***Om oss, hunder og andre dyr.***
Ohhhh, what a beautyful day!!
Såå trøtt ser Arwen ut etter en dag på tur!
Frihelg inkuderer turer med hundene, hyggelige nattlige samtalersom varer i timer og fred og fordagelighet:))
Du verden hvor mye man kan finne å snakke om,alle verdensproblemer er i allefall løst!
Trivelige samtaler på nettet er også noe å glede seg over!
Når man bare prøver å bli kjent, oppdager man at de forskjeller man trodde var stooore, egentlig er ganske så små, ja de er der nesten ikke i det hele tatt!
Om det er en ting jeg har lært meg, så er det at hundemiljøer alltid preges av rykter og "klikker".
Vanligvis holder man seg til en "klikk", og holder "de andre" på avstand.
Dette er jeg lei av, jeg har lært at dersom man bare prøver å bli kjent med mennesket bak ryktene, så ser man at de egentlig er riktig så koselige mennesker:))
Jeg vil ikke tilhøre noen "klikk", jeg vil selv velge min omgangskrets og venner, og gjør det uansett.
Å bli venn med alle i et hundemiljø er en illusjon, det er ikke mulig, men om en prøver å bli kjent med mennesket, ikke bare eieren til en hund, men personen, så oppdager en mye fint.
Gleden ved å få nye venner er stor, jeg tror at veien å gå er å overhøre alt som sies om et menneske, og bruke tid selv på å bli kjent.
Om en stiller seg åpen, uten fordommer og ikke preget av rykter, finner en gode, trivelige mennesker, mennesker som har noe å gi en av positive ting:))
Jeg er så glad for å ha den evnen, uten den hadde jeg ikke hatt disse trivelige samtalene jeg har hatt i helgen, det ville jammen vært synd!
På hundefronten skjer det ikke annet enn turer og trening.
Arwen har holdt seg unna katastrofer, og da blir det stille:))
Har lagt nye bilder i album, tatt på tur i dag, og har laget side til vår nye jente Issy!
Nå er det bare å telle dager og timer til hun kommer hjem.
Jeg skal garantere at tiden blir laaaang:))
Stille, rolige dager, har det vært her de siste dagene.
Har vært ute og latt hundene mosjonere seg selv, med å springe løse i vill fart.
Jeg selv har tilbrakt det meste av tiden sittende i en stol!
Slik blir det når man blir hoppet på.
Men nå begynner beinet så vidt å komme seg igjen, så snart er vi ute på tur:))
I går snødde det,og jeg ble glad!
I dag tidlig regnet det....men noe av snøen har lagt seg, så nå kan man i hvertfall gå ut i hagen igjen.
Jeg har funnet en liten jente som kommer til å komme hjem til oss etterhvert.
Hun kommer fra et land der det er pålagt karantene, så hun blir hos sine oppdrettere til hun er klar til å reise.
Her er den lille, tre uker gammel.
Visst er hun søt og fin??
Om ting går som jeg håper vil det også komme enda en jente hit etterhvert, jeg krysser i allefall alle fingre for at det skal bli født skjønne små valper, og at en av dem er til meg:))
De vil begge være fra gode, sunne kombinasjoner, etter min mening da, smaken er jo delt:))
Jeg tror det blir gode tilskudd til vår lille kennel.
Siden jeg har hundene boende inne, vil antallet begrense seg selv.
De skal alle ha trening og oppmerksomhet, og ikke minst plass til å røre seg.
Når en snakker om oppmerksomhet, så er det en her i huset som virkelig krever akkurat det:))
Om hun ikke får oppmerksomhet, TAR hun det:))
Lille Arwen krabber opp i fanget, og der blir hun!
Vi har vært ute og lekt i dag også, tok et av ungenes kosedyr, og lot hundene springe rundt med det.
Arwen er i fyr og flamme, for en morsom lek:))
Hennes mor blir med i starten, men så finner hun ut at hun egentlig er "voksen", og setter seg ned hos mor, for kos.
De er nå utrolig søte da, de små.
Jeg bare gleder meg vilt til det blir flere av dem!
Det er som de sier, en bordeaux fører flere med seg:))
By the way, navnet til den lille blir;"Kennel prefiks"Issy les Moulineaux:))
Og senere på kvelden kom enda et bilde av den lille hit, og jeg syns hun er så søt at jeg setter ut det og!
Så liten, og sååå søt!
Nok en gang om Arwen, surprise, surprise:))
Jeg har tidligere skrevet om hvor herlig det er med glade, overlykkelige hunder som møter en når man kommer hjem, og det er jo herlig da, men ikke alltid.
Jeg lurer forresten fælt på om Arwen er født til å komme ut for uhell, eller om hun er født for å lage til uhell, akkurat det spørsmålet er det ikke sikkert jeg får svar på, men i allefall, her er en av grunnene til at jeg lurer;
I dag, som alle dager, møtes jeg av verdens gladeste små,den ene liiitt gladere enn den andre!
Midt ut på plenen, dvs glattisen nå da, finner den skjønne ut at mor, hun fortjener jammen å bli satt pris på.
Hun tar et kjempehopp opp på meg, deilig det, men i det labbene liksom sklir nedover jakken min, ja, så havner ene forlabben opp i lommen på jakken min.
Den glade hund, er ikke lenger fullt så glad, for søren, hun sitter jo fast jo!
I sin iver etter å komme løs, river og sliter hun i meg, som står med lite egnede sko ute på isen.
Resultatet blir at vi begge faller, HARDT i isen.
Arwen, lykkelig over å være kommet løs,drar av gårde, og jeg ligger igjen og tenker at, pokker og, nå er hun vel blitt halt og!
Men, se det var hun ikke, hun kom løpende tilbake i fullt firsprang, på fire haltefrie labber.
Så tenker hun sansynligvis at det er da dumt at mor ligger der enda på isen, og hopper opp på meg en gang til, for å "muntre" meg til å komme opp igjen.
