IRONMAN AUSTRIA 2004

Konkurransen gikk av stabelen den 4 juli klokken 07:00 og jeg stod opp klokken 04:00 etter den sedvanlig spesielle og ikke så lite reduserte "pre-race" søvnen. Kom frem til Strandbad (start/veklsing/mål-område) etter en kort busstur. Jeg hadde en følelse av at jeg burde sjekke sykkelen, så jeg rotet med inn til vekslingsomrdet. Jeg hadde satt den fra meg der klokken 13:00 dagen før. Til min store skrekk oppdaget jeg at begge DEKKENE hadde eksplodert! Ikke bare slangene (for det kan skje og det var jeg forberedt på) men dekkene var gått de også (en dekkprodusent uten navn har mistet en kunde for livet!!)! Klokken var 06:00 og jeg måtte skaffe nye dekk! Litt hektisk sånn på morgenkvisten, men jeg fant frem til en av arrangørene som kontaktet en annen en, som kontaktet en annen. som ringte... For gjøre en lang historie kort - jeg ble lovet nye dekk og slanger og at sykkelen skulle være klar til at jeg kom opp av vannet. Jeg løp (for nå hadde jeg dårlig tid!) til svømmestarten, etter ha stått i do-kø noen minutter. Fikk på meg drakta og kranglet meg så langt frem blant de 1999 andre startende på stranden. Det ble en del kommentarer av sorten: "Do you swim around 50 minutes? No? Then let me through!" Omsider kom jeg nokså nær vannkanten, bare 5-6 rader bak vannkanten (tror jeg, for jeg så ikke så mye inne i mengden der jeg stod). Jeg hadde 4 minutter å roe nervene på. Ikke det beste startstedet for meg da jeg er en rask svømmer, men det var bare roe seg ned og nyte det faktum at jeg stod på startstreken på nok en IRONMAN.

Starten gikk og jeg sloss som jeg aldri har før på en massestart! Det var ikke før om lag 5-600 meter ute at jeg kunne slutte svømme rundt/over folk. Jeg roet meg helt ned, i tråd med strategien min, fant rytmen og "cruiset" inn på 56 minutter og en 90 plass opp av vannet- godt å kjenne at det kunne gått mye fortere. Planen var klar: jeg skulle ikke stresse men holde litt igjen hele tiden. Det nytter ikke å stresse når du skal først svømme 3.8 km, sykle 180 km og avslutte dagen med en marathon p 42.21 km!

Jeg hoppet på sykkelen og startet så rolig som jeg torde! Det gikk fort, styggfort! Jeg unnlot å drafte, det var mange vakter ute og de endret regelen om advarsel før tidsstraff et par dager før - dumt å risikere diskvalifikasjon eller 6 minutter tidstillegg når konkurransen er "draft illegal" (det ble skjebnen til blant andre Spencer Smith). Det eneste som ikke funket perfekt i løpet av den 18 mil lange tempoetappen var at etter 40 km så fikk jeg kramper i korsryggen (m.Sojasmajor for de anatomikyndige) som ikke ville slippe taket (regner med at det skyldes ny sykkel under to uker før konkurransen og manglende innkjøring av den). Jeg tok igjen Fernanda Keller (top 3 i VM på Hawaii og IRONMAN Brasil vinner flere ganger) etter ca 160 km. Hun la seg på hjulet mitt og vi kom inn til veksling likt. Jeg kom inn på ca 5 timer (det gir en snittfart p 36km/t - i varmt vær og en trasè med mye stigninger). Sykkelen en FELT DA 700 kombinert med HED 3 hjul foran og bak fungerte perfekt! (Jeg tør påstå at det var en av de desidert feteste og peneste sykkelene som var med på konkurransen i Klagenfurt i år - det ble bekreftet dagen sykkelen skulle sjekkes inn: Den fikk ikke stå i fred, folk var borte klådde på den hele tiden!!)

Ut på løpingen gikk det bra de første 10-12 km. Jeg holdt tidsskjemaet for en tid like under 9 timer og 30 minutter og var fornøyd. Opplegget mitt fungerte bra! Jeg hadde tømt i meg en POWERBAR Green Apple m/koffein hver 1/2 time på sykkelen og drukket bøttevis med POWERBAR sportsdrikke. Men, jeg ante litt uråd på grunn av krampene i korsryggen. Jeg klarte ikke stive av nederst i ryggen, ei heller holde bekkenet vinklet forover, slik at jeg ble liggende "bakpå". Dette resulterte igjen i at løpssettet mitt endret seg veldig! etter 20km lå jeg fremdeles i henhold til skjema...men så satte krampene inn i beina. Jeg hadde løpt for lenge i en sittende stilling og beina hadde fått nok. Jeg lå da ca 10 minutter etter beste kvinne (Erika Csomor med vinnertiden 9:12:03). Krampene ble sterkere og da sykkelen som markerte 10 timers grensen passerte meg etter nye 4 km bestemte jeg med for å bryte - jeg har allerede slitt meg i mål på en både en 1/2 og en hel IRONMAN tidligere - i år var jeg der for å få en god tid: ikke for få skader! Jeg stanset ved et par førstehjelpskarer som la meg på bre, ringte etter ambulanse (de tar jobben sin alvorlig når noen bryter som ligger godt ann!), fikk tak i lege osv. Etter to sprøyter med magnesium og to intravenøse drypp og massasje kunne jeg forlate arenaen for finne kjæresten min som var tilskuer. Jeg traff henne og vi tok en dukkert omtrent samtidig med at de jeg løp sammen med kom inn pø rundt 09:30:00. Bare vent! Jeg har fått bekreftet at jeg er i knallform, utstyret fungerer utmerket og at jeg med enda bedre forbredelser frem til neste IRONMAN konkurranse neste år, kan få en sinnsykt god tid og da blir det HAWAII-tur og VM!!!

Jeg vil få rette en takk til sponsorene mine: Sondre og Håkon på NordicBikes.com (sykkel FELT DA 700), Erik på Porsgrunnsykkel.no ( hjul HED 3) og Fredrik Kuoppa ved POWERBAR (ernringsprodukter) - Uten dere hadde det vært vanskeligere få til og jeg håper på et fortsatt tett samarbeid mot VM neste år!

Jon Thorp