sildefi

1912 - 1930

Sildefiske utenfor Egersund.

Fiskegrunnene utenfor Egersund.

Sildefiske ved Fuglodden i 1914.
Fra venstre Olaus Berhard Leidland, Peder
Nicolaisen, Andreas Leidland og Theodor Thoresen.
Fisket foregikk helt inne i havnen.
I bakgrunnen ser vi Varberg-toppen.

Lossing av fangsten. Først i 1930-årene ble det vanlig med lossegjenger under sildefisket. Før lossegjengene ble vanlige, måtte fiskerne selv losse skøyta med sild. Etter en hard dag på fiskefeltet var det flere timer med arbeid igjen.
Fram til 1926 ble silda målt opp i kasser som ikke hadde standard mål. Det var urettferdig, og etter flere år med påtrykk fra lokale fiskere ble hektoliter-målet innført som eneste lovlige måleenhet.

Sild i tønner. I sildesesongen stod hele byen på hode, alle jobbet i silda. Store mengder med sild ble saltet i tønner og var beregnet på markedene i Vest- og Øst-Europa. Mange mennesker, både unger, kvinner og menn deltok i arbeidet. Fortjenesten kunne være høy i gode sildeår.
1917 var drømmeåret.

Dampskip laster fersk sild. I løpet av noen hektiske uker ble store mengder sild landet i Egersund. En del av silda ble iset og sendt til Tyskland og Storbritannia med egne dampskip. Et stort kvantum med saltet sild ble også hvert år eksportert til Øst-Europa.

Landligge. Flere hundre skøyter kunne presse seg sammen i Egersund havn. I 1929 åpnet Sanitetsforeningen Folkebadet.
Sjømennenes Leseværelse var og et populært sted for fiskerne.

Lange arbeidsdager. Det ble lange arbeidsdager med fiske, lossing og vedlikehold av garnene. Langs kaiene var det et yrende liv, og praten gikk mellom fiskere fra hele landet.

Tusenvis av tønner. Flere lokale firmaer slo seg opp på "sildeeventyret", men da første verdenskrig sluttet i 1918, var det flere som fikk store økonomiske problemer. Tidlig på 1920-tallet gikk en bank og flere firmaer konkurs. Første del av 1920-årene var vanskelige, også for fiskerne som opplevde lave priser og høye driftsutgifter.

S.S.Dyb startet forretning i Egersund i 1911. I 1917 ble sønnen Salmon Dyb bestyrer i Egersund. Firmaet hadde sjøhus og kontor i byen. I tillegg hadde de et større anlegg på Lindøyne.

Firmaet Dyb har lange tradisjoner i Egersund. De drev med eksport av saltet og fersk fisk til Europa. Bildet viser anlegget til Dyb på Lindøyne.

Sildekummene i Ryttervik fulle av sild. Fabrikkene malte opp silda lenge etter at sesongen var over. Ryttervik sildolje-fabrikk ble nedlagt i 1999.

Egersund sildoljefabrikk ble etablert i 1919. Sildoljefabrikkene i Egersund tok etter hvert imot store mengder sild som ble malt opp.

Skøyta "Skadberg" ble brukt av fiskeoppsynet hvert år under sildefisket. Oppsynet skulle passe på at fisket startet og sluttet hver dag slik regelverket krevde.
Utenom sildesesongen gikk "Skadberg" og skøyta "Svanen" i lokaltrafikken til Nordre Eigerøy (Norda) fram til Eigerøy fikk bruforbindelse i 1951.