Svar på argumenter for Guds eksistens ”Men denne tendens til å lure Gud inn gjennem et eller annet smutthull, til å fuske ham inn gjennem bakdøren og op kjøkkentrappene, forklædt som ’ånd’ kontra materie eller som en ’levende bevisst intelligens’ – denne tendens er så alminnelig, at man står i fare for å påtreffe Herren endog i universitetenes laboratorier.” Arnulf Øverland i ”Kristendommen den tiende landeplage” ”Saa langt maa dere ikke gaa for at redde eders illusoriske trøstegrunde, at dere forsvarer Gud med det reneste fusk. Kan nogen overbevise mig, saa skal jeg ogsaa bøie mig, men for den rene daarskap gjør jeg det ikke. Og heller ikke for snakket om Guds uransagelighet, for kan ikke jeg gjøre mig noget bilde av ham, saa kan ikke dere det heller.” Peter Wessel Zapffe i ”Om det Tragiske”
Innhold:
1. Gud som alle tings årsak 1.1. Det kosmologiske gudsbevis 1.2. Det teleologiske gudsbevis 1.3. ”Fintuning”-argumentet 2. Argumentum ad ignorantiam 2.1. Reversert bevisbyrde 2.2. Gud i hullene 2.3. Galileo-argumentet 2.4. Slippery slope 3. Personlige Opplevelser 3.1. Personlig åpenbaring 3.2. Post hoc 3.3. Appell til flaks 3.4. Appell til faith healing 4. Appell til hellige skrifter 4.1. Appell til mirakler 4.2. Appell til profetier 5. Sirkelargumentasjon 5.1. Gud vs. Bibelen 5.2. Tro vs. begrunnelse 5.3. Sannhet vs. tro 6. Appell til konsekvenser 6.1. Uten Gud er alt håpløst 6.2. Uten Gud er alt tillatt 6.3. Uten Gud er alt usikkert 6.4. Andre uønskede konsekvenser 7. Pascals veddemålsargument	8. Appell til autoritet 8.1. Appell til navn og titler 8.2. Appell til tradisjon 8.3. Appell til popularitet 8.4. Appell til omvendte ateister 8.5. Appell til grunnlovsfedrene 8.6. Appell til martyrer 9. Inkonsistens 9.1. Å fatte det ufattbare 9.2. Det vidunderlige makkverket 9.3. Pose og sekk I 9.4. Pose og sekk II 10. Relativisering 11. Newspeak 11.1. Trojaner-argumentet 11.2. Det ontologiske gudsbevis 11.3. Forveksling av betydning og referanse 12. Angrep på ateismen 12.1. Tu quoque 12.2. Ad hominem 12.3. Stråmenn 12.4. Guilt by association 12.5. Appell til trass 13. Diverse 13.1. Immunisering 13.2. Appell til teologi 13.3. Illusjonen om alternativer 13.4. Appell absurditet
1. Gud som alle tings årsak Første kategori omfatter samtlige forsøk på å avlede Guds eksistens av livets eller universets eksistens. De fleste av Thomas Aquinas’ berømte ”gudsbevis” havner i denne kategorien. 1.1. Det kosmologiske gudsbevis Det kosmologiske gudsbevis kommer i mange ulike varianter som alle lider av de samme grunnleggende svakhetene.[1] I sin reneste form sier argumentet at Gud må eksistere fordi noe må ha forårsaket universets tilblivelse. Ingenting kan komme fra ingenting. Universets eksistens beviser at det må ha en årsak. Kommentar: Hvis man setter som premiss at alt må ha en årsak, så må dette også gjelde Gud selv, hvis ikke er premisset verdiløst og uegnet til å bevise noe som helst. Men i så fall er ikke den første årsaken (Gud) den første årsaken likevel. I stedet ender vi opp med en uendelig regress av årsaker. Hvis noe kan oppstå spontant eller eksistere fra evighet uten å være forårsaket av noe annet, så kan dette ”noe” like gjerne være universet selv (i en eller annen form) som Gud. Moderne fysikk synes å favorisere en slik forklaring. Om universet har en årsak, så følger det ikke at denne årsaken er en overnaturlig intelligens, og langt mindre noen av de personlige gudene som tilbes i verdens mange konkurrerende religioner. Det kosmologiske gudsbevis har blitt modifisert og omformulert på en rekke måter for å unngå problemet med uendelig regress. De mest vanlige er kjent som Kalam-argumentet og kontingens-beviset: ”Alt som har en begynnelse har en årsak, og universet har en begynnelse, ergo: universet har en årsak.” ”Alle kontingente[2] ting har en årsak, og universet er en kontingent ting, ergo: universet har en årsak.” Merk for det første at heller ikke disse modifiserte variantene av det kosmologiske