Tilbake

Og her er vinlisten

Italia er kjent for gode rødviner, men har også mange gode hvite.  De mest berømte av rødvinene er de forskjellige sortene av Chianti og Barolo.  Den første fra Toscana som ligger omtrent midt i landet. Toscana regnes med sine bølgende grønne landskap som et av de vakreste områdene i Italia. Byene Firenze, Pisa og Siena ligger i denne delen av landet. Barolo kommer Piemonte som ligger heltnordvest i Italia. Andre kjente vinnavn fra det nordlige Italia, er Bardolino og Valpolicella, begge fra området rundt Gardasjøen like ved Verona.  Ett kjent og godt navn fra det sydligste Italia, er den robuste Castel del Monte. Ellers skal det ikke underslås at størstedelen av vinproduksjonen i Italia faktisk foregår i syd. Det dreier seg for det meste om bordvin (vino da tavola) og landvin, vino nostrano ofte merket: "Indicazione Geografica Tipica" med dyrkingsområdet oppgitt).  Men det er fra de sentrale og nordlige områdene områdene av Italia de beste vinene kommer.   

Ellers finnes vinstokken overalt, fra grensen mot Sveits, til sydspissen av Sicilia.  Italia produserer faktisk mer vin enn noe annet land i verden, normalt også medregnet Frankrike.

Å skifte sol og vind mellom de mange forskjellige vinene i Italia, ville kreve mer kunnskap, tid og penger enn hva denne forfatter besitter. Jeg innskrenker meg derfor til å nevne noen av mine favoritter.  De fleste gode vinene i Italia kommer som nevnt fra de nordlige og sentrale  delene av landet der de klimatiske forholdene ligger best tilrette.  Prøv imidlertid gjerne stedets vin om du reiser til landet. Vin i Italia klassifiseres etter DOC systemet med bordvin (vino da tavola) som den enkleste, deretter landvin, så DOC vin (Demonazione di Origine Controllata) og som ypperste kvalitet: DOCG (Demonazione di Origine Controllata e Garantia).  Kjøper du den siste av en god årgang (98, 99) kan du godt lagre den.

Hierarkeriet blir da:

Vino da tavola (bordvin),
Vino nostrano, merket "Indicazione Geografica Tipica", landvin. Denne får du på Vinmonopolet
DOC, kontrollert kvalitetsvin, mange merker i Vinmonopolets lister
DOCG, den ypperste i følge hierarkeriet, men mange DOC kan være like gode og bedre

Med mindre du tenker på lagring, kan du altså finne mange gode viner blandt landvinene. Er du i Italia, kan en bordvin (kan også betegnes som "husets") være spennende. Særlig i syd kan disse lokale vinene ofte ha en ganske kraftig og spesiell karakter. Du kan bli veldig positivt overasket, man kanskje også bare overasket.  På restauranter kan det som serveres som "vino da tavola" forøvrig like gjerne være vino nostrano.          

Rødviner 

Chianti, rund behagelig og godt egnet til pasta og kjøttretter. God også som drikke til kjeks, ost og annet snacks.  Dette er ikke uten grunn Italias mest kjente vinnavn. Chianti Melini (1997) koster ca kr 110,- på polet.  

Chianti Classico,  betegnelsen Classico får kun viner fra dalførene mellom Firenze og Siena.  Denne er en fyldig vin med en kraftig smak. Velegnet som matvin.  I polets liste finner du Chianti Classico Aziano (1997) til 125,- kroner. 

Chianti Riserva, - den beste Chiantien.  Riserva er betegnelsen på lagrede viner og Chiantien lagres i årevis slik at vinen får god anledning til å felle ut de stoffene som ellers ville gi et bunnfall på flasken.  Vil du ha en eksklusiv rødvin, kan Chianti Classico Riserva Villa Antinori (1995) være et bra valg, polets pris er kr 140,-.  Denne vinen er et meget godt kjøp i forhold til langt dyrere franske prestisjeviner.