For å si det mildt, det var vondt!
"Lykkelige" meg, glad over at hunden ikke er skadet får stablet meg på beina igjen, forslått og gul og blå over det hele, i hvertfall er jeg gul og blå NÅ!
Jeg vakler inn igjen, fotsatt med to glade rynkete, røde i hælene.
Jeg finner etterhvert ut at jeg er like hel selv og, tross alt, og gir mine små to griseører å kose seg med.
De fortjener det, så absolutt.
Setter meg ned selv, for å komme til hektene igjen..........og slutte å le:))
Da, plutselig høres graving,det er ikke unormalt at mine graver litt, men på stueparketten, der er det ikke så vanlig!
Opp på beina igjen med mor, inn i stuen, der Arwen graver vilt på stuegolvet.
Hun hadde jo, selvfølgelig, som den mest naturlige ting i verden, klart å få øret til å forsvinne under TV bordet!
Der skulle det jo slett ikke være, så hun gravde det beste hun kunne for å få det fram igjen.
Vel, vel, mor ned på kne, Arwen hoppet opp på ryggen min, og SAMMEN fikk vi det forbannede øret fram igjen:))
Hvordan gulvet NÅ ser ut?
Vel, hver og en er velkommen til å komme og ta det i øyensyn:))
Nå har freden senket seg i det lille blå huset på landet, hundene sover og jeg sitter her foran pC'n, lettere maltraktert og verkende, men fortsatt meget glad for at mine engler finnes, uten dem ble livet svært kjedelig!
Om de er fullstendig uten oppdragelse??
Neida, slett ikke, de er godt oppdratt, men glade, sååååå glade.
Jeg unner dem gleden i aller høyeste grad, selv om det nå koster litt:))
En utrolig intelligent hund?
Eller en som bare mååå veldig?
Ikke vet jeg, men historien er som følger;
I går kveld ble hundene luftet, som vanlig, med god tid til å lufte seg og snuse rundt og gjøre sitt fornødne.
Dette er vanligvis ikke noe problem,de kan deretter soooove i mange,lange timer:))
De sover i kjøkkenet og på gangen, da jeg har sluttet å ha de på soverommet.
Historien om HVORFOR jeg sluttet å ha dem der, får komme en annen gang.
Tidligere hadde de adgang til hele huset, men etter at jeg kjøpte ny sofa, fant jeg det best å lukke inn til stuen.
Man lærer jo av erfaring!
Jeg har da kjøpt trappegrinder, med lås på toppen, og ingen av dem har forsøkt å hoppe over, eller komme seg ut.
Til i dag........
Natten ble avsluttet med et brak, nedenfra.
Mor hoppet ut av sengen, og tenkte på all verdens katastrofer som kunne ha slått til.
Katastrofen het, som vanlig Arwen!
Hun hadde brukt snuten til å løfte opp grinden, vi hadde glemt å ha på låsen, og hun fikk det til, så nå KAN hun det!
På med lås om kvelden:))
Jeg tror hun selv syntes hun var veldig intelligent, som fikk løst, et for henne stort problem!
Problemet var jo, at hun MÅTTE på do, og en god hund gjør ikke fra seg der den sover, så hun måtte jo bare bryte seg ut.
Beviset på at trangen var stor, lå på stuegolvet.
MEN, før hun hadde lagt det fra seg der, hadde hun prøvd å komme seg ut, helt ut, gjennom karnappvinduet.
Alle mine blomster lå i et enormt rot, hun hadde brukt sofaen til å komme seg opp i karnappvinduet, så den så også ut deretter.
Puter og tepper i en haug.
Og braket, det var en temmelig fin og gammel blomsterpotte, som hun hadde revet ned.
Alle andre potter er av plast, så hun traff da rett.
Nåja, hun var flat og flau da jeg kom styrtende ned, men man kunne ikke bli sint.
I stedet fikk hun en god luftetur ut, i tilfelle det var mer på gang.
Hvor Glock var i alt lurvelevenet?
Joda, til tross for åpen grind, lå hun pent i sengen sin og sov!
Hadde ikke rørt seg en millimeter engang.
Når det er natt, er det natt!
Og jeg selv fikk ta opp skiten, vaske golvet og rydde i blomster, ordne sofaen, og ta opp glass skår, før jeg hadde fått klærne på.
En flott start på dagen, med hund i huset har man det aldri kjedelig:))
Etterhvert senket roen seg på nytt, og utover dagen kom det masse besøk.
Fire unger fra 3 til 12 år, i vill fart rundt, mine voksne sønner,min far, min bror og hans samboer, en katt og to hunder i full harmoni, om enn noe bråkete da.
Midt i det hele kom det noen som lurer på bordeauxvalp, de har vært her før, men ville kikke igjen.
Etter dagen i dag er de i hvertfall helt overbevist om at bordeaux, det skal de ha!!
Med så mye liv og løping i huset, så mye folk og en katt, lå det to hunder midt på golvet og snorksov,uten å lee et øre.
Det er jo et under at noen i det hele tatt greier å sove i slikt bråk.
Alle som har unger vet hva jeg snakker om:))
Godt i hvertfall at hundene kan brukes til god reklame for rasen.
Til tross for en brå start på dagen, har den vært veldig fin, og GRÅ!
Det ser ut som værgudene har hørt på meg, for da jeg kjørte ungene tilbake, kom det bittelitt snø også.
Tro om det er like lett å få andre guder til å høre på meg ?
Det er verdt forsøket, for jeg har nemlig en del jeg gjerne vil ta opp !
Time will show, som det heter på godt norsk:))
om jeg blir bønnhørt.
Solen skinner og det er varmegrader.
Det er jo ganske herlig da, egentlig, MEN det skaper da problemer også.
Se bare her, hvordan hagen ser ut!
Reneste skøytebanen jo!