gudsbevis går klar av de to siste problemene som er kommentert over. Men det er verre enn som så: Argumentene forsøker begge å immunisere seg mot problemet med uendelig regress ved å behandle alt som eksisterer i det fysiske univers som en underkategori av eksisterende fenomener og postulere at kun medlemmer av denne underkategorien trenger en årsak. Argumentene er begge sirkulære i den forstand at den eneste motivasjonen for å skille ut ting som har en begynnelse henholdsvis kontingente ting som underkategorier, er antagelsen om at en ikke-kontingent entitet uten noen begynnelse eksisterer. Men det var nettopp det argumentet skulle vise. I essens koker begge argumentene ned til at: · ”Alt unntatt Gud må ha en årsak.” Premisset om at alt som begynner å eksistere må ha en årsak bryter sammen innen kvantefysikken, hvor det tilsynelatende viser seg at hendelser kan inntreffe og partikler kan oppstå spontant. Heller ikke premisset om at universet har en begynnelse er på noen måte gjenstand for allmenn konsensus. Bl.a. Stephen Hawking har vist hvordan universet kan være uten begynnelse eller slutt i tid så vel som i rom. 1.2. Det teleologiske gudsbevis Det teleologiske Gudsbevis er også kjent som design-argumentet. Også dette argumentet kommer i en rekke ulike varianter som ofte involverer eksepsjonelt dårlige analogier mellom levende organismer og klokker, biler, datamaskiner etc. Det teleologiske gudsbevis i sin reneste form sier at levende organismer (eller universet selv) oppviser en kompleksitet og hensiktsmessighet som vi ellers bare kan observere maken til i produktene av menneskelig design. Ved analogi kan vi slutte at de må ha en designer, og denne designeren kan kalles ”Gud”. Kommentar: Argumentet fyrer tilbake på de troende selv: Hvis det er usannsynlig at noe så komplekst som livet eller universet kan eksistere uten at det skyldes design, hvor mye mer usannsynlig må det ikke da være at noe så komplekst som Gud kan gjøre det?! Antagelsen om en guddommelig skapelse er ingen forklaring i det hele tatt, men bidrar bare til å utsette og forsterke forklaringsproblemet ved å innføre enda mer som måtte forklares! ”Gud” er derfor bare et annet ord for ”gidder ikke lete lenger”. Det er ikke engang riktig at livet/universet fungerer som et ”velsmurt maskineri”. De ufattelige destruktive kreftene i supernovaer og sorte hull vitner knapt om noen presis ”finmekanikk”. Vårt eget solsystem hadde en ytterst turbulent tilblivelse. Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter er som en astronomisk ”skraphaug”, full av ”vrakgods” etter dannelsen av de store planetene. Jorden selv befinner seg midt i en ”hagelskur” av meteorer, asteroider og kometer. Månens overflate vitner om tusener av små og store sammenstøt, og Jorden selv har beviselig vært truffet flere ganger i fortiden. Liknende betraktninger gjør seg gjeldende for livets del. Blindtarmen og den blinde flekken i øyet er bare to eksempler på suboptimale løsninger fra biologiens område som ingen intelligent designer ville vært bekjent av. De aller fleste arter som har eksistert på jorden er forlengst utdødd, og selv for de heldige overlevende har livet vært en evig kamp mot naturkatastrofer, vær og vind, sult og tørst, samt sykdom, rovdyr etc. En ingeniør eller arkitekt med så høy feilprosent hadde ikke fått jobb hos meg. Når solens brennstoff nærmer seg slutten, vil den ese utover til den har oppslukt Jorden, og deretter kollapse til en hvit dverg. Om livet ikke er utdødd før den tid, så ender det der. Dersom universet var designet, ville det ikke vært noe spesielt ”intelligent” ved designen. 