Internettsøk, tekst på web, lenker, lyd og video m.m.
Her finner du diverse ressurser. Desverre er det stund siden jeg tok en lenkesjekk, slik at det kan forekomme døde lenker. Beklager dette.
Hvordan finne det du trenger på Internett Får du tusen merkelige svar hver gang du søker etter noe på Internett? Her er noen enkle triks. De ulike søkemotorene er tilgjengelig i dropdown menyen nedenfor.
1. Ord i gåseøyne gir nøyaktige treff. «Kjell Inge Røkke». Dette utelukker treff på alle som heter Kjell og Inge og Røkke.
2. Plusstegnet eller AND kan finne artikler som inneholder to ord. "Kjell Inge Røkke"+molde. Dette eksluderer alt som ligger ute om Molde og Røkke ikke er nevnt.
3. Minustegnet eller NOT finner artikler som ikke inneholder et eller flere ord.
4. Bruk av * i søket "Kjell Inge Røkke"+celina+mid* søker etter sider om begge og i tillegg finner du alle variasjoner av celina etternavnene.
5. Bruk små bokstaver. Skriver du Rosenborg Fotballklubb, finner du bare sider der ordene er skrevet med store forbokstaver.
Tekst
skrevet av Merethe Honne fra reklamebyrået Hulaas og Kvarberg:
Det fins en oppskrift for hvordan en brosjyre skal skrives.
Ikke fordi dette er bestemt ved lov eller vedtatt av norsklærerne, men fordi alle du ønsker å kommunisere til har en leseforventning. Næringsinnholdet i melk skrives på en måte på melkekartongene, navn og nummer i telefonkatalogen på en annen og brosjyrer på en tredje. Begynner noen å skrive disse tingene på en annen måte forvirres leseren og søker informasjon et annet sted eller mister interessen helt. Det er forskjell på informasjonsbrosjyrer og reklamemateriell. Hvis noen kommer inn på apoteket og lurer på hvordan de skal kurere eksem så kommer de til å lese den brosjyren som heter ”Alt om eksem”.
Når vedkommende som sitter i skranken og åpner post hos Telenor ser en brosjyre som heter: ”Nytt, spennende dataprogram for behandling av faktura, varer og workflow” kommer vedkommende ikke til å lese den og ingen andre vil gjøre det heller, fordi den vil ligge i søpla. Problemet er at hvis forsiden sier ”Spar tid. Spar penger. Begynn nå” så kommer den til å gå akkurat samme veg. Vedkommende har sett alt for mange brosjyrer av akkurat samme slag før. Og det er ingenting ved denne som tilsier at produktet den presenterer skiller seg fra noen av de andre.
Dette er reklame og forsiden er alt. Uten en fengende forside kan du la være å trykke brosjyren. Ingen kommer noensinne til å frivillig engasjere seg i kjedelig reklame. Underholdende reklame er irriterende nok.
Forsiden skal ha en fengende inngang
Det kan være et provoserende utsagn. En morsom påstand eller den kan ganske enkelt rope Supertilbud! Hva som enn selger produktet best til riktig målgruppe. Det viktige er å finne den kvaliteten du har å selge, som ingen andre har ( eller bare ikke har prøvd å spille på før) og presentere dette på en sannferdig og interessant måte. Ikke for kjedelig og ikke for kryptisk. Det siste er ofte fristende – men ingen kommer til å bry seg nok til å finne ut hva du egentlig vil si dem.
Avsender
Dette er en smakssak. Jeg er en sterk tilhenger av å ha med logo på forsiden. Å snu brosjyren er et ekstra skritt for leseren og fordrer en veldig sterk inngang, eller heading, som noen liker å kalle det.
Side to eller tre må følge opp forsiden
Enten i form av en ”leder” eller en ingress som underbygger utsagn eller påstander fra forsiden, eller en fortsettelse på den tankerekken som ble påbegynt på forsiden. I verste fall er det svaret på et spørsmål. (Et utslitt og billig retorisk grep.) Det viktigste er at du tar opp tråden og at du går rett på sak.