Ikke spesielt artig å slippe hunder i vill fart ut der,det er jo fort gjort å ødelegge et bein, eller to:))
Og dette er hva solen har gjort ute!
Jeg holdt på å gå ut av mitt gode skinn i dag, når solen skinte inn gjennom vinduet, det vil si, det er ikke akkurat så mange stråler som slippes inn!
Vi har nemlig en skyvedør ut mot verandaen, der alle som kommer og går, må passere.
Og hvor er hundenes favoritt sted å holde vakt?
Jo, selvsagt, foran vinduet:))
Vinduet er dermed fullt av våte, herlige snuteavtrykk, over det hele.
Når solen skinner er det et "vakkert" syn, reneste kunstverket:))
Og solen avslører også hvor dyktig husmoren er.
Jeg fikk sjokk da jeg så alt håret som liksom dukket fram fra intet, og lå der i sollyset og hånte meg!
Jeg støvsuger rimelig ofte, men det må nok bli oftere:))
Nå er det i allefall gjort, og mørket har senket seg, så nå ser huset ganske så beboelig ut igjen, så lenge det varer.
Det er da faktisk februar, og her hvor jeg bor, betyr det masse sne, og kulde!
Et herlig vær for hunder egentlig, men nå er det bare holke og søle, huff!
Nåja, en liten bit snø har vi da igjen, og den kan iallefall brukes til å aktivisere hunder.
Jeg kaster ut godbiter, og som du ser av bildet nedenfor, er konsentrasjonen på topp, når det gjelder å finne bitene igjen:))
Til og med den kresne Arwen leter vilt etter Frolic, så kanskje er det håp om at bitene kan duge til annen trening og:))
I dag var jeg og kjøpte hundemat igjen, men,det var da ikke godt nei!
Her skal man ha vom, intet annet.
Jeg tinte vom og blandet i maten, selvsagt!
Resultat; to skåler aldeles renset for vom,tørrforet ligger fint tilbake.
De er da søte også, og har sin egen måte å "snakke" på:))
Nå steikes det bacon, fettet tømmer jeg over tørrforet etterpå, så forsvinner nok restene og!
I morgen håper jeg på en skyggefull dag, det er nok sol nå:))
I dag handler det mer om et menneskeliv, enn et hundeliv.
Dagen startet brått, jeg våknet og hadde forsovet meg, det værste jeg vet!
Det ble ut av senga, inn i klærne, nesten da.
Ut med hunder og inn i bilen.
Da jeg hadde igjen omtrent sju kilometer til jobben, var det plutselig stopp!
En svær tankbil stod tvers over vegen, og køen var laaang på begge sider.
Vel, det var bare å vente, slikt hell har en bare når en er forsinket fra før.
Omsider kom jeg på jobb,ganske stresset, skuldrene oppunder øra tilstand.
Etter jobb var det å hive seg i bilen, kjøre til Hønefoss og hente ungene, som er her i helgen.
Etter tre timers kjøring rett etter jobb, er vi endelig hjemme igjen, til to hunder som nesten vrenger seg ut av skinnet i bare glede.
Og sultne var de og!
Min sønn skulle kjøre opp og kjøpe hundemat.........trodde jeg da.
Men det hadde den svimen glemt, selvfølgelig.
Tror det må være arvelig belastet å være svimete:))
Han likner nok sin mor.
Så stod jeg der da, med to forurettede hunder, suuuultne som bare det,
og ingen mat.
Det nærmet seg krisestemning her, skuldrene var enda høyere oppe på mor, og butikken var stengt!
Krisen varte i noen minutter, helt til jeg fikk ordnet på tankene, og kom på at det jo var vom i frysern.
Så, tilslutt ble det servering på de små, og jeg kan love for at maten forsvant fort:))
Til trøst for en lang dag, aldeles alene,fikk de hvert sitt griseøre å tygge på, det er jo aldeles skjønt.
Etter ei hvilestund mens maten fikk synke, fikk de komme ut og rase rundt i hagen.
Joda, alt ble bra til slutt, og skuldrene mine er i ferd med å senke seg:))
I dag har to venner fått hjem to aldeles nydelige valper, gratulerer til Lisbet og Hege!
Må vel innrømme at jeg er liiitt misunnelig.
Heidi beholder jo to av de små selv, ikke mindre pene de heller, så gratulerer også til Heimers!
Jeg har tilbrakt lange stunder om kveldene og surfet rundt og kikket på valper.
Det burde jeg nok ikke ha gjort, det er farlig det!
Om jeg ikke var valpesjuk fra før, så er jeg det nå:))
Det er bare å smøre seg med tålmodighet og veeente, en valp kommer i allefall hit i løpet av året, det har oppdretter lovt.
Og jeg gleder meg vilt!
Men, mon tro om det ikke kommer to??
Det tror jeg så definitivt det gjør.
Det vil i allefall si at det blir mere liv og røre her fremover, mere moro og i allefall, helt slutt på late dager:))
Vi får tøyle utålmodigheten, og passe på å nyte "freden" så lenge, og så tar jeg noen flere surferunder og kikker,
det er bare umulig å la være:))
Enda en flott vårdag......sånn i februar!
Det er bare utrolig, dette været.
Solen skinner og varmer, det gjør godt i en ellers dypfrosset sjel:))
Har fortsatt vondt i beinet, etter en dag på jobb, med tråkking hele tiden, verker det som besatt.
Derfor prøver jeg å finne på aktiviteter om ettermiddagen, som kan trimme hundene, og ikke meg:))
Så som i dag, da gikk vi ut og fant fotballen til ungene.
Moro ja!
De fløy som gale etter ballen, helt til den plutselig trillet ned fra tomta, og ned på jordet.
Hundene etter, selvsagt, men de tok jo ikke ballen med opp igjen.
Ingen fare, tenkte mor, vi har flere baller.
