Det Frivillige Skyttervesen (DFS)

Skytterhistoria har røtter helt tilbake til Magnus Lagabøters lov av 1274, der det står at hver fri mann skal ha sine våpen.

I 1647 sier Kristian Vs Norske Lov om våpen: ”Hver bonde, som boer paa gaard, skal have en dyktig lang børse med stort løb, og nødtørstig krudt og lod, og en lang kaarde og en økse”.

Man fikk også ”Borgervæbning” i byene da den norske hær ble opprettet for om lag 370 år siden. Man fulgte det samme prinsipp som vårt nåværende HV. Da de satte opp kompanier av ”Borgervæbningen”, skulle hver soldat ha sitt våpen hjemme.

For at våpeneiere skulle få skytetrening, ble det etter hvert dannet ”Skydeselskaber” rundt om i landet. Det eldste skyteselskap en kjenner til er Det Bergenske Skydeselskab fra 1769 – 1824. Det disse skyteselskapene drev med var fugleskyting, hvor en fugl ble plassert på toppen av en stang, og den skytter som hadde flest treff på fuglen ble kåret til fuglekonge.

Militære aktiviteter i forbindelse med skyting fikk vi på 1700-tallet. I 1719 vart det første skiløperkompaniet satt opp. Mange ville være med i disse kompania og det vart arrangert uttakingskonkurranser på kirkebakken for å sortere ut de flinkeste. Ved Grønningen i Skogn ligger ”Skibakkene” hvor kompania hadde øvingsområde med skirenn og innlagte skyteøvelser.

Ski-idrett var populært og stod høyt i kurs helt frem til etter at skiløperkompania vart nedlagt i 1826. Etter hvert kom den gamle kunsten mer i glemmeboka, og i 1861 ble det sendt ut ei oppfordring om å bli med i en landsdekkende organisasjon som skulle ta seg av opplæring i idrett og våpenbruk. Gjennom skytterlag skulle ski- og skyttertradisjonen føres videre slik at en kunne oppnå ”at danne dyktige Fædrelandsforsvarere”.

Den 15. mars 1861 vart ”Centralforeningen for udbredelse af Legemsøvelser og vaabenbruk” stifta. Interessen var stor over hele landet og lokale foreninger kom i gang. Noen kalte seg skytterlag, andre skytter- og skilag og noen få ”skiløberforening”.

Den patriotiske tanken om at ”Skyttersak er forsvarsak” slo stadig bedre igjennom.

Utover i 1870-åra var det en sterk brytningstid i det norske samfunn.

I Stortinget holdt parlamentarismen på å bryte igjennom og det var folkeopplysningstid og folkehøyskoletid.

Dette ga seg også utslag innen skytterorganisasjonen. Centralforeninga ble beskyldt for å være for konservativ, udemokratisk, høyrestyrt, sentralstyrt og for nært knyttet til Regjering og Konge. Denne kritikken kom fra venstrehold.

I 1881 ble Inntrøndelag og Namdalens folkevæpningssamlag stiftet på et møte i Levanger, som det første samlaget i landet. Ola Five ble valgt til formann. Slike samlag vart etter hvert stifta over hele landet, og de stod mot Centralforeninga.

Ola Five

Folkevæpniga var bygdenorge sitt opprør mot Union og Kongemakt.

Stortinget bevilget støtte både til folkevæpninga og Centralforeninga, men innså etter hvert at denne striden var uheldig, og opprettet ved stortingsvedtak i 1893 Det Frivillige Skyttervesen. De fleste laga meldte seg inn i denne nye organisasjonen som har sin forankring i Stortingets bestemmelser, og har siden fått sine bevilgninger over forsvarsbudsjettet.

Ola Five ble valgt som første formann i landsskytterstyret.

Skyting og idrett skiller dermed lag.

Norges Idrettsforbund blir en videreføring av Centralforeninga.

Kilder: Skyttersaken i Norge før 1893, utgitt av DFS i 1979.

Skogn idrettslags historie, Ivar Berre og Arnt Tore Andersen