Islansk fårehund

Sørelse: midels

aktivitetsbehov: midels

pelslengde: kort og lang

Alergivenlig: NEI

Rasestandard

Om islansk fårehund:

Den Islandske Fårehunden er opprinnelig en urnordisk spisshund som fulgte med Vikingene til Island. Den har spiss snute, oppadstående spisse trekantede ører og ringet hale. Er middels stor med mankehøyde for hannhunder: 42 – 48 cm og for tisper: 38 – 44 cm. Vekt: 12 – 17 kg. Islendinger finnes i mange farger. Er oftest rød, men kan være alt fra kremhvit til svart. Den bør ha en hvit flekk et eller annet sted, fordi eieren skal kunne se den på lang avstand. Rasen finnes i to pelstyper, lang- og korthåret. Begge typer skal ha tykk underull, tett krave og busket hale. Den tette underullen gjør at hunden aldri blir gjennomvåt. Pelsen er selvrensende, tørker fort og blir rein igjen av seg selv. Grusen ligger da igjen i en haug der hunden lå og tørket. Spesielt for Islandsk Fårehund er at den skal ha ulveklør. Doble ulveklør på bakbeina er ønskelig. Noen har det også på frambeina. Det er usikkert om ulveklørne har noen funksjon. Noen mener at den brukes som en ekstra gripeklo eller gjør at hunden "flyter" lettere på myr og snø. Andre mener at de kun er et degenerert vedheng som det er blitt avlet på. Betegnelsen ulv- har ingenting med ulv å gjøre, men brukes om overskytende / ekstra organer i dyreverdenen som dukker opp nå og da.

Den Islandske Fårehunden er en gjeter- og vakthund. En til to ganger i året hjelper den til med å sanke sauene. Dette gjør den ved å gjø og nappe i hasene på sauene. Resten av tiden er den vakthund og varsler om det skjer noe unormalt, f. eks om det kommer besøk eller den ser noe nytt. På Island finnes det ikke større rovdyr som kan skade lammene unntatt store fugler som kråker og ørn. Synet av fugler vil garantert utløse høylytt bjeffing for å skremme dem vekk. Silhuetten av et fly ligner på en fugl og kan også medføre bjeffing. Islendinger har utrolig godt syn. Hunden varsler hver gang det kommer besøk, men den er ikke aggressiv. Den hilser gjesten vennlig velkommen etter å ha varslet eieren. Man sier at den Islandske Fårehunden gjerne følger tyven ut døra med tyvgodset.

En Islending skal bjeffe! Men den er en intelligent hund og det er mulig å dempe dens naturlige trang til å gjø. Dette krever målrettet og tålmodig innsats fra den dagen valpen kommer i hus. Dette gjøres ikke ved å kjefte, da tror den at du også bjeffer og bjeffer bare enda mer. Den bjeffer også når den er redd, glad, leker eller "prater" med andre hunder. Ønsker du deg en stille hund, så velg en annen rase!

Det første inntrykket man får av en Islandsk Fårehund er en glad, vennlig og livlig hund, som gjerne hilser på alle. Rasen er meget sosial og utpreget familiehund. Den vil helst være sammen med flokken sin, som består av husets to- og firbeinte medlemmer, hele tiden. Den følger dem rundt i huset og legger seg ved deres føtter. Den har stor arbeidsvilje, noe som gjør den utrolig lærenem. Til gjengjeld så har den lite utviklet jaktinnstinkt. En flyktende katt er vanskelig å motstå, selv for en Islending. Men det vil være unormalt at den sårer eller dreper den. Innendørs er den rolig, men alltid klar til å være med deg ut. Den liker ikke å være aleine, men når du drar så begynner den ikke å ule, men legger seg resignert ned og venter på at du kommer hjem igjen. Ute er den en livlig og robust hund som elsker å være med på alt som skjer. Den kan også ligge timevis å gnage på en pinne i snøvær uten å fryse. Hunden Glöè var en av deltagerne på en Grønnlansdekspedisjon i 1912/1913 og viste stor utholdenhet og gjorde stor nytte for seg.

Dette er en smidig og utholdene hund. Den bør aktiviseres både fysisk og psykisk. Alle behøver ikke å ha sin egen saueflokk, men aktiviteter som Agility, lydighetstrening, søke etter mat i høyt gress eller sirkuskunster er bra alternativer. Du bør variere treningen og kun trene i korte intervaller. Langvarig terping og kadaverdisiplin passer dårlig til denne rasen. Dette er en hund som lett blir usikker og mister lysten til å arbeide, viss den ikke blir verdsatt eller oppmuntret i treningen. En Islending er en myk hund og bør ikke ha en oppfarende og hissig eier. Men samtidig bør eieren være bestemt og vise initiativ, ellers vil Islendingen prøve å komme øverst på rangstigen.

Den Islandske Fårehunden er en lite utbredt hunderase. I år 2000 var det registrert ca 5 000 hunder. I Danmark, som har flest Islendinger, var det registrert ca 1 600, mens det i Norge fantes ca 500 stk.

Dette er en sunn rase og du kan forvente å ha en hengiven venn i 12 – 17 år.