Historien
om Jonas
Bilder
og minner
Livet etterpå
Hvordan vise
at jeg bryr meg?
Foreningen "Vi som
har et barn for lite"
Send gjerne
en e-mail
|
Jeg er en mamma med et barn for lite.
I januar 1995 ventet jeg mitt første barn. Tiden
med barn i magen var både spennende og slitsom, og jeg gledet meg til
at babyen skulle bli født. Sjokket var stort da det lille barnet jeg
bar på døde rett før termindatoen. Historien om lille Jonas kan du lese
om du følger link i menyen til venstre. Den er slik jeg skrev den i
1998, da jeg fortsatt var gift med faren til barna mine.
* *
*
10 år...
Livet har på mange måter gått videre, mye har
skjedd i disse årene... og likevel er det ikke vanskelig å hente fram
følelsene og minnene fra den gangen. Minnet om den lille gutten jeg
ikke fikk beholde vil for alltid være med meg. Enkelte tider på året er
tyngre enn andre, spesielt rundt tiden for fødselsdagen hans, 17.
januar. Også dager som 17. mai og Julaften er spesielle dager, da dette
er høytider med barna i sentrum. På slike dager gir det ofte trøst å
reise til graven med blomster og lys.
Det som er mest
merkbart er hvor ensom sorgen blir når årene går. Da hjelper det godt å
ha venner som viser at de fortsatt husker og bryr seg. Takk!
|
Å miste et
barn