Og samme veien gikk det også med en-to-tre baller til.
Det siste jeg så var ballen som trillet i full fart nedover jordet, to hunder i vill jakt etter.
Hundene kom tilbake, og ballene, ja de ruller vel enda nede på jordet.....
Nå får ungene ut i morra og samle dem opp igjen, da har de litt å gjøre de og.
Uansett var det slitsomt å løpe rundt og jage baller, de to har nå tatt kvelden, og sover tungt, hardt og snorkende!
Jeg holder jo på å trene litt også da, det viktigste er å få hunden til å holde kontakt med fører!
Min hund stuper forover, hodet henger liksom, rett ned i bakken.
Jeg tenkte at godbiter nok løser det problemet.
Det hadde det sikkert gjort også, om hunden ikke het Arwen, og var fryktelig bortskjemt.
Leverbiter..usj.......kjeks,er bare kjedelig osv, osv.
Det meste er prøvd!
Kjøpte så en diger pose Frolic da, for DET elsker jo alle hunder.
Jo takk, Glock syntes de var svært smakfulle, mens den som skulle trenes, luktet på godbiten og sa...blæhhhh!
Maken til kresen hund skal en lete lenge etter:))
Vel, man får det man fortjener, så når jeg nå har skjemt de to sjarmetrolla fullstendig bort, må jeg finne på andre, lokkende ting å skape kontakt med.
I morgen drar vi avsted og kjøper et sinnsykt pipedyr, får se da, om ikke det kan få hevet hodet på den gode frk."Fisefin"
Lurer nok på om vi ikke bare skal droppe treningen, og ta det som det kommer.
Det funket jo på Glock, hun fant sin egen helt spesielle stil, mulig at Arwen kan gjøre det samme.
Bare hun ikke tar etter sin mor fullstendig, en rullende champion holder:))
For champion, ja, det skal hun bli, på en eller annen måte:))
Et rynkete, siklete slikk til alle hundevenner, fra to små sjarmetroll.
Nå koker det i toppen igjen!
Har vært på trening og truffet en, snart forhenværende, venninne der.
Samtalen dreide seg naturlig nok om hunder:))
Det gikk på NKK's nye regel, som HENNES rase ikke rammes av.
Jeg fortalte at jeg tenkte å røntge om Glock, MEN at jeg ikke bekymret meg så veldig for resultatet, uansett.
Så kommer da den vises kloke ord, ordene som fikk meg til å gå i været!
Hun sa nemlig sånn;"at om resultatet på Glock fortsatt ble E, så hadde jeg ikke BRUK FOR henne mer, og kunne da selge henne til utlandet, der de ikke røntget sine hunder!!"
HALLO....er det virkelig mulig?
Skal hundens "nytte" kun testes ut fra avlsverdi?
Hun fikk en tirade tilbake, fra en, som vanlig, temmelig rødifjeset, høyrøstet hundeeier.
I korthet gikk det ut på at mine hunder ikke måles ut fra avlsverdi, de er familiemedlemmer, de beste som finnes.
Og ikke lenger være til nytte om man ikke selv får valper?
For noe tull; Glock, med alle sine positive egenskaper, sitt gode humør, og sin utrolige evne til å ta seg av og stelle små babyer, vil, etter min mening i aller høyeste grad være til nytte!
Kan noen tenke seg en bedre barnevakt, en finere hund til å være med å prege eventuelle valper som kommer her i huset?
Jeg kan i hvertfall ikke det, og jeg fikk sagt klart i fra!
Til nytte, det er hun så absolutt, om det ikke kommer valper og!
Barnas beste venn, min sjelesørger og turkamerat, Arwens flotte mor, den som bare gir og gir av sin glede og kjærlighet, er så absolutt til nytte, uansett valper.
Man går vel ikke hen og selger sin beste venn, for noen usle kroners skyld?
Nei, for meg er hun den beste, og jeg håper å få ha "nytte" av henne i mange, mange år til!
Jeg overveier sterkt å blåse i trening neste gang, da jeg ikke vet hvor mange "kloke" ord jeg greier å høre:))
Nåja, det blåser vel bort dette og, som alt annet.
En annen "klok" betegnelse jeg har hørt i diverse sammenhenger, spesielt mye brukt av suverene, altvitende hundeeiere med macho hunder, av typen mannfolk; er HUNDETANTE.
Et nokså negativt ord, egentlig, og det er kommet mange rare beskrivelser om hva det er, sære enslige kvinner midt i livet, med masse hunder hun bruker all tid og energi på (og penger), er en forklaring, gamle damer med små, glefsete, bortskjemte hunder er en annen, og det finnes mange, mange flere:))
Så jeg har da tenkt i mitt stille sinn, at hundetante, det er jeg nå ikke!
Helt til i dag, da jeg fant en god og velbegrunnet beskrivelse av hundetante;"DE GANGENE JEG HAR SETT UTTRYKKET BRUKT, HAR DET VÆRT OM SVÆRT KOMPETENTE MENNESKER, SÅ DET MÅ VEL VÆRE EN BETEGNELSE PÅ KUNNSKAPSRIKE,ERFARNE OG ANERKJENTE HUNDEVITERE AV HUNNKJØNN."
Absolutt vise ord, fra en for meg, totalt ukjent.
Jeg tar det til meg, det hele, og er svært stolt over å kunne annonsere, at fra i dag av, vil jeg gjerne tituleres HUNDETANTE, om noen bruker en annen betegnelse, ja, så svarer jeg ikke:))
Ha en flott kveld, du og dine firbeinte venner fortjener det!
Fri fra jobb i dag og.
Foruten at huset er vasket, har vi vært hos veterinær.
Tannen er reddet, heldigvis, jeg ble litt uvel ved tanken på Glock tannløs.
Hun har spist på noe spisst, som har gått inn i tannkjøttet.
