|
17. mai
Som vanlig hadde vi en flott dag, med bra vær, god musikk og
strålende
humør på hele gjengen.
Dagen startet i tradisjon tro på Bryn Skole kl. 07.00.
Ungdomskorpset og skolekorpset spilte nasjonalsangen og
tilhørerne tørket noen tårer.
Så bar det av sted i gatene på Teisen. Flere flagg skulle
heises.
Der skiltes våre veier. Skolekorpset og Ungdomskorpset tok
farvel i Prost Hallingsvei.
Nå var det Oslo sentrums gater som ventet. Litt kribling i
magen.
Var det nerver? Eller kanskje bare magen som ville ha litt
frokost?
Deilig frokost fikk vi i hvert fall på en flott takterasse mitt
i byen. Hege og Turid hadde stått opp tidligere enn noen av oss
andre og smurt nydelige rundstykker.
Der sto vi i solen og smattet på deilige rundstykker. På gaten
nedenfor oss kunne vi se korps som bevegde seg mot
festningsplassen. Kanskje det var på tide for oss å stille opp
og marsjere også?
Så var vi i gang. Festningsplassen krydde av folk. Hvor var
Tveita skole? Hvor skulle vi stå? Hvilket korps var det? Var
alle med? Hadde noen en liste med seg? Hvem skulle gå før oss?
Hvem skulle gå etter? Her var det lett å stresse seg opp, men
med en så rolig og god marsjsjef vi har i Knut Eirik, er det
ingen sak. Han loset oss gjennom folkemengden med Tveita Skole
på telefonen. Så var vi på plass og ikke lenge etter sto
Tveitas flaggborg foran oss.
Hanne blåste i fløyta. Nå var det vår tur. Det var nå det
gjaldt.
Mennesker over alt. Festglade, festkledde mennesker. Tett i
tett. Jo nærmere vi kom Karl Johans gate jo tettere ble
folkemengden langs gaten. Alle smiler. Alle vinker.
Så ble gata bredere. Slottet ruvet der i enden. Nå gjaldt det
å huske å holde korpset sammen. Ikke spre oss for mye
nå!
Ja, vi klarte det!
Det er virkelig en fantastisk flott opplevelse å marsjere i
Karl Johans gate 17. mai.
Det var en gjeng lykkelige, svette og slitne musikanter som
avsluttet byrunden bak rådhuset.
Nå var det noen velsignede timer pause før vi stillet opp i
skolegården på Bryn skole og underholdt mens folk ventet på
skolekorpset.
Skolekorpset kom marsjerende inn og sammen spilte vi
Nasjonalsangen for så å avslutte det hele med
Brynsangen.
|