1.3. ”Fintuning”-argumentet Dette er egentlig bare nok en variant av design-argumentet, men fortjener en egen kategori ettersom mye tyder på at dette vil være kreasjonistenes neste trekk. Argumentet sier at livet slik vi kjenner det ikke kunne ha oppstått dersom fysikkens konstanter hadde vært bare en smule annerledes. Nærmere bestemt ville fusjonsprosessen som foregår inne i stjerner ikke vært i stand til å skape de tyngre grunnstoffene som var nødvendige for at livet kunne utvikle seg. At alle konstantene skulle ha nøyaktig rett verdi for å tillate liv skal angivelig være for usannsynlig til at det kan skyldes tilfeldigheter, derfor må det finnes en intelligent designer som har ”finstemt” fysikkens konstanter slik at vi kunne oppstå. Kommentar: Feilen kreasjonistene begår er å endre verdien av kun én konstant av gangen og la resten stå uforandret. Ved å vilkårlig endre verdien av alle konstantene i en computermodell har fysikere som Victor Stenger regnet ut at kompleks kjemi faktisk kunne oppstå under mange ulike kombinasjoner av verdier. Argumentet snur virkeligheten fullstendig på hodet: Det er ikke universet som er spesialtilpasset oss, men vi som er tilpasset universet gjennom naturlig utvalg. Det at vår type liv ikke kunne utviklet seg med andre konstanter betyr ikke at enhver form for liv er utelukket. Hypotesen om et ”multivers” åpner opp muligheten for at dette kun er ett av mange universer. I så fall er det slett ikke usannsynlig at en minoritet av disse har den rette kombinasjonen av konstanter ved en ren tilfeldighet. Om ikke annet, så viser dette at det finnes andre plausible forklaringer som ikke forutsetter noe overnaturlig. I likhet med det tradisjonelle teleologiske gudsbevis oppnår fintuning-argumentet bare å innføre et enda større forklaringsproblem. For å være i stand til å finstemme de fysiske konstantene etter våre behov må Gud selv være enda mer kompleks, og derfor enda mer usannsynlig, enn det finstemte universet selv. Til slutt gjenstår det bare å påpeke at det slett ikke er gitt at konstantene i det hele tatt kunne vært noe annerledes enn de er.		“Any designer capable of constructing the dazzling array of living things would have to be intelligent and complicated beyond all imagining. And complicated is just another word for improbable – and therefore demanding of explanation. A theologian who ripostes that his god is sublimely simple has (not very) neatly evaded the issue, for a sufficiently simple god, whatever other virtues he might have, would be too simple to be capable of designing a universe (to say nothing of forgiving sins, answering prayers, blessing unions, transubstantiating wine, and the many other achievements variously expected of him). You cannot have it both ways: Either your god is capable of designing worlds and doing all the other godlike things, in which case he needs an explanation in his own right. Or he is not, in which case he cannot provide an explanation.” Richard Dawkins
2. Argumentum ad Ignorantiam 2.1. Reversert bevisbyrde Denne feilslutningen kommer i mange utgaver, men det som alle koker ned til er at med mindre ateistene kan motbevise Guds eksistens, er det minst like rasjonelt å tro på Gud som å ikke gjøre det. Kommentar: At Guds eksistens ikke kan motbevises betyr ikke at han like gjerne kan eksistere ”for alt vi vet”. De troende selv erkjenner dette umiddelbart hvis vi bytter ut ”Gud” med ”Osiris”, ”Zeus”, ”Shiva” eller ”Midgardsormen”, samt et uendelig antall andre hypotetiske guder og fabelvesner som verken er mer eller mindre bevist enn deres egen gud. Ateister anvender kun den samme rasjonelle standarden på én gud ekstra. 2.2. Gud i hullene I denne kategorien havner alle forsøk på å tolke Gud inn i hullene i vitenskapens forståelse av virkeligheten. Argumentet følger grovt sett formelen: ”Vitenskapen kan ikke forklare X, ergo er Gud forklaringen på X.” (X kan representere alt fra livets eller universets tilblivelse til fenomener som allerede har en utmerket god forklaring.) Kommentar: Selv om det finnes ubesvarte spørsmål innen vitenskapen, så følger det ikke at religiøse svar er sanne. Det blir ikke guder av mangel på annen viten. Om vitenskapen enda ikke kan svare på alt, så betyr det simpelthen at svaret foreløpig er ukjent, ikke at vi må ta til takke med et uvitenskaplig svar. For å skape nok rom for Gud, gjelder det tilsynelatende også å beholde så mange og store huller som mulig, derav religionenes iboende kunnskapsfiendtlighet. 2.3. Galileo-argumentet Dette klassiske argumentet består i å sammenlikne seg selv med Galileo Galilei eller andre tragiske helter som ikke ble trodd i sin egen samtid, men har fått oppreisning av ettertiden. Kommentar: At Galileos påstander ble oppfattet som latterlige i hans samtid, betyr ikke at enhver tosk som fremsetter latterlige påstander i dag vil få rett i fremtiden. For hver Galileo som fikk rett var det langt flere som tok 100 % feil. Galileos syn tvang seg frem fordi det var støttet av overveldende mengder empiri, det samme kan ikke sies om religiøse påstander. 2.4. Slippery slope Kategorien omfatter argumenter av typen: ”Ateistene tror bare på det de kan se og ta på, men husk at ingen har sett X.” (X = atomet, tyngdekraften, mørk materie, sorte hull etc.) ”Hva så? Kan du bevise at kjærligheten eksisterer?” Kommentar: Det underforståtte poenget her er åpenbart at dersom man kan godta eksistensen av andre fenomener uten å ha sett dem, så må man også godta Guds eksistens. Merk at de andre eksemplene tar utgangspunkt i noe som er observert. Det er ingen som påstår at alt som eksisterer kan sees med det blotte øye. Mye kan man også slutte seg til ved å anvende etablert kunnskap på nye observasjoner. Det samme kan ikke sies om Gud.		“There may be some questions about the cosmos that are forever beyond science. The mistake is thinking that they are therefore not beyond religion too. I once asked a distinguished astronomer, a fellow of my college, to explain the Big Bang to me. He did so to the best of his (and my) ability, and I then asked what it was about the fundamental laws of physics that made the spontaneous origin of space and time possible. 'Ah', he smiled, 'Now we move beyond the realm of science. This is where I have to hand over to our good friend the Chaplain.' But why the Chaplain? Why not the gardener or the chef? Of course chaplains, unlike chefs or gardeners, claim to have some insight into ultimate questions. But what reason have we ever been given for taking their claim seriously?” Richard Dawkins
3. Personlige Opplevelser 3.1. Personlig åpenbaring I denne kategorien havner alle forsøk på å begrunne troen ut fra indre opplevelser av kontakt med Gud. Troende har til alle tider og overalt i verden tolket slike ”åndelige” opplevelser i lys av den rådende religiøse mytologi i sine respektive kulturer. Opplevelser av denne typen kan nok virke betydningsfulle for dem det gjelder, men beviser ikke noe utenfor de troendes egne hoder. Det samme gjelder for appeller til egen intuisjon, ”magefølelsen” etc. Ingenting blir sant av at det ”føles riktig”. 3.2. Post hoc Denne vanlige feilslutningen går ut fra den observasjon at en hendelse følger en annen i tid, og konkluderer med at sistnevnte forårsaket førstnevnte. Anekdoter om bønner som gikk i oppfyllelse havner gjerne i denne kategorien, for eksempel: · ”Jeg ba om X, og X skjedde!” Kommentar: At en hendelse følger en annen i tid betyr ikke nødvendigvis at den første hendelsen forårsaket den andre. Begge hendelsene kan ha en felles årsak eller inntreffe uavhengig av hverandre. En milliard mennesker ber sine respektive guder om en milliard ulike ting hver dag. Gitt antallet bønner, er det ikke til å unngå at noen av dem går i oppfyllelse ved en ren tilfeldighet, spesielt ikke hvis man ber om hendelser som har stor sannsynlighet for å inntreffe uansett. Her er det for øvrig et betydelig potensial for selvbedrag ved at man kun teller de gangene da bønnen gikk i oppfyllelse og ignorerer eller bortforklarer resten. Hvis bønn faktisk hadde noe for seg, hvorfor hjelper det bare å be om trivialiteter? Hvorfor hjelper det aldri å be om en slutt på krig, sykdom, hungersnød og naturkatastrofer? Enda verre: Hvis Gud er fullkommen og bare fatter perfekte beslutninger, hvordan er det mulig å påvirke hans beslutninger med bønn i det hele tatt? 3.3. Appell til flaks I denne underkategorien er det snakk om å gi Gud æren for alt godt som skjer (inkludert andre menneskers velgjerninger) uten noen videre begrunnelse. Hvis noe går galt, får Gud æren for at man selv ikke ble rammet, eller for at det ikke gikk enda verre. Hvis noe virkelig ille skulle skje, tolkes det som Guds rettferdige straff over verdens syndere eller som at Gud setter vår tro på prøve, med mindre det da er djevelens verk. Så enkelt er det å ta et hvilket som helst sett med data til inntekt for sin tro. 3.4. Appell til faith healing I denne kategorien havner anekdoter om påstått mirakuløse helbredelser fra sjarlataner som Peter Popov og Benny Hinn, for eksempel: ”Lamme personer har reist seg fra rullestolen i tusener av øyenvitners nærvær.” Kommentar: Faith healing er ren svindel, og skeptiske etterforskere som James Randi har avslørt gribber som Popov og Hinn til det kjedsommelige. Men intet antall avsløringer gjør det ringeste inntrykk på dem som har bestemt seg for å bli lurt. At man sitter i rullestol betyr ikke nødvendigvis at man ikke kan gå. At man tror man er helbredet er heller ingen garanti for at man faktisk er frisk. Mange desperate personer har ruinert både seg selv og sine familier økonomisk på slik kvakksalveri før de til slutt døde av sykdommen de trodde de var kurert for.		”But I try not to think with my gut.” Carl Sagan ”If you tell a fundamentalist that his wife is cheating on him he is not going to want to hear that you saw it in a dream or that it’s been prophesized. He is going to want evidence.” Sam Harris ”Selv om man ikke direkte deltar i de aller groveste spiritistiske ablegøier, så er der iallfall «mere mellem himmel og jord, enn videnskapen drømmer om, Horatio!» Og bare man citerer denne forterskede banalitet, så er man en «dyp natur» og ikke noen «overfladisk materialist». Aldri har menneskenes intellektuelle feighet funnet et mere forløsende uttrykk!” Arnulf Øverland
4. Appell til Hellige Skrifter 4.1. Appell til mirakler Argumentene i denne kategorien forutsetter, uten noen nærmere begrunnelse, at Bibelens mirakelhistorier er sanne, og konkluderer med at de kun kan forklares ved hjelp av Gud. Kommentar: Argumentet er sirkulært i den forstand ar Bibelens mirakelhistorier er en del av den troen som argumentet er ment å underbygge. Enhver påstand om angivelige mirakler kan kun godtas dersom det må et enda større mirakel til for at påstanden kan være gal. Illusjoner, hallusinasjoner, feiltolkninger, sinnssykdom og løgn er bare noen få eksempler på langt mer plausible forklaringer. 4.2. Appell til oppfylte profetier Denne kategorien omfatter alle variasjoner av argumentet om at Bibelen må være guddommelig inspirert fordi den inneholder spådommer som har gått i oppfyllelse, for eksempel: · ”Formuleringene om ’krig og rykter om krig’ i Markus 13:7, er en referanse til krigen i Irak.” · ”Formuleringene om ’den store slaktningens dag, når tårnene faller’ i Jesaja 30:25 er en åpenbar referanse til 11. september.” Kommentar: Enhver idiot kan fremsette uspesifiserte spådommer om krig og naturkatastrofer ettersom det praktisk talt til enhver tid foregår en krig eller en naturkatastrofe ett eller annet sted. Felles for de angivelige ”profetiene” er at de er tatt ut av kontekst og så generelle eller vage at det er mulig å tolke nesten hva som helst inn i dem i ettertid (”Det var selvsagt dette han mente!”). Mekanismen er kjent som retrofitting og forklarer hvordan folk kan finne – til dels meget spesifikk – mening i vagt formulerte utsagn fra horoskoper eller påstått ”synske”. Nå spådde bibelforfatterne også at Jesus skulle komme tilbake i levetiden til noen av apostlene[3]. Derimot hadde de tilsynelatende ingenting å si om oppdagelsen av Amerika, reformasjonen[4], den industrielle revolusjon, teknologi, første og andre verdenskrig, holocaust[5], den kalde krigen, atombomben, drivhuseffekten eller internett.
