|
----- Original Message ----- From: "Erik Strand" fampo@hotmail.com Cc: rita.sletner@jd.dep.no; trond.prytz@jd.dep.no; marit.meyer@jd.dep.no; trond.helleland@stortinget.no ; inga-marte.thorkildsen@stortinget.no; jan.bjorklund@liberal.se; torbjorn.roe_isaksen@hoyre.no ; trine@venstre.no; terjeb@venstre.no; redaksjonen@dt.no; tips@bt.no; Gunnar.Flikke@adresseavisen.no ; dagsavisen@dagsavisen.no; knut.t.eidal@sigdal.kommune.no; redaksjonen@tb.no; dn.no@dn.no ; hans.kristian.amundsen@nordlys.no Sent: Monday, July 19, 2004 10:51 AM Åpent brev til Odd Einar Dørum. Av Erik Strand I fjor høst mottok du rapporten "Ytringsfrihetens pris i Det skjulte Norge", skrevet av Dag Hiåsen. Hiåsen er leder for menneskerettsorganisasjonen Folke-Aksjonen Mot Psykiaternes Overgrep (FAMPO). Undertegnede er styremedlem i FAMPO. Dersom du har lest rapporten, har du kunnet registrere at Hiåsen dokumenterer en rekke alvorlige forhold som hører til ditt domene som justisminister. Du finner en oppdatert utgave av rapporten på www.uprootmedia.org/f.html, og FAMPO sørger gjerne for at du mottar denne i papirform. På samme internettside kan du lese mitt åpne brev til Lars Sponheim - et brev jeg hittil ikke har mottatt svar på. I perioden april-september 2000 trykket lokalavisen Bygdeposten i Vikersund i Buskerud flere artikler, ledere og leserinnlegg om forhold vi ikke vil ha i et demokrati. Jeg nevner som eksempler artiklene "Vil ha justismord" og "Tvangsinnlagt uten grunn". Sistnevnte artikkel omhandlet en kvinne fra Bærum som ble frihetsberøvet tre ganger uten innleggelseserklæring. Den lokale radiostasjon Radio Modum sørget for at distriktets innbyggere ble informert om ikke-rettsstatlige forhold gjennom to medier. I dag kan ikke Bygdepostens lesere lenger lese om slike forhold som våre medier med svært få unntagelser tier om. Bygdepostens redaktør, Irene Mjøseng, ble først suspendert og siden oppsagt. I "Ytringsfrihetens pris i Det skjulte Norge" påviser Hiåsen flere graverende sider ved to rettsinstansers behandling av den påfølgende sak for usaklig oppsigelse. Jeg skal ikke gå i detalj her, kun nevne noen sider av "rettens" behandling av saken: - Drammen byrett foretok ingen drøfting. Saksøkers fremførte argumenter/ bevis ble underslått (ikke nevnt). - Borgarting lagmannsrett foretok ingen drøftelse angående lagmannsrettens avgjørende påstand. Eneste begrunnelse for påstanden var at det var "åpenbart". Åpenbaring som rettslig grunnlag. - Merkverdig nok fant ingen av rettsinstansene det for godt å sitere noe som helst av det som hadde stått på trykk i Bygdeposten. Man kan lese mere om dette i "Ytringsfrihetens pris i Det skjulte Norge". Siden dette er et åpent brev, nevner jeg at jeg også har skrevet en kortere artikkel om Bygdepost-saken, "Rapport knuser norsk rettsvesen", som også kan leses på www.uprootmedia.org/f.html. I rapporten finnes et eget kapittel om Kvænangen-saken. Ved å sitere de rettslige dokumenter viser Hiåsen at de samme metoder er blitt brukt i Bygdepost-saken og Kvænangen-saken. I begge saker har retten nektet den ene part kontradiksjon. I begge saker har retten produsert stigmatisering og diskreditering av den ene part, samt vitner. I begge saker har to rettsinstanser sagt seg enige med hinannen på kolliderende grunnlag. "Ytringsfrihetens pris i Det skjulte Norge" og Bygdepost-saken handler om mere enn en redaktør som ble oppsagt. Det handler om mere enn forholdet mellom redaktør og eier. Det handler om hva slags samfunn vi vil ha. Ulikt andre medier slapp Bygdeposten FAMPO og Dag Hiåsen til med dokumentasjon. I 2000 opptrådte Hiåsen på vegne av Oddmar Remøy, som Sunnmøre politikammer ville ha underlagt mentalobservasjon sammen med fiskefuskbekjemperen og menneskerettsforkjemperen Kåre Torvholm. Her er hva Gro Harlem Brundtlands tidligere statssekretær Bjørn Martin Aasen skrev som begrunnelse for å tvangsinnlegge Remøy: "Han høyrer til eit sivilt nettverk av både lokal, nasjonal og internasjonal tilknytning som har som formål å avdekke kriminelle ting som foregår i det offentlege for å få ting over i meir produktiv lei. Etter mi meining er krava i lph 3 innfridde". Å avdekke kriminelle ting som foregår i det offentlege - det er sjukt, det! Til orientering står "lph 3" for daværende "lov om psykisk helsevern, §3". Ser justisministeren konsekvensene av at saker som dette ikke kan omtales i media? Det bør nevnes at blandt de mange som har søkt å diskreditere FAMPO og/eller Hiåsen, finnes flere av dine partifeller. Jeg gjengir her noe av det som er blitt uttalt på debattforumet "Talerstolen" på www.venstre.no: Venstres organisasjonssjef Runolv Stegane: "Dette er en trist sak som kunne vært unngått dersom hun [Irene Mjøseng] ikke hadde latt seg hjernevaske av personer som opptrer som relegiøse fanatikere med monopol på den rette lære. Det er trist å se at Erik Strand, cand. Scient (ifølge Hiåsen) går i samme fella". Tidligere medlemssekretær i Unge Venstre, Helge Rolstadås: ". kranglefanter og paranoide mennesker finnes det nok av, men at det skal gå ut over Venstres debattnettverk har jeg lite sans for". Tidligere sentralstyremedlem i Unge Venstre, Trond Tveiten: "man kan godt rette kritikk mot den norske staten, men denne siden [FAMPOs internettside] du refererer til er til de grader fylt med paranoia at jeg sliter med å ta den seriøst så overhodet". Dersom justisministeren vil stille til et møte med FAMPO, kan vi bidra med dokumentasjon av den mest destruktive kriminalitet i vårt land. FAMPO kan kontaktes ved leder Dag Hiåsen på tlf 92 82 59 79 eller adressen 3355 Solumsmoen. Dersom du oppriktig vil fremme rettssikkerhet og demokrati - og bekjempe organisert kriminalitet - er det en selvfølge at du tar kontakt og vil stille til et møte med FAMPO.
|