Det er på denne siden leseren skal finne ut hvem avsender er og hva vedkommende tilbyr eller ønsker å formidle. I enkelte tilfeller må man også utdype hvorfor og hvordan. Dette kommer an på hvem avsender er og hva brosjyren skal utrette.
Hvilken side som inneholder denne informasjonen er avhengig av antall sider i brosjyren. Siden vi skal lage en firesider vil alt det overstående kommuniseres på side to. I en brosjyre på 24 sider vil man normalt ha denne informasjonen på side 3 og heller bruke side 2 til en innholdsfortegnelse. Og i noen tilfeller kan man ta seg luksusen å brette informasjonen over hele oppslaget.
Side tre i en firesiders brosjyre
Dette er stedet for å utdype produktets kvaliteter. Og understreke dem ved å framheve hvilke fordeler dette gir kunden. Er det prisen som er fordelaktig? Er det servicen? Er det yteevnen?
Baksiden må inneholde kontaktinformasjon.
Du kan godt gjenta hovedpunktene fra innholdet i brosjyren, eventuelt fortsette budskapet hvis du ikke fikk plass på innsiden. Dette er igjen avhengig av hva slags varer eller budskap det er du skal selge. Noen ganger må du ha plass til en innmeldingsblankett, noen ganger en rabatt kupong og i veldig mange tilfeller et røverkjøp. Er du heldig får du bruke hele siden til en enkel konklusjon. Enten i form av en payoff, oppfordring eller lignende.
Generelt:
Husk at de fleste brosjyrer ikke jobber alene. Noen skal få folk inn på et nettsted, andre skal praie kunder til butikken. Der får de mer informasjon. Så du trenger ikke fylle alle sider med skrift.
En enkel framgangsmåte for å disponere en brosjyre er å tegne opp alle sidene du har til rådighet og starte med de tingene du vet at må med. Men før du kommer så langt må du ha idé- løst brosjyren.
skrevet av Merethe Honne fra reklamebyrået Hulaas og Kvarberg
http://www.fountain.nu
Ungt, svenskt, oberoende typsnittsgille.
http://www.garagefonts.com
Startade som ett verktyg för att distribuera experimentella typsnitt som användes i RayGun Magazine. Är nu en del av Phil’s Fonts Family.
http://www.printerideas.com/fontfairy
Ute i den riktiga världen hade dessa typsnitt kostat dig tusentals kronor, men här kan du använda dem via licens. Främst för Macintosh.
http://www.slip.net/~graphion
Specialiserade på typsättning av material som inte är ämnat för typsättning, som till exempel scheman, medlemsregister och prislistor. Har även ett digitalt typografimuseum.
http://idt.net/~sini4me2
Portfolio och katalog med judiska typsnitt från Compton.
http://www.itcfonts.com
Internationellt samarbete mellan typsnittsdesigners över hela världen, med över 1 000 klassiska och spännande nya typsnitt att välja mellan.
http://www.originalab.se
Kunskapsföretag vid Siljans strand med typografi, prepress, Advent 3B2, ondemand-teknik och webbdesign som specialiteter.
http://www.p22.com
Typsnittsgille som skapar digitala typsnitt inspirerade av konst, historia och vetenskap.
Lyd på Internett - en kort innføring
Lyd og internett passer i utgangspunktet dårlig sammen. Dette skyldes i hovedsak at lydfiler er store, og krever mye nedlastingstid i forhold til varigheten til selve lyden. På grunn av dette finner man sjelden lyder på websider. Av samme grunn er teknologiene for å bruke lyd ikke utviklet i like stor grad som for tekst og bilder. Det finnes likevel en rekke muligheter for å bruke lyd på websider.
Hvordan bruke lyd på internett
En egenskap ved lyd som ikke gjelder for tekst og bilder er tidsavhengigheten. En lyd har en begynnelse og slutt, mens et bilde ligger jevnt og uforandret så lenge vi ønsker å se på det. Å legge lyd på en Internettside fungerer dermed litt annerledes enn for andre elementer.
En metode er å la en lyd starte å spille når siden lastes. Her kan man i tillegg la lyden gå i loop, dvs. at den gjentaes i det uendelige. En ulempe med denne metoden er at brukeren normalt ikke vil være forberedt på at det kommer lyd, og nedlastingstiden for siden blir vesentlig økt. De fleste lydformater kan brukes på denne måten, men på grunn av nedlastingstid er det nok musikk i midiformat som egner seg best for slik bruk.
En mer vanlig måte er nok å la lyden ligge som en nedlastbar fil. Enten som RealAudio, wav eller MP3, eller at man gir brukeren valget mellom ulike format. I slike tilfeller er det også god nettikette å opplyse brukeren om hvor stor filen er.
Ettersom Internett får mer og mer elementer av multimedia i seg blir det også mer og mer vanlig å bruke lydeffekter, f.eks. klikkelyd ved trykking på knapper. Dette gjøres enten i forbindelse med spesielle multimediaformat, som Flash og Shockwave, eller ved hjelp av JavaScript eller Java. Endel HTML-forfatterverktøy som for eksempel Dreamweaver har innebygde funksjoner for avspilling av lyder ved konkrete hendelser.
Bruk av video og lyd på websider
Det er blitt to leirer. Websider med mye lyd eller websider med ingen lyd. Ingenting i mellom. Hva kan jeg bruke er avhnegig av publikum/målgruppe og båndbredde. Du kan lage flere versjoner av filene, en streaming vennlig versjon og en til nedlasting for god båndbredde og eventuelt flere. Realplayer, Quicktime, Winamp og Media player er de mest vanlige avspillingsenhetene for video og lyd.
Lyd og video må digitaliseres, noe som automatisk skaper store filer. Se tips for planlegging av video for web i første kompendium. Både lyd og video har varienrende plattformuavhengighet.
Streaming
Streaming betyr at filene begynner å spille, før alt er lastet ned. Det lastes ned en buffer, som begynner å gå før resten. Virker som realtime.
Om filene blir streamet eller ikke er avhengig av filformatet. Realaudio er mest brukt på lyd som skal være nedlastbar på kortest mulig tid, de var tidlig ute med streaming. MP3 er utviklet for å få minst mulig filstørrelse og god kvalitet.
I dag kan vi streame både lyd og video. Ingen standard ennå, utenom bgsound som fungerer kun i explorer. Det eksisterer ikke noen standard kode for å sette lyd og video på websiden.
Fordel med streaming
Brukeren kan velge en del av videoen. For eksempel de siste 5 minuttene av en 1 times lang film. Streaming video lagres ikke på harddisken, en nedlastbar fil vil legge seg på harddisken.
Du slipper å vente til alt er lastet ned, psykologiks lurt.
Bakdel med streaming
Du kan få en hakkete overføring, problemer med nettverk, trege linjer, alt dette slipper du med en nedlastbar fil.
Historisk blikk
Realudio ble lansert i 1995 ogvar det første streamet mediesystemet. Tidligere var det to populære videoformater for web; vivo.video og real.ram.
På vivo så måtte du ha et program som het vivo active producer, som kostet litt. Vivofilmer som du produserte kunne du legge ut på en server med streaming.
På real fikk du programmet gratis, men måtte ha serverprogramvare, realservere for å streame. I dag har real kjøpt vivo, realproducere er gratis, realservere er dyre. 1-10(brukere samtidig) streaming er billig - eskaleres 10-50 er mye dyrere og fra 50-100 veldig dyrt.
Store bedrifter med mye besøk, kanskje 50 stk. på serveren samtidig, må ha den dyre versjonen.
Poenget med realserver er at hvis det er mange som skal se video samtidig, vil videoen hakke og det blir kø. P4, NRK, BBC bruker realservere. Dette må sjekkes opp i 2003!
Det er flere måter å bruke video og lyd på Internett 1. Fil til nedlasting
Den mest spiselige måten å formidel lyd. Husk det må være verdt bryet å laste ned. Inkludere lyden som link - når du klikker på linken blir lyden lastet ned og en avspillingsenhet tar hånd om lyden. Alle avspillere har stop, play etc.
2. Insert Plugin
For å integrere lyd og video filer på websiden må filene "embedded". Da velger du filen og ikke type Plugin (det gjør de respektive nettleserne avhengig av defaultinnstillinger), du har liten kontroll.
Parametre/variabler
Lite intuiv boks/pallett. autostart - true/false loop - true/false
hidden - true/false (tilsvarer bgsound)
controller - true/false
3. Behaviour Control sound (Dreamweaver) # Play sound
4. Actionscripting i Flash
Det finnes mange Plugin til pynteformål, være kresen med hvilken lyd du legger ut.
Ulike formater for lyd
Wav er standardformatet for lyd for windows. Dette er ukomprimert lyd, som kan ha mange ulike nivåer av kvalitet. På grunn av filstørrelsen egner det seg dårlig for bruk på internett.
Real audio har etterhvert blitt et ganske vanlig format for lyd på internett. Dette kan spilles av med en egen Realplayer som er gratis å laste ned på nettet. Man kan også bruke en plug-in i nettleseren for å få det spilt av uten at man trenger å starte et eget program for det. Dette systemet bruker svært høy komprimeringsgrad, slik at filene blir av en akseptabel størrelse for nedlasting på internett. En annen egenskap ved dette formatet er at det kan "streames".
Det vil si at det kan begynne å spilles av før det er ferdig å lastes ned. Med denne metoden kan man også bruke internett som radio, ved at lyden laster ned og spiller av kontinuerlig. Realsystemet er i kontinuerlig utvikling. Etterhvert kan man velge en rekke ulike nivåer av kvalitet, og det tilbys også både video og andre medietyper innenfor samme format.
MP3 står for Mpeg layer 3 og er egentlig utviklet som et system for lyd på Mpeg video. Formatet komprimerer såpass lite at kvaliteten er svært høy. Få er i stand til å høre forskjell på en MP3 lyd og en tilsvarende CD-lyd. Likevel er filstørrelsen betraktelig mindre enn ukomprimert lyd. En sang i full kvalitet vil normalt være på ca 40 - 50 Mb, mens en MP3 sang kan være 3 - 4 Mb. MP3 blir en 1/12 del av den originale størrelsen. På grunn av dette har MP3 blitt et yndet format for distribusjon av piratkopiert musikk. På grunn av at formatet er relativt nytt er det ikke kompatibelt med de fleste lydprogrammer, men det har kommet en rekke nye programmer på markedet som kun konsentrerer seg om MP3.
Midi skiller seg fra annen lyd på data da den ikke består av digitalisert lyd. Midi er et rent musikkformat. Fordelen med midi er at den gir svært små filer, ulempen er at man med dette formatet ikke kan gjenskape en analog lyd. I midiformatet ligger det ingen lyddata, kun instruksjoner om hvilken lyd som skal spilles. Når datamaskinen får midiinstruksjoner sender den de videre til lydkortet, der det ligger lagret en rekke lyder som skal likne på kjente musikkinstrumenter. Kvaliteten på lyden er dermed uavhengig av midifilen, men heller av kvaliteten på den enkelte brukers lydkort.
Quicktime fra Apple.
Lyd på data
Lyd er i utgangspunktet ingenting i seg selv. Lyd er avhengig av luft. Det vi hører som lyd er et resultat av variasjoner i lufttrykk, på samme måte som på værkartet, men dog i mye mindre dimensjoner. Når vi skal forsøke å visualisere lyden, kan vi se den som svinginger med varierende utslag, slik: Disse svingingene er i virkeligheten kontinuerlige endringer, men for at datamaskinen skal kunne forstå de må de deles opp og gjøres om til tallverdier.
Dette er en prosess som kalles sampling, som foregår når vi digitaliserer lyd. Sampling innebærer å ta en "sample", eller en prøve, av lyden et visst antall ganger pr. tidsenhet. Med lyd av CD-kvalitet taes en sample 44100 ganger i sekundet. Jo høyere tall, jo bedre gjengivelse av lyden, men også jo større datamengde. I de fleste situasjoner må vi inngå et kompromiss mellom lydkvalitet og filstørrelse.
Lydredigering
En av fordelene med å digitalisere lyd er mulighetene for å bearbeide lyden på datamaskinen. Så lenge lyden representeres av tallverdier kan datamaskinen bruke matematiske utregninger til å erstatte alle slags dyre lydeffektprosessorer. Med programvare for et par hundrelapper kan vi gjøre det samme som kun var mulig med hundre tusener kroners lydutstyr for noen år siden.
Begrensing av filstørrelsen - komprimering
Digital lyd innebærer som sagt store datamengder, og dermed store filer. Som et eksempel på dette kan det nevnes at et minutt med lyd av CD-kvalitet tar ca. 10 Mb. Det er imidlertid mye vi kan gjøre for å begrense filstørrelsen. CD-kvalitet innebærer blant annet at vi har stereolyd. Det betyr at vi har lydinformasjon for både høyre og venstre høyttaler. Om stereo ikke er nødvendig, f.eks. ved talelyd, kan informasjonsmengden halveres. Et minutt med CD-lyd som gjøres om til mono, tar dermed "bare" 5 Mb.
Tips for innstillinger for både video og lyd
Unngå overdreven bruk av overganger, effekter og filtre. Reduser antall frames i sekundet, gjerne ned til 15, dette må testes ut. Anbefalte kompresjonsalgoritmer på video er Sorenseon og Cinepak. Reduser lydkvaliteten til 22 Khz eventuellt 11 Khz. Reduser antall farger, 256, dette må utprøves. 8 bitdybde på lyd. Anbefaler programmet Cleaner for å gjøre klar video og lyd for Internett.
Vi kan også begrense hvor mange "samples" som skal taes pr. sekund for å begrense datamengden. 44100 samples pr. sekund (=44,1 kHz) er standard for CD-lyd, men det halve vil ofte være mer enn godt nok. Normalt stiller vi større krav til kvaliteten når det gjelder musikk enn når det gjelder talelyd. Skal lyden kun være forståelig tale, uten spesielle hensyn til lydkvalitet, kan 11 kHz være tilstrekkelig.
Et siste parameter for lydkvalitet er bit-oppløsning. Hvor mange bits lyden er digitalisert i virker inn på dynamikken i lyden, altså forholdet mellom høyeste og laveste lyd. Med liten dynamikk (lav bitoppløsning) er det større fare for at uønsket lyd, støy, blir mer fremtredende. CD-lyd bruker 16-bits oppløsning. 8 bits ble mye brukt i datasammenheng tidligere, men er egentlig for dårlig for de fleste behov. I profesjonelle sammenhenger brukes gjerne 24 bit eller 32 bit, men for de fleste er 16 bit en standard som brukes konsekvent.
I tillegg til å endre parametrene til den digitale lyden kan vi også ta i bruk en metode som kalles komprimering. Dette innebærer å fjerne data som representerer lyd som ikke er hørbar. Teoretisk skal dette ikke ha innvirkning på den hørbare kvaliteten på lyden, men i praksis vil det innebære en kvalitetsendring. Komprimeringen kan ha ulike grader, fra høykvalitets-komprimering med MiniDisc og MP3, til lavere kvalitet med RealAudio.
Eksport av lyd fra ProTools
Kommandoen ligger på:
File-Bounce to disk
Der kan du lage .mov, .ram, .aiff, .mp3 osv.
De mest vanlige filtypene og hvor de spilles av:
.avi video for windows - både windows og Mac OS har avspillingsenheter for .avi filer
.mov Quicktime - både window og Mac OS har avspillingsenheter for .mov filer
.ram Realmedia -både windows og Mac OS har avspillingsenheter for .ram filer
http://www.dezines.com/midi/wave.htm
Eksempel på hvordan legge en wavfil som bakgrunnsmusikk på en webside, med detaljer om hvordan man kan gjøre det selv.
http://www.real.com
Her finner du realplayer og realproducer. Du må lete litt for å finne gratis versjonene, men de ligger der.