5. Sirkelargumentasjon Dette er kanskje den vanligste av alle feilslutninger fra religiøst hold. Det underforståtte første premiss i de fleste argumenter for Gud eksistens er som kjent at Gud eksisterer. 5.1. Gud vs. Bibelen Et typisk eksempel på sirkelargumentasjon er når begge disse argumentene fremsettes av samme person: i) Bibelen beviser Guds eksistens. ii) Bibelen er pålitelig fordi den er Guds ord. Kommentar: Hvis (i) er sann, hvordan vet vi at Bibelen er pålitelig? Hvis (ii) er sann, hvordan vet vi at Gud eksisterer? 5.2. Tro vs. begrunnelse Videre omfatter kategorien alle variasjoner rundt argumentet om at man må tro på Gud før man kan forstå begrunnelsen (for å tro). Kommentar: Dersom begrunnelsen for å tro er en del av troen selv er argumentet sirkulært, og begrunnelsen verdiløs. Har man først bestemt seg for å tro, er ingenting lettere enn å tolke et hvilket som helst sett med data som bekreftelse av troen. Argumentet har derimot rett i at ingen av de angivelige grunnene til å tro på noen Gud er det aller minste overbevisende med mindre man tror fra før. 5.3. Sannhet vs. tro Ikke minst omfatter kategorien alle variasjoner av argumentet om at Guds eksistens bare kan erkjennes gjennom tro. Kommentar: Å tro er å holde noe for å være sant eller overveiende sannsynlig. Det argumentet koker ned til, er derfor at man i utgangspunktet må holde det for å være sant/sannsynlig at Gud eksisterer. Men det var jo nettopp det som skulle være konklusjonen.
6. Appell til konsekvenser I denne kategorien er det ikke så meget snakk om å argumentere for at religionen er sann, men snarere at den er nyttig eller sågar nødvendig på grunn av sine antatt gode effekter. Selv om dette var sant, så hadde ikke Guds eksistens blitt det aller minste mer sannsynlig av den grunn. Men er det sant? 6.1. Uten Gud er alt håpløst Dette argumentet sier at Gud må eksistere for ellers er det intet håp, livet har ingen mening og all streben er forgjeves. Kommentar: Ingenting blir sant av at man oppfatter det som ønskelig. Livet har verken mer eller mindre mening enn vi selv velger å tillegge det. Hvis ikke det er meningsfullt nok, kan man like gjerne spørre hva som skal være meningen med Guds liv. Hvis det å leve ikke er meningsfullt nok i seg selv, er det vanskelig å se hva som liksom skal være så mye mer meningsfullt med å fortsette å gjøre det for all evighet etter døden. 6.2. Uten Gud er alt tillatt I denne kategorien havner alle varianter av argumentet om at man må tro på Gud for å være et godt menneske. I sin mest ekstreme form sier argument at det ikke finnes noen grunn til å behandle andre godt med mindre man forventer å stå til ansvar overfor Gud etter sin død. I hvert fall ingen som jeg vil kalle ”moralsk” kunne fått seg til å hevde noe så uhyrlig på fullt alvor. Dersom det eneste som motiverer en til å behandle andre godt er blind lydighet til Gud, håp om belønning eller frykt for straff, har man uansett ikke god moral og all verdens tro spiller ingen rolle fra eller til. En annen variant sier at vi ikke kunne vite forskjellen på rett og galt hvis ikke Gud hadde gitt oss instruksjoner i Bibelen. Hvis dette virkelig var tilfelle, burde vi ikke vært i stand til å finne noe moralsk å utsette på disse instruksjonenes selv. For eksempel burde vi ikke hatt noen moralske motforestillinger mot folkemord, steining, slaveri eller tortur, i hvert fall ikke så lenge ofrene var vantro. Derimot burde det å helligholde