Nå er det fjernet, hun har fått antibiotika sprøyte, for sikkerhets skyld, det var ingen betennelse, og så skal vi vaske såret.
Uansett, godt å ha gjort det, det var nok ikke behagelig for den lille jenta.
Arwen var og med, hun veier nå 58 kg, mot hennes mors 46, og er enda i utvikling:))
Hun er overhodet ikke fet,de sa det er muskler og masse, og det skal jo bordeauxen ha.
Det var greit å ta tester nå, så nå får vi vente på svaret og se om vi ikke kan få tatt en tur til det store utland, i hvertfall DK:))
Det er mange der jeg kunne tenkt meg å møte.
Nå, vi får se hva det blir til.
Hundene var så fine og ha med seg, de oppfører seg helt flott,så god oppførsel skal jo belønnes!
Vi dro innom zoo butikken, og kjøpte gnagebein, griseører og vom.
Da smakte maten veldig bra i dag.
Og beina, de var jo herlige, se bare her;
Som man ser, det nytes i fred og fordragelighet!
Om bare folk kunne lære litt av de firbeinte:))
For egen del, har jeg vært hos kiropraktor i dag, og fått nåler stukket langt inn i bekkenet.
Det er så betent og irritert der det gjør vondt at huff!
Skal ha flere stikk, så får vi se om det hjelper.
Akkurat nå er det verre enn det noengang har vært.
Vondt skal vondt fordrive:))
så det er bare å stå på.
I morgen er det jobb igjen, tidlig, tidlig, og jeg føler meg mentalt trøtt, så her blir det en stille kveld, og tidlig i seng!
Ta vare på hverandre og hundene!
Det blåser iiiskaldt,jeg holdt på å si både ute og inne!
Nåja, en storm eller to det tåles av den som har vært ute i hardt vær før, stae som vi er trosser vi det hele, og finner på gode ting å glede oss over.
Så som valper for eksempel, jeg drar rundt på surferunde og kikker på bilder av nydelige DDB valper, man blir helt dårlig!
Noe penere, og søtere skal en lete lenge etter, etter min mening da.
Og jammen ser det muligens ut til at surfingen kan gi resultater med hensyn til å finne en liten tispevalp til her i gården og.
Time will show:))
Uansett så blir jeg glad av å se så mange flotte hunder rundt omkring.
Flotte er de som jeg eies av også, ja "verdens beste" er de, i mine øyne, og da tenker jeg ikke bare på eksetriøret.
Det vakre som finnes kommer jo fra innsiden, og der er mine små helt perfekte.
Man kommer hjem fra jobb, ganske sliten og lei, og blir møtt av stormende jubel, og ellevill glede!
Det gjør så godt innvendig, å føle at noen blir såå glade for å se nettopp meg.
Trettheten blåser av, jeg kjenner at de firbeinte fyller meg med energi og glede, jo det er faktisk helsebot å ha hund:))
Det gir glede å ha hund for det meste, av og til gir det bekymringer.
Akkurat nå bekymrer jeg meg over en tann....
Joda, Glock har i sin glede over livet, og det å springe løs, klart å bite fatt i et eller annet, som ikke har vært bra for munnen hennes.
Hun er rød i tannkjøttet, når jeg rører ved det syns hun det er ubehagelig.
Og så sikler hun, ganske mye, noe hun ellers ikke gjør.
I morgen blir det tur til veterinær, er vi heldige kan det behandles, er vi uheldige må tannen ut, og det er det som bekymrer meg.
Veldig fint liksom, for en hund å miste en hjørnetann!
Nå, en skal ikke ta bekymringer på forskudd, så vi får vente og se hva doktor dyregod sier.
Uansett, med eller uten tann, er hun verdens flotteste, og VONDT, det skal hun ikke ha.
Da får heller tannen vike.
Samtidig tar jeg med Arwen ned, hun er vaksinert for rabies, og om vaksinen holder, skal jo testes med prøver.
Siden jeg fra før av er litt svimete av meg, og nå etter operasjonen slett ikke er blitt bedre til å huske ting, så har jeg glemt hele testen.
Muligens må hun ta vaksinene om igjen, det forundrer meg slett ikke:))
Det er skummelt faktisk, hvor mye det går an å glemme, jeg har problemer med å huske det meste som er skjedd før jeg ble syk.
Jeg må minnes på ting for å huske det, og det er virkelig ille!
Jeg møter folk, som stopper og prater, jeg svarer tilbake, men har ofte ikke peiling på hvem jeg snakker med.
Pinlig, og dumt.
Det er rart, fortiden kjennes ut som et stort, svart hull, ganske skremmende egentlig.
Nå ja, fortid får være fortid, jeg lever i DAG, og passer på å nyte tiden så godt jeg kan.
Hverdagene takler jeg med huskelapper, jeg har snart et bibliotek av små, gule lapper overalt.
Alt blir en vane, uansett, og jeg merker stadig fremgang, så jeg har ikke lov til å klage.
Det finnes alltid noen som har det verre, jeg opplever det hver dag, gjennom jobben.
Å jobbe med livet og døden så tett innpå, gjør noe med en.
Man lærer å sette pris på de små gleder.
Små gleder, i form av små valper, som jeg nå skal surfe videre for å titte på.
Jeg kan gjøre det med god samvittighet, på golvet ligger de røde rynkete og snorksover, vel fornøyd med dagens dyst:))
Når hundene har det godt, har mor det bra også, ingen dårlig samvittighet, men stadig bekymret for ei tann!
Tenk, nå er januar snart over!
Jeg lurer på hvor tiden blir av?
Nå, den brukes nok til fornuftige ting, sånn som turer og trening:))
I dag var det en flott dag, alt for fin til å tilbringe inne, så jeg og Dan tok hundene med på tur.
Like i nærheten av oss bygges det ny vei, og annleggsområdet er fint til turer.
