Replacing the rear trailing arm bushings requires a special Volvo tool, and this is why the Haynes manual recommends that this job is left to a Volvo shop. Thanks to Neil Wilcer and his ingenius copy of the Volvo tool, based on ordinary plumbing parts, I was able to successfully do this job myself. Making the tool was fairly easy with normal hand tools. The authoritative description is found here (http://www-ese.fnal.gov/People/wilcer/volvo_trailing_arm_bushing_tool.htm), and this is where I have directed people who have asked for my advice. As people still come back with questions, I have put up this page for my Scandinavian Volvo friends. I still consider Neil's page better though, but for those who prefer reading a Scandinavian language, here is how I did it.
Foringene er presset inn mellom to ører på bakakselen, og Volvoverkstedene har et spesialverktøy for å skifte disse. Neil Wilcer har på denne siden vist hvordan man kan lage en improvisert men utmerket kopi av dette verktøyet ved hjelp av vanlige 2" rørdeler. Siden jeg får en del henvendelser av 240-eiere som foretrekker å lese et skandinavisk språk, har jeg lagd denne siden. Jeg anbefaler likevel sterkt et besøk på Neils side. Den både beskriver jobben bedre og inneholder bedre bilder enn hva du vil finne her.
Dette er det ferdige verktøyet, klart til bruk. Det er lagd av to 2" rørkoblinger, to 2" endeplugger, og (i mangel av en tilstrekkelig lang bolt) et stykke gjengestang. Jeg anbefaler at innkjøpet inkluderer dobbelt opp av muttere og skiver. Det er store krefter i sving, og særlig gjengestanga og mutrene kan ødelegges.
Noen mål: Bærearmsforingenes største diameter er 58 mm, den minste er 55 mm. Jeg slipte den indre diameteren til rørkoblingen opp fra 57,5 til 59,5 mm, da passer foringene greit inn. Jeg tilpasset lengden på de to skålene (avstandsstykkene) med vinkelsliperen først når jeg hadde løsnet akslingen fra bærearmen, for å kunne ta et presist mål. På min bil var det 53 mm, dvs. et par mm kortere enn rørkoblingens opprinnelige lengde. Gjengestanga er 23 cm lang og 12 mm Ø.
Dette er en god begynnelse. Foringene passet ikke uten videre inn i rørkoblingene, derfor fjernet jeg gjengene i den ene koblingen ved hjelp av en slipestift i drillen. NB: Skru inn endepluggen før du går i gang med slipestiften! Med andre ord, ikke fjern de gjengene som behøves for å holde endepluggen på plass. Det skal fjernes tilstrekkelig til at foringen går inn med den butte enden først med litt slingringsrom.
Her har jeg boret et 12 mm hull i den ene endepluggen. For å unngå et skjevt drag må dette hullet plasseres så nær sentrum som mulig. Dette hullet ble 0,5 mm forskjøvet siden jeg var lat og ikke brydde meg med å slipe vekk bokstavene som var preget inn i enden.
Med vinkelsliperen tok det bare sekunder å fjerne all skrift og få ei blank flate. Jeg brukte ei halvfin fil til slutt, for å få bort slipesporene også. Når verktøyet brukes vil skiva under mutteren gli mot denne flata, og det er viktig å få friksjonen så liten som mulig.
For å finne midten trakk jeg en strek fra hjørne til hjørne. For å kontrollere at krysningspunktet virkelig var midten, festet jeg en streng i ei maskinskrustikke slik at enden pekte like over krysset, og så skrudde jeg endepluggen ut og inn. Siden strengen pekte rett på krysset hele tida, måtte dette være godt nok som sentrum. Et kjørnermerke, og endepluggen var klar for drillen.
Nå gjelder det å bore pent og rett, presis i kjørnermerket. Bruk olje som kjølemiddel for ikke å ødelegge boret.
Her er begge endepluggene ferdige. Den ene har gjengene sine i behold, siden den skal skrues inn i den rørkoblingen som har fått fjernet de innvendige gjengene i drøyt halve lengden. Den andre festet jeg til en passe lang 12 mm bolt som jeg satte i drillen. Deretter kjørte jeg drillen mens jeg holdt endepluggen inntil den grove slipeskiva i benkesliperen. Jeg stoppet ofte og målte. Pluggen skal være stor nok til å skyve ut de gamle foringene og inn de nye, men liten nok til å gå et stykke inn i øret på bakakselen. Hvis du ikke har benkesliper, kan du prøve å la endepluggen rotere mot ei grov fil.
Her er verktøyet så godt som ferdig og satt sammen. Det eneste som mangler, er å dele den andre rørkoblingen i to halvdeler på langs, slik at den kan brukes som mellomstykke mellom ørene sånn at de ikke bøyes.
Her er nedre støtdemperfeste løsnet, bakfjæra fjernet, bærearmen løsnet fra bakakselen, og problemet åpenbarer seg. Egentlig var ikke mine aldeles utslitte etter 17 år og 150.000 kilometre, men særlig denne venstre var begynt å bli litt myk i gummien.
Her er verktøyet på plass og klar til bruk. Jeg trodde jeg måtte holde igjen på den andre mutteren, men det viste seg å være helt unødvendig. Bolten og anleggsflatene mellom mutter, skive og endeplugg var grundig innsatt med grease. Foringene mine var montert slik at de skulle presses fra hjulet og mot differensialen.
Det hadde sikkert greid seg å bare bruke den ene skåla som mellomstykke, men jeg brukte for sikkerhets skyld begge, og holdt dem på plass med bunteband. Foringene satt så forbasket fast, at selv etter en omgang med rustløser var det bare så vidt jeg greide å brekke dem løs med fotkraft. (Er det ikke noe som heter "foot pounds"??) Som sagt, det er store krefter i sving: Bruk briller, og vær sikker på at bilen står støtt på bukkene! Da foringene først løsnet, løsnet de med et smell.
Verktøyet brukes også for å presse de nye på plass, i motsatt retning som de gamle kom ut. Pass på at de nye monteres riktig opp/ned, følg anvisningene som er preget inn i gummien.
Jeg ble alvorlig betenkt da dette oppsto: "Driveren" satte seg fast i åpningen i øret! Den lot seg ikke rikke, og motsto også forsiktig banking.
Løsningen var imidlertid nærliggende: Det var bare å snu verktøyet og trekke endepluggen løs med et par omdreininger på mutteren.
Hva var problemet? Dette gikk jo så greit, så. Tenk å være i så god stand etter alle disse årene! Det samme kan forsåvidt sies om bilen.
Et par ord til slutt: Jeg garanterer ikke at du får dette til etter min beskrivelse. Alt jeg kan si er at det virket for meg. Bildet over viser ellers hvor redd jeg er når jeg kravler rundt under bilen: I tillegg til bukkene plasserer jeg tre stabler à to hjul innunder sidene og hengerfestet - for å gi meg litt overlevelsesrom om noe skulle svikte.
Noen nyttige tips: