives som tilfeldig.

Svært alvorlige forhold hva angår konsekvenser for enkelte familier, innbefatter trusler framsatt overfor små barn, samt omfattende dokumentasjon vedrørende økonomisk utroskap/kriminalitet m.v. er overbrakt bl.a. tidligere omtalte leder av Stortingets justiskomité.

Mentalobservasjon

For å unngå rettslig belysning, for å unngå at den uhyggelige og omfattende dokumentasjon inneholdende avsløringer over posisjonsbesittere skal bli presentert, har har påtalemakten begjært full judisiell observasjon - mentalobservasjon - av to av de mest sentrale besittere av dokumentasjon. Det kan umulig være å oppfate annerledes, når personer med plettfritt rulleblad - kreves psykiatrisk observert.

Når påtalemakten i tillegg står som utsreder av psykiatrisk diagnose i form av sykelige vrangforestillinger, må den psykiatriske sykeliggjøring være å oppfatte som fullbrakt. Det kan videre tilkjennegjøres at det omtalte saksforhold innbefatter en udiskutabel Europarekord i "frittstående" inhabilitet - der de offentlig plasserte aktører møter seg selv i mer enn alle tenkelige dører.

Psykiatrisering - psykisk sykeliggjøring av lvsløp som innbefatter opp- og nedturer, og anvendelse av psykiatrien til formål som intet har å gjøre med de grunnleggende forutsetninger for å kunne hevde at man har tilhold i en rettsstat. "Eg maktar ikkje å tenkje vanskeleg", uttrykte "fiskefuskavslører" Kåre Torvholm.

I forkant av Stortingets behandling av ny psykiatrilovgivning ble døra til ytringsfrihet stengt av samtlige sentrale norske medier.

Spørsmål angående de avgjørende forhold vedrørende individets adgang til fundamentale menneskerettigheter - rett til liv, rett til frihet - ble det ikke gitt adgang til å stille.

"Lovverkets" § 3.5 måtte ikke tilkjennegjøres for eventuelle fortsatt selvstendig tenkende! Det burde ikke være nødvendig for å fattea frihetsberøvelse uten lov og dom - og uten at den som utsettes er sikret adgang til å framføre ytringfør neddopingspreparater har besørget at ytringsevnen er eliminert - ikke kvalifiserer for betegnelsen rettssikkerhet, men påskriften umenneskelig særlov påført dåpsattesten.

Sovjetstat

Den siste sovjetstaten? Skal det ikke tillates at det stilles spørsmål vedrørende de folkevalgtes beslutninger når det angår de mest fundamentale menneskerettslige forhold? I tilfelle, hvilke motiver ligger til grunn?

Når motforestillinger ikke aksepteres uttrykt, når ulike synspunkter ikke tillates framført, når det ikke engang gis adgang til ytring i spørrende form - vil og bør ikke dette være vitale kjennetegn til "fritt spillerom" for et samfunns mest destruerende krefter? Den mest elementære historiske lærdom...

De sentrale norske medier (NRK, TV2, VG, Aftenposten og Dagbladet) utbasunerer å være representanter for ytringsfrihet, men stenger slusene for de mest sensitive og vitale menneskerettighetsspørsmål når det angår grumset i hjemlige farvann.

Hvordan ble tilsvarende behandlet av gamle Pravda? Gjentas ytringsfrihet ofte nok, lenge nok, av mange nok...propaganda...Sannhet....

Det gr ikke an å hevde, det kan ikke aksepteres at det gis uttrykk for..det er ikke tillatt - ikke i og om Norge! Hva "seier soga"?.....Brød og sirkus.....

Er det blitt for vanskelig å tenkje - enkelt - og selvstendig?