Riktig nok er det et skilt satt opp med adgang forbudt, men jeg har ikke "sett" det, og etter sporene å dømme er det flere her oppe som ikke "ser".
Hundene kan løpe løs der, og for en energi og livsglede de viser:))
Man blir glad av mindre.
Det går i 210...minst, og de hopper og spretter rundt og etterforsker hvert eneste spor som er satt.
Jeg passer på å trene innkalling mens vi rusler rundt, og hundene kommer som et skudd!
Arwen begynner å bli bedre enn Glock, hun er som lynet tilbake, mens Glock alltid har vært av den mer sindige typen;
Jeg kommer.....når jeg bare får gjort ferdig det jeg holder på med!
Men hun er stø som fjell, stikker aldri av, og kommer det noen, så snur hun og kommer tilbake.
Hun kan gamet, og kan derfor tillate seg å være litt treg.
Vi avslutter turen med å trene litt "ringtrening" med Arwen, det går stadig bedre, men jeg er søren ikke sikker på om samarbeidsviljen er tilstede på UTSTILLING!
Den som lever får se.........sies det, og nå er det ikke mange ukene til vi prøver på ny.
Uansett resultat, vet jeg vi får en hyggelig dag, det er god stemning rundt ringen, og akkurat DET må vi ta vare på.
Ja, jeg skrev visst noe i går om hvor herlig det er med nybadede hunder!
Hvor lenge var Adam i paradis?
Ikke særlig lenge, og det var ikke mine nyvaskede heller, spesielt ikke den ene!
Å legge turen i et anleggsområde med en "roll ower" jente, er ikke lurt:))
Dumt at jeg glemte fotoapparatet hjemme,om jeg hadde det med, kunne jeg nå ha bydd på herlige bilder,
nemlig Glock, FØR og ETTER turen.
Møkkete eller rene,de sover nå som steiner, lykkelige og slitne etter turen,det er jo akkurat sånn det skal være på en sødagskveld:))
Arwen i full fart igjen!
Hindringer er ikke noe problem, de løpes vanligvis ned, så som eierens bein, og liknende.
Stor ble nok overraskelsen i dag, da hun innbildte seg at biler også viker unna!
Bilen var heldigvis parkert, da hun fant det for godt å løpe rett inn i den.
Hun traff eksosrøret med et brak, og mor tenkte veterinær med en gang.
Riktig så ille gikk det ikke, det var ikke gått hull på pelsen, men jøss som den så ut!
Arwen hadde fått olje, eller hva griseriet nå enn var, over hele halsen.
Riktig vakkert malt var hun, og ikke det minste skadet.
Hun glodde fornærmet på bilen, som ikke hadde vett nok til å flytte seg, ristet på hodet og løp videre.
Men, inngriset som hun var, var det ingen nåde.
Her måtte det bades!
Badet hos oss er utstyrt med et flott boblebad, med HØYE kanter, så det er ikke bare enkelt å få 57 kg hund oppi der.
Heldigvis var Tom hjemme, så han fikk løftet den skitne "babyen" opp i karet.
Arwen ble vasket og gnidd, så det nærmest lyste av henne, og når vi først var i gang, fikk Glock den samme behandlingen.
Nå er det to nybadede hunder her, silkemyk pels å klappe på,og ja, de lukter mye,mye bedre.
Besøk har vi og hatt i dag, det var valpespekulanter som kom, og de ble svært betatt av de skjønne.
Jeg anbefalte dem å besøke flere, og å finne ut så mye de kan om rasen, så får vi se hva det blir til.
Hundene gjorde i hvertfall et meget godt inntrykk, de var spesielt begeistret for temperamentet, og det gleder så absolutt eieren!
Flere har stukket innom i løpet av dagen, og hundene er jo overbevist om at alle som kommer, kommer nettopp for dem,det er så fint å se gleden de viser.
Her er et bilde av de to nybadede.
Nå ser det ut som vi får løpetid her, IGJEN.
Jeg syns jeg akkurat har vasket og skrubbet meg igjennom en, Glock løp i julen, og jeg må si,det ser ikke akkurat lekkert ut når de løper.
Om jeg ikke tar helt feil, er Arwen nå på vei med sin, så da blir det full rulle med moppen igjen.
Jeg avslutter dagen i dag med et bilde av Arwen, slik hun ser ut, når verden går i mot:))
Av og til fristes også eiern til å sette opp fjeset på samme måte:))
Tåke og småregn ute, når skal det bli vinter egentlig?
Samme det egentlig,akkurat nå har jeg feber, og føler meg rusten!
Synes det er noe skitt, og ikke synes hundene det er ok, heller.
Ingen lange, gode turer nå, bare løping på jordet.
Men, det hjelper det og, og en ting syns de er godt med syke mødre, da har de mor i huset, i stedet for på jobb.
Akkurat DET vet jeg de setter pris på.
Ormekur har de og fått i dag.
Vi har jo katt, så jeg syns det er tryggest å gi dem kur med jevna.
Lure hunder VET når slikt er på gang, så det er litt av et show å få det i dem.
men, det gikk denne gangen og, mor er nok litt lurere enn sine hunder:))
I morgen kommer det besøk hit, noen som er interessert i rasen vil komme og ta en titt.
Det er alltid koselig å få vist fram den flotte rasen vi har,en får nå bare håpe de bestemmer seg for å være god reklame, med mine "troll" vet en jo aldri:))
Jeg er ingen tilhenger av hunder som leker inne, enkelte ting hører utelivet til.
Godt da, at det alltid finnes noen som ikke er enig med meg.
Arwen gleder seg i hvertfall over det:)).
FRIDAG!
Endelig en dag fri fra jobb, huset er vasket fra ende til annen, og en engelsk versjon av hjemmesiden er oppe.
Siden jeg fortsatt sliter med beinet, må jeg ta pauser i det jeg holder på med, og hva passer da bedre enn å sitte ved PC'n.
Nå har jeg god samvittighet i allefall.
Trent har vi og gjort i dag, med en hund som gjør som jeg vil.
Lurer på om det skjer i ringen også?
Har stadig telefoner fra folk som lurer på vår rase, og prøver etter beste evne å svare på alle spørsmål de har.
Noen foretrekker å komme på besøk,for å bli kjent med hundene, noe jeg synes er flott.
DDB er en flott rase, men passer ikke like godt for alle.
Det er derfor fint om de finner ut om den passer FØR de kjøper valp.
En del vet ikke hva slags rase det er snakk om, vet ikke om størrelsen, sikkel og det som følger med.
Fint da at de kan få mulighet til å se hundene med egne øyne.
Jeg anbefaler alltid at disse som er interessert i rasen kontakter flere hundeeiere, og besøker deres hunder også.
Det er viktig å skaffe så mye informasjon som mulig før en kjøper valp.
Siden informasjonen jeg gir er preget av mine tanker og mitt hundehold er det ingen fasit for noe som helst, det er kun hva JEG føler og mener.
Jeg presiserer alltid ar bordeauxen MÅ få være et fullverdig familiemedlem, for å være lykkelig.
Den er ingen kennelhund, det er min faste overbevisning.
Lykkelige, glade hunder som gir alt de har av kjærlighet er vel noe alle vil ha, for å få til dette, må en legge forholdene til rette for hunden.
Når man ser på hva man får igjen, er det sannelig verdt det, et hav av kjærlighet, og en usvikelig venn som er der, alltid!
Som en venn sier;man får det man fortjener, uansett.
Skal du lykkes med en bordeaux må du bruke tid og energi på å vise hunden at den er et fullverdig familiemedlem, ikke steng den ute.
Gjør du det vil du miste muligheten du har til å fortjene verdens beste venn.
Det er i allefall noe jeg ikke vil risikere:))
Litt senere.
To bordeauxer i vill fart er ikke bare flott, det har jeg fastslått før.
Nå har jeg også erfart at det er farlig!
To ville,lekne hunder i full fart på et jorde, og en dum eier som står midt i vegen, det er en dum kombinasjon.
Når hundene finner eierns bein å løpe inn i.......da gjør det vondt, virkelig vondt.
Neste gang skal jeg stå i hjørnet, ikke midt i løpebanen.
Men så avhengige som bordeauxen er av sin eier, så finner de meg nok:))
Ut på tur, aldri sur!
Jovisst stemmer det, det gjør godt for kroppen og sjelen å komme ut.
Kjenne lukten av granbar, puste inn ren frisk luft, og knapt se en bil.
Det er bare herlig, fra åsen ser jeg ned på tettstedet, ser lysene og bilene langt der nede.
Så fredelig og fint det er å komme seg ut om kvelden.
Atter en gang får jeg bekreftet at jeg egentlig er et nattmenneske.
Jeg trives i mørket, slik er det bare.
I dag fikk vi lokket Tom med på tur og, så begge hundene fikk strekke skikkelig ut.
De setter sånn pris på utelivet, og legger i vei med en fart og energi, som nesten tar pusten fra en.
Glock bryr seg ikke om mørket, hun er stø som fjell, og tar alt som det kommer.
Bare hun får rulle rundt i snøen, er hun fornøyd!
Arwen, derimot, begynner å komme i rett alder, og mørket bringer fram massevis av skumle ting:))
Sånn som trestubber, postkasser og slikt.Huff,de er jo skumle, muligens farlige og!
En dyktig hund tar sine forholdsregler, halen rett opp,hodet ned, pelsen stritter, og fra halsen kommer noen dype knurr.
Men skrekk og gru, det "farlige" skjønner jo ikke alvoret og legger på sprang!
Det står jo der, enda skumlere.
Ja,ja, nytter det ikke å skremme, så blir en redd.
Ikke snakk om at man skal gå forbi udyr nei.
Full stopp på Arwen, sjøl om mor Glock snur seg utålmodig og lurer på om datteren har mistet vettet.
Det er jo for søren bare en stubbe!
Som god leder går da hundefører fram til det skumle, snakker til det med lys og trivelig stemme, og klapper litt på det.
Når hundefører er sååå tøff og tar kontakt med uhyret, våkner nysgjerrigheten i den skremte og snuten kommer fram.
Hun lukter på det som skremmer, og blir lykkelig og trygg igjen.
Det var jo ikke farlig alikevel:))
En positiv opplevelse for Arwen, selvtilitten ble styrket, og turen kunne fortsette, til Glocks store glede.
Hva den tobeinte turkameraten sa, da han så sin mor stå der og godsnakke og klappe en stubbe, skal ikke nevnes her:))
Jeg fikk bare inntrykk av at han var ordentlig glad for at våre turer legges til øde strekninger.
Hadde de ikke gjort det, er jeg stygt redd for at jeg heretter hadde måttet finne meg i å gå aldeles alene!
Nå er det i allefall to lykkelige hunder som sover søtt her, de tobeinte har fått frisk luft og mosjon, og har løst de fleste verdensproblemer.
Ikke dårlig det, sånn på en onsdag:))
To bordeauxer i vill fart er et herlig syn, egentlig!
Men ikke i dag.
Jeg bor veldig landlig til, og vanligvis er det noe jeg setter stor pris på.
Fra tid til annen ser jeg både rådyr, elg og rev, rett utenfor hagen, og det er jo såååå koselig,
i dag var det mindre koselig.
Jeg går alltid ut med hundene rett etter jeg kommer fra jobb, men i dag var huset iskaldt, så jeg måtte fyre litt, og utsette turen.
Når varmen kom snikende, var det to som lengtet etter å komme ut, og jeg slipper dem alltid ut løse, så også i dag.
Før jeg hadde fått på meg skoene selv, hørtes et forferdelig bråk, jeg styrter ut, og ser kun to skygger som forsvant over gjerdet og nedover jordet.
Mørkt er det jo, så jeg så dem ikke så lenge, men jeg HØRTE dem, svært tydelig.
De hadde nok møtt på elgenaboen, og slike vil vi ikke ha tett på.........så da jager vi!
"Mor" ropte og sverget, ganske så innstendig, tenkte nok at disse hundene ser jeg ikke før neste år:))
Men plutselig hørtes det pesing og pusting,og to slukørede bordeauxer kom snikende hjem.
Bra at innkallingen sitter, jeg hadde egentlig begynt å forberede meg på en natt i skogen, på leting etter hund.
Nå slapp jeg det, og har lært en ting i dag og; en god leder går alltid ut av døren først, så kommer hundene.
Heldigvis, ingen skade skjedd på hunder eller dyr, til det kom de for raskt tilbake.
Snakket litt med Laila i dag, og det ble snakk om utstilling i Bø.
Gjett hvem som hadde glemt å melde på??
Teflonhjerne, kaller man sånt, men NÅ er de begge påmeldt.
Da er det bare til å glede seg til å treffe hyggelige folk igjen.
På jobb i dag ble det av en eller annen grunn snakk om symbiose.
To arter som er fullstendig avhengige av hverandre for å overleve.
DDB og eier må være den perfekte symbiose, man kan ikke overleve uten hverandre,i allefall ikke for den som er så heldig å bli eid av en DDB.
Det er sannelig noe å være takknemlig for:))
Back to zero!
Dagen i dag, den 24 januar, skulle være den verste dagen i året, sa de på radioen i dag:))
Vel, jeg vet ikke om det er så sant da, jeg synes dagen har vært fin.
Rent bortsett fra at jeg nå har erfart at mitt bein ikke tåler 4 timers gange for tiden.....
Det verker ille, så i dag har hundene fått rase løse på jordet, noe de ikke har det minste i mot!
Det går i 110,men de er da sååå flinke at.
De kommer som et skudd når jeg roper, hvem sier at mastiffen skal være treg??
Mine er så langt fra trege.
Ellers har jeg sittet mange timer og tuklet med hjemmesiden, jeg får noya når noe ikke går som smurt, men nå er jeg svært fornøyd med resultatet også!
Må innrømme at denne gangen har jeg fått hjelp av en svært dyktig jente, du finner link til henne på linkesiden.
Gå inn og ta en titt, det er verdt det.
Litt korrekturlesing og tips fikk jeg og, takk Lisbet, en ser det bedre litt fra utsiden.
Nå,om litt er det sengetid for snille vover, og deres mor.
Jeg må opp så tidlig da jeg jobber dagtid, at de små rynkete bare snøfter fornærmet til meg.
Tenk å komme ned sååå tidlig og forstyrre.
Nå ja, de ser ut til å sette pris på maten jeg kan kjøpe for lønna, så helt ille er det nok ikke:))
I det store og hele ei jævlig helg, der man har fått møte mye vondt på mange vis.
Jeg skrev tidligere om en valp jeg skulle ha, i full forståelse og enighet med oppdretter er jeg nå kommet til at det skal jeg ikke, av flere årsaker.
Jeg ønsker ikke å gå nærmere inn på grunnene, men hadde en fin samtale med oppdretter, noe jeg setter pris på.
Fine samtaler har jeg hatt med flere i helgen, så noe positivt er da kommet ut av det.
I dag var det flott vær, og jeg har brukt dagen på turer, ja,turer!
Har funnet ut at min valp er kommet i tenårene, men de rare fakter det medfører!
I tillegg er hun blitt veldig avhengig av mor, da jeg pga. latskap, eller et vondt bein, har tatt begge på tur samtidig.
Dette gjør kontakten med hver hund dårligere, og Arwen trenger å møte verden alene:))
dvs. hun må lære å takle de utfordringer hun møter selv.
Turene med Arwen legges alltid der vi har mulighet til å møte masse folk, biler og andre hunder.
I dag fikk hun en tur på over to timer, fullt av inntrykk.
Må si hun greide seg godt.
Turen ble avsluttet med løpetrening, vi trener til å løpe pent, slik vi gjør på utstilling.
Og kontakten, den var absolutt der, så det er bare å stå på.
Innkalling er hun blitt veldig god på, og STÅ, en kommando som må sitte, etter min mening!
Jeg tror absolutt hun kommer til å bli fin, det er i grunnen bare opp til meg!
Glock fikk også tur, på to timer, så eieren føler seg ihjelgått!
Glock trenger ikke den slags trening som Arwen, hun er så stødig og sikker på seg selv.
I tillegg er hun svært så lydig, innkalling sitter som et skudd, og stå det gjør hun av seg selv, hun "ser" de situasjoner da kommandoen kommer.
Utstillingstrening med Glock er heller ikke nødvendig, dette KAN hun, runde rundt,Roll over midt i runden,og så stå pent!
Derfor kan Glock gjøre det hun allerhelst vil på tur, løpe løs, og bare snuse og kose seg!
Og jeg sitter her med verdens beste samvittighet!
I sengen sover hundene, godt fornøyd!
Det er da det føles godt å være hundeeier:))
I dag fyller Arwen og Aragon ett år!
Gratulerer så mye med dagen til begge to.
Enkelte dager er tomme og triste, man kommer over ting som berører en mer enn en har godt av, og humøret og nattesøvnen blir deretter.
Til tross for det vonde, finnes det roser inniblandt, noen som står på for at jeg skal ha det bra.
En stor takk for at dere finnes:))
I dag har det vært et fantastisk flott vær, og vi passet på å gå ut og nyte det.
Noen bilder fikk jeg jo selvfølgelig tatt av de røde, rynkete, søte, små.
Her leker de gjemsel.
Det er såå herlig å leke i snøen.
Arwen, uten tålmodighet,"maser" på mor-kom igjen da!