Barolo, Regnes av mange som Italias fornemste vin.  Fyldig vin med særpreget smak.  Meget god til kraftige kjøttretter. Barolo 1994 koster på polet kr 192,-.   

Valpolicella, God matvin med fyldig smak og fin bouquet fra området rundt Verona. På polet får du en Valpolicella Villa Mura til kr 79,-.   Valpolicella er min favortitt.  God vin til anstendig pris.

Hvitviner

Est! Est! Est! er kanskje den mest populære og kommer fra Montefiascone nord for Roma.  En halvtørr vin som smaker godt til fisk, fugl og lyse pastaretter, men også som kosevin! Polpris kr 83,-.

Terlano er en annen god hvitvin fra det italienske Tirol. Minner om tyske viner og kan godt konsumeres både med og uten mat.

Traminer, Tørr meget god hvitvin som faktisk har gitt navn til de kjente vinene fra Alsace, bl.a. Gewürztraminer.   God til fisk, fugl og lys pasta.  Etter min mening, Italias beste hvitvin.

Chianti

Mest kjent både i utlandet og i Italia er den røde Chianti fra landskapene rundt Firenze og Siena i det sentale Italia.  Rødvin, Chianti iberegnet, behandles forøvrig en god del anderledes enn vinene i Frankrike.  Foruten at 20 prosent hvite druer alltid tas med i gjærkarene, blir vinen etter at den første gjæringen er over, ofte tilsatt en mindre mengde tørkede druer.  Det blir fremkalt en ny gjæring, den såkalte governo og innholdet av alkohol blir endel større.   Denne metoden ble tidligere anvendt for all Chianti, men benyttes i dag først og fremst for kvalitetsviner som er tenkt drukket unge. De eldste vinene, de såkalte Riservas, lagres i 4 til 5 år på fat av eiketre. 

Den festlige Chianti flasken - fiasco - har med sin form og sine stråfletning bidratt til å gjøre vinen populær over hele verden. En originaltappet Chianti Classico blir av produsentene forsynt med et garantisegl med en sort hane (gallo).  Etter at vinloven (DOC loven) trådte i kraft i 1963, ble imidlertid ikke dette seglet tillagt like stor vekt som før.  Dette lovverket skiller mellom 6 forskjellige Chianti-distrikt i tillegg til Classico.  De fleste chiantiene på Vinmonopolet kommer nåi vanlige flasker.

Est! Est! Est!

Litt syd for Orvieto ligger Montefiascone som er berømt for denne hvitvinen.  Opphavet til navnet er en som så: I den gamle San Flaviano-kirken i Montefiascone ligger biskop Johann Fugger fra Augsburg begravet, og på graven like ved høyalteret står det en merkelig innskrift, som begynner med ordene Est! Est! Est!  Det fortelles at den er skrevet av biskopens tjener, som brukte å reise foran sin herre og sette ordet "est" på det vertshuset hvor den beste vinen var å få.  I Montefiascone fant han så en fortreffelig vin at han skrev Est! tre ganger på vertshusets vegg. Og så god var denne vinen at biskopen senere drakk seg i hjel på den.

Temperaturen på vinen er viktig når du serverer den.  Likeledes at du åpner flasken en stund før du serverer slik at vinen får "luftet" seg.  Temperaturen er viktigst.   Rødvin kan serveres temperert eller kjølig (ikke iskald).  Server ikke lunken rødvin. Hvitvin  serveres alltid kjølig.  Hvitvin med isbiter blir fort flau.   I Italia er rikelig med iskaldt mineralvann alltid en fast følgesvenn til vin.

De fleste av oss disponerer ingen vinkjeller. Skal du lagre vin, er kjøleskapet det beste stedet. Det er med mindre du har et spesialskap eller en vinkjeller.  Dette gjelder også rødvin.  Vin skal ikke lagres over lengere tid i romtemperatur.  Flaskene skal ligge under lagringen.  Jo lenger ned i kjøleskapet, jo bedre. Rødvin bør om den lagres slik tas opp minimum en halv time før servering.  Hvitvin tar du opp og åpner ca
5 minutter førservering.