hviledagen og ofre til Gud hatt absolutt høyeste prioritet. Det er åpenbart at de fleste kristne bruker bibelvers selektivt, som et teologisk alibi for verdier og normer de allerede bekjenner seg til av helt andre grunner. Og nettopp disse ”andre grunnene” er vårt egentlige kriterium for å skille mellom rett og galt enten vi er religiøse eller ikke. En tredje variant sier at det ikke ville vært noe ”rett” eller ”galt” i det hele tatt, hvis det ikke var en Gud som hadde bestemt at det er slik. Gud må eksistere for at moralen i det hele tatt skal ha noen gyldighet. Argumentet er på mange måter selv-benektende. Hvis moralen ikke er tilstrekkelig rettferdiggjort av ønsket om å minimere andres lidelse, hvorfor skulle det da være noe mål i seg selv å beholde den? Og hvis det ikke er noe mål, hvorfor appellere til Guds autoritet for å redde den? 6.3. Uten Gud er alt usikkert Videre omfatter kategorien alle varianter av argumentet om at troen gir de troende en grunn til å stole på fornuftens og erfaringens gyldighet, noe ateister bare kan forutsette dogmatisk. Kommentar: Skal man unngå en sirkelbegrunnelse, kan troen ikke begrunnes ut fra fornuften samtidig som fornuftens gyldighet begrunnes ut fra troen. Troen selv kan derfor ikke være begrunnet ut fra fornuften i følge dette argumentet. Fornuften og erfaringen blir ikke noe bedre begrunnet av at deres gyldighet gjøres betinget av troens riktighet. Tvert imot bidrar argumentet bare til å relativisere den sikreste viten vi har. 6.4. Andre uønskede konsekvenser Her finner vi også argumenter av typen: · ”Uten kristendommen har vi ikke lenger noen grunn til å feire jul.” · ”Uten kristendommen bortfaller mesteparten av årets fridager.” Kommentar: Troen kan neppe stikke særlig dypt, dersom det virkelig er slike betraktninger som ligger til grunn for ens religiøse standpunkt.		”Just imagine if I told you that I thought there was a diamond buried in my backyard that’s the size of a refrigerator. And I dig for it every Sunday with my family. And you asked me: “why do you believe this?” And I started talking about how much meaning this gives my life, and how much we enjoy digging for it – every Sunday – we gather around this huge pit we have dug and this feeling of jubilation comes over us. Imagine if I said: “I wouldn’t want to live in a universe where there wasn’t a diamond buried in my backyard that’s the size of a refrigerator”. It is pretty clear that these responses are inadequate – they are deeply so. These are the responses of an idiot or a lunatic.” Sam Harris “...the idea that we might preserve meaning by kidding ourselves is a more pessimistic, more nihilistic idea than I for one can stomach. If that were the best that could be done, I would conclude that nothing mattered at all.” Daniel Dennett "If there is nothing in here but atoms, does that make us less, or does that make matter more?" Carl Sagan
7. Pascals veddemålsargument Heller ikke dette argumentet sier noe om sannsynligheten for at Gud eksisterer. Derimot sier argumentet at det lønner seg å tro i tilfelle Gud eksisterer: ”Hvis de troende tar feil, så har de ikke tapt noe, men hvis ateistene tar feil, så har de tapt alt.” ”Så lenge man ikke vet med sikkerhet at Gud ikke eksisterer, bør man satse alt på at han gjør det for å være på den sikre siden.” Kommentar: Nå er det åpenbart ikke mulig å ”sikre seg” ved å tro. Hva om man ”satser” på feil Gud? Eller sett at Gud kun belønner dem som